1 Tro på framtida – uansett bakgrunn

1.1 Innledning

«Uansett hva slags bakgrunn du har, uansett hvor du vil i livet – så skal du som vokser opp i Norge i dag, kunne strekke deg mot drømmen og forme livet ditt.»

– Statsminister Jonas Gahr Støres nyttårstale 2025

Små forskjeller skaper store fellesskap. I en verden som blir mer polarisert, må vi holde fast i det som binder oss sammen. Høy tillit til hverandre og til myndighetene styrker demokratiet og skaper trygghet. Men denne tilliten kan ikke tas for gitt. Selv om de fleste i Norge lever gode liv, er det for mange som faller utenfor.

Mange steder i verden, men også i Norge, trekker utviklingen i retning av større forskjeller mellom folk og større avstand mellom folk fra ulik bakgrunn. Regjeringen jobber for at denne utviklingen snus. Regjeringen ønsker et samfunn der alle har like muligheter, uavhengig av hvor de kommer fra og hvor de vil i livet. Alle barn og unge i Norge skal kunne vokse opp i et samfunn der de kjenner seg som en del av fellesskapet. Et samfunn der ulikt utgangspunkt ikke påvirker muligheten til å leve et godt liv. Et samfunn der alle kan vokse opp med tro på framtida – uansett bakgrunn. Målet er en god start, trygge oppvekstvilkår og like muligheter for barn og unge og deres familier – fra barndom, gjennom ungdomstid og inn i arbeidslivet.

Dette samfunnet kommer ikke av seg selv. Det krever innsats og politiske prioriteringer. Regjeringen mener den viktigste veien til gode liv er at folk kommer i jobb og kan leve av egen inntekt. Det gir frihet til å forfølge det livet du ønsker for deg og din familie. Det er også en forutsetning for at velferdsstaten skal være bærekraftig over tid.

Norge er et samfunn med høy velstand og høy deltakelse i arbeidslivet. Et omfordelende skattesystem og gode velferdsordninger for alle fremmer like muligheter og bidrar til å utjevne sosiale og økonomiske forskjeller. Likevel vil det alltid være mennesker som trenger hjelp for å få livet til å gå opp. De som trenger det, skal få hjelp. Den som ikke kan jobbe, skal få inntektssikring og tilgang til tjenester finansiert av fellesskapet.

I Norge trenger vi at alle som kan jobbe, er i jobb. Det stiller krav til den enkelte. Samtidig må fellesskapet stille opp for å hjelpe dem som trenger det inn i arbeidslivet. Regjeringen har satt et konkret og ambisiøst mål om at sysselsettingsandelen i Norge skal øke til 82 prosent av befolkningen i aldersgruppen 20–64 år i 2030 og videre til 83 prosent innen 2035. Regjeringen skal også legge til rette for velstand for familiene gjennom trygg økonomisk styring, der vi forvalter arbeidskraft, kapital og naturressurser på en god måte og legger grunnlaget for en bærekraftig velferdsstat. Det er en forutsetning for at velstanden skal bringes videre til nye generasjoner.

Universelle velferdstjenester er en grunnstein i den norske modellen. De universelle ordningene er brede, tilgjengelige og enkle å forholde seg til, samtidig som de gir folk trygghet og fellesskap. Brede ordninger bygger opp om tilliten i samfunnet. Også hos oss er det skiller mellom ulike deler av landet og mellom ulike deler av byene. Likevel er det fortsatt slik i Norge at de fleste er sammen på de store fellesarenaene, som barnehage, skole, SFO og det lokale idrettslaget eller skolekorpset. Regjeringen er opptatt av å bevare dette som en verdi også framover.

Barn og unge er den viktigste ressursen vi har for framtida. Regjeringen er opptatt av at innsatsen må komme tidlig, slik at vi i størst mulig grad unngår at barn og unge faller utenfor samfunnet. Tidlig innsats gir det beste utgangspunktet for å lykkes, og for å unngå store kostnader for å rette opp kursen senere i livet. Dette arbeidet krever noe av oss alle – som myndigheter, men også som foreldre, naboer og lokalsamfunn. For å lykkes er vi avhengige av et godt samarbeid i hele storsamfunnet – mellom stat, kommune, sivilsamfunn, akademia og næringslivet. Styrket samarbeid og bedre bruk av kunnskap og kompetanse kan bidra til nye og bedre løsninger.

En stabil og trygg oppvekst gir gode forutsetninger for å utvikle seg, lære, mestre og skape gode liv. Grunnlaget legges for en god overgang til arbeidslivet og en inntekt som gir økonomisk frihet. Det reduserer også risikoen for å bli rekruttert til ungdomsmiljøer preget av rus og kriminalitet. Det er store kostnader ved ikke å lykkes, både for den enkelte og for samfunnet. Den bekymringsfulle utviklingen i barne- og ungdomskriminaliteten er et tydelig eksempel. Kriminalitet skaper utrygghet og har store konsekvenser for enkeltpersoner og for samfunnet. Det er derfor en viktig prioritering for regjeringen å forebygge barne- og ungdomskriminalitet så tidlig som mulig og stoppe utviklingen de siste årene. Det krever en bred tilnærming med gode forebyggende tilbud og tjenester som bidrar til gode oppvekstvilkår, og en målrettet innsats overfor dem som står i fare for å utøve gjentatt kriminalitet. Regjeringen ønsker å slå ned på kriminalitet, men også forebygge kriminalitet gjennom en bred innsats på tvers av departementer og ansvarsområder. Denne forebyggende innsatsen handler i sin essens om å tilby ungdom et positivt alternativ, der de kan oppleve fellesskap og mestring, gjennom for eksempel arbeid, utdanning eller fritidsaktiviteter. Regjeringen jobber for en systematisk innsats på ulike fellesarenaer, som barnehager, skoler og fritidsaktiviteter. Ved å forbedre kvaliteten og tilgjengeligheten på disse arenaene kan flere få frihet til å forfølge karriereveier og livsvalg, uavhengig av foreldrenes utgangspunkt. En slik tilnærming krever en helhetlig og langsiktig strategi med tiltak på arenaer og tjenester som er viktige i barn og unges liv.

Å vokse opp i en familie med lav inntekt svekker mulighetene for å gjennomføre utdanning, komme inn på arbeidsmarkedet og til å få en lønn til å leve av. Det største tapet er for den enkelte, men det er også et tap for fellesskapet. Når dårlige levekår går i arv, utfordrer det grunnleggende rettigheter for barn, som retten til økonomisk og sosial trygghet, utdanning, lek og fritid, god omsorg og helse. Gjennom bred innsats kan vi skape et samfunn hvor alle har like muligheter til å utvikle sine ferdigheter og realisere sitt potensial, uavhengig av sosioøkonomisk bakgrunn. Det vil ikke bare bidra til egen utvikling, men også til samfunnets samlede velferd og innovasjonsevne.

