7 Klima, miljø og landbruk

I dette kapittelet redegjøres det nærmere for muligheter og utfordringer droner og ny luftmobilitet byr på innenfor klima, miljø og landbruk.

Forutsatt at de nye luftfartøyene er utslippsfrie og erstatter transportmidler og redskaper som drives av fossile energikilder, er det potensial for å redusere klimagassutslipp. Videre kan droner og ny luftmobilitet bidra til å redusere både behovet for arealbruk og belastningen av fysisk ferdsel på bakken i sårbare områder.

På den annen side vil utviklingen også kunne medføre økt belastning på både natur og dyreliv. Nye og større arealer vil kunne påvirkes som følge av økt aktivitet i luftrommet sammenlignet med tidligere. Dette kan medføre utfordringer med støy og visuelle forstyrrelser som kan påvirke dyrenes naturlige adferd og levekår. Slike problemstillinger må følges opp i den videre langtidsplanleggingen og kunnskapsutviklingen i transportsektoren.

7.1 Tilsyn, overvåking, bruk og forvaltning

I løpet av de siste ti årene har bruk av droner til kartleggings- og overvåkingsformål økt betydelig. Stadig bedre teknologi og mer robuste metoder for innsamling av større mengder presisjonsdata har bidratt til å gjøre dronebruken mer brukervennlig, kostnadseffektiv og tilgjengelig.

Informasjonen som samles inn kan benyttes til forskjellige formål. Eksempler på dette er å holde oversikt over dyrebestander som tamrein og vilt, forvaltning av skog og overvåking av økosystemer for å spore endringer forårsaket av klimaendringer eller menneskelig aktivitet. Videre kan informasjonen også brukes til å analysere omfang og karakter av forsøpling i miljøet. Et annet egnet bruksområde for droner er naturoppsyn og kontroll av ulike former for miljøkriminalitet, herunder faunakriminalitet (ulovlig utnyttelse av ville dyr og planter) eller ulovlig motorferdsel i sårbare områder. Det er også eksempler på at droner er blitt brukt til å identifisere og fjerne avfall fra vann.

I det følgende redegjøres det for hvordan droner er blitt et viktig – og forventes å bli et stadig viktigere – verktøy innenfor utvalgte områder som jordbruk, reindrift, skogbruk og ved ettersøk og felling av vilt.

7.1.1 Jordbruk

Droneteknologien er i rask utvikling i jordbruket, blant annet innenfor presisjonsjordbruk. Feltovervåking med droner kombinert med kunstig intelligens kan gi norske bønder et verktøy for å optimalisere ressursbruken og øke avkastningen i form av større avlinger, bedre kvalitet og redusert miljøpåvirkning. Gjennom regelmessige flyginger i vekstsesongen kan droner utstyrt med ulike typer kameraer samle inn detaljert data om biomasse, klorofyll og jordfuktighet. Disse dataene kan analyseres ved hjelp av KI-basert data- og bildebehandling og gi målrettede anbefalinger om gjødsling, vanning og plantevern, eller prognoser over avling og avlingskvalitet.

Senter for presisjonsjordbruk ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) utvikler for tiden en metodikk som kombinerer høyoppløselige dronebilder med KI-baserte modeller for forbedret ugresskartlegging i åkeren. Metoden gjør det mulig å identifisere ugressplanter med høy presisjon.

Videre kan droner i enkelte tilfeller erstatte bruken av traktor i forbindelse med eksempelvis spredning av såfrø og gjødselvarer. Dette vil bidra til å redusere jordkomprimering som ofte oppstår ved bruk av tunge traktorer. Droner er, i motsetning til traktorer, relativt fleksible når det gjelder terrengforhold og kan brukes selv om det er bløtt og kupert.

Droner kan i tillegg benyttes til å identifisere rådyrkillinger og annet vilt i høyt gress, før bonden slår gresset med slåmaskin. Dette har allerede bidratt til å redde mange dyr og har potensial for å redde enda flere fremover.

