8 Samfunnssikkerhet og beredskap

I Meld. St. 9 (2024–2025) Totalberedskapsmeldingen – Forberedt på kriser og krig viste regjeringen til at stortingsmeldingen om droner og ny luftmobilitet vil svare ut mange av problemstillingene knyttet til droner i et samfunnssikkerhets- og beredskapsperspektiv.

Samfunnet må være forberedt på å kunne håndtere uønskede og sikkerhetstruende droneflyginger. Dette blir stadig viktigere, både med bakgrunn i den generelle økningen i droneaktivitet de senere år, og i lys av den sikkerhetspolitiske utviklingen. Samtidig utfordrer teknologiutviklingen på droneområdet myndighetene på flere måter. Teknologiutviklingen som styrker dronenes robusthet og kapabilitet kan for eksempel gjøre det vanskeligere for politiet og Forsvaret å ha effektive mottiltak som kan stanse sikkerhetstruende droner når et slikt behov oppstår.

I Meld. St. 9 (2022–2023) Nasjonal kontroll og digital motstandskraft for å ivareta nasjonal sikkerhet – Så åpent som mulig, så sikkert som nødvendig, defineres nasjonal sikkerhet som statens evne til å ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser. De nasjonale sikkerhetsinteressene er i lov 1. juni 2018 nr. 24 om nasjonal sikkerhet (sikkerhetsloven) § 1-5 definert som landets suverenitet, territorielle integritet og demokratiske styreform og overordnede sikkerhetspolitiske interesser knyttet til;

• a) de øverste statsorganers virksomhet, sikkerhet og handlefrihet

• b) forsvar, sikkerhet og beredskap

• c) forholdet til andre stater og internasjonale organisasjoner

• d) økonomisk stabilitet og handlefrihet

• e) samfunnets grunnleggende funksjonalitet og befolkningens grunnleggende sikkerhet.

I tillegg kan virksomheter og verdier som ikke omfattes av sikkerhetsloven ha betydning for nasjonal sikkerhet. Dette er virksomheter og verdier som ikke har vesentlig betydning for nasjonal sikkerhet, men som samlet sett, eller i en gitt kontekst, likevel kan ha behov for beskyttelse. Dette kan være fysiske, digitale og andre verdier, som forskningsinformasjon og kunnskap, infrastruktur, bedrifter, eiendom eller naturressurser.

Som beskrevet i denne meldingen, kan droner ha en betydelig samfunnsmessig nytteverdi. Droner er for eksempel et effektivt virkemiddel for ulike virksomheter og aktører innenfor områdene sikkerhet og beredskap.

I mange sammenhenger kan bruk av droner gi brukeren informasjon som gir en bedre status- og situasjonsforståelse, som igjen gir høyere kvalitet og bedre sikkerhet i oppgave- eller oppdragsløsningen. Eksempler på dette kan være ved politioperativ innsats, søk- og redningsoperasjoner, samt håndtering av krisesituasjoner og naturkatastrofer. Videre har droner en verdi som verktøy til forebyggende aktiviteter, for eksempel til ulike inspeksjonsformål og overvåkning av områder, eller situasjoner der det er knyttet usikkerhet til risiko for liv og helse som rasutsatte steder og områder utsatt for flom.

Synstolking og forklaring: Et fotografi som viser et overblikksbilde tatt med drone etter et skred på 350 kubikk løsmasse og stein traff Dovrebanen etter ekstremværet Hans i 2023.

Foto: Bane NOR SF

Droner kan også på ulike måter representere en trussel mot samfunnet. Truende og ulovlig dronebruk spenner vidt, fra kunnskapsløs og uvettig bruk av små droner i regi av privatpersoner, til villet sikkerhetstruende droneaktivitet i regi av ikke-statlige og statlige aktører. Sistnevnte kan blant annet være relatert til etterretning, terrorisme, sabotasje eller grov kriminalitet. Droneaktivitet kan dermed true både nasjonal sikkerhet og samfunnssikkerheten. Samtidig er det en viktig balansegang å sikre at beskyttelsestiltak mot alvorlige dronehendelser ikke går på bekostning av den nytteverdien droner har i samfunnet.

8.1 Behovet for nasjonal kontroll i anskaffelser

I kapittel 3 redegjøres det for at offentlige virksomheter i noen tilfeller vil kunne ha et behov for å utvikle egne løsninger fremfor å kjøpe dronetjenester i markedet. Et eksempel på dette er hensynet til nasjonal sikkerhet som tilsier at det er viktig at myndighetene har kontroll over informasjon som innhentes og deles. Behovet for nasjonal kontroll over kritisk infrastruktur og sensitive data blir stadig viktigere i lys av økende sikkerhetspolitiske spenninger. Det er derfor viktig at sikkerhet får nødvendig prioritering i anskaffelsesprosesser. Gode risikovurderinger før anskaffelser iverksettes er viktig for å avklare beskyttelsesbehov og iverksette nødvendige sikkerhetstiltak i anskaffelsesprosessen. Dersom det ikke tas tilstrekkelige grep fra start, øker risikoen for at trusselaktører sikrer tilgang til verdier av betydning for nasjonal sikkerhet.

Energisektoren er samstemt i sin fremstilling av kraftanlegg som kritisk infrastruktur, og at dette må hensyntas i fremtidige vurderinger i anskaffelse av dronetjenester til inspeksjon. Fra høringen peker blant andre nettselskapet BKK på utfordringer knyttet til leverandørkjeder og sikkerhet der markedet for droner og programvare domineres av leverandører fra land Norge ikke har sikkerhetspolitisk samarbeid med. Dette skaper en sårbarhet, spesielt når droner brukes til vedlikehold og overvåking av kritisk infrastruktur.

Det er påpekt at manglende konkurranse i markedet reduserer leverandørenes insentiv til å utvikle løsninger med innebygde sikkerhets- og personvernmekanismer. Dagens situasjon med integrerte løsninger fra droneprodusenter, der både maskinvare og programvare leveres som en pakke, kan medføre sikkerhetsrisikoer ved at sensitiv informasjon deles med utenlandske aktører. Dette gjelder ikke bare for personvern, men også skjermingsverdig informasjon om kritisk infrastruktur. Utfordringene vil trolig bli mer komplekse etter hvert som droneteknologi integreres i flere samfunnskritiske funksjoner. Etterretningstjenesten og Politiets sikkerhetstjeneste peker i sine åpne trusselvurderinger på at Kina og Russland aktivt kartlegger norsk kritisk infrastruktur, både gjennom åpne kilder og ved etterretningsaktivitet. Mer enn 70 prosent av de globale dronesalgene, både for sivile og kommersielle droner, domineres av et kinesisk selskap. Hensynet til nasjonal sikkerhet og sannsynligheten for at sensitiv informasjon tilflyter kinesisk etterretning tilsier at det må utvises varsomhet overfor kinesiske selskaper.

