7 Ny kunnskap som virker

7.1 Innledning

Det er viktig at både stat og kommune prioriterer kunnskapsbaserte tiltak, for å sikre effektiv utnyttelse av de offentlige ressursene. I dag mangler sikker kunnskap om effekter av innsatser rettet mot barn og unge i familier med lav sosioøkonomisk status, noe som gir risiko for ineffektiv bruk av knappe ressurser og manglende måloppnåelse. Nye tiltak igangsettes i regi av offentlig, privat og frivillig sektor uten tilstrekkelig kunnskap om hvordan innsatsen virker. Samtidig kan det være utfordringer med å oppskalere tiltak som har vist seg lovende i forsøk. Der det finnes kunnskap om effekter av ulike tiltak, kan kunnskapen være lite tilgjengelig for tjenestene. En årsak til dette kan være at det mangler gode strukturer for kunnskapsutveksling mellom forskningen og forvaltningen på ulike nivåer.

Dette kapittelet handler om å bygge et kunnskapssystem som over tid vil gi et bedre grunnlag for tiltak som inkluderer barn og unge, og øker den sosiale mobiliteten i det norske samfunnet. Regjeringen vil styrke kunnskapsgrunnlaget om årsakssammenhenger og effekter av tiltak som er rettet mot barn og unge med lav sosioøkonomisk status, og bidra til at kunnskapen blir tatt i bruk blant statlige og kommunale instanser. Det er viktig at oppdatert forskning også tas i bruk i utdanninger av profesjoner som jobber med barn og unge. En forutsetning for å styrke forskningen på området er å framskaffe mer og bedre data om barn og unge, og å gjøre dataene mer tilgjengelige for forskning. Derfor ønsker regjeringen å utvikle en mer velfungerende datainfrastruktur for forskning på barn og unge.

Regjeringen vil

• bygge et kunnskapssystem for å bedre oppvekstvilkårene til barn og unge i familier med lav sosioøkonomisk status

For å støtte opp om dette arbeidet vil regjeringen

• prioritere mer forskning på oppvekstvilkårene for barn og unge i familier med lav sosioøkonomisk status og forskning om effekter av tiltak for å fremme sosial utjevning og sosial mobilitet

• forbedre datainfrastrukturen for forskning på barn og unge

• videreutvikle kunnskaps- og implementeringsstøtten til kommunene

• videreutvikle fag- og profesjonsutdanninger til det beste for barn og unge

• gjennomføre systematiske utprøvinger av lovende tiltak som fremmer sosial utjevning og sosial mobilitet

7.2 Styrket kunnskap om utsatte barn og unge og effekter av tiltak

7.2.1 Utfordringer knyttet til kunnskapsgrunnlaget

BarnUnge21-strategien, som ble lagt fram i 2021, pekte på en rekke svakheter ved kunnskapsgrunnlaget om utsatte barn og unge og bruken av eksisterende kunnskap i utdanninger og tjenester (176). En delrapport til strategien konkluderte blant annet med at kvaliteten på forskningen om utsatte barn og unge har vesentlige svakheter, med store kunnskapshull, små og fragmenterte forskningsmiljøer, underskudd på grunnforskning og lite forskningsmidler (178). Strategien pekte videre på en generell mangel på systematiske evalueringer av igangsatte tiltak, et svakt system for innovasjon og utprøvinger og manglende kunnskap om effekter av tiltak rettet mot utsatte barn og unge.

BarnUnge21-strategien identifiserte ti områder med kunnskapshull og behov for mer forskning. Strategien pekte blant annet på et behov for mer forskning om forebygging og tidlig intervensjon (178). Det er godt dokumentert at tidlig innsats som styrker barn og unges muligheter for læring, utvikling og god helse, har et stort potensial for å være samfunnsøkonomisk lønnsomt (8). Det er også behov for bedre kunnskap om effekter av ulike forebyggende tiltak, hvilke forutsetninger som skal til for at forebyggende tiltak skal virke, og om eksisterende innsatser gjennomføres med god nok kvalitet i praksis. Det er også behov for forskning om grenseflatene mellom oppvekstarenaer, sektorer og tjenester og kunnskap om helheten i den forebyggende innsatsen (178).

Ekspertgruppen om betydningen av barnehage, skole og skolefritidsordning (SFO) for sosial utjevning og sosial mobilitet (Løken-gruppen) (6) peker på at det de siste tiårene har blitt utført mye relevant og pålitelig forskning både i Norge og internasjonalt, om sosiale forskjeller i deltakelse og skoleprestasjoner og om betydningen av tiltak i barnehager og skoler. Samtidig bekrefter ekspertgruppens arbeid inntrykket fra BarnUnge21-strategien og andre nyere utredninger om at kunnskapsgrunnlaget på noen områder er mangelfullt. På flere områder hviler ekspertgruppens vurderinger i vesentlig grad på forskning fra andre land. Ekspertgruppen peker på at en kunnskapsbasert politikkutvikling bør bygge på relevant og troverdig kunnskap om tiltak og tilstand i norske barnehager og skoler.