Årsakene knyttet til utenforskap er sammensatte, men vi ser en større opphopning av levekårsutfordringer i innvandrerfamilier enn i befolkningen for øvrig. Innvandring skaper både muligheter og utfordringer. Innvandrere og barna deres er viktige ressurser. Flertallet av innvandrerne er i arbeid, men likevel er det for mange som ikke kommer i jobb, eller som faller ut av arbeidslivet for tidlig. Lav utdanning og svake norskferdigheter er med på å gjøre det vanskelig å få varig tilknytning til arbeidsmarkedet. Vi må kunne gi god norskopplæring og et godt norsktilbud til innvandrere som får oppholdstillatelse, og vi må klare å kvalifisere flest mulig til jobb, for å unngå store levekårsutfordringer i innvandrerbefolkningen og økte sosiale forskjeller.

Regjeringen har i denne stortingsperioden styrket den forebyggende innsatsen for å utjevne sosiale forskjeller og legge til rette for like muligheter gjennom oppveksten. Fem departementer har nå gått sammen om å lage en felles stortingsmelding, som tydeliggjør og forsterker innsatsen. Mange av utfordringene – og løsningene – ligger i rommet mellom departementenes ansvarsområder. Departementene vil samarbeide på tvers av sektorer om en forsterket forebyggende innsats, som starter med de aller minste. Staten vil bygge et partnerskap med kommunesektoren og med frivillige organisasjoner i arbeidet for inkludering og mot at barn og unge blir stående utenfor.

Regjeringen legger med dette fram en stortingsmelding som peker mot en helhetlig og sektorovergripende forebyggende innsats. Målet er en god start, trygge oppvekstvilkår og like muligheter for barn og unge og deres familier – fra unnfangelse, gjennom barndom og ungdomstid og inn i arbeidslivet. Meldingen har et bredt forebyggingsperspektiv. Samfunnet bruker i dag store ressurser på å støtte familier som opplever ulike levekårsutfordringer, gjennom arbeidsrettet innsats, inntektssikring, helsetjenester, barnehage, skole, sosiale tjenester og barnevern. Tidlig innsats bidrar til å forebygge større utfordringer. Målet er å stimulere til at flest mulig kan bidra til å løse viktige oppgaver i samfunnet, og bidra til å finansiere fellesskapet. Dette blir ikke mindre viktig i tiden framover, der demografiske endringer gjør det nødvendig at flest mulig bidrar.

1.2 Problemer, konsekvenser, barrierer – og muligheter

De fleste barn og unge i Norge i dag har det bra. Ungdataundersøkelsene har fulgt norske ungdommer gjennom mer enn ti år og finner at de fleste trives på skolen og fritiden, at de har god fysisk og psykisk helse, og at de ser optimistisk på framtiden (1). Men dette gjelder ikke alle. Noen barn vokser opp i familier med et betydelig lavere velstandsnivå og færre muligheter enn resten av befolkningen.

Det å vokse opp i trange kår kan ha store konsekvenser også for voksenlivet. Å ikke kunne delta på viktige arenaer kan bety at barn og unge går glipp av viktige opplevelser og erfaringer, men kan også gi en opplevelse av å stå utenfor. Det finnes et «oss» og et «dem» der penger gir de andre tilgang til muligheter i livet som de selv ikke får.

Flere barn med foreldre som har kort utdanning og lav inntekt, blir stående utenfor utdanning og arbeidsliv enn barn som har foreldre med lang utdanning og høy inntekt. Sosiale forskjeller i barns læring og utvikling begynner allerede før skolestart. Samtidig blir arbeidslivets krav til formell kompetanse og sosiale ferdigheter større. Bare drøyt halvparten av dem som står utenfor jobb og utdanning, har utdanning ut over grunnskolenivå.

Statistikk viser at barn og unge som har foreldre med lav utdanning og inntekt,

• oftere har svakere skoleprestasjoner enn andre og lavere sannsynlighet for å gjennomføre et utdanningsløp

• deltar i mindre grad i organiserte fritidsaktiviteter

• har 3–4 ganger større risiko for å ha psykiske lidelser. Disse forskjellene vedvarer over livsløpet og gjenfinnes også når barna blir voksne

• har økt risiko for lav inntekt eller risiko for å bli stående utenfor arbeidslivet som voksne

Det er sammensatte årsaker til lavinntekt og til at lavinntekt og levekårsutfordringer går i arv. Lavinntekt henger ofte sammen med andre utfordringer i familien, som for eksempel helseutfordringer, manglende tilknytning til arbeidslivet eller manglende formalkompetanse. Dette er utfordringer som også kan påvirke barnas oppvekstvilkår og muligheter gjennom oppveksten, og det er derfor viktig at disse utfordringene ses i sammenheng.

Opphopning av levekårsutfordringer kan skape krevende bomiljøer og oppvekstforhold for barn og unge. Dette kan gi svært bekymringsfulle utslag, som økt forekomst av barne- og ungdomskriminalitet. Det er mange og sammensatte årsaker som påvirker risikoen for at noen havner i kriminalitet. Viktige sårbarhetsfaktorer er foreldres oppdragerstil, forekomst av konflikter i familien, skoleproblemer eller omgang med kriminelle venner. Unge med innvandrerbakgrunn er overrepresentert både i familier med lavinntekt og i den registrerte kriminaliteten, både som utøvere og som utsatte for kriminalitet. Barn og unge som begår kriminelle handlinger, har i gjennomsnitt dårligere oppvekstvilkår enn andre barn og unge. Dette henger sammen med at disse gruppene møter flere utfordringer som øker sannsynligheten for kriminell atferd. En god start på livet, trygge oppvekstvilkår og like muligheter vil også ha stor betydning i forebygging av barne- og ungdomskriminalitet.

Våre fellesskapsarenaer evner ikke å inkludere alle godt nok. Barn og unge med utfordringer har størst behov for barnehager og skoler med høy kvalitet og behov for å få kompetent hjelp, men opplever ikke alltid at de får tilgang til det. Innsatsen for å bygge gode oppvekstvilkår og forebygge ulike problemer er ikke høyt nok prioritert, og det er behov for bedre koordinering mellom ulike aktører.

Foreldre og familie er det viktigste i livet for de aller fleste barn og unge, og de fleste oppfyller foreldreansvaret på en god måte. Noen foreldre trenger likevel ekstra støtte og hjelp for å gi barna en god start. Familiene kan ha behov for hjelp fra ulike tjenester, og barn som vokser opp i familier med levekårsutfordringer, har større sannsynlighet for å trenge flere tjenester enn andre. Da må de oppleve at arenaene og tjenestene henger godt sammen, med et godt lag rundt seg som gir helhetlig hjelp. Tilgangen på tjenester varierer i landets regioner og kommuner. Det samme gjelder utfordringene som barn og unge møter. Opplevelsen av å stå utenfor finnes både i bygd og by. Noen deler av landet har likevel større utfordringer enn andre.