I helsesektorenpeker Helse Vest RHF på at selv om det kan være økonomisk fordelaktig å kjøpe dronetjenester fra private aktører, må det offentlige ha direkte kontroll over kritiske funksjoner som sporing av medisinske forsendelser, varslingssystemer og integrasjon med sykehusenes interne systemer. Dette viser at myndighetene på enkelte områder må beholde direkte kontroll over samfunnskritiske funksjoner selv om tjenestene i utgangspunktet kunne vært levert av private aktører.

Dette medfører ikke nødvendigvis at staten selv skal utvikle dronetjenester, men at det på enkelte områder vil være gode grunner til å beholde nasjonal kontroll og kompetanse, fremfor å gjøre oss avhengig av utenlandske aktører. Dette krever at det finnes nasjonale leverandører som kan håndtere sensitiv informasjon, noe som stiller høye krav til informasjonssikkerhet både hos leverandørene og ved utstyret de bruker.

8.2 Politiets bruk av droner

Droner er et nyttig og viktig verktøy for politiet i deres oppdragsløsning på flere områder. Droner med kameraer og andre sensorer bidrar til å etablere situasjonsforståelse og beslutningsstøtte for politiinnsats. Bilder og annen informasjon droner kan innhente gir politiet en bedre oversikt over situasjonen de skal håndtere, og dermed også et bedre grunnlag for å ta de riktige beslutningene ved ulike arrangementer, hendelser, redningsinnsats og ulykkes- og katastrofesituasjoner. Politiets bruk av droner har også bidratt til å lokalisere gjerningspersoner mens de har utført kriminelle handlinger. Flere av disse ville potensielt ha kommet seg unna om det ikke hadde vært for politiets droner. Dronebilder bidrar også til at oppdrag kan gjennomføres på en mer effektiv og trygg måte. Dette øker sikkerheten for personell ved gjennomføringen av oppdragene. I tillegg kan opptak fra politiets droner bidra med viktig informasjon i etterkant av hendelser, støtte pågående etterforskninger og fungere som dokumentasjon i senere rettslige prosesser.

Politiet har i de senere årene utviklet og styrket sine kapabiliteter på droneområdet. Dette gjelder særlig når det kommer til bruk av droner i operativ tjeneste, og innenfor søk- og redningsoperasjoner. Politiet har utdannet mer enn 100 polititjenestepersoner til dronepiloter, og det er kjøpt inn kjøretøy som er spesialinnredet for bruk ved droneoperasjoner. Samtlige politidistrikter har derfor nå utdannede dronepiloter med nødvendig utstyr, som ved behov kan bidra i operativ innsats.

Politiets dronebruk vokser årlig. Den økte dronebruken drives frem av de enkelte politidistriktene som ser nytten av å benytte droner i sine operasjoner. Dette er en trend vi også ser fra politiet i mange andre land, hvor droner raskt har blitt en del av standardverktøyet. Politiets droner har også stor nytteverdi i søk- og redningsoppdrag. I 2023 bidro droner til funn av om lag 60 personer i denne oppdragskategorien. I flere av disse tilfellene ville trolig menneskeliv ha gått tapt om det ikke var for dronene.

Politiet arbeider også med å optimalisere ulike dronekonsepter. Ett eksempel på dette er drone til førsterespons (engelsk: Drone as First Responder). En måte å gjøre det på kan være å utplassere «drone-i-boks»-enheter (se boks 6.1) som raskt kan aktiveres og operasjonaliseres av politiet ved hjelp av fjernstyring. Dette vil øke den geografiske dekningsgraden og rekkevidden for politiets dronebruk betydelig. Politiet vil da i mange tilfeller få visuell observasjon på stedet mye tidligere, og vil oftere kunne tilegne seg god situasjonsforståelse på et tidlig stadium av en hendelse. Drone til førsterespons-konseptet er også svært ressurseffektivt ettersom dronekapasitet kan bygges ut i store områder uten at det er et tilsvarende behov for økning i personell. En mindre gruppe dronepiloter kan i realiteten betjene droner utplassert over alt i Norge.

I årene som kommer er det også mulig at droner kan bli utrustet med ytterligere sensorer som politiet har hjemmel til å benytte i ulike sammenhenger. Eksempler på dette vil være mikrofoner og høyttalere for å kommunisere med personer i nød.

En annen mulighet er bruk av visse maktmidler, som tåregass, i farlige situasjoner der politiet må pågripe en person som utgjør en trussel mot seg selv eller andre. I dag må politiet ofte konfrontere personer direkte, noe som innebærer en risiko både for polititjenestepersonene og andre involverte. Med droner utstyrt med slike maktmidler, kan politiet håndtere situasjoner som dette på avstand. Dette reduserer behovet for nærkontakt som igjen minsker risikoen for skader både hos politiet og involverte personer.

Ved å bruke droner kan politiet også skape en tryggere avstand til truende personer, slik at disse kan tillates å utagere i kontrollerte rammer inntil situasjonen kan løses med minst mulig bruk av makt. Selv om dronen ødelegges, er det ikke risiko for liv eller helse. Dette gir politiet et større handlingsrom og mulighet til å avverge farlige situasjoner uten fysisk konfrontasjon. I tillegg kan politiet i større grad benytte seg av mindre inngripende tiltak enn de vanligvis ville gjort siden politiets egne mannskaper ikke trenger å settes i fare.

Synstolking: Et fotografi som viser en drone som flys av en dronepilotutdannet polititjenesteperson i bakgrunnen.

Foto: Roar Svåsand/Politiet

8.3 Forsvarets bruk av droner

Forsvaret har operert droner siden 1970-tallet, først som flygende mål i forbindelse med skyteøvelser, senere også som plattformer for informasjonsinnsamling. Taktiske droner med begrenset rekkevidde benyttes i dag av mange avdelinger. Et eksempel på dette er «Raven» som ble benyttet av Forsvarets avdelinger i forbindelse med operasjoner i Afghanistan. Disse er nå erstattet av Puma-droner. Et annet eksempel er den norskutviklede Black Hornet-dronen (illustrert i figur 8.3) som er blant de aller minste og veier under 100 gram. Kystvakten har gjennom sivilt-militært samarbeid over lengre tid operert droner finansiert av Kystverket. Disse opereres i rammen av sivile krav og bestemmelser, og ble anskaffet for å styrke evnen til å avdekke radioaktiv stråling og ulovlige utslipp. I tillegg har disse dronene vært benyttet til søk- og redning, samt i andre deler av Kystvaktens sivile oppdragsportefølje.

Synstolking: Et fotografi som viser en person i taktisk bekledning og utstyr, og som holder en unik liten Black Hornet-drone.

