Forsvarsminister Tore O. Sandvik

– Vi lever i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig. Forventningene er store til hvordan vi prioriterer sikkerhet og styrker forsvarsevnen. Heldigvis er styrkingen av Forsvaret ikke noe vi starter med her og nå, men noe vi er godt i gang med. Siden vi overtok har regjeringen jobbet med å tette hullene i forrige langtidsplan. Forsvarsbudsjettet er doblet i løpet av de siste årene. I fjor fikk vi på plass en bred enighet i Stortinget om ny langtidsplan, og i 2025 gjennomfører vi det første store løftet i planen, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik.

Tre viktigste resultater

Styrking av eget forsvar

Forsvarsbudsjettet for 2025 er på 125,1 milliarder kroner, mot 64,8 milliarder kroner i 2021. Økningen på 50 mrd. kroner i militær støtte til Ukraina i 2025 kommer i tillegg. Norge innfridde NATOs to-prosentmål med styrkingen i revidert nasjonalbudsjett for 2024. Regjeringen har prioritert å øke bemanningen av Forsvaret, styrke Heimevernet, øke utdanningskapasiteten, og oppgradere bygningsmassen og bedre de ansattes og vernepliktiges boforhold.

Forsvarsløftet, den nye langtidsplanen for Forsvaret, er den største satsingen på Forsvaret siden andre verdenskrig, og er enstemmig vedtatt i Stortinget. Langtidsplanen har en økonomisk ramme på 1 635 milliarder kroner i perioden 2025–2036, noe som er en styrking på 611 milliarder kroner i forhold en videreføring av nivået i saldert budsjett 2024. Første prioritet i planen er å utbedre kritiske svakheter i dagens struktur, og legge til rette for videre vekst. Det innebærer å fylle ammunisjonslagrene, bedre beredskap og flere folk. Samtidig trappes investeringene i eiendom, bygg og anlegg og i materiell betydelig opp.

Militær støtte til Ukraina

I Prop. 107 S (2024–2025) er det foreslått å øke den militære støtten til Ukraina med 50 milliarder kroner, i tråd med den tverrpolitiske enigheten på Stortinget. Det innebærer at den samlede militære støtten til Ukraina utgjør 72,5 milliarder kroner i 2025. Midlene vil i hovedsak benyttes til anskaffelser fra ukrainsk forsvarsindustri og tilskudd gjennom internasjonale finansieringsmekanismer.

Regjeringen har i perioden 2022–2025 forpliktet militær støtte til Ukraina for om lag 54,6 milliarder kroner. Tiltakene omfatter blant annet NASAMS-luftvern, panservogner, F-16-fly, stridsvogner, ulike typer ammunisjon og donasjoner og støtte gjennom maritime koalisjonen som Norge leder sammen med Storbritannia.

Norge bidrar også til trening og opplæring av ukrainsk militært personell, i samarbeid med allierte og partnere. Norge har også bidratt med støtte direkte til ukrainsk industri, som skal styrkes betydelig i 2025.

Styrking av forsvarsindustrien

Regjeringen la frem et veikart for økt produksjonskapasitet til forsvarsindustrien 10. oktober 2024. Regjeringens overordnede mål er at produksjonskapasiteten i norsk forsvarsindustri på områder der vi produserer viktige produkter som NASAMS luftvern, NSM/JSM missiler, rakettmotorer og eksplosiver ikke skal være en flaskehals for å møte ukrainske, allierte eller nasjonale behov.

Regjeringen har satt i gang flere tiltak for å styrke økt produksjonskapasitet i norsk forsvarsindustri. Regjeringen følger opp anskaffelsene som ligger i langtidsplanen. Det vil gi industrien kapital til å investere i egen kapasitet. Regjeringen har også bidratt med milliarder i direkte støtte til kapasitetsutbygging hos norsk forsvarsindustri, og det er gitt direkte økonomisk støtte til norsk forsvarsindustri, gjennom tilskudd, medfinansiering og forhåndsbestillinger. Om lag 1 milliard kroner er gått til etablering av en ny produksjonslinje for artilleriammunisjon, der forventet effekt er en tidobling av Nammos produksjonskapasitet for artilleriammunisjon. I tillegg er medfinansiering av norske bedrifters prosjekter i EU-programmet ASAP blitt styrket, blant annet prosjekter knyttet til Nammo, Chemring Nobel, og Kongsberg Defence & Aerospace.