Ekspertgruppen om barn i fattige familier (Rege-gruppen) gikk gjennom tilgjengelig kunnskap om barn i fattige familier og tiltak rettet mot gruppen (8). Rapporten viser til tydelig forskningsmessig belegg for at universelle tjenester som skole og barnehage reduserer risikoen for at fattigdom går i arv. Samtidig viser rapporten at det på en del områder er svært lite forskning på tiltak og deres effekt på barns helse, læring og utvikling. Dette gjelder blant annet for fritidsområdet, barnevernstiltak og områdesatsinger. Både Rege-gruppen og Løken-gruppen omtaler i liten grad tilleggsutfordringer hos barn med innvandrerbakgrunn i familier med lavinntekt. Dette reflekterer antakelig at det er lite systematisk forskning på denne gruppen, til tross for overrepresentasjonen. Når det gjelder kunnskap om effekten av kontantytelser, viser Rege-rapporten til internasjonale studier, som gir et solid grunnlag for å si at familiens inntekt påvirker barn og unges læring, utvikling og helse.

Rege-gruppen konkluderte med at det er behov for mer systematisk utprøving av tiltak for å øke kunnskapen om hvordan disse tjenestene påvirker helse, læring og utvikling for barn i fattige familier. Med «systematisk utprøving» (eller «forsøk») menes at tiltak prøves ut med et forskningsdesign som egner seg til å vurdere årsakssammenhenger. Ekspertgruppen omtaler såkalte randomiserte kontrollerte forsøk som «gullstandarden» for å finne effekten av tiltak som prøves ut, se boks 7.1.

Folkehelseinstituttet har kartlagt erfaringer med randomiserte studier i forvaltningen mer generelt (179). Hvis dette verktøyet skal bli mer brukt innen statlig forvaltning, er det behov for faglig støtte til vurderinger av om randomisert forsøk er aktuelt og til utforming av forsøket. Ekspertgruppen om juridiske og etiske problemstillinger knyttet til innsamling, tilgjengeliggjøring, deling og bruk av data samt bruk av randomiserte forsøk i kriser (180) reiser spørsmålet om det er behov for en veiledningstjeneste for forsøk/utprøvinger for forvaltningen.

Regjeringen tar sikte på å etablere en veiledningstjeneste for forsøk i forvaltningen, lagt til Statistisk sentralbyrå, som kan bistå med å avklare informasjonsbehov, kartlegge eksisterende kunnskapsgrunnlag, metodevalg, nytte-kostnadsvurderinger, forsøksdesign, praktisk gjennomføring og evaluering. Se nærmere omtale i Meld. St. 14 (2024–2025) Sikker kunnskap i en usikker verden.

Regjeringen etablerte i 2023 en ny forsknings- og innovasjonssatsing i Forskningsrådet. Formålet var å styrke kunnskapsgrunnlaget om kvaliteten og treffsikkerheten på tiltakene som er rettet mot utsatte barn og unge. Barn og unge fra familier med lav utdanning og/eller inntekt er en av målgruppene for satsingen. Satsingen skal blant annet bidra til bedre kunnskap om årsaker til utenforskap blant barn og unge og til bedre kunnskap om hvordan tiltak, tjenester og tilbud mest effektivt kan forebygge at barn og unge marginaliseres og faller utenfor. Satsingen skal også gi et kunnskapsgrunnlag som bidrar til bedre løsninger på tvers av sektorer, slik at utsatte barn og unge som møter flere tjenester, får nødvendig støtte og hjelp.

Det vil ta tid å bygge opp et godt kunnskapsgrunnlag på området. Derfor er forsknings- og innovasjonssatsingen om utsatte barn og unge etablert som en tiårig satsing. Satsingen ses særlig i sammenheng med det målrettede samfunnsoppdraget om inkludering av barn og unge, se omtale i kapittel 8. Barne- og familiedepartementet, Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet har gått sammen om å finansiere forsknings- og innovasjonssatsingen. Regjeringen vil vurdere videre styrking av forsknings- og innovasjonssatsingen for å fremme sosial utjevning og sosial mobilitet.

I tillegg til forsknings- og innovasjonssatsingen om utsatte barn og unge har regjeringen satt i gang flere forskningsprosjekter om tilknyttede tema, blant annet et flerårig forskningsprosjekt om barn i fattige familier. Prosjektet skal se på drivere bak utviklingen i fattigdom, konsekvenser av å vokse opp i fattigdom og virkninger av tiltak på området, blant annet effekter av kontantoverføringer. Forskningsrådet har også finansiert forskning på dette feltet.

CREATE, som er et senter for fremragende forskning ved Universitetet i Oslo, ble etablert i 2023. Målet er å frambringe ny kunnskap om hvordan man kan redusere ulikheter i utdanning. CREATE bruker tverrfaglig ekspertise for å utvikle banebrytende kunnskap om læringsmiljøer som gir mulighet for alle barn til å realisere sitt potensial, uavhengig av bakgrunn.

