Utvalgte hurtiglenker

    Meldinger til Stortinget

    Meld. St. 28 (2024–2025)

    Tro på framtida – uansett bakgrunn

    Til innholdsfortegnelse
    Forrige kapittel

    Referanser

    • 1. Bakken, Anders. Ungdata 2024 Nasjonale resultater. Oslo: NOVA/OsloMet, 2024.

    • 2. Goldblatt, Peter et al. Rapid review of inequalities in health and wellbeing in Norway since 2014. London: University College London, Institute for Health Equity, 2023.

    • 3. Myksvoll, Thomas og Arnesen, Daniel. Fritid for alle? Kommunal politikk for inkludering av barn og unge i fritidsaktiviteter. Oslo: Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor, 2023.

    • 4. Lid, Stian, et al. Forebyggende tiltak mot ungdomskriminalitet i Oslo kommune. Oslo: Velferdsforskningsinstituttet NOVA, 2022.

    • 5. NOU 2023: 9 Generalistkommunesystemet, likt ansvar – ulike forutsetninger. 2023. Kommunal- og distriktsdepartementet.

    • 6. Ekspertgruppen om betydningen av barnehage, skole og SFO for sosial utjevning. Et jevnere utdanningsløp. Barnehage og skole/SFO som innsats mot ulikhet blant barn. Kunnskapsdepartementet, 2024.

    • 7. Eika, Lasse og Langørgen, Audun. Drivere bak utviklingen i fattigdom blant barn. Statistisk Sentralbyrå, 2025.

    • 8. Ekspertgruppen for barn i fattige familier. En barndom for livet. Økt tilhørighet, mestring og læring for barn i fattige familier. Barne- og familiedepartementet 2023.

    • 9. Oslo Economics. Kjennetegn ved barn og unge som begår kriminelle handlinger og virkninger av straff. 2022.

    • 10. Brottsförebyggande rådet. Socioekonomisk bakgrund och brott. En kunskapsöversikt. Stockholm: Brottsförebyggande rådet. Rapport 2023:3, 2023

    • 11. Drange, Nina og Telle, K. Universal Child Care and Inequality of Opportunity: Descriptive Results from Norway. Discussion Paper 879, Statistics Norway. 2018.

    • 12. Iversen, J. M. V., Haraldsvik, M. og Nyhus, O. H. Ressursbruk i levekårsutsatte byområder: SØF-rapport nr. 04/20, 2020.

    • 13. Alexandersen, N., Zachrisson, H. D., Wilhelmsen, T., Wang, M. V. og Brandlistuen, R. E. Predicting selection into ECEC of higher quality in a universal context: The role of parental education and income. Early Childhood Research Quarterly. 55, 2021.

    • 14. Folkehelseinstituttet. Oppvekstprofilene: Kommunehelsa. 2024.

    • 15. Rege, M., Størksen, I., Solli, I. F., Kalil, A., McClelland, M. M., ten Braak, D., Lenes, R., Lunde, S., Breive, S., Carlsen, M., Erfjord, I. & Hundeland, P. S. Experiment, The Effects of a Structured Curriculum on Preschool Effectiveness: A Field. Journal of Human Resources. 4, 2021, Vol. 58.

    • 16. Rege, M., Solli, I. F., Størksen, I. & Votruba, M. Variation in center quality in a universal publicly subsidized and regulated childcare system. Labour Economics. 2018, Vol. 55.

    • 17. Reisel, L., Hermansen, A.S., Kindt, M.T. Norway: Ethnic (In)equality in a Social-Democratic Welfare State. [bokforf.] P.A.J., Dworkin, A.G. Stevens. The Palgrave Handbook of Race and Ethnic Inequalities in Education. 2019.

    • 18. Berge, Ola K., Elin Angelo, Mari Torvik Heian, Anne Berit Emstad. Kultur + skole = sant. Telemarksforskning, 2019.

    • 19. NOU 2024: 20 Det digitale (i) livet – Balansert oppvekst i skjermenes tid.

    • 20. Kinge, J. M., Øverland, S., Flatø, M., Dieleman, J., Røgeberg, O., Magnus, M. C., Evensen, M., Tesli, M., Skrondal, A. og Stoltenberg, C. Parental income and mental disorders in children and adolescents: prospective register-based study. International Journal of Epidemiology. 5, 2021, Vol. 50.

    • 21. Bakken, A., Frøyland, L. R. og Sletten, M. A. Sosiale forskjeller i unges liv. Hva sier Ungdata-undersøkelsene? NOVA-rapport 3/2016.

    • 22. Bratberg, E., Davis, J., Mazumder, B., Nybom, M., Schnitzlein, D. D. & Vaage, K. A comparison of intergenerational mobility curves in Germany, Norway, Sweden, and the US. Scandinavian Journal of Economics. 2017, Vol. 119.

