8 Et bredt samarbeid for inkludering av barn og unge

8.1 Innledning

Som denne stortingsmeldingen viser, er utenforskap som ung voksen i mange tilfeller et sluttresultat av forhold og belastninger i oppveksten, som ofte har sammenheng med foreldrenes sosiale bakgrunn. Ungt utenforskap er samtidig en kompleks samfunnsutfordring i seg selv, som har vist seg vanskelig å løse, på tross av mange innsatser over tid.

Målrettede samfunnsoppdrag er en ny metode for å ta tak i slike samfunnsutfordringer. I 2025 setter regjeringen i gang et langsiktig og målrettet samfunnsoppdrag om inkludering av barn og unge. Et overordnet mål er å redusere utenforskap blant barn og unge betydelig innen 2035. Regjeringen vil invitere kommuner, fylkeskommuner, frivillighet, arbeidslivets parter, forskningsinstitusjoner med flere til et samlet krafttak for inkludering. Regjeringen vil også intensivere arbeidet med å finne de effektive og innovative inkluderingstiltakene. For å nå målene i samfunnsoppdraget og ambisjonene som skisseres i denne meldingen, er det behov for bedre kunnskap som tas mer aktivt i bruk i praksis. I kapittel 7 omtales regjeringens arbeid med å bygge et bedre kunnskapssystem på området.

Regjeringen vil

• mobilisere alle deler av samfunnet mot et felles mål om å redusere utenforskap blant barn og unge betydelig innen 2035.

For å støtte opp om dette arbeidet vil regjeringen

• igangsette et langsiktig samfunnsoppdrag for inkludering av barn og unge

• etablere en ny partnerskapsgruppe for inkludering

• styrke lokal og regional kunnskapsutvikling om tiltak for å forebygge utenforskap blant barn og unge

• igangsette flere kompetanse- og samarbeidsprosjekt for å utvikle ny kunnskap og bygge forskningskompetanse som samfunnet trenger for å møte viktige samfunnsutfordringer

• samarbeide med fylkeskommunene om å kartlegge pågående regionale planer, tiltak og initiativ mot ungt utenforskap

8.2 Ungt utenforskap og behov for nye arbeidsmåter

Ungt utenforskap er en av de store samfunnsutfordringene i Norge. Registerdata fra Statistisk sentralbyrå viser at ti prosent av unge mellom 15 og 29 år sto utenfor arbeid, utdanning og opplæring i 2023. Dette tilsvarer om lag 100 000 unge i denne aldersgruppen, som også omtales som NEET-gruppen. NEET står for Not in Employment, Education or Training. Norge ligger på et relativt lavt nivå i europeisk sammenheng, men de som står utenfor i Norge, har samtidig mer alvorlige problemer enn unge i denne gruppen i andre land (188). Vi vet en del om hvem de unge som står utenfor er, men vi vet mindre om hva slags aktivitet de er i. Halvparten av unge i NEET-gruppen har ukjent arbeidsstyrkestatus. Oppfølgingstjenesten i fylkeskommunen har oversikt over mange av dem som har ukjent arbeidsstyrkestatus.

Det har store konsekvenser for den enkelte å stå utenfor sentrale arenaer i samfunnet, men det har også betydelige kostnader for samfunnet. Oslo Economics har anslått at de totale samfunnsøkonomiske kostnadene ved tidlig utenforskap og marginalisering er 73 milliarder kroner per år (188). Sysselsettingsutvalget har også beregnet gevinster ved å øke sysselsettingen hos unge. Den samfunnsøkonomiske gevinsten av å holde en ung person i arbeidslivet i 40 år er beregnet til 14,7 millioner kroner, gitt at alternativet er full uføretrygd uten arbeid (190).

Ungt utenforskap er en samfunnsutfordring som har vært kjent lenge, og som det finnes klare politiske ambisjoner for å gjøre noe med (192). På tross av mange innsatser og initiativer har imidlertid andelen NEETs ligget på et jevnt nivå over tid. Det er behov for å prøve ut nye arbeidsmåter på området. Samtidig må mange aktører spille en rolle dersom man skal møte samfunnsutfordringen, blant annet: offentlige tjenester som barnehage, skole og skolefritidsordningen, frivillige organisasjoner som jobber med inkludering, bedrifter som ansetter utsatte unge, og forskningsinstitusjoner som bygger kunnskap. Derfor er det også nødvendig å tenke nytt om samarbeid mellom aktørene som er i kontakt med utsatte barn og unge.