Regjeringen har også etablert ekspertgrupper innenfor utvalgte tema på barn og unge-området for å oppsummere foreliggende kunnskap og gi kunnskapsbaserte råd om veien videre. Rapportene fra ekspertgruppen om barn i fattige familier (Rege-rapporten) (8) og ekspertgruppen om betydningen av barnehage, skole og SFO (Løken-rapporten) (6) har for eksempel bidratt til å sammenstille kunnskapsgrunnlag om barn og unge fra familier med lav sosioøkonomisk status og effekten av tiltak på området. Regjeringen har også etablert en hurtigarbeidende ekspertgruppe som har utredet tiltak som kan settes i verk overfor gruppen unge som begår gjentatt og alvorlig kriminalitet, se kapittel 6.5.2.

Det er behov for å sette i gang flere systematiske utprøvinger av tiltak på oppvekstområdet, slik at man i større grad får kunnskap om effektene av tiltakene. Regjeringen vil vurdere å sette i gang utprøvinger som er foreslått i Rege-rapporten. Det tas blant annet sikte på å gjennomføre en systematisk utprøving av inkluderingstiltak på fritidsfeltet, i tråd med Rege-gruppens forslag, se kapittel 5.4.2. Regjeringen vil også gjennomføre en forsøksordning for automatisk tilbud om plass i barnehage som gjør det mulig å evaluere betydningen av tiltaket, se kapittel 4.3.4. Rege-gruppen anbefalte automatisk tilbud som et tiltak for å gjøre barnehagen mer tilgjengelig for barnefamilier med lav inntekt.

Arbeids- og velferdsdirektoratet vil prøve ut familiekoordinatormodeller i Nav-kontorene. Selv om utprøvingen ikke vil gjennomføres som et kontrollert randomisert forsøk, vil utprøvingen tilføre ny kunnskap om virksomme modeller og metoder for oppfølging av lavinntektsfamilier, se kapittel 3.5. Det tas også sikte på et nasjonalt prøveprosjekt med henvisningsrett for helsesykepleiere til barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP). Dette er nærmere omtalt i kapittel 6.3.

7.3 En velfungerende datainfrastruktur for forskning på barn og unge

7.3.1 Utfordringer knyttet til datagrunnlaget om barn og unge

Datagrunnlaget om barn og unge er mangelfullt. Det er til hinder for å utvikle et godt kunnskapsgrunnlag som utgangspunkt for å treffe beslutninger for styring av oppvekstsektoren. En rekke offentlige utvalg og ekspertgrupper har de senere årene dokumentert og problematisert svakheter ved data om barn og unge. Dette gjelder blant annet BarnUnge21-strategien, NOU 2017: 12 Svikt og svik, NOU 2019: 3 Nye sjanser, bedre læring, NOU 2023: 7 Trygg barndom, sikker framtid, NOU 2024: 8 Likestillingens neste steg og ekspertgruppen om barn i fattige familier (Rege-gruppen). Noen av utfordringene er

• manglende systemer for å samle inn og bruke data

• manglende datadeling mellom forvaltningsnivå

• manglende mulighet for kopling av data mellom ulike datakilder

• vanskelig tilgjengelige data

Selv om kunnskapsbasert utvikling av barnehager og skoler forutsetter flere typer kunnskap og informasjon, er det avgjørende at det foreligger et godt tallmessig datagrunnlag. Det understreker ekspertgruppen om betydningen av barnehage, skole og SFO for sosial utjevning og sosial mobilitet (Løken-gruppen) (6). Mangelen på et godt tallgrunnlag er mest påfallende for utsatte grupper, for små barn og for barn og unge fra familier med lavere sosioøkonomisk bakgrunn. Dagens kunnskapsgrunnlag om de yngste barna og sårbare grupper er i stor grad basert på kvalitative data og spørreskjemabaserte utvalgsundersøkelser. Det er en stor utfordring at utsatte grupper er vanskelige å nå ved utvalgsundersøkelser. Løken-gruppen føyer seg derfor til flere andre utvalg og ekspertgrupper som har understreket behovet for bedre data om barn og unge.

I en normalsituasjon er tilgjengelige og pålitelige data en viktig komponent i kunnskapsutvikling og i utvikling av politikk, tjenester og tiltak overfor barn og unge. I en krisesituasjon vil slike data bli ekstra viktige for styringsformål og for å vurdere tiltakenes belastning på og konsekvens for barn og unge. Koronapandemien har synliggjort behovet for bedre kunnskap om hvordan tiltak i helsesektoren påvirker andre sektorer, og hvordan tiltak i andre sektorer påvirker smittespredning og helseutfall. Samarbeid om kunnskapsproduksjon mellom ulike fagmiljøer har vært avgjørende for å vurdere tiltak som stenging av skoler og andre begrensninger i befolkningens hverdag. Faglig samarbeid og pålitelige vurderinger i en krisesituasjon forutsetter imidlertid gode data fra hver enkelt sektor som lar seg sammenstille også i normaltid (181).

