Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne O. Tung

– Regjeringens mål er at Norge skal bli verdens mest digitaliserte land i 2030. For å møte morgendagens utfordringer, med flere eldre, mindre ressurser og store oppgaver, må vi legge til rette for å bruke ny teknologi. Derfor gjør vi nå Norge klart for å bruke kunstig intelligens på en trygg og effektiv måte. Samtidig må vi sikre den digitale infrastrukturen vår som bærer stadig større verdier og mer kritiske tjenester for det norske samfunnet. Og vi må sørge for at alle blir inkludert – også digitalt, sier digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Oldernes Tung.

Tre viktigste resultater

Nasjonal digitaliseringsstrategi

For første gang, har Norge fått en nasjonal digitaliseringsstrategi som tar for seg både privat og offentlig sektor – «Fremtidens digitale Norge». Målbildet er ambisiøst: Norge skal bli verdens mest digitaliserte land. Strategien består blant annet av over 100 tiltak for modernisering av offentlig sektor, grønn og digital omstilling, næringsutvikling, kriminalitetsbekjempelse og trygg digital oppvekst for unge. Regjeringen følger opp mange tiltak i strategien allerede i årets statsbudsjett.

Blant tiltakene er:

• Over en milliard til KI-forskning i Norge.
• Egen KI-veileder til private og offentlige virksomheter for å øke tempoet i bruken av KI på norske arbeidsplasser.
• Styrker den nasjonale innsatsen på KI ved å etablere KI Norge, en nasjonal arena for innovativ og ansvarlig KI-bruk.
• Innfører de europeiske datalovene digitale tjenester (DSA), digitale markeder (DMA) og KI-forordningen (AI Act). 

Digitale fellesløsninger

Bruken av våre digitale fellesløsninger er nær tidoblet siden 2016, og regjeringen har investert tungt i nye og samfunnskritiske IT-løsninger som Nye Altinn og i økt sikkerhet for de nasjonale digitale fellesløsningene. Regjeringen har satset på å klargjøre, investere og tilrettelegge for ansvarlig og innovativ bruk av KI. Det har vi gjort gjennom en klargjøring av forvaltningsstruktur for ansvarlig bruk av KI, investeringer i nasjonal infrastruktur, og i utvikling av norsk- og samiskspråklige språkmodeller. En rapport fra Oslo Economics viser at de nasjonale digitale fellesløsningene, som ID-porten, sparte samfunnet for 993 millioner kroner i 2024. Altinn leverer store samfunnsøkonomiske gevinster, der blant annet tjenesten samtykkebasert lånesøknad har en anslått gevinst på 13 milliarder kroner over ti år.

Høyhastighetsbredbånd og ny ekomlov

Satsingen på høyhastighetsbredbånd over hele landet har gitt gode resultater. Om lag 23 000 nye husstander har fått eller vil få høyhastighetsbredbånd gjennom den offentlige støtteordningen i 2022–2025. Staten bidro med 1 483 millioner kroner. Andelen husstander som har mulighet til å bestille høyhastighetsbredbånd på 1 gigabit per sekund økte fra 86,5 prosent i 2021 til 96,2 prosent i 2024. Andelen som har tilbud om bredbånd med minst 100 Mbit/s var 99,1 prosent ved utgangen av 2024. Omtrent 40 kommuner har fått eller vil få etablert forsterket ekom i mobilnettene i regjeringsperioden, samtidig som sårbarheter i flere regioner er redusert. Ekominfrastrukturen på sokkelen og forbindelsen til og reserveløsningen for kommunikasjon til Svalbard er styrket. Systemet for mobilbasert befolkningsvarsling er implementert i mobilnettene. En ny ekomlov har gitt sektoren et moderne og mer gjennomgripende lovverk.