Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

– Min viktigste oppgave er at folk i Norge skal få helsetjenester av høy kvalitet, når de trenger det. Da må ventetidene ned. Da må folk ha en fastlege som har mulighet til å følge dem opp på en god måte. Da må de som sliter med psykiske problemer, få hjelp når de trenger det. Da må eldre være trygge på at de får en god og verdig alderdom. Velferdsstaten skal være den beste helseforsikringen, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre.

Tre viktigste resultater

Ventetidsløftet

Regjeringen har sammen med Fagforbundet, Sykepleierforbundet, Legeforeningen, Delta, Psykologforeningen, Spekter, Virke, NHO Geneo og de regionale helseforetakene satt i gang Ventetidsløftet. Folk i Norge skal få rask helsehjelp når de trenger det.

For å lykkes med å få ned ventetidene har det blitt satt i gang både langsiktige som å fjerne tidstyver og sikre bedre oppgavedeling så helsepersonell kan bruke tiden sin på pasientene. Det er også satt i gang flere tiltak på kort sikt som ekstra poliklinikk på kveld og helger, som gjennomføres i en periode for å ta unna det ekstraordinære etterslepet etter pandemien. Sykehusene er styrket med 5,7 milliarder kroner i 2025, man må tilbake til 2008 for å finne en tilsvarende styrkning.

Ventetidsløftet gir resultater. Nye ventetidstall for mai viser at det aldri har vært færre pasienter i helsekø. Ventetiden for påbegynt helsehjelp er redusert med seks dager siden mai 2024 og ventetid for ventende er redusert med nesten en hel måned på ett år. Også fristbruddene går nedover. Helsepersonell ved alle landets sykehus legger ned en stor innsats for at folk skal få helsehjelp og behandling raskere.

I arbeidet med Ventetidsløftet er det i alle regioner igangsatt særlige tiltak for å redusere ventetidene innen øre-nese-hals. Dette gjøres fordi mange eldre har behov for audiologi, hørselsutredning og tilpasning av høreapparat.

Regjeringen har styrket psykisk helse- og rusfeltet med over 1 milliard kroner siden 2023. Det bidrar til at flere opplever god psykisk helse og livskvalitet, at hjelpen blir mer tilgjengelig for dem som trenger det og at tilbudet innen sikkerhetspsykiatri kan styrkes.

Det er en positiv utvikling i ventetidene innen psykisk helsevern og rusbehandling (TSB). Etter mange år med nedgang, har reduksjonen i døgnkapasitet stoppet opp, og vi ser en svak økning i nasjonale døgnplasstall både for barn og unge og for voksne.

En moderne og tilgjengelig fastlegeordning

Regjeringen styrket fastlegeordningen med mer enn 1 milliard kroner. Denne historiske satsningen har hatt merkbar effekt for både fagfolk og pasienter. Over 160 000 flere har fått fastlege siden oktober 2021, vi har aldri rekruttert flere fastleger og fastlegene sier at de både trives bedre og vil stå lenger i yrket.

Regjeringen har også endret finansieringen av fastlegeordningen. For innbyggerne betyr det at fastlegen har bedre forutsetninger for å gi oppfølging etter behov. Pasienter med mer sammensatte og komplekse behov, slik som eldre, kan få tettere og bedre oppfølging. For fastlegene gir endringen mulighet til å følge opp pasientene sine på en god måte, uten altfor lange arbeidsdager, slik at legelivet kan kombineres med et liv utenom jobb.

Regjeringen ønsker å fornye, forsterke og forbedre fastlegeordningen. I tillegg til økonomiske virkemidler og endringer, har regjeringen derfor foreslått at alle fastleger skal tilby timebestilling via helsenorge.no og digitale konsultasjoner når det er egnet. Vi går også i gang med å teste ut en ny ordning kalt nettlege, som skal kunne brukes når det er egnet i de tilfelle fastlegen ikke har tid. Dette vil gi innbyggere mer fleksible og tilgjengelige tjenester fra fastlegen.

Eldre

Alle eldre i Norge skal sikres en god og trygg alderdom. De skal være trygge på at tjenestene er der når de trengs, og at det er en sykehjemsplass klar hvis behovet for det oppstår. Det handler om trygghet i hverdagen - for eldre og for deres pårørende. Regjeringen har fra 2023 til 2025 lagt til rette for tilsagn om tilskudd til om lag 1500 heldøgns omsorgsplasser årlig, med en tilsagnsramme på til sammen 9,2 milliarder kroner.

Vi vet at eldre lever lenger og er friskere lenger. Derfor er vi også opptatte av å sikre eldre muligheter og frihet i hverdagen. Det handler om god tilrettelegging for fysisk og sosial aktivitet, så man kan fylle dagene med mening og bruke de ressursene man har. Det handler om mer mangfold i boformer, slik at man ikke nødvendigvis trenger å gå fra egen bolig til en sykehjemsplass. Men i stedet får muligheten til å tilpasse egen bolig, bo i bofellesskap eller gå for andre løsninger som er bedre tilpasset deres behov. Norge trenger et Eldreboligløft, og det har denne regjeringen satt i gang, som et samarbeid mellom kommuner, Husbanken, byggenæringen og eldre selv.

Regjeringen har jobbet aktivt for å rekruttere og beholde alle de gode fagfolka som jobber i omsorgstjenesten. Gjennom TØRN, Jobbvinner, Menn i helse og mentorordninger for nytilsatte, bidrar politikken vår til mer heltid, flere faste stillinger og trygghet for fagfolka og de eldre som trenger ulik hjelp og tilrettelegging i sin hverdag. Frivilligheten bidrar til å skape gode møteplasser, aktivitet i hverdagen og tar oss mot et mer aldersvennlig samfunn. En betydelig innsats gjøres hver dag, og gjennom ulike tilskuddsordninger har vi gitt flere muligheten til å bidra. Pårørende er en avgjørende ressurs og regjeringen har tatt flere grep for å gjøre hverdagen til pårørende bedre. Bedre og mer tilrettelagt informasjon, pårørendeavtaler og gode kommunikasjonsløsninger har vært viktige grep.

Eldrerådene i norske kommuner har fått et løft med denne regjeringen og har gjort at beslutninger tas gjennom medvirkning og med utgangspunkt i eldre sin hverdag. Sammen med Senteret for et aldersvennlig Norge når vi bredere ut og bidrar til å mobilisere eldrekraften i samfunnet vårt.