7.1.2 Beitedyr

Droner kan brukes til forebygging og konflikttiltak knyttet til tap av beitedyr (både husdyr og tamrein). Mange beitedyr har i dag elektroniske beiteovervåkere festet til halsklaven på dyret, som gir sanntidsinformasjon om beitedyrets posisjon via satellitt. Gjennom halsbåndet er det mulig for dyreeier å spore opp dyrene ved hjelp av droner og få bedre kontroll med at dyrene ikke kommer utenfor tillatt beiteområde. Videre kan dyreeier enklere sjekke dødsvarsel fra dyr som ikke lenger er i bevegelse, og dokumentere eventuelle tap av beitedyr.

Ved leting etter kadavere som er synlig fra luften, særlig i områder utenfor synsrekkevidde og i uoversiktlig terreng, kan droner forbedre suksessraten betydelig. Bruk av droner vil samtidig kunne øke effektiviteten ved bruk av fellingslag der skadegjørende rovdyr må tas ut raskt. Muligheten til å knytte ulike interessenter (jaktlag, forvaltning, bonde, reineier mv.) direkte til droneoperasjonen via strømming gjør det mulig å utnytte oppdaterte data, lokalkunnskap og kunnskap om dyrenes adferd i sanntid, for å oppnå et raskt resultat.

I tillegg kan teknologien, blant annet i kombinasjon med kunstig intelligens, være til hjelp for å oppdage sykdom hos enkelte dyr som viser avvik i bevegelsesmønstre, varmetap eller sykdom. Fjernmålingsbasert kartlegging av beiter og vegetasjon kan gjøres mer effektivt og nøyaktig ved bruk av avanserte sensorer montert på droner med stor rekkevidde. Sanntidskartlegging av tilgjengelige beiter med droner kan være til hjelp for å flytte rein i en beitekrise. Videre kan (autonome) dronesystemer bidra til å redusere påkjørsler langs jernbane og vei, ved å oppdage og eventuelt skremme bort dyr langs strekningen eller varsle togføreren. Felling eller skremming av skadegjørende rovdyr ved hjelp av (autonome) dronesystemer er ikke tillatt i Norge, men vil kunne være et mulig fremtidig bruksområde.

De fleste droneoperasjoner som er beskrevet ovenfor, er mest effektive ved flyging utenfor synsrekkevidde. Ute i felt kan det fort oppstå situasjoner der det er behov for at en droneoperasjon som foregår innenfor synsrekkevidde flyttes ut av synsrekkevidden, for eksempel når brukeren plutselig mister dronen ut av synet på grunn av vær eller andre forstyrrelser. Det er imidlertid vesentlig strengere krav til sertifisering og rapportering for en operasjon utenfor synsrekkevidde. Kostnader og sertifikater for mer avansert dronebruk begrenser muligheten for enkeltbrukere, og krever at for eksempel flere beitelag eller reinbeitedistrikter går sammen for å investere i sertifiserte piloter med kompetanse og tilpasset utstyr. Utfordringer med og behov for tilrettelegging for droneoperasjoner utenfor synsrekkevidde er omtalt i kapittel 4.6.

7.1.3 Reindrift

Mange reindriftsutøvere har i økende grad tatt i bruk droner, blant annet til å lete etter dyr i uoversiktlig terreng, føre tilsyn med og samle og flytte rein. Droner er et hjelpemiddel som enkelt kan tas med i en ryggsekk og anvendes i felt, og bidrar til å redusere arbeidsbelastning og kostnader for reineieren. Droner kan også bidra til redusert omfang av motorferdsel i utmark (eksempelvis ved å erstatte barmarkskjøring, bruk av snøskuter og helikopter), og de øker brukerens sikkerhet i visse situasjoner.

Både reineiere og reindriftsmyndighetene vil ha god nytte av telling av tamrein ved hjelp av droner. På oppdrag fra Landbruksdirektoratet arbeider NIBIO med å utvikle en løsning for telling av tamrein med bruk av dronevideoer og kunstig intelligens. En slik løsning vil etter planen bli offentlig tilgjengelig for reineiere og myndighetene for å telle rein og dokumentere beitebruk. I tillegg vil telling av rein, særlig ved hjelp av termisk signatur, bidra til å få oversikt over reinflokkene om vinteren eller i uoversiktlig terreng. Ved hjelp av et infrarødt kamera som fanger opp varmestråling kan dronen generere bilder eller videoer som viser temperaturforskjeller hos ulike dyr, og dermed skille disse fra hverandre slik at man ikke teller feil dyr. Den samme metodikken kan utvides til bruk på vilt ved å trene KI-algoritmer til å gjenkjenne ulike dyrearter i dronefilmer og ved hjelp av termiske signaturer.

