6 Teknologi og personvern

Dette kapittelet tar for seg betydningen av økt automasjon og bruk av kunstig intelligens (KI) tilknyttet droner og ny luftmobilitet, samt hensynet til personvern og privatlivets fred. Automatiserte og autonome løsninger kombinert med kunstig intelligens kan bidra til mer effektiv datainnsamling, analyse og beslutningsstøtte i en rekke sektorer.

I dag styres droner i hovedsak av en pilot. Mange droner kan følge planlagte ruter med veipunkter, men de er avhengig av et eksternt navigeringssystem som GPS eller tilsvarende. Ved mer komplekse omgivelser eller oppgaver, må piloten detaljstyre dronen. Fremover, med fremvekst av autonomi og integrasjon av kunstig intelligens, vil vi kunne se droner som analyserer og tilpasser seg omgivelsene sine, og løser oppgaver selvstendig.

Det har de siste årene vært en betydelig utvikling av autonome løsninger i transportsektoren. Integreringen av autonome løsninger på tvers av transportformer er i en tidlig fase, men på sikt kan det være aktuelt med løsninger som gir mer sømløse leveringskjeder. Autonome systemer kan dele data om trafikkforhold, vær og andre relevante faktorer for å sikre bedre pålitelighet, og autonome kjøretøy kan frakte gods til havner der autonome skip tar over. I byområder kan det tenkes løsninger der pakkelevering med droner kan integreres med autonome kjøretøy. Autonome droner kan også effektivisere og gi sanntidsinnsikt i andre operative oppgaver som trafikkinformasjon, risiko- og tilstandsvurderinger og dokumentasjon.

Bruken av droner og ny luftmobilitet reiser samtidig nye utfordringer knyttet til personvern og privatlivets fred. Droner utstyrt med kameraer og sensorer kan samle inn store mengder data om personer, eiendom og omgivelser. Den økende tilstedeværelsen av droner i det lavere luftrommet, særlig i tettbygde områder, kan skape en opplevelse av overvåking og føre til sjenanse og usikkerhet i befolkningen om hvilket formål dronene til enhver tid har. Dette krever en helhetlig tilnærming som balanserer teknologiens nytteverdi med disse grunnleggende rettighetene.

6.1 Automasjon, autonomi og kunstig intelligens

Luftfarten står – i likhet med øvrige deler av transportsektoren – overfor store teknologiske fremskritt og endringer som vil prege sektoren fremover. I ulike fagrapporter og utredninger blir de teknologiske endringene gjerne gruppert i fire hovedtrender, hvorav økende grad av automasjon og autonomi utgjør én slik hovedtrend.1 Dette er en trend med flere utviklingsnivåer, fra enkle førerstøttesystemer, til helautomatiserte, selvkjørende fremkomstmidler.

Automasjon handler enkelt forklart om bruk av teknologi for å utføre oppgaver uten menneskelig innblanding, basert på klare og forhåndsdefinerte regler. Autonomi handler på sin side om et systems evne til å utføre en oppgave selvstendig, ta egne beslutninger og tilpasse seg omgivelsene eller situasjonen ved utførelsen av oppgaven.

De to begrepene er altså nært tilknyttet hverandre, men et autonomt system er altså mer «intelligent» da det er i stand til å ta beslutninger og løse mer komplekse oppgaver uten inngripen av en menneskelig operatør. Det er likevel ingen klar definisjon på hvor komplekse oppgaver eller omgivelser systemet må være i stand til å håndtere for å kunne kalles autonomt og ikke bare automatisk.

Videre forsterkes trenden med både automatisering og autonomi av utviklingen innen kunstig intelligens (KI), som gir systemer evnen til å lære, tilpasse seg og ta beslutninger basert på analyser av store menger data. Autonomi, spesielt i samspill med kunstig intelligens, anses som en viktig forutsetning for at droner og nye luftmobilitetsløsninger skal kunne opereres trygt uten kontinuerlig menneskelig inngripen, og samtidig bidra til mer effektiv oppgaveløsning.

6.1.1 Ulike grader av autonomi

Systemer kan ha ulike grader av autonomi, hvor det skilles mellom evnen til å utføre en oppgave selvstendig og i hvilken grad systemet tillates å utføre oppgaven på egenhånd.