Foto: TELEDYNE FLIR Defense

Forsvaret utdanner og sertifiserer egne dronepiloter i henhold til militært regelverk. Utdanningen er tilpasset hvilken type drone som skal opereres. Sertifisering for å operere små og lette droner som skal flys innenfor synsvidde krever kortere utdanning og kan gjennomføres digitalt av vernepliktige.

Forsvarets droner og anti-drone systemer vil ved behov kunne bistå politiet eller andre offentlige myndigheter og beredskapsaktører. Eksempler på dette er Forsvarets bistand med droner til søk i forbindelse med kvikkleireskredet i Gjerdrum i 2020, og anti-drone kapasitet til beskyttelse av olje- og gass installasjoner etter sabotasjen av Nord Stream i 2022.

Forsvarets dronekapasitet er i dag begrenset, men i årene fremover vil droner være et satsingsområde. Forsvaret er sammen med Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og ulike industriaktører involvert i forskning og utvikling på området, for eksempel knyttet til hvordan kunstig intelligens og dronesvermer kan utvikles og benyttes til militær bruk.

På samme måte som i sivile sektorer vil Forsvaret i hele spekteret fra fred til krise til krig ha nytte av droner og ny luftmobilitet blant annet til informasjonsinnsamling, og i form av transport av varer og personell. Med økt droneaktivitet fremover er det helt avgjørende for Forsvaret at flysikkerheten ivaretas for bemannet helikopter- og flyaktivitet. Samtidig er det også viktig at Forsvaret kan benytte droner effektivt i forbindelse med trening og øving. Utviklingen av prosedyrer og regelverk knyttet til koordinering av luftrommet må legge til rette for dette.

Russlands fullskala invasjon av Ukraina har gitt flere erfaringer knyttet til bruken av droner. Krigen har vist at det er svært viktig å ha tilgang både til droner og effektive motmidler mot disse. Droner har vært avgjørende for å avsløre motstanderens disponeringer på bakken og for å lede ild mot ulike mål. I tillegg har droner som våpenbærere eller «flygende våpen», gjort stor skade på motpartens styrker og sivil infrastruktur. Også billige sivile droner har blitt benyttet i stort antall til militære formål, blant annet for å slippe granater og eksplosiver på bakkestyrker. Utviklingen både innen droneteknologi og mottiltak mot droner går svært raskt. Forbruket av droner har samtidig vært overraskende stort, og krigen har demonstrert betydningen av en robust nasjonal industri med evne til rask produksjonsøkning i tilfelle krise eller krig. Dette forutsetter nært samarbeid mellom myndigheter og privat sektor. I tilfelle krig vil det også kunne være nødvendig at sivile droner gjøres tilgjengelig for militær bruk for Forsvaret. Slik støtte og samarbeid vil være en naturlig del av totalforsvaret, og kan i praksis utføres gjennom å inngå beredskapsavtaler med forhåndsgodkjente foretak eller i ytterste fall ved rekvisisjon hvis det anses som hensiktsmessig.

Også store, langtrekkende og høytflyvende droner har økende nytteverdi for militære formål. Denne typen droner opereres blant annet av NATO, som også vurderer en fremtidig, fremskutt operasjonsbase for droner i Nord-Europa. For å styrke Forsvarets evne til situasjonsforståelse og hendelseshåndtering, skal det som del av den nye langtidsplanen for forsvarssektoren anskaffes langtrekkende droner. Disse vil ha tilpassede sensorer og systemer for vedvarende overvåking. Hovedvekten av aktiviteten vil være rettet mot maritime interesseområder i nord. Satsingen omfatter sertifisering, trening, drift og utvikling og skal gjennomføres som del av et flernasjonalt samarbeid med nære allierte. Denne kapasiteten vil også kunne understøtte behov sivile totalforsvarsaktører har for overvåking og hendelseshåndtering, for eksempel ved naturkatastrofer og redningsoperasjoner.

For å håndtere den hurtige utviklingen og angi en strategisk retning for militær bruk av droner, har Stortinget vedtatt at regjeringen skal utarbeide og iverksette en overordnet dronestrategi for forsvarssektoren. Strategien skal omhandle hvordan forsvarssektoren kan ta i bruk droner i takt med den teknologiske utviklingen på feltet, samt hvordan både det sivile samfunnet og Forsvarets avdelinger bedre kan beskyttes mot den samme teknologien. Regjeringen legger opp til at arbeidet med strategien vil være fullført innen utgangen av 2025.

8.4 Søk og redning

Droner er et viktig hjelpemiddel i søk- og redningsoperasjoner, både som et verktøy og som et supplement til andre verktøy, for eksempel ATV eller en snøscooter. Droner vil også i enkelte situasjoner være en avgjørende ressurs. Situasjoner hvor droner kan være et hensiktsmessig verktøy, er blant annet i søk med termisk kamera, i terreng som er vanskelig fremkommelig for bakkemannskaper, søk i elver, vann og myrterreng, og i islagte vann med usikker is, i åpne områder (åker, hogstfelt) og i snøskred. På enkelte oppdrag kan droner også bidra til å avlaste og utfylle bruken av redningshelikoptrene.

Droner kan også brukes til signalisering og kommunikasjon med personer i nød, til levering av førstehjelpsutstyr, og annet materiell og proviant i vanskelig tilgjengelige områder og høyrisikoområder. Dette er særlig nyttig i områder der det ikke vil være forsvarlig å sende inn redningsmannskaper umiddelbart. Frem til nå har denne typen bruk vært begrenset til enkelttilfeller, men det forventes at det vil bli en utvikling av bruksområdene i de kommende årene.

Politiets egne erfaringer viser at det ikke er særlig forskjell mellom ytelsen til helikopter og droner når det gjelder søk etter personer. Droner har imidlertid enkelte begrensninger i krevende operative forhold hvor vind, kulde og nedbør vil kunne redusere kapasiteten. Droneteknologien forventes imidlertid å utvikles til å bli mer effektiv og robust slik at droner i større grad vil kunne benyttes i krevende forhold.

Dronebruk i søk- og redningsoppdrag kan bli påvirket av at forskjellige aktører har ulike reguleringer de må forholde seg til. For eksempel kan ikke frivillige organisasjoner som bistår redningstjenesten fly dronene sine utenfor synsrekkevidde. Dette krever at politiet oppretter et midlertidig restriksjonsområde rundt operasjonsområdet. Den standardiserte høydebegrensningen på 120 meter over bakken for droneflyging er også en begrensning for synsfeltdekningen, men her er det et sentralt element at koordineringen av luftrommet og flysikkerheten må ivaretas for de andre ressursene i luftrommet over det aktuelle området.

