Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna

– Et trygt og seriøst arbeidsliv er en forutsetning for et samfunn med små forskjeller og like muligheter. Regjeringen jobber derfor for å flytte makt til arbeidsfolk og for et arbeidsliv hvor faste, hele stillinger er hovedregelen. Vi har prioritert å få flere i arbeid, holde folk i jobb og legge til rette for at det skal lønne seg å jobbe. Arbeidsledigheten har holdt seg lav. Siden regjeringen tiltrådte har over 150 000 flere kommet i arbeid, sier arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna.

Tre viktigste resultater

Et trygt og seriøst arbeidsliv

Målet med regjeringens arbeidslivspolitikk er å sikre faste, hele stillinger og øke organisasjonsgraden i et arbeidsliv i endring. Derfor har den generelle adgangen til midlertidig ansettelse blitt fjernet, og reglene for innleie fra bemanningsforetak er strammet inn. Heltidsarbeid skal være hovedregelen, og behov for deltidsansettelse skal dokumenteres av arbeidsgiver. Deltidsansattes fortrinnsrett til utvidet stilling er også blitt styrket.

Regjeringen vil ha et arbeidsliv med tariffavtaler og organiserte arbeidstakere. Skattefradraget for fagforeningskontingent er derfor mer enn doblet. Fagforeningenes kollektive søksmålsrett ved ulovlig innleie er gjeninnført.

Regjeringen vil at de seriøse bedriftene skal løftes i konkurransen med de useriøse. Derfor er Arbeidstilsynet styrket for å være mer synlige og til stede på arbeidsplassen. Vi har i tillegg lagt frem nye forslag til virkemidler for Arbeidstilsynet. Reaksjonene mot useriøse aktører har blitt strengere.

Regjeringen har også innført Norgesmodellen for offentlige innkjøp. Det innebærer strengere krav til seriøsitet blant annet for bygg- og anleggsnæringen og renholdsbransjen. Det er lagt fram en handlingsplan mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, med 35 tiltak for et mer seriøst arbeidsliv.

Flere i jobb

Vi trenger at alle som kan og vil jobbe, jobber det de kan. Norge er avhengig av å få flere i jobb og færre på trygd de neste årene. Over 150 000 flere har kommet i arbeid på vår vakt, de fleste i privat sektor.

Arbeidsmarkedstiltakene er styrket med nesten 770 millioner, og i 2025 bruker vi 11,6 milliarder kroner på arbeidsmarkedstiltak. Det gjør at flere får arbeidsrettet oppfølging fra Nav og tilbud om blant annet jobbtrening og lønnstilskudd. Vi har fornyet og forsterket arbeidslinja i arbeidsmarkedspolitikken. En mer aktiv politikk og mange nye forslag å jobbe på nye måter, vil bidra til å få flere i arbeid og færre på trygd. Målet er å få om lag 135 000 flere personer i aldersgruppa 20-64 år i jobb i 2030.

Over 100 000 under 30 år står utenfor arbeid og utdanning. Ungdomsgarantien i Nav skal sikre at unge får tidlig, tilpasset og tett oppfølging helt frem til arbeid, og ble innført 1. juli 2023. Målgruppa er personer under 30 år som har behov for arbeidsrettet bistand for å komme i arbeid. Nylig lanserte vi et nytt ungdomsprogram for å få flere i jobb, som starter til høsten. Unge som deltar, skal få økonomisk støtte uten å måtte ha en diagnose.

I tillegg er Jobbsjansen styrket med nesten 70 millioner kroner for å få flere innvandrerkvinner i arbeid, en økning på over 60 prosent.

Stille opp for Ukraina og mennesker på flukt

Den russiske fullskalainvasjonen av Ukraina har ført millioner på flukt og Norge har stilt opp fra dag en. Siden februar 2022 har norske kommuner bosatt nesten 100 000 flyktninger og fordrevne, hvorav nesten 85 000 fordrevne fra Ukraina. Det er lagt ned en stor innsats for å finne boliger, gi skole- og barnehagetilbud og helsehjelp rundt om i hele landet.

Arbeidsplassen er en viktig arena for integrering, språktrening og inkludering i fellesskapet. Regjeringen forventer at de som blir bosatt skal komme raskt ut i arbeid og bli selvforsørget, og har satt i verk tiltak for å støtte opp om dette. Blant annet er introduksjonsprogrammet, som de aller fleste går igjennom, skjerpet med krav om minimum 15 timers arbeidsretting etter tredje måned. Det betyr at flere kommer i kontakt med arbeidslivet kort tid etter bosetting. Så langt har rundt 6 av 10 fordrevne fra Ukraina med rett til program fullført introduksjonsprogrammet. Av disse har 9 av 10 gått direkte over til arbeid/utdanning eller videre kvalifiseringstiltak.