For å beskrive hvor selvstendig et system kan utføre en oppgave, brukes gjerne en skala fra manuelle, til fjernopererte og fjernovervåkede, og til helt selvstendige systemer. Samtidig er det verdt å merke seg at selv om et manuelt system «kun» er første trinn på skalaen, kan det likevel ha mer avanserte autonomifunksjoner enn et system som er helt selvstendig. For eksempel vil en selvstendig støvsugerrobot ha høyere grad av autonomi enn en elbil, selv om de fleste elbiler har vesentlig mer avanserte autonomifunksjoner enn støvsugerroboten.

Hvor selvstendig systemet får lov til å operere henger ikke direkte sammen med hvor avanserte autonomifunksjoner det har, eller hvor selvstendig systemet klarer å utføre en oppgave. Det kan for eksempel knytte seg til at systemet løser oppgaver så selvstendig som mulig, men at det i enkelte deler av prosessen stilles krav til menneskelige vurderinger og beslutninger av etiske eller regulatoriske årsaker. Avanserte autonomifunksjoner som utnytter komplekse KI-modeller betyr altså ikke at de er utenfor menneskelig kontroll. I utviklingen av nye systemer kan det settes klare begrensninger for hvordan systemet kan oppføre seg på egenhånd, og hva som er systemets handlingsrom.

6.1.2 Når trenger vi autonomi?

Autonomifunksjoner kan bidra til å gjøre droner gradvis mer anvendelige. Det vil si at dronene blir enklere å styre og mer robuste, blant annet når det gjelder kommunikasjonsutfordringer, noe som gjør det mulig å bruke droner til stadig nye typer oppgaver.

Når en drone oppnår høy grad av autonomi reduseres behovet for at piloten detaljstyrer dronen eller kontinuerlig overvåker dens tilstand. Dette frigjør kapasitet som piloten kan bruke til å i større grad fokusere på oppdragets gjennomføring, holde oversikt over luftrommet og ivareta sikkerheten under flyging.

Droner som gjør detaljstyringen selv er ikke like avhengige av robust og rask kommunikasjonslink som mindre avanserte droner er. Med autonomifunksjoner som bruker ulike metoder for å følge med på hvordan dronen beveger seg, og sensorer som kan takle ulike værforhold, vil det bli enklere å utnytte dronene i utfordrende omgivelser. Det blir også mulig å la dronene fly i områder med begrenset eller ingen datatilkobling eller satellittdekning, som tuneller og bygninger, for å skaffe informasjon.

6.1.3 Kunstig intelligens

Kunstig intelligens handler om å få maskiner til å utføre oppgaver som normalt krever menneskelig intelligens. Maskiner er veldig gode til å regne og å løse logikkoppgaver, og har mulighet til å analysere store datamengder raskt. Kunstig intelligens kan således integreres i droner for å forbedre drift, sikkerhet og effektivitet innenfor en rekke oppgaver, på tvers av ulike sektorer.

Som tidligere beskrevet i kapittel 2 er inspeksjon og dokumentasjon av tilstanden på kraftlinjer og -anlegg i energisektoren et eksempel på hvordan bruk av droner kan gi stor effektiviserings- og nytteverdi, inkludert drone-i-boks-løsninger. Drone-i-boks er nærmere omtalt i boks 6.1. Dronen følger linjen og samler inn data som avdekker svakheter og potensielle defekter i kraftlinjenettet. Inspeksjon av en isolator på en mast krever høyoppløselige bilder fra flere vinkler for å kunne påvise eventuelle skader. Dette krever presis sensorstyring mens dronen er i bevegelse. En drone som utfører denne oppgaven kan navigere automatisk langs en forhåndsprogrammert rute ved hjelp av GPS, samtidig som systemet autonomt justerer kameraet mot inspeksjonspunktene på masten ved hjelp av gjenkjenningsalgoritmer basert på kunstig intelligens. Underveis kan dronen også ta flere bilder av inspeksjonspunktene og lagre data for senere prosessering. Dette kan gjøres av forskjellige KI-algoritmer som er spesialtrent på å avdekke ulike feil. Bildene kan også lagres over tid for å kartlegge endringer. I slike tilfeller overtar autonomi og kunstig intelligens sensorstyringen, uten at det er mulighet til å endre på dronens kurs eller plan. Dette avlaster piloten og bidrar til en sikrere og mer presis datainnsamling.