Det haster å redusere andelen unge som står utenfor arbeid, utdanning og opplæring. Den demografiske utviklingen innebærer at andelen eldre blir større, og at andelen i yrkesaktiv alder blir mindre. Samtidig er det stort behov for arbeidskraft i Norge. Kommunene opplever økende rekrutteringsutfordringer og press for å løse sine lovpålagte oppgaver (193). Andre utviklingstrekk, som etterspørsel etter helse- og omsorgstjenester og ambisjoner om styrket beredskap og forsvarsevne, vil også medføre stort behov for arbeidskraft framover (163). I denne situasjonen er det uheldig at en stor andel unge står utenfor, uten mulighet til å bidra til å løse samfunnets oppgaver. Utenforskapet er også uheldig for de berørte selv og deres familier og omgivelser.

8.3 Samfunnsoppdraget om inkludering av barn og unge

Etter at Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning ble lagt fram i oktober 2022, har regjeringen jobbet med å utvikle designet for samfunnsoppdraget om inkludering av barn og unge (195). I 2025 igangsetter regjeringen samfunnsoppdraget som skal være et tiårig arbeid fram mot 2035. Målgruppen er barn og unge (0–29 år) som av ulike årsaker står i fare for å marginaliseres eller falle utenfor, eller barn og unge som allerede står utenfor. Samtidig er ikke arbeidet avgrenset mot målrettede tiltak. På virkemiddelsiden er også de brede forebyggende og universelle tiltakene for alle barn og unge relevante.

8.3.1 Mål om å redusere utenforskap blant barn og unge

Visjonen for samfunnsoppdraget er: Ingen barn og unge utenfor! Det overordnede målet er å redusere utenforskap blant barn og unge betydelig innen 2035. Sammen angir visjonen og det overordnede målet retning, ambisjon og tidshorisont for samfunnsoppdraget.

Det er seks delmål for arbeidet som operasjonaliserer det overordnede målet. Disse dekker deltakelse i barnehage, skole, fritidsaktiviteter og arbeid, psykiske helseplager og livskvalitet. Delmålene og tilknyttede indikatorer skal bidra til at man skal kunne følge måloppnåelsen for arbeidet over tid. Gjennom arbeid med delmålene, som vil bli videreutviklet i partnerskap mellom staten, kommunesektoren, frivilligheten og arbeidslivets parter, blir det avklart om nye tilnærminger knyttet til arbeid med utenforskap gir et positivt resultat. Den fullstendige målstrukturen vises i boks 8.3.

For å klare å redusere utenforskapet blant barn og unge betydelig innen 2035 må alle sektorer som møter barn og unge, bidra til inkluderingen. Derfor skal samfunnsoppdraget være et arbeid som mobiliserer til bred innsats og nye samarbeid blant aktører i stat, kommune, frivillighet, arbeidslivets parter, stiftelser og forskningsinstitusjoner. Det skal også være et arbeid som går på tvers av tradisjonelle sektorgrenser, og som bidrar til å samordne virkemidler rettet mot målgruppen.

Meld. St. 31 (2023–2024) Perspektivmeldingen 2024 legger til grunn et redusert økonomisk handlingsrom og trangere budsjetter de kommende årene. Det medfører et behov for å finne nye, mer effektive og bedre måter å organisere innsatsen for inkludering av barn og unge på. Derfor skal samfunnsoppdraget være et utviklingsorientert arbeid som bygger på etablert kunnskap, og utvikler nye arbeidsmåter og mer effektive tiltak gjennom forsøk, utprøvinger og innovasjonsprosjekter.

Arbeidet med samfunnsoppdraget vil være koblet til flere forsknings- og innovasjonsinitiativer som omtales i denne meldingen, blant annet forsknings- og innovasjonssatsingen om utsatte barn og unge i Forskningsrådet, Kommunenes samarbeidsarena for forskning (KSF) og Program for folkehelsearbeid i kommunene 2017–2027. Se kapittel 7 om regjeringens planer for et bedre kunnskapssystem på området. Inspirasjon og ideer til tiltak kan også hentes fra andre.