De fleste barn og unge har det bra, og mye fungerer godt i de offentlige tjenestene og i samhandlingen mellom dem. Men det er mye å ta tak i, som kan løses med politisk vilje og politiske løsninger som legger til rette for det lokale arbeidet for barn og unge. Dette er utgangspunktet for denne stortingsmeldingen.

1.3 Fremme god oppvekst og forebygge problemer

Regjeringen løfter fram en bred forebyggingssatsing gjennom denne stortingsmeldingen. Den overordnede ambisjonen er at alle barn og unge får en god start på livet, har gode oppvekstvilkår og får like muligheter. De skal få utvikle seg, lære, mestre og skape seg gode liv, uavhengig av sosial bakgrunn. Det innebærer noe mer enn et ansvar for at barn og unge har fravær av uhelse, eller av utrygt barnehage- og skolemiljø og at de ikke opplever omsorgssvikt og kriminalitet. Forebygging handler om forsterket innsats for å skape og opprettholde gode oppvekstvilkår for alle barn, gjennom godt foreldreskap, trygt oppvekstmiljø, god kvalitet i tjenester som helsestasjons- og skolehelsetjenesten, barnehage, skole, barnevern, bolig- og sosiale tjenester og organiserte og uorganiserte fritidsaktiviteter. Målet med det forebyggende arbeidet er å styrke beskyttelsesfaktorene som er viktige for at barn og unge kan leve gode liv.

Arbeidet med å legge til rette for gode oppvekstvilkår for alle barn må bygge på en helhetlig forståelse av hvilke behov det enkelte barn har. Tverrsektorielt samarbeid på alle nivåer er viktig for å ivareta denne helheten.

Boks 1.1 Hva menes med forebygging?

Forebygging er et begrep som har ulikt innhold i ulike kontekster. På oppvekstområdet handler forebygging om å bidra til gode oppvekstvilkår for alle barn, men det kan også handle om å forhindre eller begrense uønsket utvikling i barn og unges liv. Det kan handle om å hindre problemer før de oppstår, eller å oppdage dem og sette inn tiltak tidlig slik at problemene ikke vokser seg større, og påvirker barns oppvekst og samfunnet negativt.

Det er vanlig å skille mellom ulike nivåer av forebygging, basert på ulike målgrupper for innsatsen. Nivåene kan illustreres som en pyramide:

Universelt nivå: Innsats rettet mot alle barn, unge og deres foreldre. Dette kan være innsatser i barnehagen, skolen og på fritidsfeltet, innsatser som berører nærmiljøet eller familiers levekår. Det kan for eksempel være lav barnehagepris som gjør at flere har mulighet til å delta. De grunnleggende velferdstjenestene kan også ses på som en del av den universelle forebyggingen fordi disse tjenestene er avgjørende for å sikre gode oppvekstvilkår.

Selektivt nivå: Innsats rettet mot grupper med økt risiko for å utvikle problemer. Det kan for eksempel være tiltak rettet mot barn fra familier med lav inntekt, foreldre som har helse- eller levekårsutfordringer, eller grupper som trenger særlige tilpasninger, for eksempel minoritetsspråklige barn og unge.

Indikativt nivå: Innsats rettet mot barn, unge og familier som står i en vanskelig situasjon, og som har utviklet problemer som det må tas tak i. Dette nivået grenser opp mot spesialiserte og mer reaktive innsatser. Men det er med i forebyggingstrekanten, fordi det handler om å snu en utvikling, og forhindre at det oppstår større eller flere problemer.

Tiltakene på de ulike nivåene ser ulike ut. Høyere opp i pyramiden vil tiltakene være mer spesialiserte, mens tiltakene på det universelle nivået er mer generelle, fordi de favner bredere og retter seg mot alle barn. I forebyggingstrekanten representerer det universelle nivået en viktig grunnmur når man skal gi gode oppvekstvilkår til alle barn. God kvalitet i de universelle velferdstjenestene og innsatsene er avgjørende, og selektive og indikative innsatser bygges på denne grunnmuren.

Denne stortingsmeldingen handler i stor grad om de universelle ordningene. Det betyr å utvikle gode oppvekstvilkår for alle barn og unge på de arenaene barn og unge deltar på i oppveksten. Gjennom universelle befolkningsrettede ordninger som når alle, vil den samlede effekten være stor. Gode tiltak er bra for alle, men de er særlig viktige for de som er sårbare, av ulike grunner. I forebyggingssammenheng kan det dessuten være vanskelig å avgjøre tidlig hvilke barn som vil ha forhøyet risiko for å utvikle problemer. Det er også slik at mange, kanskje de fleste, vil har forhøyet risiko i perioder i livet, for eksempel ved egen eller foreldres sykdom, ved samlivsbrudd, dødsfall i familien og så videre. Derfor er gode tjenester for alle viktig.

Sterk grad av behovsretting og målsøm kan ofte virke mot sin hensikt gjennom stigmatisering og umyndiggjøring av de gruppene man ønsker å hjelpe. Behovsprøving kan bidra til å sortere ut mennesker med stort behov for hjelp, men vinningen går opp i spinningen, dersom de må bevise for myndighetene – og seg selv – at de har problemer. Og det kan føre til en opplevelse av å være mislykket. Universelle velferdsgoder virker mindre stigmatiserende, og kan forebygge at folk ekskluderes, og havner i utsatte grupper.

Det kan innvendes at universelle tiltak er kostbare, fordi de må favne så mange. Men de er enklere å administrere enn målrettede ordninger. Miljørettede ordninger kan være mer kostnadseffektive enn individrettede ordninger. Målrettede ordninger krever mer byråkrati, og de gir en større belastning på de som mottar tilbudene, fordi det ofte medfører ulike søknadsprosesser. Universelle tiltak er dessuten viktig for å sikre høy legitimitet for tiltakene i befolkningen. Når tiltakene gjelder for alle, kan de oppfattes som mer rettferdige. Ingen grupper føler seg utelatt eller diskriminert, noe som kan øke aksepten og tilliten til tiltakene. Universelle tiltak er ofte enklere å forstå og kommunisere. Når alle er underlagt de samme reglene, blir det mindre rom for misforståelser og forvirring. Universelle tiltak kan styrke fellesskapsfølelsen og samholdet i samfunnet.

Regjeringen mener at universelle tiltak er viktig for å understøtte arbeidet med å gi alle like muligheter, og ivareta tilliten og tryggheten i samfunnet. Gjennom en felles tilnærming – både på nasjonalt nivå og i kommunene – kan flere barn få oppleve en trygg og god oppvekst.

Dette betyr ikke at en politikk for å gi alle barn og unge like muligheter ikke skal inneholde elementer av målretting i det hele tatt, men det bør være en balanse mellom universelle og selektive og indikative tiltak – og målretting må gjøres med omhu.