    • 23. Markussen, Simen, Knut Røed. Inntektsulikhet og intergenerasjonell mobilitet. Det norske samfunn, 8 utg. (bind 2). 2022.

    • 24. Nordmo, M., Kinge, J. M., Reme, B.-A., Flatø, M., Surén, P., Wörn, J., Magnus, P., Stoltenberg, C. og Torvik, F. A. The educational burden of disease: a cohort study. The Lancet Public Health. 7, 2022, Vol. 6.

    • 25. Cheesman, R., Borgen, N. T., Lyngstad, T. H., Eilertsen, E. M., Ayorech, Z., Torvik, F. A., Andreassen, O. A., Zachrisson, H. D. og Ystrom, E. A population-wide gene-environment interaction study on how genes, schools, and residential areas shape achievement. npj Science of Learning. 1, 7.

    • 26. Elder, G,H.J. Children of the Great Depression: Social change in life experience. University of Chicago Press, 1974.

    • 27. Gennetian, L. A. & Shafir, E. The persistence of poverty in the context of financial instability: A behavioral perspective. Journal of Policy Analysis and Management. 4, 2015, Vol. 34.

    • 28. Kim, P., Evans, G. W., Chen, E., Miller, G. & Seeman, T. How socioeconomic disadvantages get under the skin and into the brain to influence health development across the lifespan. Handbook of life course health development. 2018.

    • 29. Carneiro, P. M., Salvanes, K. G., Willage, B. & Willén, A. The timing of parental job displacement, child development and family adjustment. ZA DP No. 15630. 2022.

    • 30. Bøe, T., Sivertsen, B., Heiervang, E., Goodman, R., Lundervold, A. J. & Hysing, M. Socioeconomic status and child mental health: The role of parental emotional well-being and parenting practices. Journal of abnormal child psychology. 2014.

    • 31. Masarik, A. S. & Conger, R. D. Stress and child development: a review of the Family Stress Model. Current Opinion in Psychology. 13, 2017.

    • 32. Rege, M., Telle, K. & Votruba, M. Parental Job Loss and Children’s School Performance. The Review of Economic Studies. 4, 2011, Vol. 78.

    • 33. Björklund, A. & Salvanes, K. G. Education and Family Background: Mechanisms and Policies.. [bokforf.] S. Machin & L. Woessmann E. A. Hanushek. Handbook of the Economics of Education. Elsevier, 2011.

    • 34. Castro, M., Expósito-Casas, E., López-Martín, E., Lizasoain, L., Navarro-Asencio, E., & Gaviria, J. L. Parental involvement on student academic achievement: A meta-analysis. Educational research review,. 2015, Vol. 14.

    • 35. Duncan, G., Kalil, A., Mogstad, M. og Rege, M. Investing in early childhood development in preschool and at home. [bokforf.] S. Machin og L. Woessmann E. A. Hanushek. Handbook of the Economics of Education. Elsevier, 2023.

    • 36. Guryan, J., Hurst, E. & Kearney, M. Parental education and parental time with children. Journal of Economic perspectives. 3, 2008, Vol. 22.

    • 37. Mullainathan, S. & Shafir, E. Scarcity: Why having too little means so much. Times Books/Henry Holt and Co, 2013.

    • 38. Fløtten, T. og Nielsen, R. Barnefattigdom – en kunnskapsoppsummering. Barne- og familiedepartementet, 2020.

    • 39. Meld. St. 17 (2023–2024) Om integreringspolitikken: Stille krav og stille opp. Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

    • 40. Statistisk sentralbyrå. Barn i vedvarende lavinntekt klarer seg litt dårligere i utdanning og arbeid. ssb.no, publisert: 7. desember 2021

    • 41. Chetty, R., Hendren, N. & Katz, L. F. The effects of exposure to better neighborhoods on children: New evidence from the moving to opportunity experiment. American Economic Review. 2016.

    • 42. Galster, G. & Wessel, T. Reproduction of social inequality through housing: A three-generational study from Norway. Social Science Research. 2019, Vol. 78.

    • 43. Umblijs, J., von Simson, K. og Mohn, F. Boligens betydning for annen velferd. Institutt for samfunnsforskning, 2019.

    • 44. Park, S., & Holloway, S. Parental Involvement in Adolescents’ Education: An Examination of the Interplay among School Factors, Parental Role Construction, and Family Income. School Community Journal. 2018.

    • 45. Whitaker, M., & Hoover-Dempsey, K. School influences on parents’ role beliefs. The Elementary School Journal. 2013, Vol. 114.

    • 46. Cornelissen T, Dustmann C, Raute A, Schönberg U. Who benefits from universal child care? Estimating marginal returns to early child care attendance. J. Political Econ. 2018.