Droner utstyrt med termiske sensorer kan videre dokumentere kalvetilgangen fra en avstand som ikke forstyrrer simlene i en sårbar tid. Dette vil være til stor hjelp for å få oversikt over tidlig kalvetap før kalvemerking i utsatte områder. Droner kan også tjene som plattform for andre arbeidseffektiviserende løsninger som for eksempel avlesere for elektroniske merker som reinen kan ha i øret eller på en klave.

7.1.4 Skogbruk

Skogbruket i Norge er langt fremme i bruk av droner i operativ drift. Det viktigste bruksområdet for teknologien i dag er innhenting av data til forvaltning og oppfølging av skogen, enten som følge av uønskede hendelser som stormfellinger og insektangrep, eller i forbindelse med planlegging av hogst og andre driftsoppdrag. Gjennom flere FoU-prosjekter utvikles det også programvare og verktøy som raskt kan overføre dronebilder til planleggings- og beslutningsverktøy som brukes i skogsforvaltningen.

Etter større uønskede hendelser som storm, brann eller skadedyrutbrudd, kan droner bidra til å få rask oversikt over skogskader. Høyoppløselig bildeinformasjon fra lufta, som illustrert i figur 7.1, gir detaljert oversikt over berørte områder slik at forvaltning, forsikringsselskap og skogbruksnæringen kan reagere raskere og få mer nøyaktige estimater for ødeleggelsene. I slike akutte tilfeller er bruk av droner spesielt nyttig for å vurdere avsidesliggende eller vanskelig tilgjengelige områder (for eksempel områder med mye trefall).

Synstolking og forklaring: Et fotografi som viser et oversiktsbilde tatt av en drone for å kartlegge skogens helsetilstand. Droner kan raskt og kostnadseffektivt gi informasjon om skog som er angrepet av granbarkbiller. Trær med skader framkommer først med misfarging, før de blir grå når de tørker og dør.

Foto: Jostein Gohli, NIBIO

Droner kan også bli verdifulle verktøy i forvaltningen av yngre skog, særlig for å overvåke foryngelsessituasjonen noen år etter hogst og for å vurdere behovet for ulike skogbrukstiltak. Data fra droner kan også bidra til å overvåke skogens helsetilstand, eksempelvis ved å oppdage granskog med misfarge og dermed tegn til skade eller sykdom.

For planlegging og gjennomføring av hogst kan droner gi data for nøyaktige estimater av skogens beskaffenhet og kjøremuligheter gjennom å gi detaljert informasjon om skogbestandene. Denne innsikten gjør det mulig for operatørene å ta informerte beslutninger om skogens tilgjengelighet, optimalisere hogstoperasjoner og redusere miljøpåvirkning ved å minimere kjøreskader under arbeidet.

For sertifisering og miljøovervåking er droner et verdifullt verktøy for å vurdere og dokumentere forholdene etter hogst. Disse dataene kan bidra til å ivareta bærekraftig bruk av skogressursene, fremskaffe dokumentasjon i sertifiseringsprosessene og følge opp ansvarsforholdene i skogforvaltningen.

Potensialet for bruk av droner i skogbruket er en kombinasjon av dronenes funksjonalitet, programvare og brukernes evne til å ta de nye løsningene aktivt i bruk. Flere viktige teknologiske fremskritt akselererer bruken av droner i skogbruket. LiDAR, som er en optisk fjernmålingsteknikk som brukes til hurtig måling av fysiske objekters posisjon, har redusert kostnadene for innsamling av data både over og under tretoppene. LiDAR-utstyrte droner kan samle presis og kostnadseffektiv 3D-data om trehøyde, tetthet og skogstruktur. Dette gir en innsikt som tidligere var kostbar eller vanskelig å få tilgang til. Fremskritt innen dronesystemers kapasitet og rekkevidde muliggjør dekning av større områder, noe som gjør dem til et realistisk alternativ for store skogbruksoperasjoner. Dette er spesielt nyttig for store skogsområder hvor tradisjonell overvåking på bakken vil være ineffektivt. Økt løfteevne vil også gi muligheter for å ha mer utstyr festet på dronene, slik at de kan utføre mer komplekse arbeidsoppgaver i skogen.