Regjeringens mål er å legge til rette for mer helhetlige og sammenhengende data om barn og unge, som gir muligheter for bedre forskning og kunnskap om oppvekst og levekår på ulike områder livet deres. Samtidig er regjeringen opptatt av at all innsamling og behandling av personopplysninger foretas på en etisk forsvarlig måte, ivaretar den enkeltes personvern og brukes til individets og samfunnets beste.

7.3.2 Bedre datagrunnlaget om barn og unge

Det pågår en rekke parallelle prosesser for å forbedre ulike sider ved datatilstanden. Flere av prosessene er i stor grad frittstående, men kan ha et potensial for brukere i andre sektorer. Noen er initiert for hele forvaltningen, som tiltaket Orden i eget hus (182). Andre er knyttet mer til sektorspesifikke behov. Individdata i barnehage og skole vil være sektorspesifikke, men kan forbedre mulighetene for forskning på barn og unge mer generelt. Det er også satt i gang arbeid knyttet til data om barn og unge gjennom en tverrdepartemental kjernegruppe for kunnskap i kriser. Kommunenes rapportering til Statistisk sentralbyrå av tall for den kommunale barnevernstjenesten gjennom KOSTRA skal også gjennomgås. Formålet er å få bedre og mer relevant informasjon om tiltak og tjenester, samt om barn og familiene som mottar hjelp.

Nasjonal livskvalitetsstrategi skal lanseres i løpet av 2025. Hovedmålet med strategien er å utvikle mål og virkemidler for å sikre en samfunnsutvikling som reflekterer befolkningens opplevelse av hva som er viktig for et godt liv, og som sikrer en god og jevn fordeling av livskvalitet i befolkningen. Som del av dette arbeidet har Statistisk sentralbyrå utviklet et indikatorrammeverk for å følge med på utviklingen av livskvalitet i den norske befolkningen. Ti indikatorer dekker så langt barn og unge, blant disse er trivsel i skolen, ensomhet, barnefamilier som bor trangt, barn og lavinntekt og fullføring av videregående skole.

Bedre data om barn og unge kan brukes til kunnskap om

• hvordan relevante sektorer virker – sammen og hver for seg

• hva som påvirker barns utvikling og utfall fra barsel til ungdomsårene, men også i voksenlivet

• utilsiktede konsekvenser, ressursutnyttelse og påvirkning på den enkeltes livsløp og samfunnsutviklingen

Arbeid med kunnskap i kriser

Regjeringen har satt i gang en bred prosess for å styrke Norges evne til å håndtere framtidige kriser. Prosessen tar utgangspunkt i erfaringene fra koronapandemien. I 2022 ble det satt ned to ekspertgrupper som har avgitt rapporter: den ene om mer effektiv og sikker infrastruktur for deling og bruk av relevant statistikk og data i kriser, den andre om juridiske og etiske problemstillinger knyttet til innsamling, tilgjengeliggjøring, deling og bruk av data og bruk av randomiserte forsøk i kriser. Departementene samarbeider om å følge opp og koordinere arbeidet for et bedre kunnskapssystem i forvaltningen for håndtering av kriser. Dette omfatter blant annet å vurdere datagrunnlaget om utsatte barn og unge. Kunnskapssektorens datafellesskap (KUDAF) arbeider med gevinstrealisering i form av organisering av data (orden i eget hus) og potensialet i videre bruk av data som styringsinformasjon, i tjenesteutvikling og forskning. Forskningsrådet har utarbeidet en rapport med forslag til et rammeverk for rask oppskalering av analysekapasitet og infrastruktur i kriser. Det arbeides med å konkretisere departementenes behov for planverk/prosesser for å etablere ad hoc ekspertgrupper i kriser, og for avtaler som kan styrke rask kunnskapsdeling.

Bedre data til statistikk og forskning om barnehage- og grunnskolesektoren

Regjeringen la i april 2025 fram lovforslag om opprettelse av individregistre over barn i barnehager og barn i grunnskoleopplæring (183). Formålet med registrene skal være å behandle personopplysninger som grunnlag for statistikk og forskning for å frambringe kunnskap om effekt av ulike tiltak og utviklingen i barnehage- og skolesektoren. Registrene skal ha et begrenset omfang, og de som blir registrert, skal ha rett til innsyn, retting og sletting etter personvernforordningen. Registrene skal ikke inneholde opplysninger om forhold som individuelt tilrettelagt opplæring og særskilt språkopplæring.

7.4 Kunnskapsbaserte velferdstjenester i kommunene

Kommunene har ansvaret for viktige helse- og velferdstjenester for barn og unge, blant annet barnehage, grunnskole, barnevern, helse- og omsorgstjenester og sosiale tjenester. Andre kommunale oppgaver inkluderer forebyggende arbeid og kultur- og fritidstiltak.

