Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland

– Regjeringen satser på kompetansen det er størst behov for, gjør kunnskap tilgjengelig i hele landet og bygger den digitale infrastrukturen vi trenger. Vi rydder opp i opptakssystemet, slik at ungdom kommer raskere ut i utdanning og jobb. Vi har gitt et historisk løft for studentøkonomien og fått fart i byggingen av studentboliger. Vi har økt kapasiteten i fagskolene, medisinutdanningene og teknologifagene. Vi satser på fremtidens teknologier, som kunstig intelligens og kvanteteknologi, og styrker den langsiktige, grunnleggende forskningen, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland.

Tre viktigste resultater

Sikre kompetansen Norge trenger i fremtiden

Kompetansemangel kan bli en trussel mot trygghet, velferd og Norges konkurransekraft. Derfor må vi satse målrettet på den kompetansen vi trenger, få ungdom i jobb og øke studiekapasiteten der behovet er størst.

Vi rydder i opptaksreglene for høyere utdanning, jobber for mer og bedre praksis i lærerutdanningene og vi har økt antall studieplasser på helsefag og informasjonsteknologi. Det har aldri vært flere studieplasser i medisin enn nå.

I tråd med etterspørsel fra arbeidslivet, har vi lagt til rette for en kraftig satsing på høyere yrkesfaglig utdanning, med styrket finansiering, flere karriereveier og 2 000 nye studieplasser til fagskolene.

Flere skal lære mer gjennom hele livet. Gjennom satsing på bransjeprogrammene har vi gjort etter- og videreutdanning tilgjengelig for flere. Vi gjennomfører en pilot for kompetanseløft i industrien.

Satsing på teknologi, forskning, infrastruktur og internasjonalisering

Vi tar flere grep for å ruste forskningsmiljøene for at Norge fortsatt skal ha sikker kunnskap i en usikker verden.

Vi har lansert en offensiv forskings- og innovasjonssatsing på kunstig intelligens, på 1,3 milliarder kroner over fem år. I tillegg har vi satt i gang arbeidet med en nasjonal strategi for kvanteteknologi og vi jobber med å kartlegge kapasitetsbehov for datalagring og regnekraft.

Vi ruster systemet til å håndtere både etiske og sikkerhetsmessige utfordringer, for eksempel knyttet til sensitive teknologier, og styrker forskning på sikkerhet og forsvar. Forskningen skal være så åpen som mulig og så lukket som nødvendig.

Vi gjør det enklere for norske studiesteder og forskningsmiljøer å tiltrekke seg de flinkeste studentene og forskerne i verden. Vi har varslet fjerning av språkkravet for stipendiater og postdoktorer og ser nå på endringer i studieavgiften for utenlandsstudenter. For å tiltrekke oss internasjonale toppforskere, har vi satt av 100 millioner kroner til en ordning for å rekruttere erfarne forskere fra andre land, og det blir mulig å søke på penger til dette fra mai i år.

Et historisk løft for studentøkonomien

Vi har gitt studentene betydelig økt kjøpekraft. Fra høsten 2025 får studentene 17 200 kroner mer enn før vi tiltrådte i 2021, juster for prisvekst. Den klart største enkeltutgiften for de fleste studentene er husleie. Derfor har vi tatt grep for å få opp byggetakten: I dag er rekordhøye 4 800 studentboliger under bygging. Denne satsingen trapper vi ytterligere opp i 2025 med tilskudd til bygging og rehabilitering av 3 050 og økt tilskuddssats per bolig.