    • 47. Hermes H, Lergetporer P, Peter F, Wiederhold S. Behavioral barriers and the socioeconomic gap in child care enrollment. ZA Discuss. Pap. 14698. Inst. Labor Econ. Bonn, Germany, 2021.

    • 48. Arbeids- og velferdsdirektoratet. Gjennomgang av sosiale tjenester for langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp. NAV-notat nr. 1-2019

    • 49. Prop. 81 L (2024–2025) Endringer i integreringsloven mv. (økt arbeidsretting og formell opplæring i introduksjonsprogrammet). Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

    • 50. Umblijs, Janis, Kristine von Simson og Ferdinand Mohn. Boligens betydning for annen velferd. En gjennomgang av nasjonale og internasjonal forskning. Rapport 2019:1. Institutt for samfunnsforskning, 2019.

    • 51. Folkhälsomyndigheten. Rekommendationer för barns och ungas digitala medieanvändning, 2024.

    • 52. Hyggen, C., Brattbakk, I. og Borgeraas, E. Muligheter og hindringer for barn i lavinntektsfamilier. En kunnskapsoppsummering. NOVA Rapport 11/2018. OsloMet – storbyuniversitetet

    • 53. NOU 2020: 16 Levekår i byer – Gode lokalsamfunn for alle. Kommunal- og distriktsdepartementet

    • 54. Simson K. von og Umblijs, J. Boforhold og velferd. Oslo. Rapport 2019:2. Institutt for samfunnsforskning, 2019.

    • 55. Dyb, E., og Zeiner, H. Bostedsløse i Norge 2020 – en kartlegging. NIBR rapport 2021:10. By- og regionforskningsinstituttet NIBR OsloMet – storbyuniversitetet, 2021.

    • 56. Norges Røde Kors. «De får ikke en sjanse» Om unge med bostedsutfordringer Oslo: Røde Kors. 2020.

    • 57. National Academies of Sciences. A roadmap to reducing child poverty. Washington DC: The National Academies Press, 2019.

    • 58. Statistisk sentralbyrå. Lavere andel barn med vedvarende lavinntekt i 2023. ssb.no. [Internett] 5 februar 2025. https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/inntekt-og-formue/artikler/lavere-andel-barn-med-vedvarende-lavinntekt-i-2023.

    • 59. Skuland, S. E., m.fl. Utredning av kunnskapsgrunnlaget for sosialhjelpssatser. SIFO-RAPPORT 5-2024. Oslo: SIFO-OsloMet – storbyuniversitetet, 2024.

    • 60. Bydel Søndre Nordstrand. Evalueringsrapport – Evaluering av prosjektet Barne- og familiehagen – et oppvekstsenter i Bydel Søndre Nordstrand. Oslo: Bydel Søndre Nordstrand, 2025.

    • 61. Malmberg-Heimonen, Ira, et al. Helhetlig oppfølging av lavinntektsfamilier, Sluttrapport. OsloMet, 2019. Skriftserie 2019, nr 10.

    • 62. OECD. Reducing Inequalities by Investing in Early Childhood Education and Care, Starting Strong. Paris: OECD Publishing, 2025.

    • 63. Bütikofer, Alice, Karadakic, René og Salvanes, Kjell G. Income Inequality and Mortality: A Norwegian Perspective. Fiscal Studies – The Journal of Aplied Public Economics. 2021, Vol. 42, 1.

    • 64. FHI. Folkehelserapporten. 2022.

    • 65. Woody, C., et al. A systematic review and meta-regression of the prevalence and incidence of perinatal depression. Journal of Affective Disorders. 219, 2017.

    • 66. NOU 2023: 5 Den store forskjellen – Om kvinners helse og betydningen av kjønn for helse. Helse- og omsorgsdepartementet

    • 67. Folkehelseinstituttet. Spedkost 3. Landsomfattende undersøkelse av kostholdet blant spedbarn i Norge, 6 måneder. 2020.

    • 68. Bredal, Anja, Eggebø, Helga og Eriksen, Astrid. Vold i nære relasjoner i et mangfoldig Norge. Cappelen, 2020.

    • 69. Barstad, Anders. Barndom og livsløp i lavinntektsgrupper. Rapporter 2024/33. Oslo: Statistisk sentralbyrå, 2024.

    • 70. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Veileder for helse- og omsorgstjenestens arbeid med vold i nære relasjoner. 2018.

    • 71. Utdanningsdirektoratet. udir.no. Fakta om barnehager 2023. [Internett] 20 Mars 2024.

    • 72. Evensen, Andrea Ihler, Emmie Stolpe Foss, Elisabeth Haraldsrud, Andreas Østhus. Barnetilsynsundersøkelsen 2023. SSB

    • 73. Jon Marius Vaag Iversen, Ole Henning Nyhus. Barn med særskilte behov: Statistikk og analyser fra Oslo kommune. nr. 7/22. Senter for økonomisk forskning, 2022.