Det er Hovedredningssentralen som leder og koordinerer alle typer redningsaksjoner (land-, sjø- og luftredningstjeneste) på et overordnet nivå. For å ha tilstrekkelig oversikt og mulighet til å koordinere luftinnsatsen må Hovedredningssentralen alltid ha kjennskap til ethvert luftfartøy som deltar i en redningsaksjon, som for eksempel rednings- og luftambulansehelikoptre og droner. For å sikre best mulig koordinering av ulike redningsressurser utga Hovedredningssentralen i 2024 «Nasjonale retningslinjer for koordinering av luftressurser i redningstjenesten». Retningslinjene integrerer droner og bemannet luftfart i luftrommet ved redningsaksjoner.

I redningsaksjoner hvor det er behov for å koordinere flere luftfartøy, kan Hovedredningssentralen utnevne en luftkoordinator som sørger for koordinering og effektiv innsats fra luftressurser. Behovet for en lokal luftkoordinator var et viktig læringspunkt fra evalueringen av kvikkleireskredet på Gjerdrum.1

Evnen til å lede og koordinere det økende antallet luftfartøy hos nødetatene og redningstjenesten er en flaskehals for effektiv utnyttelse av droner. Innenfor dagens organisering mangler redningstjenesten standardiserte krav til hvilken kompetanse som er nødvendig for å sikre trygg og effektiv redningsinnsats i operasjonsområdet. Både Hovedredningssentralen og politiet er opptatt av å styrke kompetansen sin slik at det i fremtiden blir lettere å få på plass en lokal luftkoordinator. Dette kan sørge for optimal arbeidsdeling og sikre adskillelse av droner og helikoptre som benyttes i en og samme redningsaksjon.

En videreutvikling av metodebruk og konsepter for droneaktivitet i avgrensende geografiske områder ved redningsoperasjoner, kan styrke nytteverdien av droner. Dette omfatter både et tydelig regelverk og gode samhandlingsprosedyrer mellom de ulike beredskapsaktørene. Samtidig må ledelses- og koordineringsevnen og sikkerheten i luftrommet ikke reduseres for de ulike aktørene. Bemannet luftfart er preget av en lav risikotoleranse på grunn av faren for tap av menneskeliv både hos mannskapet og tredjeparter. Dette må gjenspeile seg i beredskapsaktørenes dronebruk, særlig der det er aktivitet som involverer bemannet luftfart og droner samtidig.

8.5 Brann-, natur- og CBRNE-hendelser

I forbindelse med ulike naturskader som skogbrann, flom, skred og storm med store trefall, er droner et viktig verktøy. I forebyggende sammenheng kan droner blant annet benyttes til å vurdere risikoen for skred og ras som kan gå over veitraseer eller boligområder. Hvis slike hendelser inntreffer, kan droner benyttes til å få rask oversikt over skadeomfanget. Dette muliggjør og gir støtte til beredskapspersonell for å kunne planlegge en mest mulig effektiv innsats, vurdering av risiko for innsatspersonell, oppfølging av situasjonsutvikling samt kartlegging av skader og ødeleggelser i etterkant av hendelsen.

Stadig flere brann- og redningsvesen tar i bruk droner. Droner har mange bruksområder og har blitt et viktig verktøy i brannvesenets operative innsats. Droner er særlig nyttig i situasjoner hvor det er vanskelig å få oversikt over omfang og spredningsfare ved brann, for eksempel i tetthusbebyggelse. Andre mer spesielle bruksområder kan være bruk av droner i tunneler, som vi har mange av i Norge. Droner kan for eksempel brukes til å kartlegge skadeomfang på tunnelens infrastruktur og om det er lekkasje av gasser eller væske. I slike oppdrag vil droner kunne avhjelpe i risikofylt arbeid i et miljø som vil være uoversiktlig for røyk- og kjemikaliedykkere. Inspeksjon av pipeløp og skorsteiner er et annet eksempel på at droner kan forenkle arbeidet og ha en viktig rolle. Utviklingen går raskt og nye muligheter dukker stadig opp. Midt-Norge 110-sentral har for eksempel anskaffet en drone med løftekapasitet på 40 kilogram som kan transportere slangemateriell og annet utstyr ut i terrenget. Dette er illustrert i figur 8.4.

Synstolking: Drone som løfter et objekt ved bruk av underhengende vaier og nett.

Foto: Jørgen Vassli

Ved skogbrann kan droner brukes for å få oversikt over brannfronter og omfanget av brannen. Droner kan dermed brukes som et verktøy i planlegging av slokkestrategier, og for å bedre sikkerheten til innsatspersonell. Det er viktig at bruken av droner er godt koordinert med andre aktiviteter under slokkeinnsats slik at droner ikke kommer i veien for skogbrannhelikopter og flyovervåking som ofte er støtteressurser under store hendelser.

I etterkant av hendelser som har ført til større skadeomfang, vil det være behov for data- og informasjonsinnhenting fra de berørte områdene. Systematisk bruk av droner til denne typen kartlegging kan hurtig og effektivt gi presis informasjon om hvor det er skader, og hvilken type skader det er snakk om. Denne typen kartlegging er ikke avgrenset til brann- eller flomskader. Droner har også vist seg å være et viktig verktøy for skadekartlegging etter storm med store trefall. Nedblåste trær kan være til hinder for sentral infrastruktur som veier og kraftlinjer. I slike tilfeller er rask fjerning av trærne særlig viktig.

Til tross for at brann- og redningsvesen kan ha stor nytte av droner, er det likevel flere brann- og redningsvesen som ennå ikke har tatt i bruk droner som et verktøy. En medvirkende årsak kan være at mange av operasjonene som brann- og redningsvesenet utfører, faller inn under begrepet statsluftfart. Dette er operasjoner som gjennomføres med reduserte sikkerhetsmarginer sammenlignet med andre sivile droneoperasjoner. Ofte medfører operasjoner innenfor søk og redning også samhandling med andre nødetater og luftressurser. Det stilles dermed høye krav til trening og prosedyrer for brann- og redningsvesen som skal operere sammen med andre ressurser.

Det er kommunene som skal sørge for etablering og drift av et brann- og redningsvesen, og mange brannvesen er desentralisert organisert. Svært mange brann- og redningsvesen er små og basert på deltidsstillinger. Det er dermed vanskelig å sette av nok ressurser til å ivareta regulatoriske krav og treningsstatus. For noen brann- og redningsvesen har derfor løsningen vært å knytte seg opp mot bedrifter som leier ut sin tillatelse. Løsningen med utlån av tillatelse til statsluftfartsoperasjoner er uheldig fordi det er brann- og redningsvesenet som myndighetsutøver som tar beslutningen om når, og med hvilken risiko, et oppdrag skal utføres. Samtidig er det en privat aktør som bærer den operative risikoen. Enkelte brann- og redningsvesen velger å kjøpe tjenesten fordi de selv ikke er i stand til å gjennomføre de flyoperative vurderingene som ligger til grunn for om oppdraget kan gjennomføres. Dette medfører at den helhetlige vurderingen om hvilken risiko selve oppdraget medfører blir delt mellom to aktører. I noen tilfeller kan det gi en risiko for at vurderingen blir ufullstendig eller bygger på feil grunnlag.

