3 Utvikling av markedet for droner og ny luftmobilitet

I dette kapittelet beskrives utviklingen i dronemarkedet og hvordan det offentlige kan bidra til et konkurransedyktig marked gjennom gode og stabile rammevilkår. Ved å fremme og integrere droner i offentlige prosjekter og tjenester der teknologien gir merverdi, kan det offentlige bidra til et robust marked med ulike små og store aktører. Samtidig er det viktig at private aktører tar en ledende rolle i finansieringen av næringen, støttet av et velfungerende marked som gir insentiver til investeringer, forskning og innovasjon. Tilgang på arbeidskraft med riktig kompetanse er også avgjørende for å møte etterspørselen etter avanserte tjenester og teknologiutvikling. Kapittelet diskuterer videre hvordan markedet og ulike virkemidler kan legge til rette for introduksjonen av ny luftmobilitet.

3.1 Markedet for dronetjenester

Markedet for dronetjenester, det vil si tjenester som utføres ved hjelp av droner som for eksempel inspeksjon, kartlegging eller overvåkning, har utviklet seg betydelig de siste årene. Som grunnlag for arbeidet med Meld. St. 10 (2022–2023) Bærekraftig og sikker luftfart – Nasjonal luftfartsstrategi, fikk Samferdselsdepartementet i 2022 gjennomført en omfattende markedsundersøkelse utarbeidet av selskapet Drone Industry Insights UG. Ifølge undersøkelsen er markedsstrukturen i Norge bygd opp slik at 76 prosent av omsetningen kommer fra levering av dronetjenester, mens 20 prosent kommer fra maskinvare (selve dronemateriellet) og 4 prosent fra programvare. Dette indikerer at tjenestesegmentet er den viktigste driveren i markedet.

Profesjonaliseringen i dronenæringen har skutt fart, drevet fram av et tett samspill mellom offentlige og private aktører. Denne utviklingen har styrket operatørenes evne til å levere målrettede og etterspurte tjenester, i tråd med stadig strengere krav fra innkjøpere og oppdragsgivere. Eksempelvis tildelte Statsbygg fem rammeavtaler til 80 mill. kr i desember 2024. Oppgavene består i å inspisere Statsbyggs eiendommer.

Aktivitetsnivået i dronenæringen illustreres godt gjennom Avinor AS sine tall på registrerte droneoperasjoner i kontrollsoner rundt selskapets lufthavner, som har økt fra 300–500 per måned i 2021 til 2 000–3 000 per måned i 2024. Dette er også illustrert i figur 3.1. Antallet registrerte droneoperasjoner i disse sonene økte med over 60 prosent fra 2023 til 2024.

Geografisk er dronenæringen spredt over hele landet, med tyngdepunkter rundt storbyene Bergen, Oslo, Stavanger og Trondheim. Denne spredningen bidrar til å styrke den nasjonale kompetansebasen.

Synstolking: Et linjediagram som viser registrerte droneoperasjoner i kontrollsoner rundt lufthavnene. Den lilla linjen viser det faktiske antallet operasjoner per måned, mens den grå linjen er en trendlinje som viser utviklingen over tid justert for sesongvariasjoner mv.

Kilde: Avinor AS

3.1.1 Staten som innkjøper av dronetjenester fra privat sektor

Offentlige virksomheter kjøper hvert år utstyr og tjenester fra private aktører for betydelige beløp, og bidrar på denne måten til å bygge opp et levedyktig og robust norsk næringsliv. Videre vil det offentlige kunne dra nytte av innovasjon og kapasitet fra private aktører. Samtidig er det viktig å understreke at offentlige virksomheter i enkelte sammenhenger vil vurdere at deres oppgaver må, eller best kan håndteres gjennom ulike former for offentlig-privat samarbeid, eller gjennom å utvikle egne løsninger. Dette kan for eksempel være tilfellet der droner skal benyttes i kritiske samfunnsfunksjoner for eksempel hos Forsvaret og politiet, eller der dette gir en mer effektiv ressursbruk.