Statlige organer, som direktorater, statsforvalterne og universitets- og høgskolesektoren, har en viktig rolle som kunnskapsformidlere til kommunesektoren. I tillegg finansierer staten en rekke forsknings- og kompetansesentre som ofte har oppgaver knyttet til kunnskapsformidling til kommunene. KS arbeider også med å fremme løsninger og kunnskap som skal bidra til bedre tjenester og oppgaveløsning i kommunene. Dette omfatter kunnskap om barn og unges oppvekstvilkår og levekår i kommunen og økonomiske og samfunnsmessige konsekvenser av utviklingen i kommunen. Kommunesektoren må også ha kunnskap om virkninger av ulike typer innsatser og tiltak rettet mot barn og unge. På en del tjenesteområder finnes det allerede mye kunnskap. På andre områder er kunnskapen om effekter av ulike tiltak mer mangelfull. Dette gjelder blant annet barn og unges fritid, forebyggende innsatser og tidlig intervensjon (176).

Det kan være vanskelig for kommunene å finne fram til og nyttiggjøre seg av kunnskap som allerede finnes. Det kan også være overlapp og lite koordinering mellom ulike kunnskapskilder. Kommunene har selvstendig ansvar for å skaffe seg den kunnskapen de trenger for å utvikle tjenestene, men kan likevel ha behov for støtte og oppdatert kunnskap fra staten på ulike tjenesteområder. KS har pekt på behovet for et kunnskapsløft for kommunene. Kommunene etterspør særlig støtte innen fagområdene omsorg, psykisk helse og oppvekst, går det fram av en rapport fra 2023 om kommunesektorens behov for kompetansesentre (184).

7.4.1 Kunnskapsstøtte og veiledning til kommunene

På statlig nivå er det utarbeidet digitale plattformer med veiledningsmateriell, retningslinjer og nettressurser for å støtte opp under kommunenes arbeid på oppvekstfeltet og legge til rette for kunnskapsbasert praksis. Disse ressursene er i stor grad tilgjengelige på nettsidene til etater og direktorater. Det blir også arrangert nettverkssamlinger og konferanser der kommunene kan utveksle kunnskap og erfaringer og få kunnskap om treffsikre og effektive tiltak. By- og levekårsutvalget (185) mente at staten i større grad kan bidra til å samle og spre kunnskap og erfaringer fra områdesatsingene mellom kommunene, og bidra med et bedre kunnskapsgrunnlag. For eksempel er det etablert et eget nettverk med kommunene som deltar i områdesatsingene. Om lag hvert annet år arrangerer nettverket erfaringskonferanser om områdesatsingene.

BarnUnge21-strategien pekte på det store mangfoldet av digitale ressurser og kompetansenettverk rettet mot tjenester og andre som arbeider med utsatte barn og unge. Vurderingen var at disse framstår som ukoordinerte og delvis overlappende. By- og regionforskningsinstituttet NIBR viste i 2020 til hele 124 ulike veiledere, retningslinjer og verktøy for kompetanseheving for tverrsektorielt arbeid med utsatte barn, unge og deres familier (186). Mengden av overlappende ressurser kan gjøre det vanskelig å navigere og bruke verktøyene, slik at kunnskapen ikke blir brukt.

By- og levekårsutvalget (53) vurderte at staten i større grad kan bidra til å samle og spre kunnskap og erfaringer fra områdesatsingene mellom kommunene, og bidra med et bedre kunnskapsgrunnlag. KS pekte i sitt innspill til Rege-rapporten på at staten bør prioritere tiltak som støtter opp under kommunenes forebyggende arbeid. BarnUnge21-strategien pekte på et behov for en felles kunnskapsbase med pålitelig kunnskap om utsatte barn og unge som er tilrettelagt for tjenestene. I dag finnes det slike kunnskapsbaser på enkelte områder, for eksempel helsebiblioteket.no. En felles kunnskapsbase som inneholder forskning om sosial ulikhet blant barn og unge, og kunnskap om effekter av tiltak, kan bidra til å styrke beslutningsgrunnlaget til kommunene i prioriteringer av ressurser og i valget mellom ulike tiltak.

Regjeringen vil vurdere tiltak for å samordne veiledere og støttemateriell til kommunene på oppvekstområdet. Regjeringen vil også vurdere forslaget om en felles kunnskapsbase om forskning og effekter av tiltak, men vil se dette i lys av den videre utviklingen for Kommunenes samarbeidsarena for forskning (KSF), se kapittel 7.4.2.

Oppvekstprofiler

Oppvekstprofilene er en statistikkressurs som gir kommunene bearbeidet og kvalitetssikret statistikk på en rekke områder som er relevante for barn og unges oppvekstvilkår. Profilene er utviklet gjennom et samarbeid mellom Arbeids- og velferdsdirektoratet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet og Utdanningsdirektoratet. En sentral del av samarbeidet er å unngå dobbeltarbeid og overlappende prosjekter og å sikre at kommunene lettere kan finne oppdatert statistikk og orientere seg i tall på kommunenivå. Helsedirektoratet har ansvar for oppvekstprofilene i dag. Gjennom oppvekstprofilene og oppvekstbarometeret får kommuner og bydeler i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger oversikt over om de ligger dårligere, bedre eller jevngodt an med landsnivået for 30 indikatorer. Disse er fordelt etter temaområdene levekår, barnehage og skole, fritid og nærmiljø samt helse og helseatferd. Statistikkbanken, som er knyttet til oppvekstprofilene, inneholder et omfattende utvalg av supplerende indikatorer som belyser flere aspekter ved barn og unges oppvekstvilkår og livssituasjon. Statistikkbanken gir mulighet for mer detaljerte analyser og innsikt i utviklingen over tid.