Forebygging av problemer handler ikke bare om enkeltvise satsinger. Länsstyrelsen i Stockholm og RISE Social & Health Impact Center har utviklet «Preventionsstjärnan», eller forebyggingsstjernen på norsk, i arbeidet med å gi faglig støtte til kommunenes forebyggende arbeid (figur 1.4). I ytterkanten av spissene på stjernen er det indikative nivået, med de spesialiserte tiltakene rettet mot de konkrete problemene som samfunnet ønsker å unngå og forebygge, som for eksempel kriminalitet, vold, opplevelsen av å stå utenfor, avhengighetsproblemer og psykisk uhelse.

Kilde: RISE rapport 2022:34

Kunnskap om risiko- og beskyttelsesfaktorer hos barn og unge tilsier at disse faktorene ofte er felles for utfordringene i spissene på stjernen. Derfor er det viktig at man bygger en solid grunnmur på det universelle nivået i det forebyggende arbeidet, og ser helheten i tiltakene og innsatsene som retter seg mot barn, unge og deres foreldre. Staten, kommunesektoren, tjenestene og sivilsamfunnet må bygge denne grunnmuren sammen.

Denne stortingsmeldingen har størst oppmerksomhet på denne felles grunnmuren. I dette arbeidet er det nødvendig å se på tvers av sektorene. I spissene av forebyggingsstjernen er det behov for mer spissede tiltak, og de er ofte avgrenset til én sektor. I kjernen av stjernen er det samspillet mellom ulike arenaer og tjenester som er viktig, og dermed også tiltak på tvers av sektorer. Selv om innsatsen er rettet mot hele befolkningen, er det ofte slik at tiltakene ikke har like stor effekt på hele gruppen. Det er derfor viktig at de universelle tiltakene tar hensyn til mangfoldet i befolkningen, og innrettes slik at de virker best for dem som trenger det mest (2).

Samtidig er det nødvendig å ta tak i utfordringer som har fått utvikle seg over tid. Et eksempel gjelder barne- og ungdomskriminalitet. Regjeringens tiltak rettet mot barne- og ungdomskriminalitet, omtales samlet i meldingen.

1.4 Mål og innretning

Regjeringens overordnede mål er at

• alle barn får en god start på livet

• alle barn og unge får gode oppvekstvilkår

• alle barn og unge får utvikle seg, lære, mestre og skape seg gode liv, uavhengig av sosial bakgrunn

Dette innebærer at barn og unge skal ha god livskvalitet mens de vokser opp, og oppleve at de er inkludert i et fellesskap. Det handler både om å fremme mål som økonomisk trygghet, trygt bo- og nærmiljø og tilgjengelige og gode barnehager og skoler, men også om subjektiv opplevelse av å mestre, høre til og ha en verdi for fellesskapet.

Fem departementer har utarbeidet denne stortingsmeldingen: Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kultur- og likestillingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet. Justis- og beredskapsdepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet har også viktige bidrag i meldingen. Målet med en felles melding er å synliggjøre sammenhengen i framlagt politikk i denne stortingsperioden, men også å videreutvikle en mer sammenhengende kunnskapsbasert politikk, med nødvendige grep på tvers av sektorer og departementer. Arbeidet skal medføre bedre samordning av de statlige virkemidlene og bidra til å styrke samarbeidet mellom sentrale myndigheter og kommunesektoren. Gjennom gode lokalsamfunn, der kommunen samspiller med foreldre, frivillige lag og foreninger og andre, kan gode krefter trekke sammen. Det er et mål å oppnå effektiv ressursbruk, bedre kompetanse om og implementering av virksomme tiltak og at tiltak i ulike sektorer og på ulike nivåer ses i sammenheng.

Det er selvsagt en rekke andre forhold som fremmer sosial utjevning og like muligheter i samfunnet. En rekke faktorer påvirker folks økonomi, som situasjonen på arbeidsmarkedet, skattepolitikken, mekanismer for lønnsdannelse og nivået på trygdeytelser. Slike forhold er i liten grad omtalt i denne stortingsmeldingen, men følges aktivt opp av regjeringen gjennom andre tiltak og prosesser.

For å fremme sosial utjevning og mobilitet blant barn og unge og deres familier tar regjeringen i denne meldingen initiativ til en forsterket innsats på følgende fem innsatsområder:

• arbeid og økonomisk trygghet

• en god start på livet

• like muligheter gjennom utdanningsløpet, på fritidsarenaer og inn i arbeidslivet

• styrke laget rundt barn og unge

• mer kunnskap og samarbeid

1.4.1 Arbeid og økonomisk trygghet

Økonomisk trygghet er fundamentalt for at familier skal kunne gi barn en stabil og forutsigbar oppvekst. Svak eller manglende tilknytning til arbeidslivet er en viktig årsak til lavinntekt. Å sørge for at flere foreldre kommer i arbeid, er derfor sentralt for å redusere fattigdom i barnefamilier. Det er for mange med innvandrerbakgrunn som står utenfor arbeidslivet. En tydelig ambisjon for regjeringen er at flere av disse skal komme inn i arbeidslivet. Det er også viktig for å fremme like muligheter gjennom oppveksten fordi det å vokse opp i en lavinntektsfamilie har betydning for barnas egen tilknytning til arbeidslivet senere i livet. Regjeringen vil tilrettelegge for at flere foreldre kan stå i arbeid. Et godt og tilgjengelig barnehagetilbud er av stor betydning.

Regjeringen har gjennom Meld. St. 33 (2023–2024) En forsterket arbeidslinje – flere i jobb og færre på trygd lagt fram en rekke tiltak for å fremme arbeidslinja. En politikk for å få flere i arbeid vil bidra til at flere personer med forsørgeransvar for barn kan komme i arbeid og få inntekt og mulighet til å forsørge seg selv og familien. Det er viktig å forsterke og videreutvikle innsatsen overfor unge og understøtte ungdomsgarantien.

Regjeringen la våren 2024 fram Meld. St. 17 (2023–2024) Om integreringspolitikken: Stille krav og stille opp. Et overordnet mål i integreringspolitikken er at flere kommer inn og får varig fotfeste i arbeidslivet. Regjeringen legger vekt på rask integrering i arbeidsmarkedet, å legge til rette for utdanning på videregående nivå for de som mangler dette, og tilgjengelige og gode muligheter til språkopplæring. Innvandrerbefolkningen har i snitt lavere arbeidsdeltakelse enn den øvrige befolkningen. Dette er en viktig bakenforliggende årsak til at mange barn med innvandrerbakgrunn vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt. Regjeringen tar aktive grep for å snu denne trenden, og har foreslått endringer i integreringsloven med mål om at flere med innvandrerbakgrunn kommer raskere i arbeid. I tillegg styrkes statsforvalternes tilsyns- og veiledningsrolle med kommunenes oppgaver etter integreringsloven, og det jobbes med permanente beredskapshjemler for å håndtere framtidige høye ankomster av asylsøkere. Innsatsen mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold, useriøsitet i arbeidslivet og sosial dumping styrkes, og nettstedet Ny i Norge er under utvikling.

