4 Lovens formål, virkeområde og sluttbestemmelser

4.1 Lovens formål og virkeområde

4.1.1 Forslaget i høringsnotatet

Departementet foreslo i høringsnotatet en formålsbestemmelse som slår fast at loven skal legge til rette for at det kan innføres besøksbidrag. Besøksbidrag ble definert som en betaling som pålegges besøkende til et avgrenset geografisk område, for å finansiere bestemte formål.

I høringsnotatet ble det foreslått at loven skulle gjelde for det norske fastlandet med unntak av paragrafen om besøksbidrag for Longyearbyen.

4.1.2 Høringsinstansenes syn

NHO Reiseliv er i sitt høringsinnspill kritisk til utformingen av forslaget til § 1 om lovens overordnede formål og virkeområde:

NHO Reiseliv er av den klare mening at begrepet «besøksbidrag» er feil ord å bruke på denne loven. Det er en lov om overnattingsavgift. Bidrag er også feil ord som kun er egnet til å dekke over hva det faktisk er. Dette er en skatt eller en avgift til den enkelte kommune.

4.1.3 Departementets vurdering

Innkreving av avgifter må ha hjemmel i lov. Regjeringen ønsker å legge til rette for at det kan innføres besøksbidrag både på det norske fastland og for Longyearbyen på Svalbard, og at lovhjemmelen for dette skal ligge i én felles lov.

På grunn av de stedlige og saklige forskjellene foreslår departementet at besøksbidragsordningene på det norske fastlandet og for Longyearbyen reguleres i ulike kapitler av loven. Kapittel 2 av loven regulerer overnattingsavgiften for fastlandet. Enkelte av bestemmelsene i kapittel 2 av loven gjøres også gjeldende for Longyearbyen, men slik at Kongen kan gi forskrift om de tilpasningene som er nødvendig av hensyn til de stedlige forholdene.

Kapittel 3 av loven regulerer besøksbidragsordningen for Longyearbyen. Kapittel 4 av loven, med avsluttende bestemmelser om ikrafttredelse, er gjeldende for begge besøksbidragsordningene. Nærings- og fiskeridepartementet er ansvarlig for lovens kapittel 1, 2 og 4, og Justis- og beredskapsdepartementet er ansvarlig for kapittel 3 av loven.

NHO Reiseliv stiller spørsmål ved bruken av betegnelsen «avgrenset geografisk område». I proposisjonen har departementet gått bort fra dette begrepet, og lovens anvendelse på Svalbard er skilt ut i en egen bestemmelse.

Departementet viser til lovforslaget §§ 1-1 og 1-2.

4.2 Forskriftshjemmel

4.2.1 Forslaget i høringsnotatet

I høringsnotatet foreslo departementet en generell forskriftshjemmel: «Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser som utfyller bestemmelsene i denne loven». Videre ble det vist til hvilke bestemmelser i loven som kommunestyret i forskrift kan fastsette nærmere vilkår for. Dette gjaldt § 8 annet ledd, § 10 første ledd, § 11 første ledd og § 12 første og tredje ledd i høringsnotatets lovforslag.

4.2.2 Høringsinstansenes syn

Ingen høringsinstanser hadde merknader til forslaget.

4.2.3 Departementets vurdering

Departementet foreslår at nærmere angitte forskriftshjemler tas inn i de enkelte bestemmelser i loven, og følgelig at det ikke er behov for en generell hjemmel for verken sentral forskrift eller kommunale forskrifter.

4.3 Ikrafttredelse

4.3.1 Forslaget i høringsnotatet

Tidspunktet for ikrafttredelse av loven ble ikke omtalt i høringsnotatet utover at det i lovforslaget er inntatt en formulering om at «loven gjelder fra det tidspunktet Kongen bestemmer».

4.3.2 Høringsinstansenes syn

Finn.no tar opp flere forhold. De peker på at plattformselskapene må få god tid til å utvikle tekniske løsninger for innkreving og rapportering av besøksbidraget. Plattformselskapene må ikke pålegges innkreving og rapportering før dette er gjennomførbart i praksis.

Finn.no peker også på at avtaler om korttidsutleie gjerne inngås lang tid før oppholdet og at Finn.no ikke ensidig kan legge inn ekstra beløp senere. Finn.no anmoder derfor om en overgangsordning hvor overnattinger som er avtalt og betalt før ikrafttredelsestidspunktet, unntas fra besøksavgiften, slik at det kun er leieavtaler inngått etter ikrafttredelsestidspunktet som omfattes.

NHO Reiseliv, som primært avviser forslaget, ber sekundært om at dato for iverksettelse settes til 1. januar 2027 «slik at reiselivsbedriftene får tid til å tilpasse seg og også gjennomføre endringer og justering i allerede inngåtte og fremtidige kontrakter».

4.3.3 Departementets vurdering

Dato for ikrafttredelse må ta hensyn til at løsninger for rapportering og betaling, både hos de avgiftspliktige og kommunene, er på plass. I tillegg må det vurderes hvordan avtaler om overnatting inngått før ikrafttredelse, men der overnatting finner sted etter at avgiftsplikt gjelder, skal behandles.

Plattformselskapene og de fleste profesjonelle aktører har booking-systemer og andre fagsystemer som må tilpasses en ny avgift. Tilsvarende må kommunene få på plass systemer for rapportering og innbetaling. Etter departementets vurdering er det også behov for å etablere en nasjonal oversikt som inneholder relevant informasjon om overnattingsavgift i den enkelte kommune, herunder i hvilke måneder avgiftsplikten gjelder, informasjon om innbetaling og annet.

Lovens ikrafttredelse må ses i sammenheng med de kommunale forskrifter som skal utarbeides med hjemmel i lov om besøksbidrag. Loven må derfor ha trådt i kraft før de kommunale forskriftene fastsettes. Det er kommunenes ikrafttredelsesdatoer for plikt til å kreve inn overnattingsavgift som er viktig for de avgiftspliktige. Departementet legger til grunn at kommunene ikke innfører overnattingsavgift før de har egne systemer på plass.

Samtidig bør det gis tilstrekkelig tid mellom kommunens forskriftsvedtak og innføringen av avgiften.

Departementet fastholder forslaget i høringsnotatet om at loven trer i kraft fra det tidspunkt Kongen bestemmer. I tillegg foreslår departementet at bestemmelsene kan tre i kraft på ulike tidspunkter. Noen sluttbestemmelser er også omtalt i punkt 5.18.3 der det gis en nærmere omtale av overgangsbestemmelser og forslag til en tilføyelse i tvangsfullbyrdelsesloven.

Departementet viser til § 4-1 i lovforslaget.