I Sverige er selskapet AirForestry AB i gang med å teste tynningsdrift ved bruk av tungløftsdroner som både kvister og feller trær, og som transporterer tømmer til oppsamlingsplass langs skogsbilvei. Dette er illustrert i figur 7.2. I Norge vurderer Statskog SF dette konseptet og tar sikte på å teste tynning med droner fra 2027.1

Synstolking og forklaring: Et fotografi av en drone med påmontert hogstaggregat som kan utføre tynning av skog, utviklet av det svenske selskapet AirForestry AB. Dronen kan kviste og felle trær og frakte dem til oppsamlingsplass langs bilvei. Dette kan gi færre kjøreskader, og reduserte behov for skogsbilveier og utslipp av klimagasser.

Foto: AirForestry AB

7.1.5 Jakt, felling og ettersøk av vilt

Lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) oppstiller et forbud mot bruk av luftfartøy ved jaktutøvelse. Forslag til ny viltressurslov, som skal erstatte gjeldende viltlov, har nylig vært på høring. I forslaget videreføres forbudet mot bruk av luftfartøy i jaktøyemed, inkludert droner. Forbudet er ment å bygge opp under kravet til forsvarlig jaktutøvelse, samt Bernkonvensjonen2 artikkel 8, jf. vedlegg IV, som inneholder forbud blant annet mot bruk av fly og motorkjøretøy i bevegelse ved jakt og fangst.

Offentlig ettersøk er ikke omfattet av jaktbegrepet. Det innebærer at offentlige viltmyndigheter ikke er bundet av viltlovens regler ved søk etter syke og skadde dyr. Bruk av droner kan gi rask og effektiv oversikt over området der dyret forsvant, og bidra til å redusere lidelsene for dyr som er hardt skadd og må avlives.

Droner kan unntaksvis være et egnet hjelpemiddel ved særlige skadefellingsoppdrag, og ved fellingsoppdrag som er iverksatt av Klima- og miljødepartementet eller Miljødirektoratet av eget tiltak. Med droner tilpasset formålet kan oppdraget effektiviseres både når det gjelder tid og kostnader, samt redusere risikoen i oppdragene. Ved slipp av hund kan droner raskt gi bedre oversikt over situasjonen, blant annet ved å bidra til å avklare hvilket dyr hunden har los på og samtidig gi jegeren en oversikt over hvordan området rundt ser ut.

Ved felling med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 18, gir viltloven § 35 adgang til å fravike viltlovens forbud mot bruk av luftfartøy. Denne bestemmelsen gir imidlertid ikke grunnlag for å gjøre unntak fra regler om bruk av droner i annet regelverk, som for eksempel eventuelle forbud i verneområder.

7.2 Støy og visuelle forstyrrelser for natur- og dyreliv

Droner og nye luftmobilitetsfartøy oppleves generelt som mer stillegående enn tradisjonelle luftfartøy som helikoptre, men også andre motoriserte fremkomstmidler som ATV. Dette vil kunne gi en positiv virkning for natur og dyreliv ettersom oppgaver knyttet til tilsyn, overvåking og forvaltning kan løses på en mer skånsom måte sammenlignet med tidligere.

Anvendelse av droner bidrar i økende grad til framkommelighet i naturen og til å redusere belastningen av ferdsel. Dronene gir ikke slitasje på underlaget i motsetning til ferdsel med ATVer eller andre bakkegående motoriserte fremkomstmidler. Bruk av droner kan også være mindre forstyrrende på sårbart dyre- og fugleliv enn annen ferdsel forutsatt at flygingen gjennomføres i tilstrekkelig avstand fra artene.

