Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen

– Regjeringen tar kriminalitetsutfordringen på alvor. For at folk i Norge skal være trygge, lytter vi til fagfolk og gjennomfører tiltak som virker. Vi har styrket politiet med 5 400 millioner kroner i denne perioden, som gir bedre kriminalitetsbekjempelse, økt tilstedeværelse og bedre beredskap i prioriterte områder. Samtidig har vi startet et krafttak for å hindre at unge faller utenfor, gjennom én-til-én-oppfølging av ungdom som begår gjentatt kriminalitet, og hurtigspor i domstolen for raskere straffesaksbehandling for gjerningspersoner under 18 år, sier justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen.

Tre viktigste resultater

Historisk styrking av politiet

Vi har sikret en historisk styrking av politiet. 5 400 millioner i økte bevilgninger til politiet har blant annet gått til økt forebygging, økt tilstedeværelse og bedre beredskap i prioriterte områder.

Regjeringen har styrket politiets kapasitet til å avdekke og etterforske gjengkriminalitet. Politiets innsats mot kriminelle nettverk er varig styrket med 600 millioner kroner. De politidistriktene der gjengene er mest aktive har fått mest. Politiet inndrar også langt mer utbytte fra den kriminelle økonomien, med mål om dobling i inndratt beløp i 2025.

Regjeringen vil strupe rekrutteringen til de kriminelle nettverkene, blant annet ved å gjøre det til et selvstendig straffbart forhold å bruke mindreårige til å utføre en kriminell handling.

Regjeringen har også prioritert en sterkere satsing på å forebygge og bekjempe barne- og ungdomskriminalitet. Vi har blant annet lagt til rette for etablering av hurtigspor for raskere straffesaksbehandling for gjerningspersoner under 18 år i Oslo, Agder, Øst og Vest politidistrikt. Vi har forbedret straffereaksjonene ungdomsstraff og ungdomsoppfølging og gitt domstolene flere handlingsalternativer i møte med barn og unge som begår kriminalitet.

Samtidig har vi sørget for at de ulike etatene som møter barn og unge som begår kriminalitet er bedre i stand til å følge opp og forebygge lovbrudd, med særlig trykk på storbyene. Vi har opprettet beredskaps- og skolemiljøteam, sørget for 1-til-1 oppfølging av unge gjengangere i Oslo, styrket barnevernet og styrket områdesatsinger i Oslo sør og Oslo indre øst.

Flere får omvendt voldsalarm

Antall anmeldte saker om vold i nære relasjoner øker. Flere partnerdrap og andre alvorlige saker har vist oss alvoret i frykten mange lever med. Utsatte skal slippe å leve i frykt og omvendt voldsalarm er et viktig tiltak som vi vet kan redde liv.

Alle i Norge skal være trygge. At det er gjerningsperson som må ha alarmen og ikke den utsatte er mer enn et viktig signal, og det er et forebyggende tiltak. Det er viktig at brudd på besøksforbudet får konsekvenser

Derfor har Regjeringen innført nye regler som gjør det enklere og raskere å kunne ilegge omvendt voldsalarm. Siden endringen trådte i kraft har omvendt voldsalarm blitt ilagt 281 ganger for å sikre at besøksforbud ikke brytes. På ett år har bruken av omvendt voldsalarm økt med 900 prosent.

Regjeringen gjennomfører en rekke tiltak for å forebygge og bekjempe vold og overgrep. Rammen for arbeidet la vi fram i Opptrappingsplanen mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner fra 2023.

Bare ja betyr ja

Vi har lagt fram vårt forslag til samtykkebestemmelse i straffeloven, og fått flertall i Stortinget for at bare ja er ja. Seksuell omgang med noen som verken i ord eller handling har samtykket, er voldtekt.

Så mange som 1 av 5 kvinner oppgir å ha blitt voldtatt en eller flere ganger i løpet av livet. Svært mange mens de var unge. Skal vi bekjempe voldtekt må vi sørge for at flere voldtektssaker blir oppklart, og vi må endre holdninger i samfunnet så færre voldtekter skjer. Med lovendringen ønsker vi å tydelig markere at all seksuell omgang skal være basert på frivillighet.

Den nye samtykkebestemmelsen bygger på den såkalte "bare ja betyr ja"-modellen og retter seg mot den som har seksuell omgang med noen som verken i ord eller handling har samtykket til det. I tillegg er det flertall for en straffebestemmelse mot seksuell omgang der noen har gitt uttrykk for motvilje («nei betyr nei»-modellen), opphevelse av minstestraffen og en mer nyansert og forholdsmessig straffutmåling i saker om seksuallovbrudd, samt å styrke barns vern mot seksuell utnyttelse. Dette gir en bedret rettstilstand i Norge.