Boks 6.1 Drone-i-boks

En «drone-i-boks»-løsning refererer til et system hvor droner er stasjonert i spesialbygde dokker eller stasjoner som fungerer som både ladeplass og base. Dette er illustrert i figur 6.1. Disse dronene kan operere autonomt, uten behov for manuell styring eller konstant overvåking. Kombinasjonen av automatisering, automasjon og kunstig intelligens gjør det mulig for slike systemer å utføre komplekse oppgaver raskt og presist, med minimal menneskelig involvering. Slike løsninger er særlig relevant i Norge hvor store områder med begrenset infrastruktur og utfordrende værforhold krever innovative tilnærminger.

Forebyggende og effektiv innsats

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap peker på at autonome droner kan redusere antallet utrykninger til eksempelvis falske alarmer om brann, som i Oslo alene utgjorde om lag 65 prosent av totalt 15 499 utrykninger i 2023. En autonom drone kan umiddelbart fly til en alarmsituasjon, gi sanntidsbilder og analysere luften for branngasser ved hjelp av kunstig intelligens, noe som gir operatørene et bedre beslutningsgrunnlag. Dette kan bidra til riktigere ressursbruk, raskere innsats ved reelle hendelser og økt tillit i befolkningen.

Datainnsamling og forebyggende arbeid

Drone-i-boks gir også en ny dimensjon til forebyggende arbeid. I tillegg til å svare på akutte situasjoner, kan dronene samle inn data for overvåking av rasutsatte områder, snø- og isforhold og mye mer. Dette bidrar til bedre beslutningsgrunnlag og reduserte kostnader, noe som er spesielt verdifullt i Norges krevende geografiske og klimatiske forhold.

Innovasjon og regelverksutvikling

SINTEF fremhever at tidlig godkjenning fra Luftfartstilsynet er avgjørende for å legge til rette for innovasjon innen drone-i-boks. Selv om teknologien er tilgjengelig kreves det fortsatt utvikling av operative konsepter og regelverk før drone-i-boks kan brukes i stor skala.

Synstolking og forklaring: Et fotografi som viser en ubemannet «drone-i-boks»-løsning hos Statens vegvesen. Dronen kan fjernaktiveres ved behov, og brukes blant annet i forbindelse med skred på vei, trafikkulykke, overvåking av areal/byggeplass og landmåling.

Foto: Statens vegvesen/ Johan Peter Kraugerud, Red Ant AS

Boks 6.2 Dronesverm

Forsvarets forskningsinstitutt er blant verdens fremste på utvikling av autonomifunksjoner for droner, og har blant annet utviklet og demonstrert en dronesverm for militære formål. Teknologien har også åpenbare bruksområder i sivil sektor, der Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap blant annet trekker frem søk- og redningsoperasjoner.

En dronesverm refererer til en gruppe droner som opererer sammen som en koordinert enhet, hvor dronene kommuniserer og samarbeider internt for å løse komplekse oppgaver. Ved hjelp av automatisering, automasjon og kunstig intelligens kan dronesvermer utføre oppgaver raskere, mer presist og over større områder enn individuelle droner.

Dronesvermer er basert på avanserte algoritmer og kunstig intelligens som gjør det mulig for hver enkelt drone i svermen å kommunisere med de andre. Dette skaper et dynamisk og justerbart nettverk som tilpasser seg i sanntid basert på oppdragets behov. Automatiseringen av svermen betyr at de kan planlegge, fordele og utføre oppgaver uten direkte menneskelig innblanding, mens automasjonen sikrer at prosessene er standardiserte og skalerbare.

Ved å operere som et finmasket nettverk kan en sverm dekke store områder, for eksempel under leteaksjoner etter savnede personer. De interne posisjonsdataene mellom dronene gir høy presisjon og fleksibilitet i komplekse terreng, noe som øker sjansen for tidlig oppdagelse og effektiv innsats.