Private aktører kan ofte tilby spesialisert kompetanse og kostnadseffektive løsninger på områder der det er hensiktsmessig for staten å kjøpe tjenester fremfor å bygge opp egen kapasitet. Innen sivil sektor kan private leverandører utføre oppgaver som inspeksjon, kartlegging og logistikk, og gi statlige aktører større fleksibilitet til å tilpasse innkjøp etter behov. Samtidig bidrar et mangfold av leverandører til bedre konkurransevilkår, noe som styrker statens posisjon som innkjøper.

Når staten opptrer som kunde i dronemarkedet stimulerer dette til innovasjon og teknologiutvikling i privat sektor. Det skaper arbeidsplasser og bygger kompetanse som kommer hele samfunnet til gode. Videre støtter det opp under målet om en konkurransedyktig norsk næring som kan bidra til eksport og verdiskaping. En slik tilnærming er også i tråd med EUs dronestrategi 2.0, som vektlegger utviklingen av et kommersielt dronemarked.

Statlige virksomheter har valgt ulike tilnærminger til bruk av droneteknologi. Statens vegvesen har for eksempel bygd opp intern kompetanse med egne dronepiloter (som avbildet i figur 3.2) og kjøper dronemateriell fra private aktører. Statsbygg på den andre siden kjøper i større grad komplette dronetjenester for inspeksjon og dokumentasjon av bygg og eiendom. Denne forskjellen viser hvordan ulike modeller kan tilpasses virksomhetenes behov.

Posten Bring AS er et eksempel på et statlig eid aksjeselskap som samarbeider med private leverandører, blant annet gjennom utprøving av nye tjenester som droneleveranser. Slike innkjøpsstrategier stimulerer til innovasjon i privat sektor. I tillegg får det offentlige fleksibilitet til å tilpasse bruken av dronetjenester etter behov.

Synstolking: Et bilde som viser en dronepilotutdannet geolog i Statens vegvesen som opererer en drone som akkurat har tatt av og som er på vei mot et oppdrag.

Foto: Statens vegvesen/ Johan Peter Kraugerud, Red Ant AS

3.1.2 Det europeiske og internasjonale dronemarkedet

Det europeiske dronemarkedet er i sterk vekst. Markedsestimatene varierer imidlertid betydelig mellom ulike analysebyråer. Europakommisjonen estimerer i sin dronestrategi 2.0 at markedet for dronetjenester vil nå 14,5 mrd. euro innen 2030, med en årlig vekst på 12,3 prosent. Dette forventes å skape 145 000 arbeidsplasser i EU-landene. På globalt nivå anslås det at dronemarkedet vil vokse med en årlig vekstrate på mellom 10 og 15 prosent fra 2025 til 2034, noe som viser et betydelig potensial for videre utvikling både internasjonalt så vel som i Norge.

Markedsstrukturen i Europa følger samme mønster som i Norge, med en dominerende tjenestesektor som utgjør 76 prosent av omsetningen, mens hardware (dronesystemer) står for 20 prosent og software for 4 prosent.1

Antall globale droneoperasjoner anslås å dobles til 28 millioner innen 2029 ifølge revisjons- og rådgivningsselskapet PwC.2

Eksempler på bruksområder i Europa sammenfaller med trendene vi ser i Norge med størst aktivitet innen bygg og anlegg, jord- og skogbruk, energisektoren, nødetater og beredskap, samt logistikk og transport.

3.1.3 Rammebetingelser og tilrettelegging for vekst og innovasjon

Gode og forutsigbare rammebetingelser kan legge til rette for en mer bærekraftig og innovativ utvikling av næringsvirksomhet knyttet til droner og ny luftmobilitet, og samtidig styrke samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Dette vil ikke bare styrke konkurranseevnen nasjonalt, men også bidra til å posisjonere Norge som et attraktivt marked til å ta i bruk og utvikle droneteknologi internasjonalt.