    • 74. Nina Drange, Marte Rønning. Child care center quality and early child development. Journal of Public Economics, 2020.

    • 75. Bråten, B., N. Drange, H. Haakestad og K. Telle. Gratis kjernetid i barnehager. 2014:44. Fafo, 2014.

    • 76. Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Oppvekstprofiler.

    • 77. Eliassen, E, Zachrisson, H D og Melhuish, E. Is cognitive development at three years of age associated med ECEC quality in Norway? European early childhood research journal. 26(1), 97-110, 2018.

    • 78. Iversen, J. M. V. og Nyhus, O. H. Barn med særskilte behov: Statistikk og analyse fra Oslo kommune. SØF-rapport nr. 07/22, 2022.

    • 79. Rege, Mari mfl. The effects of a structured curriculum on preschool effeectiveness. A field experiment. Journal of Human Resources. 58 (4), 2021.

    • 80. Størksen, Ingunn, Ragnhild Ledes og Dieuwe ten Braak. Betydningen av mors og fars inntekt og utdanning for kognitiv, sosial og akademisk utvikling i barnehagen og videre læring. Nordisk Barnehageforskning. Vol. 21, No. 3, 2024.

    • 81. Anne Homme, Hilde Danielsen og Kari Ludvigsen. udir.no. Fra «bør» til «skal» etter implementering av rammeplan i barnehagen. [Internett] 14 Desember 2023.

    • 82. Lillejord, S., Børte, K. og Nesje, K. De yngste barna i skolen; lek, læring, arbeidsmåter og læringsmiljø – en forskningskartlegging. Oslo: Kunnskapssenter for utdanning, 2018.

    • 83. Lillejord S. mfl. Kunnskapsbasert språkarbeid i barnehager med flerspråklige barn – en systematisk forskningskartlegging. Oslo: Kunnskapssenter for utdanning, 2017.

    • 84. Områdesatsningene i Oslo. Delprogram. Oppvekst og utdanning. 2024.

    • 85. Stangeland, E B, Lundetræ, K og Reikerås, E. Gender differences in toddlers language and participation in language activities in norwegian ECEC institutions. European Early Childhood Education Research Journal. ISSN 1350-293X. Volum 25. Hefte 1. s.106-121., 2018.

    • 86. Bjørnstad, E. og Os, E. Quality in Norwegian childcare for toddlers using ITERS-R. European early childhood education research journal, volume 26, 2018.

    • 87. Løkken, I M, et al. The relationship between structural factors and interaction quality in Norwegian ECEC for toddlers. International Journal of Child Care and Education Policy. 2018, ISSN 1976-5681. Volum 12:9. s.1-15.

    • 88. Evertsen, C, et al. På leit etter læringsmiljøet i barnehagen. Synteserapport fra Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger. Universitetet i Stavanger. 2015.

    • 89. Bolla, B, et al. Betydning av bemanningstetthet og kompetanse for barnehagekvaliteten. Utdanningsdirektoratet, 2015.

    • 90. Gotvassli. K., Utvikling av barnehagen som en lærende organisasjon – den pedagogiske lederfunksjonen. [bokforf.] K H Moen, K Gotvassli og P T Granrusten. Barnehagen som læringsarena – mellom styring og ledelse. s.l.: Universitetsforlaget, 2016.

    • 91. Manning, M, et al. The relationship between teacher teach qualification and the quality of the early childhood education and environment. A Campbell Systematic Review. 2017-1.

    • 92. Kleppe, R og Bjørnestad, E. Økt barnehagelærertetthet og hverdagskvalitet i barnehagen. Skriftserie 2019 nr 7 OsloMet. 2019.

    • 93. Bråten, M, Jensen, R S og Svalund, J. Forsøk med ekstra grunnbemanning i utvalgte barnehager i Oslo kommune – sluttrapport. Fafo-rapport 2024:13.

    • 94. Drange, N og Rønning, M. Child care center quality and early childhood development. Journal of Public Economics, vol 188. 2020.

    • 95. Matte-Gagne, C, Bernier, A og Lalonde, G. Stability in maternal autonomy support and child executive functioning. Journal of Child and Family Studies, 24(9), 2610–2619. 2015.

    • 96. Christoffersen, M N, Højen-Sørensen, A K og Laugesen, L. Daginstitutionens betydning for børns udvikling: en forskningsoversigt. Det Nationale Forskningssenter for Velfærd, 2014.

    • 97. Utdanningsdirektoratet. Fagprat om samarbeidet mellomhjem og barnehage. [Internett] 2022.

    • 98. Wollscheid, S, Lyby, L og Nesje, K. Kunnskap og tiltak for å øke kompetansen på vold og overgrep blant offentlige ansatte. Litteraturgjennomgang og pilotundersøkelse. Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning, 2022. NIFU-rapport.