På den annen side kan droner også ha negative konsekvenser for natur- og dyreliv. Selv om dronene har en vesentlig lavere støyprofil enn for eksempel helikoptre, vil dronene likevel kunne høres og oppfattes av dyreliv på lang avstand. Ulemper for dyrelivet på grunn av støy og visuelle forstyrrelser fra droner er særlig aktuelt ved lavtflygende aktivitet, men også ved start og landing. Påvirkningen av ulike luftfartøy vil naturlig nok variere, både med størrelsen, typen luftfartøy, hyppighet og hvor lenge aktiviteten varer.

I Motorferdsellovutvalgets utredning NOU 2024: 10 Ny motorferdsellov fremgår det at overflyging i sårbare områder blant annet kan medføre at dyrene forlater reir med egg og unger. I hvilken grad dyre- og fugleliv påvirkes vil variere mellom artsgrupper, når på året ferdselen skjer og hvordan ferdselen foregår. Flyginger nært fuglefjell kan i hekketiden forstyrre mange hekkende fugler, noe som kan redusere hekkesuksessen og reproduksjon. Sjøfugl i fuglefjell og nærliggende sjøområder er ofte rødlistede arter som ikke bør forstyrres unødig i hekketiden.

Droner vil i tillegg kunne oppfattes som rovdyr av flere dyr og fugler, og forskning fra UiT Norges arktiske universitet og Norsk Polarinstitutt viser at dronebruk kan skape stressreaksjoner og forhøyet hjertefrekvens som følge av en fluktrespons.3 Dette bidrar videre til å påvirke dyrenes naturlige adferd gjennom både fragmentering av leveområder, og redusert tilgang til viktige ressurser som mat og vann. I ytterste konsekvens kan dette lede til død. Det er imidlertid behov for mer forskning på området både fordi droner fortsatt er en relativt ny påvirkningsfaktor og ettersom det finnes begrenset litteratur om deres effekt på dyrelivet.

7.3 Regulering av droner og annen luftfart i miljø- og landbrukslovgivningen

I kapittel 4 omtales dagens regelverk relatert til trygg bruk av droner i et luftromsperspektiv. I det følgende gis det en oversikt over relevant regelverk på miljøområdet og regelverk knyttet til plantevernmidler.

Miljølovgivning

Naturmangfoldloven har en generell aktsomhetsregel i § 6 som kan ramme alle aktiviteter som medfører skade på naturtyper og dyreliv, herunder også bruk av droner. Aktsomhetsregelen i § 6 suppleres av lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag § 8 som fastsetter at motorferdsel skal foregå aktsomt og hensynsfullt for å unngå skade og ulempe for naturmiljø og mennesker.

Motorferdselloven regulerer bruk av motoriserte transport- og fremkomstmidler i utmark og vassdrag. Loven omfatter start og landing med luftfartøy, men ikke selve flygingen. Det er lagt til grunn at bruk av små droner, modellfly eller leketøysartikler, som er for små til å transportere personer, ikke omfattes av loven. Utgangspunktet for reguleringen er at motorferdsel i utmark og vassdrag er forbudt, men det åpnes for motorferdsel for en rekke nytteformål. Loven gjelder ikke på landingsplasser med konsesjon etter luftfartsloven.

Synstolking: Et fotografi av en drone som flyr ute i naturen, med skog og fjell i bakgrunnen. Bildet er ment som en illustrasjon på flyging i utmark.

Foto: Jørgen Vassli

Regjeringen arbeider for tiden med oppfølgningen av NOU 2024: 10 Ny motorferdsellov. Motorferdsellovutvalget trekker blant annet frem at etter hvert som større og kraftigere droner blir mer tilgjengelige er det grunn til å tro at spørsmålet om regulering av bruken av slike droner i utmark blir stadig mer aktuelt. Det ligger også et potensial i at droner kan erstatte noe av transporten som skjer med motorkjøretøy i utmark i dag.

