Energiminister Terje Aasland

– Regjeringen trygger folk og bedrifter i en tid med ustabile strømpriser. Vi har redusert folks strømregninger med strømstøtte, lagt til rette for fastprisavtaler for næringslivet, lagt til rette for mer fornybar kraft og styrket kontrollen over kraftressursene. Nå innfører vi Norgespris på strøm og fjernvarme for å gi folk mer forutsigbarhet for lave strømutgifter. Vår politikk gir folk trygghet i hverdagen, og skaper muligheter for framtida, sier energiminister Terje Aasland.

Tre viktigste resultater

Lavere strømregninger og kontroll over kraftressursene

Regjeringen har tatt flere grep for å skape trygghet for folk og næringsliv i møte med høye og ustabile strømpriser. Gjennom strømstøtteordningen har folk fått reduserte strømregninger med over 50 milliarder kroner. Ordningen har stadig blitt utvidet og forbedret. Vi har også foreslått å innføre Norgespris på strøm og fjernvarme der alle skal få tilbud om strøm og fjernvarme til en fast pris på 40 øre per kilowattime, eksklusive merverdiavgift. Norgespris skal gjelde både hjemme og på hytta. I tillegg har regjeringen lagt til rette for langsiktige og forutsigbare fastprisavtaler for næringslivet, med perioder på tre, fem og syv år.

Da regjeringen tiltrådte høsten 2021 var det svært få søknader om ny kraftproduksjon. Samtidig økte kraftforbruket, og det var lite nettkapasitet tilgjengelig. Derfor har regjeringen styrket konsesjonsmyndighetene og gjennomført tiltak slik at det skal gå raskere å få krafta fram der den trengs, når den trengs.

Kraftutbygging skal skje med kommunene, ikke mot kommunene. Derfor har vi gitt kommunene myndighet til å si ja eller nei til vindkraft. Lokalsamfunnene får mer igjen fra utbygging av vindkraft, blant annet gjennom økt produksjonsavgift. Regjeringen har også etablert en egen ordning der vindkraft gir øremerkede inntekter til natur og friluftsliv i vindkraftkommunene.

Regjeringen har tatt viktige grep for å sikre nasjonal kontroll over kraftressursene og sørge for at verdiene fra kraftproduksjonen kommer fellesskapet til gode. Det er innført en ny styringsmekanisme som sikrer at produsentene tar ansvar for forsyningssikkerheten i situasjoner der det er utsikter til at magasinfyllingen kan nå lave nivåer. Gjennom dette kan eksporten begrenses. Samtidig har regjeringen sagt nei til nye utenlandskabler og satt en pause på videre planlegging fram til 2029.

Mer fornybar kraft over hele landet

Regjeringen legger til rette for nye næringer som skaper mer fornybar energi, kutter utslipp og skaper arbeidsplasser over hele landet. Regjeringen gjennomførte i 2024 Norges første havvindauksjon i Sørlige Nordsjø II, som vil bidra med mer kraft til om lag 450 000 husstander og går videre med utlysning av flytende havvind i Utsira Nord i 2025. Disse prosjektene gir ikke bare tilgang på ny kraft, men legger også til rette for industriutvikling i leverandørindustrien.

Samtidig går Langskip-prosjektet, som Europas første fullskala verdikjede for fangst og lagring av CO₂, inn i sin operative fase i 2025. Dette markerer et gjennombrudd i klimaarbeidet, og viser hvordan norske industriaktører kan gå foran med teknologi som kan få global betydning. Nye letetilltatelser for CO2-lagring tildeles nå fortløpende.

Det er gjort store investeringer i forskningssentre for miljøvennlig energi, gjennom Enova og deltagelse i EU-samarbeid, som blant annet EUs hydrogenbank. Forskningssentrene skal bidra til innovasjon innen blant annet vannkraft, solenergi, batterilagring og karbonfangst. Slik legger regjeringen grunnlaget for en grønn industriframtid og nye norske eksportmuligheter.

Regjeringen har også åpnet for å utforske utvinning av havbunnsmineraler på norsk sokkel, gjennom en stegvis, ansvarlig, bærekraftig og kunnskapsbasert tilnærming. Arbeidet med første konsesjonsrunde og nødvendige forskrifter er godt i gang.

Utvikle sokkelen

Norge har i inneværende stortingsperiode, som følge av Russlands krigføring mot Ukraina, blitt den største leverandøren av olje og gass til Europa. Aktiviteten på norsk sokkel er av stor sikkerhetspolitisk betydning, skaper ringvirkninger for hele landet og store verdier for fellesskapet. Regjeringen fører en politikk som har gjort at Norge kan forbli en forutsigbar og langsiktig leverandør av energi.

Selskapene på norsk sokkel leverte rekordhøye gassvolum til Europa i både 2022 og igjen i 2024. Regjeringen har gjort store, nye leteareal tilgjengelige på norsk sokkel. En forutsigbar tilgang til leteareal og videre utforskning av havområdene er avgjørende for videreutviklingen av norsk petroleumsvirksomhet. Uten videre leting vil verdiskapingen på norsk sokkel falle betydelig de kommende tiårene. Derfor skal vi lete og finne mer.

Petroleumsvirksomheten har siden 2022 generert om lag 3000 milliarder kroner i statlige inntekter. Over 210 000 sysselsatte var i 2023 tilknyttet petroleumsnæringen.

I 2022 hevet norske myndigheter sikkerhetsnivået på norsk sokkel, og dette gjelder fortsatt. Myndighetene og næringen har styrket arbeidet med sikkerhet på sokkelen, inkludert beskyttelse av kritisk undersjøisk infrastruktur. Det er iverksatt en rekke tiltak for å håndtere et mer alvorlig trusselbilde og selskapene på norsk sokkel har i tråd med dette gjennomført tiltak for økt egenbeskyttelse. Sikkerhet på sokkelen har høyeste prioritet for myndighetene.