8.3.2 Partnerskap og innsatsgruppe for inkludering

Regjeringen ser behov for en samarbeidsstruktur der representanter for stat, kommune, frivilligheten og arbeidslivets parter møtes og har felles dialog om hvordan man sammen kan nå målet om en betydelig reduksjon i utenforskap blant barn og unge.

Derfor etablerer regjeringen en ny partnerskapsgruppe med KS, Frivillighet Norge, Landsforeningen for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) samt representanter for partene i arbeidslivet. Formålet med gruppen er å bidra til en bred mobilisering i kommuner, frivillighet og privat sektor for inkludering av barn og unge. Partnerskapsgruppen skal ha en strategisk rolle.

Regjeringen ønsker også å bruke eksisterende samarbeidsstrukturer som Fritidserklæringen, Partnerskap mot mobbing, konsultasjonsordningen med KS og trepartssamarbeidet med arbeidslivets parter til å engasjere frivillige organisasjoner, bedrifter, kommuner og andre til innsats mot utenforskap blant barn og unge.

For å understøtte inkluderingsarbeidet som kommuner, frivillighet og partene i arbeidslivet gjør på lokalt nivå, etablerer regjeringen også en innsatsgruppe for inkludering av barn og unge. Arbeidet i innsatsgruppen skal støtte opp under tiltaksutvikling blant kommuner og lokale aktører, og bidra til at det arbeides kunnskapsbasert, utprøvende og innovativt lokalt. Innsatsgruppen vil være det utførende leddet i samfunnsoppdraget og vil ha sekretariatsfunksjonen for partnerskapet.

Innsatsgruppen skal videreutvikle delmål og indikatorer om ungt utenforskap, utforske flaskehalser, barrierer og hindringer i det eksisterende systemet og gi råd og forslag om forbedringer. Rådene kan være knyttet til endringer i regelverk, tilskudd, forsknings- og innovasjonsinnsatser eller andre virkemidler som anses å bidra til økt måloppnåelse. Forskningsrådet vil være vertskap for innsatsgruppen.

8.3.3 Flere samarbeidsprosjekter mellom forskere og praksisfeltet

Gjennom samfunnsoppdraget ønsker regjeringen å utfordre kommuner og andre aktører på lokalt nivå til å jobbe sammen på en mer kunnskapsbasert måte. Regjeringen vil sette i gang flere samarbeidsprosjekter mellom forskere og aktører i praksisfeltet. Formålet er å stimulere til samarbeid mellom aktører i offentlig, frivillig og privat sektor og å få bedre kunnskap om virkninger av ulike inkluderingstiltak. Forskingsrådet vil spille en viktig rolle i dette arbeidet.

Etter en utlysning i 2023 tildelte Forskningsrådet totalt 40 millioner kroner til fire slike samarbeidsprosjekter. Blant annet ble det tildelt midler til et forskningsprosjekt der Institutt for samfunnsforskning (ISF) samarbeider med Røde Kors, Redd Barna og Kirkens Bymisjon. Prosjektet har også deltakere fra Nav, utdanningssektoren, kommunale koordinatorer og helsesykepleiere. Samarbeidsprosjektet skal se på hvordan frivillige tiltak kan bidra til å inkludere utsatte ungdommer og supplere offentlige tjenester innen velferd, utdanning og helse.

I november 2024 utlyste Forskningsrådet ytterligere 117 millioner kroner til samarbeidsprosjekter for inkludering av barn og unge. Denne utlysningen vil gi grunnlag for å sette i gang flere samarbeidsprosjekter i løpet av 2025. I det videre arbeidet vil det være sentralt å sette i gang flere samarbeidsprosjekter og prøve ut flere tiltak på en systematisk måte, slik at man får bedre kunnskap om virkninger og/eller effekter av ulike tiltak og tilbud. De gode eksemplene skal spres gjennom strukturer for kunnskaps- og kompetansestøtte, slik at de virkningsfulle tiltakene kan oppskaleres. Se omtale av regjeringens ambisjoner for utprøvinger og bedre kunnskaps- og kompetansestøtte til kommunene i kapittel 7.

8.3.4 Regional og lokal tiltaksutvikling

Regionalt og lokalt inkluderingsarbeid er avgjørende for å lykkes med å nå målet om en betydelig reduksjon i utenforskap blant barn og unge.