    • 99. Kunnskapsdepartementet. Barnehagen for en ny tid. Nasjonal barnehagestrategi mot 2030.

    • 100. Statistisk sentralbyrå. Barnetilsynsundersøkelsen 2023.

    • 101. Lund, H H. Vi må gjøre som nordmenn, gå på tur og sån, integrere oss. Flyktningeforeldres erfaringer med barnhagen. Nordisk barnehageforskning, 19 (3) 193-214. 2022.

    • 102. Naper, L R, Myhr, A og Haugset, A S. Spørsmål til Barnehage-Norge 2023: Sintef. Rapport nummer 2023:01467.

    • 103. Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje. Helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom.

    • 104. Danielsdottir, S og Ingurdottir, J. Barnets første 1000 dager i Norden. Anbefalinger. Nordisk ministerråd, 2022.

    • 105. Brattbakk, Ingar. Nabolagseffekter og foreldrestrategier: Oppvekstmulighetenes geografi i den delte byen. Universitetet i Oslo, 2023.

    • 106. NOU 2022: 5 Myndighetenes håndtering av koronapandemien – del 2. Helse- og omsorgsdepartementet

    • 107. Guri K. Skrove, Gøril Groven og Bjørn G. Bergem. Inkludering av frivillig innsats i kommunalt folkehelsearbeid. Møreforskning AS, 2021.

    • 108. Håkon Solbu Trætteberg, Ivar Eimhjellen, Rune Ervik, Bernard Enjolras, Jon Kåre Skiple. Kommunal frivillighetspolitikk og lokale organisasjoner. Oslo/Bergen: Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor, 2020.

    • 109. Eivind Hageberg, Gard Ringen Høibjerg, Sofie Kirkeby og Ingvild Misje. Sammen om velferdstjenester? Distriktssenteret, 2024.

    • 110. Rachel Ekren, Hanna Stangebye Arnesen. Hvordan påvirker foreldres utdanning og inntekt barnas karakterer? www.ssb.no. [Internett] 14 februar 2022.

    • 111. Sandsør, Astrid Marie Jorde, et al. The Widening Achievement Gap Between Rich and poor in a Nordic Country. Educational researcher. 4, 2023, 52.

    • 112. Chmielewski, Anna K. The Global Increase in the Socioeconomic Achievement Gap, 1964 to 2015. American Sociological Review, 2019.

    • 113. OECD. PISA 2022 Results (Volume I). 2023.

    • 114. Utdanningsdirektoratet. Sosial læring gjennom arbeid med fag. 2024.

    • 115. SSB. Statistikkbanken.

    • 116. Lødding, B og mfl. Vilkår for inkluderende opplæring: Sluttrapport fra prosjektet Forskning på opplæringstilbud til nyankomne elever. NIFU, 2024. Hefte: 4. ISSN: 1892-2597.

    • 117. Bergene, A C og mfl. Spørsmål til Skole-Norge høsten 2024. NIFU. ISBN 978-82-327-0689-1.

    • 118. LoCasale-Crouch, J, et al. Pre-Kindergarten Teachers’ Use of Transition Practices and Children’s Adjustment to Kindergarten. 2008.

    • 119. Schulting, A B, Malone, P S og Dodge, K A. The effect of school-based kindergarten transition policies and practices on child academic outcomes. Development Psychology Nov;41(6):860-71. 2005.

    • 120. Foreldreutvalget for grunnskolen. Skolens praktisering av gratisprinsippet. Foreldreutvalget for grunnskolen, 2023.

    • 121. Redd barna. Alt koster penger. Erfaringer og råd fra barn om fattigdom og utenforskap i Norge. Redd barna, 2020.

    • 122. –. Kostnader i skolen. Om gratisprinsippet. Redd barna, 2023.

    • 123. Bolt-Evensen K, Vik FN, Stea TH, Klepp KI, Bere E. Consumption of sugar-sweetened beverages and artificially sweetened beverages from childhood to adulthood in relation to socioeconomic status. Int J Behav Nut Phys Act. 15:8, 2018, Vol. 2018.

    • 124. Hovdenak, Ingrid Marie, Arnfinn Helleve, Ida Emilie Wolden, Elling Bere. Socioeconomic inequality in breakfast skipping among Norwegian adolescents. Nutr J. 2024.

    • 125. Skuland, SE,. Packed Lunch Poverty: Immigrant Families’ Struggles to Include Themselves in Norwegian Food Culture. [bokforf.] Harsløf, Klepp, Laitale Borch. Inclusive consumption.: Universitetsforlaget, 2019.

    • 126. Folkehelseinstituttet. Effekten av et gratis skolemåltid- en kunnskapsoppsummering. 2023.

    • 127. Marte Gausvik Musland, Iselin Vildmyren, Lene Bakke, Bodil Bjørndal, Nathalia Greffel og Ingrid Leversen. Erfaringer fra skolematordninger i Norge. Høgskulen på Vestlandet, 2022.