Motorferdsellovutvalget foreslår å presisere at motorferdselloven ikke skal regulere bruk av «autonome eller fjernstyrte innretninger som er så små at de relativt enkelt kan bæres ut i terrenget». Det vil si at mindre droner blir foreslått unntatt fra lovens virkeområde. Bakgrunnen for forslaget er at droneregelverket er under utvikling, både i EU og nasjonalt, og utvalget mener derfor det er hensiktsmessig at bruk av mindre droner reguleres i luftfartsregelverket og annet relevant regelverk, istedenfor motorferdselloven. Start og landing, samt lasting og lossing fra motorisert luftfartøy som holdes i en fast posisjon over bakken eller vannflaten (hovrer), inkludert større droner, foreslås omfattet av loven. Motorferdsellovutvalget foreslår også at bruk av luftfartøy i utmark og vassdrag skal tillates i flere tilfeller enn etter dagens motorferdsellov. Regjeringen har ennå ikke tatt stilling til utvalgets forslag til ny lov.

I verneområder er det gitt egne verneforskrifter med hjemmel i naturmangfoldloven. Disse gjelder i tillegg til regulering i motorferdselloven og luftfartsloven, og er nærmere omtalt i boks 7.1.

Som tidligere omtalt i kapittel 7.1.5 fastsetter også viltloven et forbud mot bruk av droner i jaktøyemed.

Forskrift om plantevernmidler

Direktiv 2009/128/EF om bærekraftig bruk av plantevernmidler og forordning (EU) 1107/2009 om godkjenning av plantevernmidler er en del av EØS-avtalen, og er gjennomført i norsk rett gjennom forskrift 6. mai 2015 nr. 455 om plantevernmidler. Bruk av luftfartøy til spredning av plantevernmidler reguleres av dette regelverket.

Spredning av plantevernmidler fra luftfartøy er i utgangspunktet forbudt. Regelverket åpner likevel for at det kan gjøres unntak på visse vilkår, herunder når det det ikke finnes hensiktsmessige alternativer eller at slik spredning gir klart færre ulemper for menneskers helse og miljøet enn spredning fra bakken. I tillegg må plantevernmiddelet som skal spres med drone være godkjent til denne bruken. Så lenge det ikke er et plantevernmiddel godkjent for bruk med drone er det ikke åpning i regelverket for å tillatte dronesprøyting annet enn til forskning og til bruk ved nødsituasjoner for plantehelsen.

Det finnes ulike droner og det er ulike teknologier for spredning. Det er imidlertid kunnskapsmangler på flere områder, for eksempel knyttet til uønskede miljøeffekter, spredningsmønstre og effektivitet. Videre er det behov for utvikling av tekniske spesifikasjoner og standardisering for å sikre trygg bruk av sprededroner i landbruket. I tillegg er det behov for utvikling av regelverket og kriterier for å kunne åpne for trygg bruk av droner til spredning av plantevernmidler. Regjeringen vil følge utviklingen av mulighetene for bruk av droner til spredning av plantevernmidler, blant annet gjennom å følge arbeidet i relevante EU-fora.

7.4 Reduksjon i klimagassutslipp og hensynet til natur

Klima

I lov 16. juni 2017 nr. 60 om klimamål (klimaloven) fremgår det at Norge skal bli et lavutslippssamfunn i 2050. Dette forutsetter at klimagassutslippene i 2050 reduseres i størrelsesorden 90 til 95 prosent fra referansenivået i 1990. Dersom luftfarten skal ha en rolle i det fremtidige transportsystemet, er det avgjørende at den utvikler seg i takt med og er forenlig med nasjonale og internasjonale klimamål. Dette vil kreve en samlet innsats fra alle luftfartens aktører, inkludert myndighetene.

Luftfarten er en utfordrende sektor å omstille. Lange utviklingsløp for nye flytyper og teknologiske barrierer gjør at luftfarten ikke har kommet like langt som øvrige transportsektorer. Manglende tilgjengelighet og høye kostnader gjør at bruken av fornybart flydrivstoff foreløpig er begrenset. En større innfasing av null- og lavutslippsteknologi basert på nye energibærere ligger også noe frem i tid. For å opprettholde og videreutvikle den mobiliteten og funksjonaliteten luftfartøy gir, også i et lavutslippssamfunn, arbeides det aktivt på mange områder og ulike nivåer for å fremme omstillingen til en grønnere luftfart.