Trygge og gode boforhold er viktig for å sikre gode oppvekstvilkår for barn og unge og for å jevne ut sosiale forskjeller i levekår. Regjeringen la våren 2024 fram Meld. St. 13 (2023–2024) Bustadmeldinga – ein heilskapleg og aktiv bustadpolitikk for heile landet. Meldingen varsler tiltak for at flere skal få mulighet til å eie egen bolig, at leiemarkedet skal være trygt og forutsigbart, og en forsterket innsats for dem som ikke selv klarer å skaffe seg eller beholde en egnet bolig. Regjeringen mener det er viktig med en god bostøtteordning, som gjør det enklere for husstander med lave inntekter å skaffe seg og beholde en egnet bolig. Regjeringen vil arbeide videre med å forenkle og forbedre bostøtteordningen og vurdere hvordan bostøtteordningen kan bidra til en mer forutsigbar økonomi, særlig for barnefamilier.

Familieytelsene skal bidra til trygge økonomiske rammer for barnefamilier. Regjeringen mener at barnetrygden er viktig i innsatsen for å redusere fattigdom blant barnefamilier, og vil videreføre barnetrygden som en universell skattefri overføring til barnefamilier. Barnetrygden har økt betydelig i denne regjeringsperioden. Enslige forsørgere er særlig utsatt for lavinntekt, og denne gruppen har fått en ekstra økning i barnetrygdsatsene.

Gjennom stortingsperioden har regjeringen iverksatt en rekke tiltak for å styrke barnefamiliers økonomi, gjennom lavere foreldrebetaling i barnehager og skolefritidsordningen (SFO) og økt barnetrygd og bostøtte. Samtidig har mange barnefamilier med lav inntekt også ofte behov for hjelp og oppfølging fra andre tjenester. Regjeringen satser blant annet på tiltak ved Nav-kontoret som legger til rette for helhetlig oppfølging og ivaretakelse av barns behov. Et viktig mål er å komme tidligere inn med hjelp til familiene.

Problembeskrivelser og tiltak er nærmere omtalt i kapittel 3.

1.4.2 En god start på livet

Familien er den viktigste rammen rundt barn og unge. Ressursene som barn og unge har tilgang til gjennom sine foreldre og familien, har betydning for deres livs- og utviklingsmuligheter fra barndommen og inn i voksenlivet. Fosterlivet og de tidlige barneårene, barnets «1000 første dager», spiller en stor rolle i barns utvikling. Forskning understreker viktigheten av trygg tilknytning mellom barn og omsorgsperson helt fra fødselen av. Allerede fra tidlig alder er det gjennomgående sosiale forskjeller i barns læring og sosiale og emosjonelle utvikling. Foreldre kan ha behov for veiledning og støtte for å gi barnet en god oppvekst og for å legge grunnlaget for et godt livsløp. Det er forskjeller i hvilken grad barn og deres familier deltar på fellesarenaer som barnehage eller andre tilbud. Med denne meldingen vil regjeringen forsterke innsatsen for å styrke familiene, med særlig vekt på barnets 1000 første dager.

Regjeringen foreslår å styrke barns grunnleggende rettigheter i forslag til ny barnelov (Prop. 117 L (2024–2025)). Lovforslaget setter barnets rettigheter i sentrum, og tydeliggjør hensynet til barnets beste, barnets rett til medvirkning, barnets rett til omsorg, utvikling og vern mot vold, barnets rett til ikke å bli diskriminert og barnets rett til familieliv.

Gjennom Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 har regjeringen lagt fram en plan for en sammenhengende, trygg og helhetlig svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er en sentral tjeneste for kommende foreldre, nybakte foreldre og deres barn. Regjeringen har styrket denne tjenesten både faglig og økonomisk. Regjeringen er opptatt av at helsestasjons- og skolehelsetjenesten samarbeider med andre tjenester for å gi et godt og helhetlig tilbud til familier.

Betydningen av barnehage for barns muligheter for utvikling og læring er godt dokumentert. 93 prosent av alle barn mellom ett og fem år går i barnehagen, noe som gjør barnehagen til en viktig felles oppvekstarena. Barnehager kan bidra til å redusere sosiale ulikheter og legge til rette for likere muligheter gjennom livsløpet. Det avhenger av at tilbudet har god kvalitet og er inkluderende og stimulerende. Regjeringen vektlegger gode barnehager som er tilgjengelige for alle barn, uavhengig av bakgrunn og forutsetninger. Tilstrekkelig bemanning og pedagogtetthet er avgjørende faktorer for god kvalitet i barnehagene. Regjeringen legger til rette for økt bemanning og pedagogtetthet i levekårsutsatte områder gjennom egne tilskudd til dette. Maksimalprisen for en barnehageplass er betydelig redusert, og barnehage er gjort gratis for det tredje barnet i familien som går i barnehage samtidig med søsken, og for alle barn i Finnmark og deler av Nord-Troms.

Problembeskrivelser og tiltak er nærmere omtalt i kapittel 4.

1.4.3 Like muligheter gjennom utdanningsløpet, på fritidsarenaer og inn i arbeidslivet

Forskjellene som barn opplever i oppveksten, kan få konsekvenser for hvordan det går med dem videre i livet.

Lokalsamfunnene og nærmiljøene er viktige arenaer i livet for barn og unge. I dag varierer kvaliteten i nærmiljøene og i de ulike tilbudene i lokalsamfunnene, noe som kan gi ulikheter i barns oppvekst. Gode fritidstilbud og nærmiljøkvaliteter kan kompensere for opphoping av vanskelige levekår (3). Å utvikle gode og trygge lokalsamfunn og oppvekstmiljøer er en del av den universelle forebyggingen, blant annet for å motvirke kriminalitet blant barn og unge og hindre at utfordringer utvikler seg i negativ retning (4). Her har kommunen som samfunnsplanlegger en nøkkelrolle.

Norge har små inntektsforskjeller og relativt høy inntektsmobilitet i internasjonal sammenheng. Samtidig er utdanningsmobiliteten lav, det vil si at barn velger utdanning og yrker som likner sine foreldres. Det er store sosiale forskjeller i skoleresultater blant elever. Gode faglige ferdigheter og resultater gir økt valgfrihet ved opptak til videre utdanning og arbeid, og deltakelse i utdanning forklarer den største delen av forskjellene i framtidig inntekt og livssjanser, også i Norge.