Dronebransjens interesseorganisasjon UAS Norway, NHO Luftfart og Norsk Landbruksrådgiving har i innspill til denne meldingen påpekt at dagens prosesser for tilgang til luftrom og godkjenning av operasjoner, oppleves unødvendig kompliserte og tidkrevende. Dette gjelder spesielt for avanserte operasjoner som utføres utenfor synsrekkevidde, der det etterlyses smidigere prosedyrer og bedre tilrettelegging.

Tilgang til luftrom, samhandling med bemannet luftfart og elektronisk synlighet er sentrale utfordringer for trygg integrasjon av droner. Disse temaene utdypes i kapittel 5 om sikker integrering i luftrommet.

UAS Norway og NHO Luftfart viser videre til at effektivisering av søknadsprosesser og styrket kapasitet hos Luftfartstilsynet er avgjørende for forutsigbarhet, og at det kan fremme innovasjon og kommersiell drift. Muligheter for kontrollert testing av ny teknologi, som allerede utvikles gjennom regjeringens testarena (tidligere omtalt i kapittel 2), kan balansere innovasjon og sikkerhet. Luftfartsregulering for ubemannet luftfart omtales nærmere i kapittel 4. Et annet punkt som trekkes frem av markedet er at det må legges til rette for bedre samarbeid mellom industri, akademia og myndigheter.

I tilretteleggingen for vekst og innovasjon spiller virkemiddelapparatet en viktig rolle. Gjennom målrettede støtteordninger, forskningsprogrammer og tilrettelegging for innovasjon, bidrar det offentlige til utvikling. En effektiv utnyttelse av disse ordningene kan styrke Norges posisjon innenfor droner og ny luftmobilitet og sikre at forskningsresultater omsettes til praktiske anvendelser. Det ligger imidlertid også et ansvar på næringen selv i å utforme gode prosjekter for vurdering hos de ulike virkemiddelaktørene.

3.1.4 Virkemiddelapparatet

Det er hovedsakelig næringslivets ansvar å utvikle og finansiere innovasjon og forskning som er nødvendig for å utvikle og videreutvikle nye bærekraftige næringsområder. Samtidig har staten et viktig ansvar for å legge til rette for næringslivets innsats gjennom et velfungerende virkemiddelapparat som stimulerer til forskning, innovasjon og bærekraftig verdiskaping.

Det næringsrettede virkemiddelapparatet består av flere aktører som tilbyr ulike former for støtte og finansiering. De sentrale aktørene er Innovasjon Norge, Forskningsrådet, Eksportfinansiering Norge (Eksfin), Investinor AS, Nysnø Klimainvesteringer AS, Siva – selskapet for industrivekst SF, Enova SF og Patentstyret.

Noen aktører spesialiserer seg på å løse bestemte oppdrag, mens andre har mer generelle ordninger med et bredt tilbud til mange bedrifter. Den overordnede begrunnelsen for det næringsrettede virkemiddelapparatet og de ulike virkemiddelaktørenes rolle er nærmere beskrevet i Meld. St. 6 (2024–2025) Gründere og oppstartsbedrifter.

Virkemiddelapparatet tilbyr ulike former for støtte:

• finansiering gjennom tilskudd, lån, garantier og egenkapital

• rådgivning og kompetansetjenester

• nettverk og klyngesamarbeid

En stor del av virkemiddelaktørenes tilbud er næringsnøytrale og er derfor relevante for norske droneprosjekter.

Regjeringen har satt i gang utviklingen av «Virkemiddelapparatet 2.0» for å tilgjengeliggjøre, forenkle og øke brukervennligheten i tilbudet til næringslivet. Virkemiddelapparatet 2.0 er et pågående utviklingsløp med mange tiltak, inkludert opprettelsen av den digitale inngangen «Én vei inn». Gjennom Én vei inn kan næringslivet henvende seg til ett sted for å få rask avklaring og veiledning til videre kontakt med virkemiddelapparatet. Bedrifter som trenger hjelp, kan svare på et enkelt spørreskjema via enveiinn.no. Etter kort tid vil bedriften få svar på hvilke virkemidler som kan være aktuelle og videre oppfølging fra relevante virkemiddelaktører. Som nevnt i kapittel 2 skal også Luftfartstilsynet etablere en veiledningsfunksjon inn mot virkemiddelapparatet.