Synstolking: Et fotografi som viser testing av en dronesverm der flere droner er plassert ut på en rekke og er i ferd med å ta av.

Foto: Forsvarets forskningsinstitutt

Et annet område hvor bruk av droner med autonomifunksjoner og kunstig intelligens kan tenkes å være svært nyttig, er i forbindelse med komplekse operasjoner hvor rask og nøyaktig informasjon er avgjørende, som søk- og redningsoperasjoner. Muligheter for et stort tilfang av data og avansert bilde- og mønstergjenkjenning gjør at droneoperatøren raskt kan få overblikk og en oppdatert forståelse av situasjonen. Søk- og redningsoperasjoner er nærmere omtalt i kapittel 8.4.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap trekker i sitt høringsinnspill frem at autonome droneoperasjoner også vil kunne ha positive samfunnsgevinster i forbindelse med tidlig deteksjon av skogbranner i områder der det i liten grad er menneskelig aktivitet. Ved hjelp av kunstig intelligens kan dronene oppdage subtile endringer i temperatur eller røykmønstre og gi sanntidsdata til nødetater. Dette muliggjør raskere innsats og bedre ressursallokering, noe som kan bidra til å begrense skadeomfanget.

I begge tilfeller er det mulig å se for seg at man også kan ta i bruk en gruppe droner – en dronesverm. Dronene i en slik sverm vil kunne koordinere seg for å utføre oppgaven raskere, mer presist og dekke over større områder enn individuelle droner har mulighet til. Dronesvermer er nærmere omtalt i boks 6.2.

6.2 Hva skal til for å kunne stole på autonome systemer?

6.2.1 Forklarbar kunstig intelligens

For å kunne stole på og ha tillit til autonome systemer er det avgjørende at det er mulig for befolkningen og beslutningstakere å forstå hva en maskin kan gjøre, og forklare hvordan den har kommet frem til et gitt resultat. Etter hvert som autonome systemer blir mer komplekse og generelt mer utfordrende å teste, blir det også mer utfordrende å tolke og forstå de interne modellene som en maskin bruker for å trekke ut informasjon fra sensordata og fatte beslutninger. De siste årene har det derfor vært rettet oppmerksomhet mot å utvikle metoder og verktøy for å kunne analysere komplekse KI-modeller. Dette forskningsområdet kalles «forklarbar KI» og handler enkelt forklart om å designe KI-modeller som er tilstrekkelig transparente, slik at vi bedre kan forstå og kontrollere hvordan de fungerer. Dette bidrar til å bygge tillit, og sikrer at kunstig intelligens brukes på en ansvarlig og etisk måte. Forklarbar kunstig intelligens kan også hjelpe utviklere med å forbedre algoritmene ved å identifisere og rette opp skjevheter eller feil i et system.

6.2.2 Datasikkerhet

Fra et teknologisk ståsted kan utfordringer med datasikkerhet og mulig misbruk av droner, for eksempel hacking av dronens datasystemer eller manglende kryptering, skape ytterligere risiko. Dataminimering og klare retningslinjer for oppbevaring og sletting av overskuddsinformasjon er derfor nødvendig for å opprettholde tilliten til systemene.

Statkraft har i sitt høringsinnspill vist til hvordan droner brukes som datainnsamlingsplattform, også for informasjon om kritisk infrastruktur. Den innsamlede informasjonen må overføres fra dronen til en datamaskin for videre bearbeiding. Dronene er også datamaskiner i seg selv med egen programvare som er nødvendig for å fly. Derfor blir bruk av droner til datainnsamling også et spørsmål om informasjonsteknologi og -sikkerhet. I mange tilfeller leveres droner sammen med programvare som må benyttes for å prosessere rådata fra dronen. Denne programvaren er ofte kontrollert av leverandøren. Statkraft skriver videre at dette er et problem med blant annet droner fra Kina som krever programvare fra den kinesiske produsenten, både for å styre dronen og behandle innsamlede data.

Utfordringer knyttet til hvordan integrerte løsninger fra droneprodusenter kan medføre sikkerhetsrisikoer ved at sensitiv informasjon deles med utenlandske aktører omtales nærmere i kapittel 8.1.