    • 128. Abildsnes, Miriam og Sletten, Mira Aaboen, Bakken, Anders. Fritidsprofiler blant ungdom. Fritid, sosial ulikhet, livskvalitet og endringer over tid. Oslo: NOVA/OsloMet, 2024.

    • 129. Enjolras, Bernard. Nøkkelinnsikter. Inkludering av barn og unge i organiserte fritidsaktiviteter i norske lokalsamfunn (ICYVOL). Oslo: Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor, Institutt for samfunnsforskning, 2024.

    • 130. Hansen, Vibeke Wøien, Daniel Stoltenberg, Øyvind Bugge Solheim og Mads. Økonomiske barrierer for barn og unges deltakelse i kulturfrivilligheten. Oslo: Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor, 2024.

    • 131. Arnesen og Wøien Hansen. Kunnskapsoppsummering om barn og unges deltakelse i fritidsaktiviteter. Oslo: Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor, 2024.

    • 132. Statens helsetilsyn. Samfunnets siste sikkerhetsnett må også fange opp barna. Oppsummeringsrapport fra landsomfattende tilsyn med Nav-kontorenes ansvar for å ivareta barns behov når familien søker økonomisk stønad (2022–2023). Helsetilsynet, 2024.

    • 133. Drange, Nina og Astrid Marie Jorde Sandsør. The effects of a free universal after-school program on child academic outcomes. Economics of Education Review. 98, Vol. 2024.

    • 134. Wendelborg, Christian, Joakim Caspersen, Siri Mordal, Anna-Lena Ljusberg, Marko Valenta og Nihad Bunar. Lek, læring og ikke-pedagogikk for alle. NTNU Samfunnsforskning, 2018.

    • 135. Skogen, Jens Christoffer, et al. Lower Subjective Socioeconomic Status Is Associated With Increased Risk of Reporting Negative Experiences on Social Media. Findings From the «LifeOnSoMe»-Study. Front. Public Health. 2022, 10-2022.

    • 136. Rohatgi, A. m.fl. ICILS 2023: Digital kompetanse og algoritmisk tenkning hos norske niendeklassinger. Cappelen Damm Akademisk, 2024.

    • 137. Medietilsynet. Barn og unges spillvaner og forhold til spilling. [Internett] 24 april 2024. https://www.medietilsynet.no/fakta/rapporter/barn-og-medier/2024/barn-og-unges-spillvaner/.

    • 138. Brændvang, Ann-Kristin. Norsk mediebarometer 2023. Statistisk sentralbyrå, 2023.

    • 139. Statistisk sentralbyrå. Statistikk om videregående opplæring.

    • 140. –. Tabell 12961.

    • 141. Larsen, E. N. og Midtbøen, A. H. Det etniske hierarkiet. Diskriminering på grunnlag av landbakgrunn, relgion og hudfarge i det norske arbeidsmarkedet. Tidsskrift for samfunnsforskning, 65(4), 207-226. 2024.

    • 142. Statistisk sentralbyrå. Hvordan går det med elever som ikke får læreplass. Statistisk sentralbyrå rapport 2020/34, 2020.

    • 143. –. Hvordan går det med elever som får læreplass? 2020.

    • 144. Arbeids- og velferdsdirektoratet. Kunnskapsoversikt om samarbeid mellom oppfølgingstjenesten (OT) og NAV. 2023.

    • 145. Paulsen, Veronika, Christian Wendelborg, Anne Riise, Berit Berg, Jan Tøssebro og Joakim Caspersen. Ettervern – en god overgang til voksenlivet? Helhetlig oppfølging av ungdom med barnevernerfaring. Trondheim: NTNU Samfunnsforskning, 2020. ISBN 978-82- 7570- 601-8.

    • 146. Pitkänen, J., Remes, H. Moustgaard, H. & Martikainen, P. Parental socioeconomic resources and adverse childhood experiences as predictors of not in education, employment, or training. A Finnish register-based lonitudinal study. 2021.

    • 147. NOU 2021: 2 Kompetanse, aktivitet og inntektssikring – tiltak for økt sysselsetting. Arbeids- og inkluderingsdepartementet

    • 148. Fyhn, T., Radlick, R. L. og Sveinsdottir, V. Unge som står utenfor arbeid, opplæring og utdanning (NEET) En analyse av unge i NEET-kategorien. Rapport 2-2021. Bergen: NORCE Helse og NORCE Samfunn, 2021.

    • 149. SSB, tabell 11711, 2024. (*Referanse til s. 82)

    • 149. Bratberg, Nilssen, Vaage. Assessing the Intergenerational Correlastion in Disability Pension. Oxford Economic Papers. 2015.