Luftfartstilsynet har på bakgrunn av dette på høring en ny forskrift som regulerer sivil statsluftfart med ubemannet luftfartøy. Forskriften er todelt med en «deklarert kategori» som legger til rette for at det enkelte brann- og redningsvesen kan gjennomføre mange av de vanligste operasjonene med relativt stor frihet, lite byråkrati og begrenset økonomisk byrde. Dette vil virke begrensende på behovet for utleie av operative tillatelser. For mer komplekse operasjoner vil den nye forskriften for statsluftfart fortsatt stille strenge krav til operatørene, på lik linje med kravene til «spesifikk kategori» som vi finner i felleseuropeisk regelverk. For disse operasjonene vil det fortsatt være krevende for enkelte brann- og redningsvesen å oppnå tillatelse.

Droner kan også brukes der det av ulike grunner er vanskelig eller farlig å bevege seg inn på området. Det kan være helsemessige grunner til at det ikke er ønskelig å gå inn på et område for eksempel på grunn av biologiske agens (mikroorganismer eller biologiske stoffer som kan forårsake sykdom hos mennesker, dyr eller planter), kjemiske, eksplosive eller radiologiske stoffer. Bruk av droner vil i slike tilfeller kunne gi etatene som skal håndtere situasjonen oversikt over hendelsen på en trygg måte. Ved atomberedskapshendelser vil det være hensiktsmessig å bruke droner til å måle strålenivå og for øvrig få oversikt over hendelsen. Deretter kan operasjoner planlegges og håndteres på en så trygg måte som mulig. Bruk av droner med ny sensorteknologi ved CBRNE-hendelser (kjemisk, biologisk, radiologisk, nukleær og eksplosiver) er for tiden under testing og utvikling.

8.6 Global Navigation Satellite Systems (GNSS) og navigasjon

Sikker infrastruktur er viktig for trygg og effektiv bruk av luftrommet. Innenfor luftfarten skjer det en gradvis overgang fra tradisjonelle og bakkebaserte navigasjonssystemer, til digitale og ofte satellittbaserte systemer kalt Global Navigation Satellite Systems (GNSS). Droner til sivil bruk er i dag i stor grad avhengig av GNSS for å fastslå nøyaktig posisjon under flyging. Avhengigheten av GNSS skaper sårbarheter. Forstyrrelser, blokkeringer eller bortfall av GNSS-signaler, enten på grunn av tekniske feil, værforhold eller forsettlig jamming, kan føre til at droneoperatøren mister evnen til å navigere dronen trygt. Dette kan bli særlig kritisk ved automatiserte eller autonome operasjoner hvor piloten, som gjerne styrer eller overvåker flere droner samtidig, har begrenset mulighet til å gripe inn manuelt uten tilgang til nøyaktig posisjonsinformasjon.

Jamming (blokkering av signaler) og spoofing (utsendelse av falske signaler) har blitt mer aktualisert de senere årene. Det oppleves tilnærmet daglig jamming i kommersiell lufttrafikk, spesielt i utsatte områder som Øst-Finnmark. Den operative konsekvensen har til dags dato ikke vært av større betydning da jammingen i hovedsak ikke berører lavere luftlag, men dette vil kunne endre seg slik at også disse luftlagene omfattes. Dersom jammingen skulle utvides til å påvirke også lavere luftlag, vil sårbarheten og konsekvensen for droner og ny luftmobilitet kunne bli betydelig. Piloter må derfor kunne hensynta hvordan navigasjonen skal gjennomføres når GNSS-signaler ikke kan brukes. Spoofing vil kunne utgjøre en betydelig sikkerhetsrisiko med tanke på at fartøyene skal operere i både urbane og mindre befolkede områder. Navigasjon basert på kun ett GNSS-signal er spesielt utsatt.

8.7 Forebygging og bekjempelse av uønsket og sikkerhetstruende droneflyging

Uønsket og sikkerhetstruende droneaktivitet utgjør en trussel mot samfunnet på ulike måter, både med hensyn til nasjonal sikkerhet og samfunnssikkerhet. Mange tilfeller av uønsket droneaktivitet har sitt opphav i mangel på kunnskap og uvettig eller regelneglisjerende droneaktivitet, mens andre tilfeller er relatert til bevisst og planlagt sikkerhetstruende aktivitet.

8.7.1 Uvettig og regelneglisjerende droneaktivitet

En utfordring som har et betydelig omfang, er knyttet til privatpersoners uvettige eller regelneglisjerende bruk av mindre droner. Mange anskaffer droner til fritids- og hobbyformål uten at de nødvendigvis har tilstrekkelig kunnskap om gjeldende regelverk, for eksempel relatert til restriksjoner for flyging i tettbebodde strøk, flyforbudsområder, områder med forbud mot luftbårne sensorer, naturreservater eller nært lufthavner.

Med hensyn til liv og helse er det et særlig skadepotensiale dersom uvettig droneflyging skaper farlige situasjoner for luftfarten. Forstyrrelser som påvirker luftfarten over en periode, kan også ytterligere påvirke samfunnet negativt. Dette kan skje gjennom å redusere befolkningens og næringslivets mobilitet, samt lede til større samfunnsøkonomiske kostnader. I tillegg kan slike vedvarende forstyrrelser føre til at allmennhetens tillit til luftfarten påvirkes. Dette understreker viktigheten av å arbeide forebyggende for å redusere omfanget av uvettig droneflyging, primært gjennom informasjonsaktivitet på ulike arenaer, og gjennom forskjellige digitale og fysiske kanaler. Erfaringsmessig er det hvert år et antall utenlandske turister som bryter regelverket. Det er derfor viktig å fortsette å fokusere på tiltak for å bedre turistenes kunnskap i det videre forebyggende arbeidet.

Et annet kjent fenomen er at en del dronepiloter bryter ulike former for restriksjoner knyttet til droneflyging. For eksempel brytes stadig flyforbudet i flyforbudsområde R-102 over Oslo sentrum, og det forekommer stadig flyginger i områder hvor det er forbud mot luftbårne sensorer. Slike flyginger kan ha ulik alvorlighetsgrad, og følges derfor opp på egnet måte basert på alvorlighetsgraden.