6.3 Personvern og privatlivets fred

Alle mennesker har en rimelig forventning om – og rett til – respekt for sitt hjem, familie- og privatliv. Bruk av droner har som det vises til i denne meldingen mange positive og samfunnsnyttige bruksområder. Det er likevel viktig at de som benytter droner og dronetjenester er bevisste på og tar hensyn til hvordan droner i visse sammenhenger kan utfordre personvern og privatlivets fred.

Droner som verktøy til å utføre tjenester eller innhente informasjon

All innsamling av informasjon som er å regne som personopplysninger er regulert av lov 15. juni 2018 nr. 38 om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven). Loven gjennomfører EUs personvernforordning (GDPR), som gir de lovpålagte rammene for datainnsamling og -behandling. Dette inkluderer viktige personvernprinsipper som prinsippet om dataminimering, formålsbegrensning og retten til å bli informert. Enkelt forklart knytter dette seg til å begrense innsamling og behandling av personopplysninger til det som er nødvendig for formålet, at personopplysninger kun skal brukes til spesifikke, uttrykkelige og legitime formål, og å sikre at individer får klar og tydelig informasjon om hvordan deres data behandles.

Droner utstyrt med kameraer og sensorer kan samle inn store mengder data om personer, eiendom og omgivelser. Den raske utviklingen når det gjelder drone- og sensorteknologi, sammenholdt med integrasjon av autonomi og kunstig intelligens, muliggjør en helt annen form for informasjonsinnhenting enn hva som tidligere har vært tilfellet. Eksempelvis ved observasjon og innsamling av informasjon både av privat og mer generell karakter om privatpersoner. Når vi også ser et økende antall droner som flyr i luftrommet, vil muligheten for å innhente informasjon etterhvert øke betydelig. Dette kan igjen føre til ytterligere utfordringer av de nevnte personvernprinsippene, og resultere i store mengder data som ikke er relevante for oppdragets formål, såkalt overskuddsinformasjon.

Offentlige og private droneoperatører bør gjennomføre risikovurderinger (engelsk: Data Protection Impact Assessment) før droner tas i bruk. Dette inkluderer vurderinger av datainnsamlingens konsekvenser for personvernet. Det er derfor avgjørende at operatører opplyser tydelig om hvilke data som samles inn og hvordan de behandles, for å sikre åpenhet og tillit. Det er også viktig at både dronepiloter og virksomheter som samler inn informasjon ved hjelp av droner har en høy bevissthet over både hvordan dronen påvirker omgivelsene og hvordan overskuddsinformasjon skal behandles.

Det er viktig å legge til rette for bevissthet om personvern hos dronepiloter og operatører. Regjeringen vil derfor se på mulige tiltak for å styrke bevisstheten knyttet til personvern hos alle som skal fly droner som er utstyrt med kamera eller andre sensorer. Dette kan for eksempel gjøres ved å gi personvern et større fokus på kurs og eksamen som er obligatorisk å gjennomføre for alle som skal fly droner med kamera og sensorer i Norge.

Regjeringen har forståelse for at det kan oppleves svært plagsomt å bli utsatt for mye droneaktivitet i området der man bor eller oppholder seg. For å styrke befolkningens aksept for en økende tilstedeværelse av droner bør aktører som skal gjennomføre droneoperasjoner i befolkede områder også vurdere å gjennomføre både informasjonskampanjer som synliggjør dronenes samfunnsnytte og tiltak for å redusere støy.

Privatlivets fred

Dersom droner kommer for nært innpå mennesker vil dronene fort kunne oppfattes som nærgående og plagsomme for de som utsettes for dette. Så lenge sikkerhetskrav hjemlet i luftfartsloven med forskrifter overholdes, er det likevel i utgangspunktet få restriksjoner på hvor det er tilltatt å fly droner, så fremt det ikke skjer i områder med etablerte luftromsrestriksjoner (slik som rundt lufthavner eller i Oslo sentrum).