    • 150. Dahl, Mogstad, Kostøl. Family Welfare Cultures. Quarterly Journal of Economics. 2014.

    • 151. Epland, J. 17-åringer med sommerjobb fikk betydelig høyere inntekt som voksne. SSB, 2024.

    • 152. Barne- og familiedepartementet. Like muligheter i oppveksten. Regjeringens samarbeidsstrategi for barn og ungdom i lavinntektsfamilier (2020–2023).

    • 153. Frøyland, m.fl. Inkludering av unge i skole, arbeid og samfunn – en sammenstilling av kunnskap fra nordisk forskning. AFI-rapport 2022:02, Oslo: OsloMet, 2022.

    • 154. Sundhedsstyrelsen. Sundhedsstyrelsens anbefalinger om skærmbrug. 2023.

    • 155. Oxford Research. Studiesentres betydning og utviklingsmuligheter for å møte lokale og regionale kompetansebehov. 2022.

    • 156. OECD. Challenging Social Inequality Through Career Guidance. Insights from international data and practice. Paris: OECD Publishing, 2024.

    • 157. HK-dir. Mangfold og ulikhet i høyere utdanning. Hvordan påvirkes rekruttering og gjennomføring i høyere utdanning av studentenes sosiale bakgrunn. 2024.

    • 158. Felby, L. C., et al. Karrierevejledning og karrierelæring for social retfærdighed. s.l.: Aarhus Universitetsforlag, Pædagogisk Indblik No. 8, 2020.

    • 159. Fafo. Trøbbel i grenseflatene. Samordnet innsats for utsatte barn og unge. Fafo-rapport 2020:02.

    • 160. NOU 2017: 12 Svikt og Svik. Gjennomgang av saker hvor barn har vært utsatt for vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt. Barne- og familiedepartementet

    • 161. Statsforvalter i Vestland. Tvillingane fekk ikkje forsvarleg helsehjelp. [Internett] Statsforvalter i Vestland, 21 februar 2024. [Sitert: 12 januar 2025.] https://www.statsforvalteren.no/nn/vestland/barn-og-foreldre/barnevern/tvillingane-fekk-ikkje-forsvarleg-helsehjelp/.

    • 162. FHI. Barn, unge og kriminalitet. Oslo: Folkehelseinstituttet, 2020.

    • 163. Meld. St. 31 (2023–2024) Perspektivmeldingen 2024. Finansdepartementet.

    • 164. Direktorat for forvaltning og ikt. Mot alle odds? Veier til samordning i norsk forvaltning. Difi-rapport 2014:07, 2014. ISSN 1890-6583.

    • 165. Danielsen, O.A., Gotaas, N. og Myrvold, T. M. Styring gjennom støtte og veiledning: lokale effekter av pedagogiske virkemidler for tverrsektorielt samarbeid om utsatte barn og unge. NIBR-rapport 2020:22, ISSN 1502-9794.

    • 166. Holmeboe, Morten. Taushetsplikt, opplysningsrett og opplysningsplikt i forvaltningen – en veileder. 2021.

    • 167. Rambøll. Undersøkelse av kommunens arbeid med forebygging for god oppvekstvilkår. Oslo: Rambøll på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, 2024.

    • 168. Andreassen, m.fl,. Områdegjennomgang av øremerkede tilskudd til kommunesektoren. Økt treffsikkerhet – bedre effekt – mindre byråkrati. Oslo: Kommunal- og distriktsdepartementet og Finansdepartementet, 2017. Ekspertgruppe.

    • 169. Forskningsrådet & BarnUnge21. Utdanning for kunnskapsbasert, samordnet og brukerrettet praksis. Delrapport til strategiprosessen for BarnUnge21. 2020.

    • 170. Arbeids- og velferdsdirektoratet. Barnets beste – en veileder for deg som jobber i NAV. s.l.: Arbeids- og velferdsdirektoratet, 2024.

    • 171. Rambøll. Kartlegging av medvirkning på systemnivå. Oslo: Rambøll Management Consulting AS, 2024.

    • 172. Statistisk sentralbyrå. Høyeste antallet henleggelser på ti år ssb.no. publisert 3. juli 2024. [Sitert: 5. februar 2025.] https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/kriminalitet-og-rettsvesen/statistikk/etterforskede-lovbrudd/artikler/hoyeste-antallet-henleggelser-pa-ti-ar.

    • 173. Oslo politidistrikt. Barn og unge registrert med 10 eller flere anmeldelser i 2023. Oslo: Politiet, 2025.

    • 174. Samfunnsøkonomisk analyse AS. Samfunnsøkonomiske kostnader av kriminalitet. Oslo: Samfunnsøkonomisk analyse AS på oppdrag av Justis- og beredskapsdepartementet, 2022. Rapport nr. 6-2022.