Å redusere omfanget av uvettig dronebruk vil ha positive effekter utover primærformålet om trygghet og sikkerhet. Når regelverket overholdes, blir det mindre belastning på politi og andre som responderer på meldinger om uønsket eller sikkerhetstruende droneaktivitet. Ved å få ned omfanget av uvettig droneflyging vil også aktører som overvåker luftrommet få et klarere og mer oversiktlig bilde over aktiviteten i luftrommet. Dette kan blant annet gjelde lufthavnoperatører og virksomheter med skjermingsverdige objekter der det er forbud mot luftbårne sensorer.

Overtredelsesgebyr kan brukes som reaksjonsform forutsatt at overtredelsen vurderes som mindre alvorlig. Gebyret kan brukes der det er brukt drone ulovlig, for eksempel i strid med forbudet i forskrifter for verneområder eller naturmangfoldloven § 15. Overtredelsesgebyret utstedes normalt etter standardiserte satser. Det er også eksempler på at droneflyging har blitt vurdert å være mer alvorlig og derfor anmeldt, noe som har resultert i høye bøter.

De aller fleste droneflyginger i Norge gjennomføres etter reglene i åpen kategori. Flere aktører har med økende styrke de senere årene tatt opp at det er et behov for mer kontroll og håndhevelse av ulovlige flyginger i åpen kategori. Politiet har imidlertid opplyst at de ikke har ressurser til å følge opp om operasjoner som foretas i kategorien etterlever luftfartsregelverket eller ikke. Operasjoner i åpen kategori er heller ikke underlagt krav om godkjenning fra Luftfartstilsynet. For å få bedre oversikt og kontroll innen åpen kategori har Luftfartstilsynet startet med å utføre såkalte feltinspeksjoner. Målet med feltinspeksjonene er å møte operatørene der de er, vise tilstedeværelse, håndheve regelverket og tilby veiledning. Regjeringen mener det er positivt at Luftfartstilsynet har tatt ansvar for å få mer kontroll med flyginger i åpen kategori, men ser likevel at det er et stort behov for å få mer kontroll med flyginger i kategorien. Som ett ledd i dette arbeidet, ønsker regjeringen derfor å utrede om Luftfartstilsynet skal gis myndighet til å ilegge straff ved forenklet forelegg for mindre alvorlige overtredelser av droneregelverket.

8.7.2 Sikkerhetstruende droneaktivitet

Sikkerhetstruende droneaktivitet kan true både samfunnssikkerheten og nasjonal sikkerhet.

Villet sikkerhetstruende droneaktivitet kan skje i regi av ikke-statlige og statlige aktører. Der aktivitet fra aktører i førstnevnte kategori hovedsakelig dreier seg om kriminalitet og terrorisme, kan aktivitet fra statlige aktører ha et større spenn, som omfatter grov kriminalitet, terrorisme, ulovlig etterretningsvirksomhet, spionasje, sabotasje eller påvirkningsoperasjoner. Dette kan foregå i en normalsituasjon eller i en mer alvorlig fase av krisespekteret.

Konkret kan droner benyttes av ulike kategorier trusselaktører til en rekke formål. Mest alvorlig er det dersom droner benyttes som våpenplattform, noe som de senere årene særlig har vært aktuelt i ulike krigs- og konfliktområder, som Ukraina og Midtøsten. Dette innebærer for eksempel bruk av eksplosiver, skytevåpen, anordninger for ildspåsettelse eller spredning av giftstoffer. Droner uten eksplosiver kan også styres inn i målobjekter for å påføre fysisk skade. Bruk av droner til statlig etterretningsvirksomhet kan innebære både innhenting av informasjon til bruk i nåtid eller til planlegging for sabotasje i en sikkerhetspolitisk konflikt eller krig. De siste årene er det i tillegg eksempler på at terrorister har benyttet droner til rekognosering i forkant av terrorangrep. Både droneaktivitet og manglende evne til å verifisere droneobservasjoner kan benyttes til å skape allmenn frykt i befolkningen, og til å oppnå forstyrrelser på samfunnskritisk infrastruktur. Utover dette kan droner brukes til å publisere terrorhandlinger i sanntid, fiendtlig testing av sikkerhets- og beredskapstiltak, transportaktivitet knyttet til kriminell aktivitet og kontraovervåkingsformål.

Ansvaret for beskyttelse av objekter og infrastruktur som er viktige for samfunnet, er delt mellom politiet og virksomheten som eier objektene og infrastrukturen. Mens ansvaret for beskyttelsestiltak ligger hos virksomheten, er det bare politiet i det sivile samfunn som har myndighet til å gripe aktivt inn overfor sikkerhetstruende droner i luften. Dette innebærer at det må være et tett og godt samarbeid mellom politiet og virksomheter som har objekter og infrastruktur med et beskyttelsesbehov. I praksis betyr dette at eiere av objekter og infrastruktur kan benytte seg av en kombinasjon av tradisjonelle fysiske og tekniske sikringstiltak, og dronespesifikke tiltak. Det siste kan være bruk av dronedeteksjonssystemer, etablering av områder med luftromsrestriksjoner eller forbud mot luftbårne sensorer der regelverket åpner for dette.

Kraftbransjen har i høringen til denne stortingsmeldingen trukket frem kraftverk, utendørs nettanlegg og andre samfunnskritiske objekter, som kritisk infrastruktur der uautorisert droneaktivitet kan utgjøre en sikkerhetstrussel og potensielt brukes til fiendtlig etterretning. Bruk av restriksjonsområder kan være et virkemiddel for å redusere risikoen for driftsforstyrrelser i kraftforsyningen. Samtidig er det viktig å vurdere virkningen av restriksjonsområder for alle aktører i luftfarten. Det er videre viktig at slike tiltak utformes på en måte som ikke i seg selv bidrar til å avdekke sårbarheter i infrastrukturen.

Noen typer objekter og infrastruktur har særegenheter av betydning for muligheten til egenbeskyttelse og bistand fra politiet. Et eksempel er installasjoner på sokkelen der særskilte hensyn relatert til HMS og trygghet kan påvirke hvilke typer mottiltak som kan benyttes. I tillegg er geografisk og tidsmessig avstand til politiet av betydning.

Infrastruktur som er synlig og strekker seg over lange geografiske avstander, for eksempel skinneganger, rørledninger og kraftlinjer, er særlig utfordrende å beskytte. For slik infrastruktur vil det være naturlig å vektlegge beskyttelse av sentrale deler av infrastrukturen, kombinert med tilfredsstillende monitorerings- og deteksjonsevne for infrastrukturens ytre deler. Gode prosedyrer for hurtig varsling til politiet og gjenopprettelsesevne dersom noe inntreffer er også avgjørende.