For å fremme forskning og innovasjon i næringslivet, ønsker regjeringen et fortsatt godt samspill mellom de ulike virkemiddelaktørene, både nasjonalt og internasjonalt. Norske bedrifter har også tilgang til finansiering og støtte gjennom EU-programmer som forsknings- og innovasjonsprogrammet «Horisont Europa» og investeringsprogrammet «InvestEU». Dette bidrar til at norske selskaper får tilgang til internasjonale nettverk som igjen kan gi muligheter for dronesektoren både gjennom teknologiutvikling og markedsintroduksjon av nye droneløsninger.

Norsk droneteknologi utvikles gjennom et tett samspill mellom forskningsmiljøer og næringsliv. Innen medisinsk logistikk har flere norske prosjekter dokumentert dronefrakt av blodprøver mellom sykehus, med minimal påvirkning av prøvekvalitet.3 Disse løsningene reduserer transporttid fra timer til minutter. Dette kan være avgjørende ved akuttbehandling eller for områder som er isolerte etter ekstremvær.

Et annet viktig forskningsområde for norske forhold er å løse utfordringer knyttet tilising på droner, som medfører begrensninger på bruk i kalde klima. Forskningsrådet bevilget midler til flere NTNU-ledede prosjekter på dette feltet, blant annet til å utvikle autonome systemer som detekterer og fjerner is under flyging.

3.2 FoU, kompetanse og kunnskap

Kompetanse og utdanning er avgjørende for å styrke dronenæringen i Norge, særlig i en tid hvor autonome systemer og avanserte teknologier spiller en stadig større rolle. Norge har solide utdanningstilbud innen droneflyging. UiT Norges arktiske universitet tilbyr for eksempel et ingeniørstudium i droneteknologi. Flere videregående skoler tilbyr også grunnleggende droneutdanning.

I Norge pågår det betydelig utvikling av tyngre dronesystemer, drevet av sterke forskningsmiljøer. For at norskutviklede dronesystemer skal kunne integreres i fremtidens luftfart, er det avgjørende å bygge kunnskap om dokumentasjon av utvikling og produksjon på en trygg og sporbar måte.

Det er også viktig å følge internasjonale regler og standarder, samt utvikle metoder for å verifisere at dronene oppfyller både tekniske krav og lovgivning i de landene de skal operere i. Dette vil kunne styrke Norges posisjon som en pålitelig aktør i et globalt marked med stadig strengere reguleringer.

Synstolking og forklaring: Et fotografi av en forsker ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) som holder en drone. NIBIO sin forskningsstasjon på Apelsvoll i Østre Toten kommune i Innlandet har et stort engasjement innen forskning og utvikling knyttet til droner for å fremme økt nasjonal matproduksjon.

Foto: Kristian Rindal

3.2.1 Sentrale behov knyttet til FoU, kompetanse og kunnskap

Den teknologiske utviklingen er avgjørende for trygg og effektiv innfasing av droner og ny luftmobilitet. Innfasingen viser flere viktige behov knyttet til forskning, utvikling og kompetanse. Det er blant annet behov for målrettet FoU-arbeid innen batteriteknologi, autonome systemer, sikkerhet, navigasjon og kommunikasjon. Dette er nødvendig for å forbedre luftfartøyenes ytelse, sikkerhet og effektivitet. Kontinuerlig innovasjon vil drive teknologien fremover og åpne for nye bruksområder. Avinor påpeker i sitt høringsinnspill at tidlig innføring av ny luftmobilitet i Norge åpner muligheter for norsk næringsliv og leverandørindustri, særlig innen batterielektriske fremdriftssystemer, ladeinfrastruktur og hydrogenteknologi hvor Norge er kompetanseledende.