De siste årene har det vært en negativ utvikling i skolen med svakere læringsresultater, synkende motivasjon, mindre trivsel og mer mobbing og fravær. Det er behov for å utvikle en mer praktisk skole hvor elevene lærer mer, blir mer motivert og trives bedre. Regjeringen la i september 2024 fram Meld. St. 34 (2023–2024) En mer praktisk skole – Bedre læring, motivasjon og trivsel for 5.–10. trinn.

I denne regjeringsperioden er det innført en ordning med 12 timer gratis skolefritidsordning i uken for 1., 2. og 3. trinn. Regjeringen vil fremme forslag om å lovfeste en rett til 12 timer gratis skolefritidsordning (SFO) i uken for 1. til 3. trinn, og vil også øke kvaliteten på SFO, blant annet gjennom samarbeid med kultur- og idrettsaktiviteter.

Deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter er en viktig kilde til fellesskap, identitet og mestring, og det gir barn og unge ferdigheter og erfaringer som kan ha betydning senere i livet. De aller fleste barn og unge i Norge er, eller har vært, aktive i en organisert fritidsaktivitet. Det er likevel en utfordring at det er systematiske forskjeller i deltakelse, og at faktorer som kjønn, foreldrenes økonomiske situasjon, innvandrerbakgrunn, funksjonsnedsettelser og geografi påvirker deltakelse. Fritidsaktiviteter, møteplasser og en aktiv frivillighet legger til rette for deltakelse, og bidrar til å skape relasjoner, tilhørighet og samhold mellom innbyggerne. Regjeringen mener det er et potensial for å videreutvikle samarbeidet mellom organiserte fritidstilbud og skole eller skolefritidsordning.

Regjeringen vil etter planen legge fram en stortingsmelding snarlig om en trygg oppvekst i et digitalt samfunn. Den vil beskrive flere utfordringer og muligheter knyttet til barns bruk av sosiale medier og digitale verktøy, og regjeringens innsats for å gi barn og unge en trygg, aktiv og deltakende digital oppvekst.

Regjeringen la i august 2023 fram Meld. St. 28 (2022–2023) Gode bysamfunn med små skilnader med politikk for å ivareta den sosiale bærekraften i norske byer og nabolag, gjennom å legge til rette for gode levekår, høy livskvalitet og gode oppvekst- og nærmiljøer.

Å fullføre videregående opplæring blir stadig viktigere for å få varig tilknytning til arbeidslivet. Det er dessuten fortsatt betydelige forskjeller i rekrutteringen til høyere utdanning. Å redusere frafallet fra videregående utdanning, forenkle overgangen til arbeidslivet, styrke fagskoleutdanningene og fremme en likere rekruttering til høyere utdanning vil gjøre at samfunnet går glipp av færre talenter, og vil redusere tendensen til at vanskelige levekår går i arv.

I Meld. St. 33 (2023–2024) En forsterket arbeidslinje – flere i jobb og færre på trygd blir det varslet en rekke nye tiltak for å få flere unge i arbeid, og regjeringen vil styrke innsatsen for å få flere unge i arbeid og utdanning gjennom et ungdomsløft. Regjeringen vil legge til rette for at flere utsatte unge får tidlig arbeidserfaring gjennom sommerjobb.

Problembeskrivelser og tiltak er nærmere omtalt i kapittel 5.

1.4.4 Styrke laget rundt barn og unge

Barnehager og skoler er viktige fellesarenaer for barn og unge, og læreren og andre ansatte i barnehager og skoler er tett på barn og unge store deler av dagen. En mangfoldig barne- og elevgruppe gjenspeiler samfunnet vi lever i, som barn og elever skal lære seg å være en del av og delta aktivt i. Mangfoldet innebærer også at barn og unge kan ha med seg ulike utfordringer inn i barnehagen og i skolen. Dette krever ansatte med ulik fagkompetanse og samarbeid med andre tjenester i kommunen og statlige tjenester som jobber lokalt. Tiltak for å støtte opp under kommunenes arbeid med helhetlige tilbud, gjennom tverrfaglig samarbeid i barnehager og skoler og gjennom tverrsektorielt samarbeid mellom ulike tjenester i kommunen, står derfor sentralt i stortingsmeldingen. De to samarbeidsformene omtales som et lag rundt barn og unge og deres familier, som skal bidra til trygge oppvekstvilkår og muligheter til utvikling og læring, og redusere risikoen for utfordringer i oppveksten. Regjeringen vil etablere et tverrsektorielt tilskudd som skal bidra til å styrke laget rundt barn og unge i kommunene, se kapittel 1.5 for en nærmere omtale.

«Barnets beste» er et prinsipp som skal sikre at alle beslutninger og handlinger som påvirker barn, tar hensyn til deres velferd og utvikling. Dette prinsippet er grunnlovfestet og følger også fra FNs barnekonvensjon. Det innebærer at barnets behov og interesser skal være et grunnleggende hensyn i alle saker som angår dem. For å kunne avgjøre hva som er barnets beste, er det grunnleggende at barnet selv blir hørt. Stortingsmeldingen omtaler tiltak for å styrke fellesarenaenes og tjenestenes arbeid med å vurdere barnets beste, og ivareta barns rett til å medvirke.

Det er generelt en lav forekomst av kriminalitet blant barn og unge, men regjeringen er likevel bekymret for utviklingen i barne- og ungdomskriminaliteten. Erfaringer fra Sverige viser at tiltak ofte blir satt inn for sent, og at mange forebyggende tiltak ikke har vært tilstrekkelig brede, og ikke har klart å fange opp barn og unge i risikosonen tidlig nok. Tiltakene har ikke vært godt nok koordinert, og det har vært for mye oppmerksomhet på spissede tiltak mot en liten gruppe, framfor en bred forebyggende innsats. Det har vært mangel på helhetlige strategier som involverer både skole, sosialtjenestene, politi og fritidssektor. Å snu trenden krever en bred tilnærming, både gjennom tiltak for å fremme gode oppvekstvilkår i utsatte områder og gjennom helhetlige og strukturerte oppfølgingsløp for barn og unge som er i særlig risiko. Den viktigste innsatsen mot barne- og ungdomskriminalitet på lang sikt er å ha velfungerende velferdstjenester, som reduserer effekten av risikofaktorer og øker effekten av ulike beskyttelsesfaktorer. Samtidig er det nødvendig å ha målrettede tiltak mot dem som allerede begår kriminelle handlinger. Arbeidet med å forebygge barne- og ungdomskriminalitet er et prioritert område for regjeringen, og omtales derfor særskilt i meldingen.

Problembeskrivelser og tiltak er nærmere omtalt i kapittel 6.

1.4.5 Mer kunnskap og samarbeid

Det mangler god nok kunnskap om effekter av innsatser rettet mot barn og unge fra familier med lav sosioøkonomisk status, noe som gir risiko for ineffektiv bruk av ressurser og manglende måloppnåelse. Det er viktig at både stat og kommune prioriterer kunnskapsbaserte tiltak. Regjeringen vil styrke kunnskapsgrunnlaget om årsakssammenhenger og effekter av tiltak rettet mot barn og unge, og bidra til at kunnskapen blir tatt i bruk blant kommunale, frivillige og private tiltaksaktører. Dette er nærmere omtalt i kapittel 7.