Folkerike ansamlinger i det offentlige rom er en annen type aktivitet som det er viktig å ha evne til å beskytte mot sikkerhetstruende droneaktivitet. Dette kan være ulike typer arrangementer, for eksempel feiring av merkedager som 17. mai, større demonstrasjoner og utendørs konserter og festivaler. I slike tilfeller må politiet vurdere forskjellige typer forebyggende sikkerhetstiltak og tiltak som kan avskjære og ta ned droner som antas å kunne bli brukt til ondsinnede hensikter.

8.7.3 Politiets håndtering av ulovlige droneflyginger

Politiet har etablert en spesialisert enhet for dronebeskyttelse ved Oslo politidistrikt som en del av Nasjonale beredskapsressurser. Nasjonale beredskapsressurser er politiets spisskompetanse for å avverge og håndtere terrorhendelser, organisert og alvorlig kriminalitet. Nasjonale beredskapsressurser skal bistå i farlige og kompliserte oppdrag, samt bistå med råd til taktisk, operasjonelt og strategisk nivå til politidistriktene. De nasjonale beredskapsressursene er underlagt politimesteren i Oslo politidistrikt, og yter nasjonal bistand etter nærmere retningslinjer fra Politidirektoratet.

Politiet er i ferd med å øke kompetansen på dronebeskyttelse ute i politidistriktene. Formålet er å styrke politiets evne til å håndtere hendelser med ulovlige droneflyginger som utgjør en trussel mot nasjonal sikkerhet eller flysikkerheten. Det er politiets alminnelige inngrepshjemler som ligger til grunn for politiets adgang til å gripe inn overfor en drone som utgjør en trussel.

Politiets begrensede ressurser på dette området er etterspurt, og manglende kapasitet på området både nasjonalt og internasjonalt medfører en rekke bistandsoppdrag for politiet. Flere av oppdragene har en varighet som strekker seg over dager og uker.

Selv om ulovlig droneflyging er en utfordring som ikke kan løses av politiet alene, er håndtering av sikkerhetstruende dronehendelser politiets ansvar. Politiets rolle, kapasitet og kompetanse innenfor håndtering av denne type hendelser vil være avgjørende for å sikre landets grunnleggende trygghet og nasjonale interesser i hele krisespekteret. Håndtering av sikkerhetstruende dronehendelser er imidlertid sammensatt og stiller store krav til kompetanse og erfaring. Som følge av droneteknologiens raske utvikling er det forventet at politiet vil måtte prioritere ressurser til dette arbeidet.

Utviklingen på droneområdet, kombinert med trusselutviklingen og den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa, tilsier at dette fortsatt vil være et viktig fagområde også i årene som kommer.

8.7.4 Samfunnets håndtering av ulovlige droneflyginger

Som en del av regjeringens arbeid med Meld. St. 10 (2022–2023) Bærekraftig og sikker luftfart – Nasjonal luftfartsstrategi, ble det våren 2023 nedsatt en tverrdepartemental arbeidsgruppe for å vurdere hvordan staten kan forebygge og bekjempe ulovlig droneflyging. Arbeidsgruppen drøftet behovet for ytterligere regulatoriske eller andre tiltak for å forebygge og bekjempe ulovlig droneflyging, samt om andre enn politiet bør gis adgang til å nøytralisere droner som kan utgjøre en trussel mot viktige verdier. Rapporten fra dette arbeidet belyste ulike temaer og problemstillinger for videre oppfølging, inkludert det å innhente mer kunnskap om droners rolle i risikobildet som truer både nasjonal sikkerhet og samfunnssikkerheten.

Som en oppfølging av arbeidsgruppens anbefalinger, har regjeringen igangsatt et arbeid for å utrede behovet for å opprette et nasjonalt dronedeteksjonssenter. Hensikten med et slikt senter vil være å styrke samfunnets evne til å oppdage og forstå trusler og sårbarheter i tilknytning til ulovlig eller uønsket droneflyging. Sentrale virksomheter som Politidirektoratet, Avinor AS, Luftfartstilsynet, Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Forsvaret bidrar i utredningen som skal være ferdig i 2025.

Regjeringen har også nedsatt flere andre arbeidsgrupper som har utredet problemstillinger knyttet til ulovlig droneflyging. En arbeidsgruppe ledet av Politidirektoratet med deltagere fra politiet, Forsvaret, Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, Luftfartstilsynet, Avinor, Nasjonal kommunikasjonsmyndighet og Nasjonal sikkerhetsmyndighet, har utredet om eiere av objekter og infrastruktur under gitte omstendigheter bør ha adgang til å iverksette tiltak overfor droner som flyr ulovlig.

I det sivile samfunn er det bare politiet som har myndighet til å gripe aktivt inn overfor sikkerhetstruende droner i luften. Ansvaret for å vurdere behov for og implementere beskyttelsestiltak hviler imidlertid på den enkelte aktør eller virksomhet. Aktører og virksomheter, inkludert eiere av kritisk infrastruktur, vil utfra sine risikoanalyser knyttet til sikkerhetstruende dronevirksomhet kunne se behov for selv å kunne gripe aktivt inn overfor droner, for eksempel med teknologi som forstyrrer frekvenser som benyttes til å styre droner (jamming). Dette reiser imidlertid en rekke prinsipielle spørsmål og vanskelige avveininger.

Lov 13. desember 2024 nr. 76 om elektronisk kommunikasjon (ekomloven) åpner ikke for at andre aktører enn politiet og Forsvaret kan benytte jamming mot droner. Dersom en virksomhetseier i fremtiden skal ha adgang til å jamme for å beskytte egne verdier, må i så fall ekomloven endres. I tillegg vil virksomhetseier også måtte ta ansvaret for at tiltaket kan gjennomføres på en trygg og forsvarlig måte. Den teknologiske utviklingen knyttet til robustheten i droner og utviklingen av 5G-nettet tilsier videre at det i løpet av de nærmeste årene vil bli vanskeligere å benytte jamming mot droner dersom dronen kobler seg opp mot mobilnett. I fremtiden vil man da måtte vurdere andre metoder for å stanse droner i luften.

Arbeidsgruppen som har vurdert disse spørsmålene, har trukket opp en rekke nye prinsipielle spørsmål som må vurderes dersom jamming skal tillates for andre enn politi og Forsvaret. Arbeidsgruppen har også stilt spørsmål ved om tiltaket i praksis vil ha ønsket effekt. Basert på dette oppdaterte kunnskapsgrunnlaget, vil ikke regjeringen sette i gang ytterligere utredninger nå. Dersom teknologiutviklingen på et senere tidspunkt skulle legge til rette for bruk av jamming eller lignende tiltak, mener regjeringen at spørsmålet om andre enn politi og Forsvaret bør kunne iverksette slike tiltak overfor droner vil kunne vurderes på nytt.