Kompetanseutvikling er også kritisk. Operatører, teknikere og andre involverte trenger solid opplæring i alt fra flysikkerhet til vedlikehold og håndtering av nødsituasjoner. Sikkerhet og risikohåndtering krever særlig oppmerksomhet. Det er viktig å forstå og kunne håndtere potensielle farer, utvikle robuste sikkerhetssystemer og etablere gode metoder for risikohåndtering. FoU-miljøene kan bidra til å utvikle effektive opplæringsprogrammer som sikrer nødvendig kompetanse i alle ledd. Norge har allerede sterke fagmiljøer innen opplæring og trening, for eksempel det etablerte miljøet for helikopter- og simulatortrening i Stavanger.

3.2.2 Hvordan utvikle dronekompetanse?

Dronekompetanse kan utvikles på flere arenaer, inkludert hos private og offentlige aktører som benytter droner i sin virksomhet, og i regi av interesseorganisasjoner og modellflyklubber mv. Formell og dronerettet utdanning tilbys gjennom videregående opplæring, på fagskoler og ved universiteter og høyskoler.

Videregående opplæring

På tidspunktet denne meldingen legges frem er det seks videregående skoler i Norge som tilbyr droneoperatørfag. Disse skolene er:

• Andøy VGS, Nordland

• Bjørnholt VGS, Oslo

• Glemmen VGS, Østfold

• Hønefoss VGS, Buskerud

• Johan Bojer VGS, Trøndelag

• Sola VGS, Rogaland

Droneoperatørfaget ble opprettet i 2021 og ligger i det yrkesfaglige utdanningsprogrammet for elektro og datateknologi. Opplæringen følger en modell med to år på skole etterfulgt av to års læretid i godkjente lærebedrifter. Det er også mulig å få droneopplæring i en kombinasjon av yrkesfag og studiespesialisering.

Videregående skoler som tilbyr droneoperatørfag trenger ikke søke Luftfartstilsynet om godkjenning for å tilby utdanningen. I stedet kan skolene sende inn en deklarasjon der de erklærer at opplæringen følger gjeldende regelverk. Deklarasjonen signeres av ansvarlig leder og gir skolen status som en anerkjent enhet (engelsk: recognised entity), uten krav om formell godkjenning eller tilsyn fra Luftfartstilsynet. Utdanningsdirektoratet anbefaler at skolene deltar i samarbeidsforumet for droneskoler, som er et samarbeidsforum mellom skoler som har inngått en samarbeidsavtale og Luftfartstilsynet. Lærebedrifter må være godkjent av fylkeskommunen og ha kvalifiserte instruktører.

Bakgrunnen for opprettelsen av droneoperatørfaget var behovet for kvalifiserte dronepiloter til ulike oppdrag. Bruken av droner har blitt relevant i flere yrker, for eksempel innen reindrift og ambulansefag. Når elevene er ferdig utdannede droneoperatører, skal de kunne fly, håndtere og vedlikeholde droner samt bruke sensorer og bearbeide data.

Utfordringer rundt læreplasser

Det er imidlertid utfordringer knyttet til overgangen fra skole til læretid. Mange søkere får ikke læreplass, noe som kan skyldes at næringen tidligere har rekruttert fra andre utdanningsbakgrunner. Utdanningsmyndighetene følger nøye med på nye lærefag, inkludert VG3 droneoperatørfaget, for å vurdere balansen mellom antall søkere og tilgjengelige læreplasser.

Antall elever i VG2 dronefaget har økt fra 26 elever i 2022–2023 til 69 elever i 2024–2025.4 I 2024 var det 48 søkere til VG3 droneoperatørfaget, og det ble inngått 24 lærekontrakter i faget.5 Det vil si at 50 prosent av søkerne fikk lærekontrakt, som viser at det fortsatt er relativt få læreplasser tilgjengelig.

Tabell 3.1 viser antallet søkere til VG2 dronefag de siste tre årene. Arbeidet med å skaffe flere læreplasser gjøres først og fremst lokalt. Det er regionale og lokale forskjeller i behov for lærlinger og fag. Fylkeskommunene har ansvaret for å formidle søkere til læreplass i et sammenhengende yrkesfaglig opplæringsløp inkludert droneoperatørfag. Det er avgjørende at partene lokalt lager strategier i samarbeid med yrkesopplæringsnemndene og iverksetter tiltak for å sikre læreplasser for elever på droneoperatørfaget.