Kommunemonitor: Barn i fattige familier

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har utviklet et statistikkverktøy som gir oversikt over ulike fattigdomsindikatorer fordelt på kommunenivå. Monitoren lar kommunen sammenlikne seg med andre kommuner og følge med på utviklingen i ulike sider ved fattigdom over tid. I dag tar monitoren utgangspunkt i omfanget av barn i familier med vedvarende lavinntekt.

Lavinntektsmålet er en nyttig indikator for å følge utviklingen i fattigdom i Norge, men bør suppleres med andre relevante indikatorer. Statistisk sentralbyrå har derfor utredet hvilke andre indikatorer som kan tas i bruk for å få et mer helhetlig og dekkende bilde av situasjonen til barn i fattige familier i Norge. Det er også behov for å ta i bruk indikatorer som i større grad kan si noe om hvilken effekt ulike innsatser har på barnefamiliers økonomi, ut over innsatser som påvirker familienes inntekt. I 2025 har Bufdir fått i oppdrag å utvikle supplerende fattigdomsindikatorer med utgangspunkt i utredningen fra Statistisk sentralbyrå. Som en del av dette arbeidet vil Bufdir vurdere å supplere kommunemonitoren med nye indikatorer.

Levekårsdata på geografisk sonenivå i kommunene

På oppdrag fra Kommunal- og distriktsdepartementet utvikler Helsedirektoratet og Statistisk sentralbyrå en løsning for at kommuner lettere skal få tilgang på levekårsdata på et geografisk sonenivå i kommunene. Dette skal gi kommunene et bedre kunnskapsgrunnlag for egen samfunnsplanlegging. Kunnskap om levekår i ulike boområder kan blant annet være nyttig for kommunens prioritering av ressurser innenfor ulike sektorer og for å vurdere om det er behov for en ekstra områderettet innsats. I dag må de fleste kommunene som ønsker levekårsdata på områdenivå, bestille dette fra Statistisk sentralbyrå. Det vil i første omgang bli utviklet en pilot med et begrenset antall kommuner.

Utenforregnskapet 2.0

Utenforregnskapet er et verktøy til kommunene som gir mulighet for å tallfeste hvor mye offentlig sektor kan spare ved å prioritere forebyggende tiltak rettet mot ulike grupper barn og unge. Utenforregnskapet ble lansert av KS i 2019. Beregningene viser virkninger for offentlige budsjetter på kommunalt, fylkeskommunalt og nasjonalt nivå, men ikke samfunnsøkonomiske konsekvenser av ulike innsatser. Målet er å synliggjøre budsjettmessige konsekvenser av forebyggende innsatser slik at kommunen ser nytten av å prioritere tiltak rettet mot barn og unge, hvor gevinstene først realiseres på lengre sikt.

Selve modellen gir ikke informasjon om effektene av ulike tiltak. Kommunen må selv legge inn beregninger for hvor effektfullt tiltaket vil være for ulike målgrupper, basert andre kunnskapskilder eller antakelser om effekter. Danmark har utviklet tre investeringsmodeller som har flere likhetstrekk med Utenforregnskapet, henholdsvis Den Socialøkonomiske Investeringsmodel (SØM), Regnemodell for Uddannelsesinvesteringer (REFUD) og Beregninger af investeringer i sundhed (BIS). De danske modellene skiller seg fra Utenforregnskapet ved at effekter av ulike tiltak er integrert i selve modellen.

Kobo: digitalt fagsystem for kommunale boliger og boligsosialt arbeid

Husbankens nye digitale fagsystem for kommunale boliger og boligsosialt arbeid (Kobo) støtter kommunene i arbeidet med å behandle og tildele kommunale boliger til husholdninger som er vanskeligstilte på boligmarkedet. Kobo gir kommunene god oversikt over boligene de forvalter, og gjør det lettere å finne en egnet bolig i et egnet bomiljø til hver enkelt søker og gi tilpasset oppfølging. Kobo inneholder personopplysninger og informasjon om boligens fysiske kvaliteter, størrelse, beliggenhet og bomiljøkvaliteter. Fra 2024 har Kobo vært et gratis tilbud til alle kommuner. Kobo er et verktøy som er utviklet innenfor én sektor, men som kan ha et potensial for å styrke samarbeidsstrukturer mellom ulike fag- og ansvarsområder.