Arbeidsgruppen har imidlertid anbefalt andre tiltak. Noen av anbefalingene handler om forskjellige informasjonstiltak og vil bli gjennomført gjennom tiltak og initiativer som allerede er iverksatt. Andre anbefalinger må ses i sammenheng med utredninger som pågår, inkludert utredningen av behovet for å opprette et nasjonalt dronedeteksjonssenter. Regjeringen vil derfor måtte avvente oppfølgingen av noen av arbeidsgruppens anbefalinger, inntil disse kan ses i sammenheng med pågående relevante utredninger.

Håndheving av uønsket droneaktivitet i nærheten av skjermingsverdige verdier forutsetter at det er tilgjengelig informasjon om områder hvor det er forbud mot å fotografere, filme og bruke andre sensorer fra luften. Slike områder omtales gjerne som sensorforbudsområder, og publiseres av Nasjonal sikkerhetsmyndighet i et dynamisk oversiktskart. Antallet sensorforbudsområder øker i takt med kartlegging og innmelding av skjermingsverdige verdier. Oversikten bidrar til å sikre Norge mot informasjonsinnhenting om skjermingsverdige verdier fra luften.

Sensorforbudsområder fastsettes og endres med hjemmel i forskrift 22. juni 2018 nr. 951 om kontroll med informasjon innhentet med luftbårne sensorsystemer. Etter forskriften er det også krav om varsling til Nasjonal sikkerhetsmyndighet om utenlandske luftfartøyer som skal anvende luftbårne sensorsystemer over norsk territorium. Dette innebærer blant annet at turister som ankommer Norge med kameradrone og hensikt om å fly dronen over norsk territorium må fylle inn et nettskjema hos Nasjonal sikkerhetsmyndighet.

For å få til effektiv forebygging og bekjempelse av ulovlig droneflyging, er det viktig at relevante aktører har adgang til å dele nødvendig informasjon seg imellom. En arbeidsgruppe ledet av Luftfartstilsynet sammen med Politidirektoratet og Nasjonal sikkerhetsmyndighet har på oppdrag fra regjeringen utredet om det eksisterer hindringer for informasjonsdeling om droneaktivitet mellom relevante aktører. Arbeidsgruppen har anbefalt at det med hjemmel i luftfartsloven etableres en egen forskrift for informasjonsdeling om ulovlig droneflyging. Behovet for en slik forskrift begrunnes blant annet med at dagens regelverk er fragmentert og skaper usikkerhet for både myndigheter og private aktører. Arbeidsgruppen viser til at flere myndigheter har hjemler for å innhente informasjon fra aktører innenfor egen sektor, mens det mangler generelle regler for deling av opplysninger på tvers av sektorer og mellom private aktører og myndigheter. Regjeringen vil på bakgrunn av rapporten og anbefalingen fra arbeidsgruppen, iverksette et forskriftsarbeid med sikte på å etablere generelle regler for deling av opplysninger om ulovlig droneflyging.

Ved observasjon av droner er det ikke alltid mulig å fastslå hvem som faktisk opererer dronen. Det har vært uttrykt et ønske om at droneflyging skal forhåndsregistreres i et nasjonalt system slik at det vil være en form for direktekobling mot et droneoperatørregister. En arbeidsgruppe ledet av Luftfartstilsynet sammen med Avinor, Politidirektoratet, Nasjonal Sikkerhetsmyndighet og Miljødirektoratet har på oppdrag fra regjeringen utredet behovet for, og muligheten til, å stille krav til registrering av droneflyging i et trafikkstyringssystem basert på sikkerhets-, personverns-, og miljøhensyn. Arbeidsgruppen anbefaler at det på kort sikt fokuseres på etterlevelse av allerede etablerte restriksjonsområder, og at dette prioriteres foran etablering av en generell registreringsplikt. Videre anbefaler arbeidsgruppen at allerede etablerte luftromsstrukturer og andre områder med restriksjoner for droneflyging bør publiseres som geografiske UAS-områder. Geografiske UAS-områder og oppfølging av dette er nærmere omtalt i kapittel 5.

Påtalemyndigheten fastsetter de veiledende satsene for bøtelegging etter straffebudene i luftfartsloven med forskrifter, mens evaluering av satsene skjer i samarbeid med politiet og Luftfartstilsynet. Politidistriktene Oslo, Øst, Sør-Øst, Sør-Vest og Agder gikk i 2019 sammen om et felles bøtedirektiv som omfatter flere straffbare forhold. Direktivet er veiledende for bøtenivået. Riksadvokaten har på oppdrag fra regjeringen utredet behovet for revisjon av bøtesatsene for ulovlig droneflyging. Riksadvokaten vurderer at det ikke er behov for revisjon av bøtesatsen i gjeldende bøtedirektiv for ulovlig droneflyging. Det vurderes imidlertid at bestemmelsene om hva som er ulovlig droneflyging er vanskelig tilgjengelige og at de i noen grad er utilstrekkelige. Riksadvokaten anbefaler derfor at det vurderes hvorvidt forskrift om ubemannede luftfartøyer bør endres slik at de begrensningene for droneflyging som ønskes straffbelagt, konkretiseres og tas inn i forskrift om ubemannede luftfartøyer § 7. Regjeringen vil følge opp Riksadvokatens anbefalinger og se på hvorvidt forskrift om ubemannede luftfartøyer bør endres.

Regjeringen vil videre arbeide med forebygging i form av ulike informasjonstiltak. Viktig i denne sammenheng er tiltak for å redusere droneflyging som finner sted grunnet manglende kjennskap til regelverket. Samarbeidet mellom objekt- og infrastruktureiere og politiet er også svært viktig for å ivareta helheten.

Regjeringen vil også fortløpende følge teknologiutviklingen i vurderinger av behovet for andre tiltak. Dette gjelder ikke minst i lys av at den sikkerhetspolitiske situasjonen og den økende bruken av droner generelt, som understreker behovet for en kontinuerlig og vedvarende oppfølging av droneområdet fra myndighetshold.

8.8 Regjeringen vil

Regjeringen vil:

• legge frem en egen dronestrategi for forsvarssektoren

• se på tiltak for å styrke bevisstheten knyttet til sikkerhet i leverandørkjeder for å ivareta hensynet til nasjonale sikkerhetsinteresser

• utrede om Luftfartstilsynet skal gis myndighet til å ilegge straff ved forenklet forelegg for mindre alvorlige overtredelser av droneregelverket

• utrede opprettelsen av et dronedeteksjonssenter i Norge

• iverksette et forskriftsarbeid med sikte på å etablere generelle regler for deling av opplysninger om ulovlig droneflyging

• vurdere om forskrift om ubemannede luftfartøyer bør endres slik at begrensningene for droneflyging som ønskes straffbelagt konkretiseres