En grønnere luftfart vil kreve tiltak på en rekke områder fra mer drivstoffeffektive fly, økt bruk av fornybare flydrivstoff, innfasing av luftfartøy med null- og lavutslippsteknologi, mer effektiv trafikkstyring og andre operative tiltak, samt lavere utslipp fra lufthavndriften. Europeisk og internasjonalt samarbeid er også en forutsetning for å lykkes med omstillingen. Mer inngående beskrivelser av arbeidet mot en mer klima- og miljømessig bærekraftig luftfart, og regjeringens mål og virkemidler i tilknytning til dette, fremgår i Meld. St. 14 (2023–2024) Nasjonal transportplan 2025–2036 og Meld. St. 10 (2022–2023) Bærekraftig og sikker luftfart – Nasjonal luftfartsstrategi.

Regjeringen mener også at økt bruk av droner og etter hvert ny luftmobilitet kan bidra i den grønne omstillingen på tvers av ulike sektorer og i transportsektoren spesielt. Som nevnt i kapittel 1 og 2 vil de aktuelle luftfartøyenes fremdriftssystemer, både for droner og ny luftmobilitet, i hovedsak være basert på energibærere som batterier, hydrogen eller hybridvarianter i kombinasjon med forbrenning av ikke-fossilt, fornybart drivstoff. Dette åpner for en gradvis overgang fra fossile drivstoff til null- og lavutslippsløsninger. Potensialet for utslippskutt på kortere sikt er særlig knyttet til mulighetene for å erstatte ulike oppgaver som tradisjonelt har vært løst ved bruk av helikopter. Dette kan omfatte alt fra inspeksjon av kraftlinjer til frakt av utstyr til vanskelig tilgjengelig områder. Et mer målrettet vedlikehold av transportinfrastrukturen med utgangspunkt i data innhentet med droner kan også gi mindre utslipp.

Natur

Verden står overfor en naturkrise. Ifølge FNs naturpanel utgjør tap av natur en like stor trussel mot menneskers livsgrunnlag som klimaendringene. I transportsektoren fører utbygging, drift og vedlikehold av infrastruktur til nedbygging av natur.

Introduksjonen av ny luftmobilitet kan på sikt gi lavere arealbeslag ved å redusere presset på, og eventuelt behovet for utvidelse av, eksisterende transportinfrastruktur. Droners infrastrukturbehov er enda lavere. Gevinstene vil være avhengig av den teknologiske utviklingen og omfanget av og bruksområdene for nye luftfartøy.

Dette er også bakgrunnen for at regjeringen i det videre arbeidet med langtidsplanlegging i transportsektoren vil utrede hvordan droner og ny luftmobilitet kan komplementere og videreutvikle den tilgjengeligheten luftfarten tilbyr, og bidra til å effektivisere og videreutvikle viktige samfunnsoppgaver. Hensynet til og potensielle gevinster for klima og natur vil være en naturlig del av dette arbeidet.

7.5 Tilgang på energi

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) sine fremskrivinger viser at strømforbruket i Norge kan vokse fra rundt 140 TWh i dag til over 200 TWh i 2050.4 Utfasing av fossil energi er en viktig faktor i den forventede forbruksveksten. I tillegg er det behov for ytterligere kraft for å etablere nye næringer som datasentre, batterifabrikker og produksjon av hydrogen. Regjeringen arbeider med å legge til rette for energieffektivisering og utbygging av ny kraft og nytt nett.

Ser vi til transportsektoren viser NVEs prognoser en økning fra 3 TWh i 2022 til 22 TWh i 2050. Grunnet det økende behovet for energi gjennomførte transportvirksomhetene som en del av arbeidet til Nasjonal transportplan 2025–2036 en kartlegging av sammenfallende energibehov i sektoren. Virksomhetenes hovedfunn er at det er behov for tettere samarbeid på tvers av transportsektorene om behovet for og tilgang til energi. En større grad av sammenstilling av data vil kunne gi kraftsektoren et bedre og mer enhetlig kunnskapsgrunnlag om transportsektorens behov ved langtidsplanlegging. En mer enhetlig oversikt der man ser transport- og kraftsystemet i sammenheng er også viktig i et samfunnssikkerhets- og beredskapsperspektiv.

