Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery

– Som kultur- og likestillingsminister er min viktigste oppgave å sørge for at alle grupper i samfunnet er inkludert, når vi arbeider for å gi folk trygghet for morgendagen, og tro på fremtiden. Alle grupper i samfunnet skal være en del av fellesskapet. Derfor har regjeringen varslet at FNs konvensjon om rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) tas inn i menneskerettsloven, og vi har innført forbud mot konverteringsterapi. Arbeidet for likestilling og fellesskap breddes ut i hele landet, blant annet ved et nytt likestillingssenter i Bergen, en filial av Likestillings- og diskrimineringsombudet i Alta med særlig kompetanse på samisk språk, og en ny muslimsk veiviserordning. Regjeringen har også tatt kraftfulle grep for kulturen, idretten og frivilligheten, som er avgjørende arenaer for inkludering. Vi har, med konkrete grep, sørget for gode rammebetingelser for at alle skal kunne delta i kulturliv, idretts- og fritidsaktiviteter. For eksempel gjennom etablering av regionale kulturfond, leselyststrategi, strømstøtteordning og full momskompensasjon for frivillige organisasjoner. Skal vi lykkes i vårt arbeid med trygghet for morgendagen, må vi styrke vår motstandskraft mot desinformasjon. I sommer legger regjeringen frem en strategi for hvordan, gjennom å verne den åpne og opplyste offentlige samtalen, gi de redaktørstyrte mediene forutsigbare rammer, og styrke kommende generasjoner sin kritiske medieforståelse, sier kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery.

Tre viktigste resultater

Mer inkludering og likestilling

For å sikre at alle inkluderes i et likestilt samfunn har regjeringen varslet at FNs konvensjon om rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) inkorporeres i menneskerettsloven. Regjeringen har innført forbud mot konverteringsterapi, økt krav til kjønnsbalanse i styrer, utvidet grensen for selvbestemt abort til uke 18, redusert prisene i barnehage og innført gratis SFO for enda flere.

Styrking av kulturfeltet

Vi har tatt mange grep for å styrke kulturfeltet, med mål om at alle skal ha mulighet til å delta og oppleve kunst og kultur av høy kvalitet. Vi har for eksempel lansert en kulturfrivillighetsstrategi, og med det etablert kulturfrivillighet som et eget politikkområde.

Vi har økt støtten til Den Kulturelle skolesekken, som vil gi flere barn og unge kunst- og kulturopplevelser gratis gjennom skolen. Vi har lansert en leselyststrategi som blant annet omfatter å styrke skolebibliotekene, samarbeid mellom bibliotek og barnehager, Kulturrådets innkjøpsordninger, litteraturformidlingen og Kulturrådets arbeid med litteratur på nynorsk, samiske språk og nasjonale minoritetsspråk. Vi har styrket fritidsklubbene, korpsene og Frifond, for å sikre at enda flere barn og unge får mulighet til å være aktive og delta i organiserte fritidsaktiviteter på kulturfeltet.

Vi har også investert i nye kulturbygg i hele landet og styrket Kulturrom, som gir støtte til øvingslokaler og fremføringslokaler i hele landet. Vi har i 2025 etablert regionale kulturfond og øremerket 75 millioner kroner som vil bidra til å styrke kulturtilbudet i hele landet. Vi har vedtatt en boklov, styrket kulturloven og gjort denne til et mer praktisk verktøy for kulturpolitikken på alle nivå, lagt frem ny arkivlov, lansert en kunstnermelding, etablert en insentivordning for ny norsk dramatikk og fått utarbeidet en helhetlig NOU om musikkfeltet.

Styrking av barn og unges muligheter til å delta i idrett, kultur- og fritidsaktiviteter

For å styrke frivilligheten har vi, som første regjering i historien, innført full momskompensasjon til frivillige lag og organisasjoner gjennom regjeringsperioden. Gjennom denne ordningen ble det i 2024 gitt 2,7 milliarder kroner til over 24.000 lag og organisasjoner. Midlene gir hele bredden av frivilligheten mulighet til å bruke sin tid til aktivitet og til å inkludere flere. Graden av frivillig innsats i befolkningen er tilbake på samme nivå som før pandemien, og over 60 % av befolkningen rapporterte i 2023 å ha utført frivillig arbeid det siste året.

Vi har i perioden 2023 til 2025 fordelt 605 millioner kroner til en ekstra innsats for deltakelse i idrettslag, spesifikt innrettet mot kommuner med mange barn i lavinntektsfamilier. I idretten har vi sett en jevn økning i antall medlemmer og aktive hvert år siden pandemien. I aldersgruppen 6-12 år har aktivitetstallene økt med 34 000 til 510 000 i perioden 2020-2023. I gruppen 13-19 år har det vært en økning på over 14 000 til 313 000 i samme periode. Vi har gitt rekordmye til idrettsanlegg og redusert etterslepet på utbetaling. Lange køer har lenge vært en utfordring for idrettslag og kommuner som søker staten om tilskudd til bygging av idrettsanlegg. Etterslepet er redusert fra 4,511 mill. kroner til 1,660 mill kroner i denne regjeringsperioden, og ventetiden er redusert fra over tre år til under ett år. Som følge av dette har vi for første gang siden 2013 økt tilskuddssatsene til anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Det betyr at den økonomiske risikoen for idrettslag reduseres, som igjen vil senke terskelen for at barn og unge kan delta i fritidsaktiviteter – som er vårt idrettspolitiske hovedmål.