Regjeringen presenterte høsten 2022 planene for et målrettet samfunnsoppdrag om inkludering av barn og unge i Meld. St. 5 (2022–2023) Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2023–2032. I 2025 igangsetter regjeringen dette samfunnsoppdraget. Et målrettet samfunnsoppdrag handler om å mobilisere hele samfunnet, både det offentlige, frivillige organisasjoner og næringslivet, for å løse en sammensatt samfunnsutfordring. Visjonen for arbeidet er «Ingen barn og unge utenfor!». Det overordnede målet er: Utenforskap blant barn og unge reduseres betydelig innen 2035.

I tillegg til statlig og kommunal sektor er frivillig sektor viktig i arbeidet med å gi alle barn og unge gode oppvekstvilkår. Frivillige organisasjoner jobber hver dag med å hjelpe utsatte barn, unge og familier. Mange bedrifter tar samfunnsansvar og engasjerer seg i lokalmiljøet sitt, blant annet ved å gi arbeidsmuligheter til utsatte unge og foreldre som står utenfor arbeidslivet. Stiftelser og fond gir betydelige bidrag til aktiviteter som er med på å forebygge utenforskap blant barn og unge. Forskningsinstitusjoner bidrar med å bygge kunnskap om utfordringer og løsninger for barn og unge som står utenfor.

Regjeringen ønsker å bygge videre på dette engasjementet og legge til rette for at ulike aktører kan jobbe sammen på nye måter, for å inkludere flere barn og unge i utdanning, arbeid og samfunnsliv. Gjennom samfunnsoppdraget om inkludering av barn og unge vil regjeringen invitere kommuner, fylkeskommuner, frivillighet, privat sektor, forskningsmiljøer og andre aktører til et krafttak for inkludering av barn og unge. Framgangen i arbeidet skal måles underveis, og tiltak og arbeidsmåter skal prøves ut lokalt.

Problembeskrivelser og tiltak er nærmere omtalt i kapittel 8.

1.5 Kommunenes ansvar og andre aktørers roller

Kommunesektoren har en nøkkelrolle i å fremme sosial utjevning og like muligheter for barn og unge. Dette forutsetter et bredt samarbeid mellom staten og kommunesektoren. Kommunene har ansvar for sentrale velferdstjenester, som blant annet barnehage, grunnskole og skolefritidsordningen (SFO), helse- og omsorgstjenester og barneverntjenesten. Samtidig er kommunen en viktig arena for politisk deltakelse og demokrati. Kommunene utøver også myndighet på ulike områder og har et ansvar som samfunnsutvikler og samfunnsplanlegger. Gjennom disse virkemidlene har kommunene et betydelig rom til å utvikle gode oppvekstmiljøer og lokalsamfunn i samspill med kulturliv, næringsliv, frivillige organisasjoner og andre aktører.

De fleste kommunene i Norge leverer gode tjenester til innbyggerne, men ingen oppfyller alle de lovpålagte kravene. Generalistkommuneutvalget peker på at små og usentrale kommuner har større utfordringer med lovoppfyllelse og at årsaken til dette i stor grad er mangel på kapasitet og kompetanse (5).

Innenfor rammene av den statlige styringen er det opp til hver enkelt kommune å avgjøre hvordan de løser sine oppgaver, og hvordan tjenestetilbudet til innbyggerne innrettes. Det er kommunenes ansvar å sørge for riktig og tilstrekkelig kompetanse og kapasitet for å ivareta ansvaret og oppgavene de har. De må sørge for at fellesarenaene og tjenestene har god kvalitet hver for seg, samtidig som de har kompetanse og kapasitet til å samarbeide med hverandre om et helhetlig tilbud til barn og unge og deres familier.

Mange kommuner opplever krevende økonomiske prioriteringer, men ikke minst utfordringer med å rekruttere og beholde personell. Det er derfor viktig med en helhetlig statlig politikk der en unngår nye kompetanse- og bemanningskrav som reduserer nødvendig handlingsrom for å finne hensiktsmessige lokale løsninger.

Regjeringen har derfor satt ned en kommisjon for kommunesektoren som skal foreslå endringer i statens styring av kommunesektoren som legger til rette for god ressursbruk, fleksibel bruk av personell og effektiv oppgaveløsning i kommunesektoren. Kommisjonen skal også vurdere om det er andre forhold som bidrar til unødvendig høye kostnader eller lite effektiv oppgaveløsning i kommuner og fylkeskommuner. Det tas sikte på at kommisjonen skal legge fram en først rapport før jul 2025 og en ny rapport i løpet av 2026.

Helsesektoren, barnehagen, skolen, barnevernet, Nav-kontoret og politiet har hver for seg tydelige mandat for å forebygge problemer, fremme helse og læring og å ruste barn og unge for framtiden. Frivillig sektor og næringslivet har også en viktig rolle i å motvirke utenforskap og legge til rette for gode oppvekstvilkår. Regjeringen mener det er behov for å se disse mandatene mer i sammenheng.

Staten har ansvar for å gi rammer og styre kommunesektoren på en måte som støtter opp under kommunenes arbeid, og gi handlingsrom for å kunne gi gode og helhetlige tjenester og tilbud. Det finnes mange øremerkede tilskuddsordninger rettet mot utsatte barn og unge, til avgrensede formål innenfor hver enkelt sektor. Dette gir imidlertid ofte mindre fleksibilitet for kommunene til å bruke midlene på de tiltakene som de vurderer at det er størst behov for lokalt. Dette kan føre til sektortenkning og hindre samarbeid mellom ulike velferdstjenester samt begrense mulighetene for å tenke bredt og innovativt om bruken av tilskuddsmidler. Regjeringen vil fram mot statsbudsjettet for 2026 vurdere hvordan dagens tilskuddsordninger til kommunesektoren som er rettet mot tiltak for barn og unge, bør innrettes. Det tas sikte på å slå sammen midler fra eksisterende tilskuddsordninger til en større tverrsektoriell ordning for helhetlig og forebyggende innsats. Målet er å øke det lokale handlingsrommet og kommunenes mulighet til å se ressurser og utviklingsbehov i sammenheng og på tvers av sektorer, slik at laget rundt barn og unge styrkes gjennom bedre samarbeid mellom ulike tjenester.

De samme tjenestene skal også hjelpe den enkelte som trenger ekstra støtte. Regjeringen vil legge bedre til rette for samarbeid mellom sektorene, slik at ansvarsdelingen mellom sektorene ikke blir et hinder, verken for det forebyggende arbeidet på systemnivå eller for hjelpen som gis på individnivå. Det kan handle om informasjonsdeling innenfor rammene av taushetsplikten og kompetanseutvikling om tverrsektorielt samarbeid. Det kan også handle om samordning av veiledere, retningslinjer og kompetanseheving for tverrsektorielt arbeid med utsatte barn, unge og deres familier.