Videregående opplæring finansieres gjennom fylkeskommunens frie inntekter (rammetilskudd). I tillegg har regjeringen bevilget øremerkede midler til kvalifisering og formidling til læreplasser med 479 mill. kr i 2025. Dette skal styrke arbeidet for flere læreplasser og hjelpe elever som risikerer å ikke få læreplass. Spesielt vil regjeringen arbeide for at offentlig sektor i økende grad skal tilby læreplasser til elever fra videregående opplæring. Andøya Space Defence, Glemmen VGS, Kysvakten og Ringebu kommune er eksempler på offentlige aktører som tar imot lærlinger fra dronefag.

Høyere utdanning

UiT Norges arktiske universitet tilbyr en bachelor i droneteknologi. Utdanningen forbereder studentene til både tekniske og operative roller innen dronebransjen. Studiet gir en grunnleggende forståelse av ingeniørfag som matematikk og fysikk og programmering, og lærer studentene å utvikle teknologiske løsninger for droner. Videre gis studentene praktisk erfaring med å planlegge og gjennomføre droneoperasjoner.

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) arbeider også aktivt med utvikling av dronekompetanse, og hvert år blir det skrevet masteroppgaver med dronerelaterte temaer. Ved universitetet er det også en studentorganisasjon for luftfartsrobotikk som heter Ascend NTNU. Gjennom å kombinere praktisk droneutvikling med akademisk kunnskap, bygger studentteamet verdifull kompetanse som er etterspurt i dronenæringen. Deres tverrfaglige tilnærming, som omfatter alt fra autonomi og kunstig intelligens til elektronikkdesign, reflekterer de sammensatte kompetansebehovene i moderne droneteknologi.

Siden etableringen i 2015 har Ascend NTNU oppnådd resultater internasjonalt som demonstrerer at norske utdanningsmiljøer kan hevde seg i den globale droneutviklingen. Samarbeidet med NTNU-institutter og næringslivspartnere viser også hvordan akademia og industri sammen kan bidra til kompetanseutvikling og innovasjon i dronesektoren.

3.3 Regjeringen vil

Utviklingen i det norske markedet for droner og ny luftmobilitet står overfor utfordringer knyttet til hvordan hele økosystemet for disse fartøyene utvikler seg. For at markedet skal kunne videreutvikles må flere faktorer spille sammen: utvikling av droner, infrastruktur (herunder vertiporter og energitilgang), klar og forutsigbar regulering og bærekraftige forretningsmodeller. Denne gjensidige avhengigheten mellom aktørene forutsetter koordinert innsats og helhetlig tilnærming på tvers av sektorer. Her kan det næringsrettede virkemiddelapparatet spille en rolle gjennom eksisterende nettverks- og finansieringsordninger. Samtidig kan virkemiddelapparatet bidra til å legge til rette for samarbeid mellom næringsaktører i ulike deler av verdikjeden, og mellom offentlige og private aktører.

Regjeringens rolle er gjennom et effektivt virkemiddelapparat å legge til rette for, men ikke å ta ansvar for næringens kommersialisering. For å støtte denne prosessen kan staten bidra med rammer som fremmer samarbeid og kunnskapsdeling. Regjeringen vil derfor legge til rette for samarbeid med hensyn til kunnskapsutveksling og læring mellom offentlige og private aktører, og på tvers av forvaltningsnivåer.

Regjeringen vil:

• legge til rette for en konkurransedyktig norsk dronenæring som kan fortsette å hevde seg internasjonalt

• arbeide for å synliggjøre droneteknologiens potensial for både private og offentlige virksomheter

• arbeide for at flere private og offentlige virksomheter skal se verdien av å tilby læreplasser til elever fra dronefaget i videregående opplæring

• legge til rette for samarbeid med hensyn til kunnskapsutveksling og læring mellom offentlige og private aktører, og på tvers av forvaltningsnivåer