Ungdataundersøkelsen

Ungdataundersøkelsen er en landsdekkende, omfattende kartlegging av barn og unges livssituasjon i Norge, levert av Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet. Den gjennomføres jevnlig på ungdomsskoler og videregående skoler over hele landet og med en treårig syklus i kommunene for å oppnå landsrepresentativitet. Undersøkelsen har som mål å gi et helhetlig bilde av ungdommers hverdag og trivsel. Den foregår i skoletiden, og har siden 2010 omfattet de fleste ungdoms- og videregående skoler i landet. Over en million ungdommer har deltatt så langt, og 77 prosent av ungdommene var med i 2024.

Spørreskjemaet dekker en rekke temaer, inkludert forholdet til foreldre og venner, skolearbeid og trivsel, fritidsaktiviteter og mediebruk, utdanning og framtidsplaner, helse og levevaner, rusmiddelbruk og atferdsproblemer. Resultatene utgis som nøkkeltallsrapporter for fylker, kommuner eller bydeler, i tillegg til den årlige nasjonale Ungdata-rapporten.

Gjennom Ungdata får ungdom tilbud om å være med i en spørreundersøkelse som handler om hvordan det er å være ung i dag. Målet er å få en oversikt over hvordan dagens ungdom har det, og hva de driver med i fritiden. Tallene fra undersøkelsen er et viktig underlag for en rekke forskningsprosjekter i regi av NOVA, kompetansesentrene og andre forskningsmiljøer, og for myndighetene til å følge med på utviklingen blant barn og unge.

Ungdata junior er Ungdatas spørreundersøkelse til elever på mellomtrinnet (5.–7. trinn). Siden 2017 har om lag 150 000 barn i alderen 10–12 år deltatt i Ungdata junior. Undersøkelsen kartlegger de mest sentrale områdene i barns liv. Barna får spørsmål om livskvalitet, helse, venner, skoletrivsel, fritidsaktiviteter og forhold til foreldre.

Forsknings- og kompetansesentrenes rolle

Det er etablert en rekke kunnskaps- og kompetansesentre som har oppgaver knyttet kunnskapsproduksjon og kunnskapsformidling på utsatte barn og unge-området. Mange av sentrene fungerer som et bindeledd mellom forskning og kommunene.

I BarnUnge21-strategien, som ble lagt fram i 2021, ble det pekt på noen svakheter ved daværende organisering og bruk av sentrene:

• Det er fagområder som ikke inngår, eller som er svakt dekket i sentrenes portefølje.

• Sentrene er ikke organisert på en måte som bidrar til at utsatte barn og unge får et likeverdig tilbud, uavhengig av geografi. Noen deler av landet er godt dekket, mens andre ikke er dekket.

• Det er store forskjeller mellom kommuner i bruken av sentrene, og det store antallet sentere gjør at det krever god innsikt å vite hvor man skal rette en henvendelse.

• Det er ingen systematisk oversikt over hva som faktisk er kommunenes behov, og om dette samsvarer med kunnskaps- og kompetansesentrenes tilbud.

• Sentrene sitter på faglige ressurser som kunne vært brukt langt mer aktivt i utdanningene ved universiteter og høyskoler.

I BarnUnge21-strategien ble det anbefalt å sette i gang en sektorovergripende gjennomgang av forsknings- og kompetansesentrenes rolle i kunnskapsproduksjon, kunnskapsformidling og kunnskapsanvendelse, med sikte på å tydeliggjøre deres mandat og roller i en helhetlig og kunnskapsbasert oppvekstpolitikk.

Kommunene etterspør støtte til kompetansebygging og formidling, rådgivning og veiledning, i tillegg til oppgaver knyttet til formidling av forskningsbasert kunnskap, viser en KS-rapport (184). KS mener at det bør være en nasjonal overbyggende enhet med ansvar for å koordinere og samordne de ulike sentrene, det vil si overordnet ledelse og styring av den samlede virksomheten.

Ny organisering av forsknings- og kompetansesentrene ses i sammenheng med etableringen av kommunenes samarbeidsarena for forskning (KSF).

7.4.2 Kommunenes samarbeidsarena for forskning

KS har etablert Kommunenes samarbeidsarena for forskning (KSF), som skal styrke grunnlaget for kunnskapsbaserte beslutninger og tjenesteutvikling i kommunal sektor. Formålet er å bygge samarbeid mellom små og store kommuner, forskningsmiljøer og andre aktører som understøtter kunnskapsutvikling i kommunene. Samarbeidet skal bidra til å samordne og prioritere kommunenes kunnskapsbehov og til å utvikle mer kommunerelevant forskning. Det er også et mål å bidra til bedre spredning og bruk av både ny og eksisterende kunnskap i kommunene. En viktig rolle for KSF er å samarbeide med Forskningsrådet om å utforme utlysninger av forskningsmidler og stimulere relevante forskningsmiljøer til å søke.

Økt omfang av god forskning som treffer kommunenes behov, vil styrke kvaliteten og bærekraften i tjenestene og legge grunnlaget for gode strategiske beslutninger. En ekstern evaluering av piloteringsperioden 2020–2023 for KSF viser at samarbeidsarenaen fyller et behov, og ivaretar oppgaver som ikke dekkes av andre aktørers mandater eller oppgaver (176).

