9 Økonomiske og administrative konsekvenser

Regjeringens overordnede mål med denne stortingsmeldingen er at

• alle barn får en god start på livet

• alle barn og unge får gode oppvekstvilkår

• alle barn og unge får utvikle seg, lære, mestre og skape seg gode liv, uavhengig av sosial bakgrunn

For å nå disse målene tar regjeringen i meldingen initiativ til en forsterket innsats og tiltak på følgende områder:

• arbeid og økonomisk trygghet

• en god start på livet

• like muligheter gjennom utdanningsløpet, på fritidsarenaer og inn i arbeidslivet

• styrke laget rundt barn og unge

• mer kunnskap og samarbeid

Det er nødvendig med langsiktig innsats og bred mobilisering av både virkemiddelapparatet og sivilsamfunnet for å kunne utjevne sosiale forskjeller og fremme sosial mobilitet blant barn og unge og deres familier. Regjeringen vil følge opp meldingen i årene som kommer. Som en del av dette har regjeringen igangsatt et samfunnsoppdrag for inkludering av barn og unge med mål om å redusere utenforskapet blant barn og unge betydelig innen 2035. For tiltak som krever budsjettmessig oppfølging, må gjennomføring vurderes i lys av handlingsrommet i de årlige statsbudsjettene.

Innsatsen for økt sosial utjevning og sosial mobilitet vil kreve tiltak på flere områder. Dette er bakgrunnen for at regjeringen har gjort flere store løft. Blant annet er maksimalprisen i barnehage redusert til et historisk lavt nivå, og barnetrygden har økt betydelig i denne regjeringsperioden. De konkrete tiltakene som omtales i meldingen, gjennomføres innenfor gjeldende budsjettrammer. For tiltak som krever budsjettmessig oppfølging, må gjennomføring vurderes i lys av handlingsrommet i de årlige statsbudsjettene. Når det gjelder tiltaket om utvidet rett til barnehageplass for barn født i desember, tas det forbehold om at det kan innføres først når det er dekning for det i statsbudsjettet.

For å legge til rette for at flere kan ta utdanning som helsesykepleier, vil regjeringen ta sikte på å opprette et lønnstilskudd til kommuner som har ansatte som vil ta utdanning som helsesykepleiere. Det samme gjelder for målet om en nasjonal prøveordning med henvisningsrett for helsesykepleiere til barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP).

Mange av tiltakene i meldingen handler om å utnytte eksisterende ressurser bedre og bidra til at ulike tjenester og sektorer samarbeider effektivt for å møte behovene til utsatte barn og unge og deres familier på en helhetlig måte. Meldingen beskriver tiltak for økt kompetanse og bedre kunnskapsstøtte og veiledning til kommunene. Regjeringen ønsker å gi mer handlefrihet til kommunene slik at de kan møte de lokale behovene på en bedre måte. Regjeringen vil fram mot statsbudsjettet for 2026 vurdere hvordan dagens tilskuddsordninger til kommunesektoren som er rettet mot tiltak til barn og unge, bør innrettes. Dette inkluderer vurdering av modeller for programfinansiering.

En vellykket innsats for å redusere utenforskap blant barn og unge og bidra til sosial utjevning og sosial mobilitet vil kunne gi betydelige samfunnsøkonomiske gevinster. Færre barn vil arve sine foreldres levekårsutfordringer, og foreldrenes yrkesdeltakelse vil kunne bli styrket. Behovet for ulike hjelpetjenester vil bli redusert hvis alle barn får en god start på livet. På sikt vil gjennomføringen i videregående opplæring kunne bli enda bedre, og flere unge vil få en god overgang til voksen- og arbeidsliv. Yrkesdeltakelsen vil kunne bli styrket, og færre unge voksne vil havne på uføretrygd. En god start på livet og like muligheter i oppveksten vil også kunne forebygge at barn og unge utvikler seg i feil retning i livet, som ekstremisme og barne- og ungdomskriminalitet.

Det er regjeringens vurdering at de samfunnsøkonomiske gevinstene av tiltakene i meldingen langt vil overskride kostnadene ved å gjennomføre tiltakene.