Når det gjelder energibehovet til droner og ny luftmobilitet, er det ikke gjort konkrete vurderinger for dette segmentet alene. I forarbeidet til Nasjonal transportplan 2025–2036beregnet Avinor at strømforbruket til selskapets 43 lufthavner med en moderat innføring av nye luftfartøy vil øke fra om lag 250 GWh i 2022 til om lag 650 GWh i 2040. Null- og lavutslippsløsninger i den tradisjonelle luftfarten, det vil si batterielektriske og hydrogendrevne fly, inkludert hybride løsninger, forventes å utgjøre hoveddelen av det økende energibehovet.

Det er viktig å understreke at det er betydelig usikkerhet knyttet til disse estimatene og at energibehovet vil være avhengig av teknologiutviklingen og i hvilket omfang ny teknologi fases inn og når. Beregningene inkluderer heller ikke energibehovet for infrastruktur utenfor eksisterende lufthavner, vertiporter mv, som er avgjørende for å fullt ut utnytte potensialet til droner og ny luftmobilitet.

7.6 Avfall og sirkulær økonomi

Droner inneholder elektronikk og er derfor i utgangspunktet omfattet av produsentansvaret for EE-produkter som er regulert i forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) kapittel 1 om kasserte elektriske og elektroniske produkter. Det er viktig at dronene ikke blir etterlatt i naturen og skaper et forsøplingsproblem. Droner skal leveres inn til retursystemet for EE-avfall den dagen de kasseres. Dette skal sikre forsvarlig håndtering og at kasserte droner i størst mulig grad forberedes til ombruk og materialgjenvinnes, og dermed gir effektiv utnyttelse av ressursene.

Droner kan inneholde kritiske råvarer, herunder litium, sjeldne jordarter og kobolt. EU vedtok i april 2024 forordning (EU) 2024/1252 om kritiske råvarer, som blant annet skal bidra til å sikre EUs tilgang til en sikker og bærekraftig forsyning av kritiske og strategisk viktige råvarer. Regelverket vurderes nå av EØS/EFTA-landene. Forordningen inneholder ulike krav som kan påvirke forsyningskjeder, produksjonskostnader og bærekraftstrategier for droner i årene fremover. Forordningen inneholder blant annet krav til visse store selskaper, blant andre droneprodusenter, om å gjennomføre risikovurderinger av forsyningskjedene for strategiske råvarer som brukes i produksjonen, og krav til materialgjenvinning av avfall fra produkter med permanente magneter. Miljødirektoratet har fått i oppdrag å utarbeide forslag til en helhetlig plan for økt ombruk og materialgjenvinning av kritiske råmaterialer, jf. forordningens krav om å utarbeide nasjonale programmer om sirkularitet. Droner er ett av mange produkter som vil kunne være relevante i dette arbeidet.

7.7 Regjeringen vil

Regjeringen vil:

• legge til rette for at økt bruk av droner og introduksjonen av ny luftmobilitet bidrar til reduserte klimagassutslipp og redusert belastning på natur

• oppfordre til bruk av droner for kartlegging, overvåking og kontroll- og tilsynsvirksomhet i landbruks- og miljøforvaltningen

• vurdere behov for retningslinjer for å unngå skade eller ulemper for natur, dyre- og fugleliv

• informere om restriksjoner på bruk av droner i verneområder, under utøvelse av jakt og mer generelt om hvilken påvirkning droner kan ha på natur, dyre- og fugleliv

• vurdere hvorvidt bruk av droner kan bidra til at skadefelling av store rovdyr blir mer effektiv

• utrede nærmere hva slags konsekvenser støy og andre ulemper bruk av droner kan medføre for natur, dyre- og fugleliv, og vurdere om dagens regler legger til rette for tilstrekkelig ivaretakelse av slike interesser

• følge utviklingen av mulighetene for bruk av droner til spredning av plantevernmidler, blant annet i relevante EU-fora