Kommunene og fylkeskommunene er blant annet skoleeiere, kulturaktører, partnere for frivilligheten, viktige leverandører av rammebetingelser for næringslivet, ansvarlige for folkehelsearbeid og kollektivtransport. Disse vil spille en viktig rolle i å sette samfunnsoppdraget ut i livet. Ungt utenforskap er ikke geografisk likt fordelt verken mellom regionene eller innad i fylkene. Eksempelvis har flere folketette kommuner i Telemark et høyt ungt utenforskap, mens statistikken i Innlandet domineres av distriktskommuner (196). Kommunene og fylkeskommunene har også ulike økonomiske og personellmessige forutsetninger for å arbeide målrettet med reduksjon av utenforskap blant barn og unge. Kommunene og fylkeskommunene er også politisk ledede organisasjoner. Dette tilsier at løsningene må være lokale, og dermed varierte.

Fylkeskommunene har ansvar for flere oppgaver som er sentrale i arbeidet med å inkludere barn og unge, blant annet har de ansvar for videregående opplæring og oppfølgingstjenesten, idrett og friluftsliv samt finansiell støtte til ulike frivillige organisasjoner. Fylkeskommunen har også en viktig rolle som regional utvikler, som kan innebære å stimulere til forskning og innovasjon innen folkehelsetiltak i kommuner. Summen av disse oppgavene gjør at fylkeskommunene er egnet til å kartlegge utsatte unge i sin region, bidra til økt gjennomføring av videregående opplæring, og å støtte kommunenes utviklingsarbeid på feltet.

I folkehelseprogrammet er fylkeskommunene en moderator mellom kommuner og fagmiljøer som skal bidra til å styrke forskning og innovasjon i folkehelsearbeidet i kommunene. Midtveisevalueringen av programmet fant at det har bidratt til forbedret samarbeid mellom fylkeskommunene og forsknings- og kompetansemiljøene. Samarbeidet har også ført til bedre tiltaksutvikling og kunnskapsheving og mer systematisk folkehelsearbeid i kommunene. Folkehelseprogrammet utløper ved utgangen av 2026. Regjeringen legger opp til at satsingen skal videreføres som en varig ordning gjennom lovfesting, men midlene legges inn i rammen til fylkeskommunene.

Flere fylkeskommuner har allerede satt i gang regionale initiativ mot ungt utenforskap. Dette gjelder Møre og Romsdal, Akershus, Trøndelag, Nordland og Agder. Regjeringen ønsker å støtte opp under fylkeskommunenes arbeid. Det er derfor satt i gang et samarbeid med fylkeskommunene for å kartlegge pågående regionale planer, tiltak og initiativ mot ungt utenforskap. Ambisjonen er også å identifisere muligheter for samarbeid om å nå målene i samfunnsoppdraget.

8.3.5 Samarbeid med stiftelser og fond

Stiftelser og fond gir betydelige bidrag til aktiviteter som bidrar til å forebygge utenforskap. Et godt eksempel er Gjensidigestiftelsens støtte på 270 millioner kroner til den femårige satsingen Et løft for fritidsklubbene som skal gjennomføres i samarbeid med Ungdom og Fritid. Satsingen innebærer blant annet etablering av flere fritidsklubber, kompetanseløft for ansatte samt styrking av kunnskapen om fritidsklubbene.

Helse- og omsorgsdepartementet gav i 2024 et oppdrag til Forskningsrådet om å styrke samarbeidet med stiftelser og fond, med sikte på å få til mer samarbeid om folkehelseforskning i 2024. I løpet av året ble det identifisert særlig to områder for mulig samarbeid: innsats for gode nærmiljø/fysisk aktivitet og forebygging av utenforskap. Menon Economics´ rapport Stiftelsers betydning for sosial inkludering viser at aktiviteter og gaver fra stiftelser utgjør et betydelig bidrag for å forebygge utenforskap (198).

Rapporten oppsummerer at om lag 2 700 stiftelser særlig retter seg mot målgrupper med høyere risiko for utenforskap eller marginalisering, mot områder av særlig betydning for inkludering og/eller retter seg mot barn og unge i Norge. Dette utgjør om lag 43 prosent av alle stiftelser i Norge. Stiftelsenes aktiviteter og gaver kan blant annet bidra til økt deltakelse i arbeidslivet, sosial kompetanse og bedre fysisk og psykisk helse.

Stiftelser og fond spiller en viktig rolle i arbeidet med inkludering av barn og unge, og det er derfor viktig å fortsette samarbeidet om innsatsen på dette området.