Det er heller ikke noe generelt forbud mot å fly drone over andres eiendom. Høyesterett har imidlertid i en sak fra 2022 slått fast at eiendomsretten strekker seg så høyt opp i luftrommet som grunneiere har en saklig og berettiget interesse i å utnytte eller kontrollere, jf. boks 6.3. Det er imidlertid vanskelig å se for seg at myndighetene skal kunne forvalte og håndheve tillatelser og forbud mot å fly satt av privatpersoner og selskaper.

Bestemmelser i lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff (straffeloven) vil på generell basis trekke en grense for hvor intens en dronepilot kan være i sin atferd og utøvelse av flyging. Terskelen for å krysse straffelovens grenser antas imidlertid å være vesentlig høyere enn hva befolkningen generelt vil anse som plagsom atferd utført med en drone.

Det må legges til grunn at droner kan oppleves som et irriterende og forstyrrende element, for eksempel når man er i skog og mark, driver med andre fritidsaktiviteter, eller når det foregår droneaktivitet i nærheten av hjemmet. Denne irritasjonen kan bunne i en kombinasjon av flere elementer, både at droner historisk sett ikke har vært noe man har måttet forholde seg til i hverdagen, at det er vanskelig å finne ut hvem som flyr dronen og ikke minst at formålet med flygingen som regel er ukjent. For de fleste vil det nok oppleves særlig irriterende og plagsomt dersom dronen blir hengende i luften over eller i nærheten av hjemmet uten at den flyr videre. I tillegg til at man i slike tilfeller gjerne ønsker å vite hvem som flyr dronen, dukker det også fort opp spørsmål om hvorvidt man blir tatt bilde av eller filmet, og om formålet med flygingen er å plage, trakassere eller kanskje til og med overvåke deg.

I verste fall kan vedvarende og nærgående droneflyging som beskrevet over føre til så store plager for enkeltmennesker at det går ut over livskvaliteten deres. Droneoperatører og -piloter må derfor til enhver tid være bevisst på hvor dronene opereres og hvilken påvirkning aktiviteten kan ha på de som bor og oppholder seg i området. De bør også vurdere om det finnes alternativer som kan gi et lavere volum av flyginger, for eksempel om det er mulig å utføre flere planlagte aktiviteter i en og samme flyging, eller fly alternative ruter. Gjennom økt bevissthet på personvern og privatlivets fred i situasjoner der det er mulig å tilpasse droneaktiviteten, vil droneflyginger i noen tilfeller kunne gjennomføres på mer skånsomme måter eller til andre tider, og dermed ikke oppleves like plagsomme for de som er eller bor i området.

Høy bevissthet hos droneoperatører og -piloter vil ikke føre til at alle flyginger som kan oppleves plagsomme forsvinner, og det vil fortsatt være personer som føler at droneaktivitet er plagsom fordi formålet med flygingen er ukjent. Direkte fjernidentifisering er en teknologi som gjør det mulig å se hvem som flyr dronen i sanntid dersom man laster ned en app på mobil eller nettbrett, og er tidligere omtalt i kapittel 5.2.4. Det er i utgangspunktet krav til direkte fjernidentifisering i droner som benyttes til flyging i åpen kategori. Droner under 250 gram er imidlertid unntatt fra kravet til fjernidentifisering. Et spørsmål som ofte reises er om også disse små dronene bør omfattes av krav til fjernidentifisering, da de kan brukes til uønsket overvåking eller opereres i områder med restriksjoner uten at det er mulig å identifisere operatøren. Et eventuelt krav reiser imidlertid flere prinsipielle spørsmål. Ikke alle droneflyginger behøver nødvendigvis være gjenstand for offentlig identifikasjon, spesielt ikke for hobbybrukere i private omgivelser. Fjernidentifikasjonsteknologi kan føre til økte kostnader for produsenter og forbrukere, noe som kan være urimelig for de minste dronene. En balansert tilnærming kan være å vurdere om fjernidentifikasjon bør være påkrevd for droner under 250 gram hvis de brukes i tettbygde områder eller nær kritisk infrastruktur, men ikke for fritidsbruk i åpne landskap. Regjeringen vil utrede om krav til fjernidentifisering bør gjøres gjeldene utover det som følger av dagens regulering.