I statsbudsjettet for 2024 ble det bevilget midler til selve KSF-strukturen. Kommunene og KS bidrar med ytterligere midler til å bygge opp ordningen. Ordningen ses i sammenheng med finansieringen av FoU-prosjekter fra Forskningsrådet. Målet er et kunnskapsløft, som et bidrag for å møte utfordringene i de kommunale helse- og omsorgstjenestene.

Etableringen av KSF er i startfasen, og det er et lovende initiativ for kunnskapsutvikling og kunnskapsspredning i kommunene. Regjeringen vil vurdere å støtte en videre utvikling av KSF til å inkludere andre områder av oppvekstfeltet, for eksempel utdanning og sosiale tjenester. Barne- og familiedepartementet, Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet har allerede etablert en forskningssatsing om utsatte barn og unge (se kapittel 7.2.2) som kan ses i sammenheng med en eventuell utvidelse av KSF-strukturen til å dekke oppvekstfeltet.

7.5 Fag- og profesjonsutdanninger til det beste for barn og unge

Alle barn og deres familier møter profesjonsutdannede og fagarbeidere med fag/svennebrev og eventuelt fagskoleutdanning i ulike tjenester gjennom oppveksten. Disse yrkesgruppene følger opp og bistår barn og unge og deres familier som har behov for det. Det gjelder i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, barnehagen og skolen, barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk, pedagogisk-psykologisk tjeneste, barnevernet, oppfølgingstjenesten og arbeids- og velferdsforvaltningen (Nav). Kvaliteten på utdanningene til yrkesgruppene i disse tjenestene er svært viktig for kvaliteten på tjenestene som gis til utsatte barn og unge og deres familier.

Profesjonsutdanninger er utdanninger som kvalifiserer til et bestemt yrke eller en bestemt profesjon. I Meld. St. 19 (2023–2024) Profesjonsnære utdanningar over heile landet slås det fast at velferdsstaten i stor grad blir drevet av profesjonsutdannede som følger hver enkelt innbygger fra vugge til grav. Helse- og sosialfagutdanningene og lærerutdanningene er store grupper av profesjonsutdanninger. Meldingen peker på at kvalitetsbegrepet er mangfoldig, og at det er viktig å se på ulike dimensjoner for å vurdere utdanningskvaliteten. Profesjonsutdanningene skal være profesjonsnære og basert på både forskning og erfaringskunnskap.

Fagskoler tilbyr utdanning som er utviklet i tett samarbeid med arbeidslivet. I fagområdet helse og velferd finnes utdanningstilbud blant annet i psykisk helsearbeid og rus, arbeid med sårbare barn og unge og spesialpedagogikk for barne- og ungdomsarbeidere. Det har vært stor vekst i tilbud og etterspørsel etter fagskoleutdanninger innen oppvekstfagene. Regjeringen har de siste årene satset på fagskolene, blant annet med midler til nye studieplasser, jf. Meld. St. 11 (2024–2025) Fagfolk for en ny tid – med høyere yrkesfaglig utdanning.

Kunnskapsutvikling for profesjonsutdanningene

I Meld. St. 19 (2023–2024) Profesjonsnære utdanningar over heile landet pekes det på at det er viktig at de som driver profesjonsutdanningene, også bidrar til å forbedre og utvikle offentlige tjenester. Forskningsrådet tildelte i 2024 midler til fire forskningsprosjekter og tre nye sentre som støtter opp under dette, og som skal bidra til bedre oppfølging av utsatte barn og unge. De tre forskningssentrene skal gi økt kunnskap og kompetanse om utsatte barn og unge i profesjonene som møter barn og unge hver dag. Dette er blant annet lærere, barnehageansatte, sosionomer, barnevernspedagoger og vernepleiere.

VID vitenskapelige høgskole har etablert forskningssenteret Pathways, som skal gi mer kunnskap om barn og unges møte med institusjoner og tjenester som barnevernet, kriminalomsorgen, Nav og ulike helsetjenester. Målet er å forbedre tjenestene slik at de i større grad møter barn og unges behov. Ofte har disse barna komplekse behov, og samarbeid mellom ulike yrkesgrupper er avgjørende. Senteret vil spesielt sette søkelys på tverrinstitusjonelle erfaringer innen yrker som sosialt arbeid, barnevern, sosialpedagogikk, sykepleie, kriminalomsorg og arkitektur. Det andre senteret, ARCTIC Forskningssenter for risikoutsatte barn og unge ved UiT Norges arktiske universitet, har som mål å forbedre profesjonsutdanningene slik at de i større grad møter utsatte barn og unges behov, og dermed gir barn og unge bedre livskvalitet. Det tredje senteret er det tverrfaglige Senter for barn og unge, sårbarhet og sosial beredskap ved NORD universitet, som skal frambringe kunnskap som kan støtte barn og unge i sårbare livssituasjoner. Målet er å forbedre profesjonsutdanningene slik at utenforskap for barn og unge kan forebygges.