En betydelig høyere andel samer enn øvrig befolkning rapporterer om lav bruttoinntekt i husstanden. Fylkeshelseundersøkelsene i Troms og Finnmark og i Nordland viser at en større andel av den samiske befolkningen oppgir å ha økonomiske vansker enn den øvrige befolkningen. Kommunalpolitiske virkemidler for å fremme sosial utjevning og mobilitet i den samiske befolkningen er omtalt i Meld. St. 17 (2024–2025) Samisk språk, kultur og samfunnsliv. Kommunale tjenestetilbud til samiske innbyggere.

Staten har også en viktig rolle i å bidra med kunnskapsstøtte til kommunene om hva som er de største utfordringene, om hvilke tiltak som anbefales iverksatt, og om forskning og annen kunnskapsutvikling om effekten av ulike tiltak. Dette er nærmere omtalt i kapittel 7.

1.6 Utarbeidelse av stortingsmeldingen

Denne stortingsmeldingen er utarbeidet av fem departementer, og flere andre departementer er involvert i omfattende grad. Stortingsmeldingen legges fram av barne- og familieministeren, men må forstås som et fellesarbeid fra de fem departementene.

Regjeringen har jobbet med sosial utjevning og mobilitet i hele stortingsperioden, i tråd med Hurdalsplattformen. De sektorvise satsingene for å fremme utjevning og like muligheter er utdypet gjennom en rekke stortingsmeldinger, se boks 1.4. Denne stortingsmeldingen bygger videre på disse, med særlig oppmerksomhet på helhetlig oppgaveløsning og samarbeid.

Det ble nedsatt to ekspertgrupper i arbeidet med denne stortingsmeldingen. Ekspertgruppen om barn i fattige familier, som ble ledet av professor Mari Rege fra Universitetet i Stavanger, la 17. oktober 2023 fram rapporten En barndom for livet til daværende barne- og familieminister Kjersti Toppe. Forslagene i rapporten er nærmere omtalt i kapittel 3, 4, 5 og 7. Utvalget foreslo disse hovedgrepene:

• videreføre og øke den universelle barnetrygden, med ny innretning i form av skattlegging og lik sats for alle barn mellom 0–17 år

• øke deltakelsen i barnehager gjennom en trinnvis innføring av rullerende, automatisk opptak og universell gratis kjernetid samt avvikling av kontantstøtten

Det kom inn 56 svar i høringsrunden, og over halvparten var fra frivillige organisasjoner. Høringsinstansene mente stort sett at ekspertgruppen hadde levert en grundig og god utredning. Svært mange uttrykte også støtte til ekspertgruppens to mål om å forbedre barns levekår og livskvalitet og å motvirke at fattigdom går i arv, gjennom like muligheter for utvikling, læring og god helse. Det er delte syn på ekspertgruppens forslag.

Den andre gruppen, ekspertgruppen om betydningen av barnehage, skole og skolefritidsordning (SFO) for sosial utjevning og sosial mobilitet ble ledet av professor Katrine Vellesen Løken ved Norges Handelshøyskole (NHH). Rapporten Et jevnere utdanningsløp ble levert til kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun 15. februar 2024 (6). Utvalget hadde følgende hovedanbefalinger:

• øke kvaliteten i barnehager

• en ytterligere økning av barnehagedekningen

• en bedre overgang mellom barnehagen og skolen

• øke kvaliteten i skolefritidsordningen

• systematisk (inkludert målrettet) trening på sosioemosjonelle ferdigheter i skolen

• økt bruk av midlertidig inndeling i små grupper basert på faglig nivå

Det kom inn 126 innspill i høringsrunden våren 2024, og nærmere en tredel av disse var fra privatpersoner. Det var også mange innspill fra organisasjoner. Høringsinstansene var enige i at det var behov for tidlig innsats for sosial utjevning i barnehage og skole, men de var langt fra enige i ekspertgruppens kunnskapsgrunnlag. Forslaget om mer lekbasert læring eller veiledet lek i barnehage og overgangen til skole pekte seg ut som det mest omstridte temaet. Forslagene i rapporten er nærmere omtalt i kapittel 4.

Departementene har i tillegg gitt et oppdrag til NOVA om en utredning om ungdoms fritidsvaner. Rapporten ble levert i november 2024. Den tegner et bredt bilde av hva norsk ungdom gjør i fritiden, og hvordan dette har endret seg de siste ti årene. De empiriske analysene er basert på svar fra mer enn 500 000 ungdomsskoleelever, som har deltatt i Ungdata siden 2014. Rapporten er nærmere omtalt i kapittel 5.4.

Det ble arrangert fem store innspillsmøter i forbindelse med meldingsarbeidet. Innspillsmøtet i Bergen handlet om barn i fattige familier. Her ble det også organisert et eget møte med ungdomsmedvirkning. Flere pekte på behovet for bredere medvirkningsprosesser med ungdom, som en del av utviklingen av ny politikk. I Trondheim var temaet de 1000 første dagene (se kapittel 4.2). Møtet i Tromsø handlet om barnehagens, skolens og skolefritidsordningens betydning for utjevning og mobilitet. Også i Tromsø ble det organisert egen medvirkningsarena for barn og unge. Møtet i Stavanger handlet om overgangen til arbeidslivet. Viktige budskap var blant annet at ungdom ønsker seg muligheter for å prøve seg i arbeidslivet, men at det er få ledige deltidsjobber for ungdom under 18 år. Møtet i Oslo var et forskerseminar for å få fram kunnskap av betydning for innretningen på stortingsmeldingen.

Samarbeidsforum mot fattigdom har gitt innspill i egne møter i Kontaktutvalget mellom regjeringen og representanter for sosialt og økonomisk vanskeligstilte.

Det ble lagt til rette for skriftlige innspill til meldingsarbeidet på regjeringen.no. I tillegg til innspill til de to ekspertgruppene kom det inn 112 innspill, som er tilgjengelige på regjeringen.no. Innspillene gir bred støtte til at det lages en slik stortingsmelding. Beskrivelsen av utfordringsbildet favner konsekvensene av å vokse opp i fattige familier. Dette handler dels om reduserte muligheter for å delta på fellesarenaer, om krevende bosituasjoner, mindre oppfølging hjemme med mer. Konsekvensene er færre muligheter, men også lav livskvalitet. Disse konsekvensene utdypes av mange, og psykiske helseutfordringer, utenforskap og ensomhet trekkes fram.

Departementene takker for alle innspillene som har kommet under arbeidet med stortingsmeldingen. Innspillene har gitt nye ideer, forbedret kvaliteten og utvidet perspektivene.