Støy fra droneaktivitet

Selv om droner og nye luftmobilitetsfartøy er mer stillegående enn tradisjonelle luftfartøy som helikoptre, kan den økte tettheten av flyginger føre til vedvarende bakgrunnsstøy. Tilsvarende som ved en opplevelse av iakttagelse der man oppholder seg, kan også støy fra droner påvirke livskvaliteten til innbyggerne.

Mange søker seg også til naturen eller andre fritids- og rekreasjonsområder som eksempelvis strender og parker for å finne fred og ro. Støy og visuelle forstyrrelser fra droner kan i mange tilfeller forstyrre denne roen, og i verste fall føre til at mange som vanligvis ville søkt til naturen for fred og ro slutter med det. Droner som flyr lavt eller uforutsigbart kan også utgjøre en fysisk fare for de som oppholder seg i disse områdene, spesielt der det er samlet mange mennesker og andre områder der høy oppmerksomhet fra piloten er påkrevd.

Synstolking: Et fotografi som viser en drone med skog i bakgrunnen. Fotografiet er ment som en illustrasjon.

Foto: Forsvarets forskningsinstitutt

De nye luftfartøyene presenteres generelt som støysvake sammenlignet med helikoptre. Selv om nye luftfartøy antageligvis vil avgi vesentlig mindre støy, er det altså likevel tillatt å sertifisere fartøy som avgir like mye støy som helikoptre.

Befolkningen er generelt opptatt av støynivået rundt seg. En del av jobben med å sikre samfunnets aksept for de nye luftfartøyene vil derfor være å sikre at disse er så stillegående som mulig. Det bør derfor være et mål om at nye luftfartøyer skal avgi så lite støy som mulig.

6.4 Regjeringen vil

Fremveksten av autonome systemer og kunstig intelligens bidrar til å gjøre droner stadig mer anvendelige. Utviklingen åpner for innovative og samfunnsnyttige applikasjoner innenfor en rekke oppgaver på tvers av ulike sektorer i samfunnet. Når en drone oppnår høy grad av autonomi, reduseres også behovet for at piloten detaljstyrer dronen eller kontinuerlig overvåker dronens tilstand. Dette frigjør kapasitet som piloten kan bruke til å i større grad fokusere på oppdragets gjennomføring, holde oversikt over luftrommet og ivareta sikkerheten under flyging.

Selv om utviklingen overordnet sett er svært positiv, reises det også nye utfordringer knyttet til transparens i beslutninger tatt av systemene, personvern og privatlivets fred. For å kunne stole på de autonome systemene og beslutningene som tas, er det avgjørende å forstå hva en maskin kan gjøre, og vi må kunne forklare hvordan maskinen er kommet frem til et gitt resultat. Regjeringen viser derfor til at det er viktig at autonome systemer blir et støttende verktøy, men at beslutninger og overordnet ansvar fortsatt ligger hos menneskelige operatører. I utviklingen og introduksjonen av nye systemer må det derfor settes klare begrensninger for hvordan systemet kan oppføre seg på egenhånd og hva som er systemets handlingsrom. Dette sikrer at etiske vurderinger og situasjonsforståelse ivaretas, samtidig som man kan dra nytte av teknologiens fordeler.

Videre er det viktig at støy og sjenanse som følge av operasjoner med droner og ny luftmobilitet ikke skaper lokal frustrasjon som fører til motstand mot disse konseptene. Regjeringen viser derfor til at det påhviler alle aktører et ansvar for å bidra til at dagens regler for personvern følges, og at privatlivets fred ikke unødig forstyrres ved økt aktivitet av droner og ny luftmobilitet.

Regjeringen vil:

• legge til rette for at automasjon, autonomi og kunstig intelligens blir utviklet og tatt i bruk på en effektiv og forsvarlig måte i norsk luftrom

• vurdere om det er behov for tiltak for å sikre at privatlivets fred ikke unødig forstyrres, blant annet gjennom støy og visuelle forstyrrelser ved økt aktivitet av droner og ny luftmobilitet

• utrede om det skal innføres en plikt til å benytte fjernidentifisering for alle droner

• se på tiltak for å styrke bevisstheten knyttet til personvern og privatlivets fred for alle som skal fly droner som er utstyrt med kamera eller andre sensorer