    • 175. Andrews, T, og Eide, A.K. Mellom hjelp og straff – fungerer nye straffereaksjoner fpor ungdommer etter intensjonen? Bodø: Nordlandsforskning, 2019. ISBN nr: 978-82-7321-758-5.

    • 176. Forskningsrådet & BarnUnge21. Ut av blindsonene. Strategi for et samlet kunnskapsløft for utsatte barn og unge. 2021.

    • 178. Forskningsrådet & BarnUnge21. Forskning som støtter praksis, utanning og innovasjon. Delrapport til strategiprosessen BarnUnge21. 2020.

    • 179. Folkehelseinstituttet. Randomiserte og kvasieksperimentelle studier i den statlige forvaltningen: en kartlegging. Folkehelseinstituttet, 2023.

    • 180. Ekspertgruppe. Juridiske og etiske problemstillinger knyttet til innsamling, tilgjengeliggjøring, deling og bruk av data, samt bruk av randomiserte forsøk, i kriser. Kjernegruppen for et bedre kunnskapssystem for håndtering av kriser, 2022.

    • 181. NOU 2023: 16 Evaluering pandemihåndteringen, rapport fra Koronautvalget.

    • 182. Digitaliseringsdirektoratet. Veileder for orden i eget hus.

    • 183. Prop. 131 L (2024–2025) Endringer i opplæringslova, privatskolelova og barnehageloven (individregsistre over barn i barnehager og grunnskoleopplæring, overtredelsesgebyr m.m.). Kunnskapsdepartementet.

    • 184. Rambøll. Kommunenes og fylkeskommunenes behov for kompetansesentre innenfor tannhelse, helse og velferdsfeltet. 2023.

    • 185. Jacobsen, Sigurd Eid, Patrick Lie Andersen, Åsta Dyrnes Nordø, Mira Sletten og Daniel Arnesen. Sosial ulikhet i barn og unges deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Bergen/Oslo 2021.

    • 186. NIBR. Styring gjennom støtte og veiledning: lokale effekter av pedagogiske virkemidler for tverrsektorielt samarbeid om utsatte barn og unge. 2020.

    • 187. Proba. Evaluering av pilotering av KSF. Rapport 2023-30. 2023.

    • 188. Aamodt, Ingebjørg. Norge blant landene med lavest NEET-andel i Europa: SSB, 2022.

    • 189. Hyggen, Christer og Ekhaugen, Tyra. Samfunnsøkonomisk vurdering av marginalisering og utenforskap. Oslo Economics, 2021.

    • 190. NOU 2021: 2 Kompetanse, aktivitet og inntektssikring – Tiltak for økt sysselsetting. Arbeids- og inkluderingsdepartementet

    • 191. Normann, Håkon Endresen, et al. Målrettede samfunnsoppdrag i Norge. NIFU, 2022.

    • 192. Meld. St. 33 (2023–2024) En forsterket arbeidslinje – Flere i jobb og færre på trygd. Arbeids- og inkluderingdepartementet

    • 193. NOU 2023: 4 Tid for handling – Personellet i en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste. Helse- og omsorgsdepartementet

    • 194. Digitaliseringsdirektoratet. Missions – en ny retning for samfunnsfloker. 2025.

    • 195. Meld. St. 5 (2022–2023) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2023–2032. Kunnskapsadepartementet.

    • 196. Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Regionale utviklingstrekk 2021. 2021.

    • 197. Gotaas, Nora, Bergsli, Heidi og Danielsen, Ole Andreas. Midtveisevaluering av Program for folkehelsearbeid i kommunene 2017-2027: Oslomet – NIBR, 2022.

    • 198. Kjelsaas, Iselin, et al. Stiftelsers betydning for sosial inkludering. Menon Economics, 2024.

    • 199. Poppe, Christian og Elaine Kempson. Dyrtid 4: Det er ikke over ennå, Husholdenes økonomiske trygghet i august 2023, SIFO-Rapport 11 – 2023, Forbruksforskningsinstituttet SIFO OsloMet.

    • 200. Lone, J.A. og Værnor, K.J. (2019) Samarbeidskultur på oppvekstfeltet i norske kommuner. Stats og Styring nr 3 – 2019

    • 201. Prop. 141 L (2024–2025). Lov om undersøkelser av offentlige virksomheters arbeid i saker om drap, vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn (barnevoldsundersøkelsesloven).

    • 202. Kunnskapsdepartementet. System for kompetanse- og karriereutvikling for ansatte i barnehage og skole. 2025.

    • 203. Heimoen, I., Bråthen, M. og Frøyland, K., Spjelkavik, Ø. og Tøge, A. Rapport 2024:1 Evaluering av IPS ung. Oslo: OsloMet, 2024.

    • 204. Epland, J. Færre unge har deltidsjobb. SSB, 2017.

    Forrige kapittel
    Forrige kapittel
    Til forsiden
    Til toppen