1 Innledning

Droner og ny luftmobilitet er et område som tematisk spenner bredt. Droner blir i dagligtale som regel brukt om ubemannede luftfartøy (engelsk: Unmanned Aircraft System – UAS). Det finnes et stort utvalg av forskjellige dronekonsepter som er egnet til ulike bruksområder. Ett likhetstrekk er likevel at de fleste dronene som benyttes i dag, gjerne bare har foto- og videokamera eller andre sensorer som nyttelast.

Begrepet ny luftmobilitet (engelsk: Advanced Air Mobility – AAM eller Innovative Air Mobility – IAM) har foreløpig ingen enhetlig og bredt akseptert definisjon, og grensen mellom ny luftmobilitet og luftfarten slik vi kjenner den i dag vil være flytende og under konstant utvikling. EUs dronestrategi 2.0 viser til at ny luftmobilitet benytter luftfartøy som spenner fra små fraktdroner, til nye konsepter av luftfartøy for transport av mennesker, og begrepet brukes om både bemannede og ubemannede flyginger.1 Uansett forståelse av begrepet ventes ny luftmobilitet å medføre store endringer for luftfartens økosystem.

I denne meldingen benyttes droner og ny luftmobilitet som en samlebetegnelse for fremvoksende teknologier innen luftfart. Dette omfatter ulike typer bemannede, ubemannede og delvis autonome luftfartøy. Med droner refereres det primært til ubemannede luftfartøy utstyrt med sensorer eller spesialiserte nyttelaster for overvåking, inspeksjon og ulike former for datainnsamling. Begrepet droner inkluderer også ubemannede fartøy med nyttelast for spesialiserte formål, som sprøyting i landbruket. Ny luftmobilitet omfatter et spekter av luftfartøy for transport av mennesker og gods. En del av disse fartøyene vil innledningsvis flys bemannet, men utvikles med fremtidig fjernstyring eller autonomi som mål. Ubemannede luftfartøy for frakt av små og store varer kan plasseres i begge disse kategoriene.

Både droner og ny luftmobilitet representerer en disruptiv utvikling som kombinerer avansert teknologi, nye operasjonskonsepter og gradvis tilpasning av reguleringer for å muliggjøre trygg og effektiv bruk i ulike sektorer.

Regjeringen vil med denne meldingen legge grunnlaget for en trygg og målrettet innfasing av droner og ny luftmobilitet i Norge. Dette gjør det mulig å løse oppgaver i samfunnet mer effektivt på en rekke områder, og bidrar til økt mobilitet både for personer og gods. Dette har positive effekter for norsk økonomi og forbedrer tilgjengeligheten til grunnleggende og viktige tjenester. Den raske utviklingen åpner også for store næringsmuligheter. Regjeringen ønsker derfor å stake ut en langvarig og forutsigbar kurs som gir næringen trygghet til å satse fremover. Samtidig vil regjeringen i meldingen trekke frem hvordan økt bruk av droner og ny luftmobilitet medfører utfordringer i form av risiko for nye typer luftfartsulykker og hendelser, kriminalitet og sikkerhetsutfordringer. Meldingen tar også for seg utfordringer knyttet til den enkeltes privatliv, og sjenanse i form av støy fra droner som kommer tett på folk og natur.

Det er også viktig å se på droner og ny luftmobilitet som en del av omstillingen til null- og lavutslippsluftfart. Luftfartøy under disse kategoriene vil stort sett ikke være drevet av tradisjonelle forbrenningsmotorer med bruk av fossile energikilder. Istedenfor vil de i all hovedsak være drevet med energibærere som batterier, hydrogen eller hybridvarianter i kombinasjon med forbrenning av ikke-fossilt, fornybart drivstoff.

Denne meldingen omhandler i hovedsak sivil sektor. Droner og ny luftmobilitet vil også ha stor betydning for militær sektor, og regjeringen har igangsatt et arbeid med en egen dronestrategi for forsvarsektoren. Det finnes sterke synergier mellom sivil sektor og forsvarssektoren. Å høste synergier mellom sivil og militær bruk av droner, inkludert mottiltak mot droner, vil være en viktig suksessfaktor for konkurranseevnen til den norske dronenæringen samt landets forsvarsevne.

1.1 Grunnlaget for meldingen

Dette er den første stortingsmeldingen om droner og ny luftmobilitet. Gjennom å legge frem meldingen følger regjeringen opp Meld. St. 10 (2022–2023) Bærekraftig og sikker luftfart – Nasjonal luftfartsstrategi og Meld. St. 14 (2023–2024) Nasjonal transportplan 2025–2036, og setteret helhetlig søkelys på en ung og innovativ bransje.

Det er forventet en enorm utvikling innen nye luftfartøy og driftskonsepter i årene som kommer, og det er stor oppmerksomhet rundt disse temaene både på nasjonalt og på europeisk og globalt nivå. På europeisk nivå har EU lagt frem en visjon for videreutviklingen av det europeiske dronemarkedet gjennom sin dronestrategi 2.0. Strategien fokuserer på å fremme storskala kommersiell dronevirksomhet, utforsking av mobilitetsløsninger og implementering av et felleseuropeisk regelverk for droner og ny luftmobilitet. Tilsvarende arbeider FNs luftfartsorganisasjon ICAO med å fremme global harmonisering og samvirke innen droner og ny luftmobilitet.

Meldingen svarer ut Stortingets anmodningsvedtak nr. 581, jf. Innst. 256 S (2023–2024), og er et resultat av et bredt, tverrdepartementalt samarbeid. Arbeidet har vært ledet av Samferdselsdepartementet, og har involvert en rekke departementer. Dette har bidratt til å gi en helhetlig og balansert tilnærming, der ulike perspektiver og fagområder har blitt ivaretatt.

Videre har det vært bred medvirkning fra næringsliv, akademia, organisasjoner og offentlig sektor. Samferdselsdepartementet gjennomførte høsten 2024 en åpen høring for innspill til arbeidet med stortingsmeldingen. Formålet med høringen var å samle innspill fra et bredt spekter av interessenter for å sikre en kunnskapsbasert stortingsmelding som dekker ulike perspektiver. I tillegg gjennomførte Samferdselsdepartementet et innspillsmøte med sentrale aktører i januar 2025.

Regjeringen ønsker å rette en stor takk til alle aktører som har bidratt med innspill. Det brede engasjementet har vært uvurderlig for å sikre en kunnskapsbasert og helhetlig tilnærming til arbeidet med denne meldingen.