1 Proposisjonens hovedinnhold

Nærings- og fiskeridepartementet legger i denne proposisjonen frem et forslag om å innføre en ny lov om besøksbidrag. Lovforslaget som er utarbeidet av Nærings- og fiskeridepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet i fellesskap, består av fire kapitler. Bakgrunnen for inndelingen er behovet for ulike ordninger for besøksbidrag på det norske fastland og for Longyearbyen.

Kapittel 1 av loven inneholder bestemmelser om lovens formål og virkeområde. Lovens formål er å bidra til å finansiere reiselivsrelaterte fellesgoder gjennom besøksbidrag i form av en avgift.

Reiselivsrelaterte fellesgoder som kan finansieres av besøksbidrag, er tjenester, natur og kulturmiljøer, infrastruktur, bygninger, og andre elementer, der bruken av eller behovet for disse øker vesentlig med antall besøkende. Reiselivsrelaterte fellesgoder som kan finansieres av besøksbidrag i Longyearbyen, er offentlig infrastruktur og offentlige tjenester som er en forutsetning for reiselivsaktivitet i Longyearbyen, og andre tjenester for reiselivet.

I kapittel 2 av loven foreslår departementet å gi kommunene på det norske fastland adgang til å kreve inn besøksbidrag i form av en overnattingsavgift. Avgiftplikten pålegges den som tilbyr overnatting mot betaling, med ett unntak: Hvis en tilbyder som ikke er registrert i Merverdiavgiftsregisteret, benytter en annen til å formidle tjenesten og kreve inn vederlaget for seg, er formidleren ansvarlig overfor kommunen.

Overnattingsavgiften er første fase av regjeringens besøksbidragsprosjekt. I fase to vil departementet utrede besøksbidrag fra cruisevirksomhet, med mål om å innføre dette.

En besøksbidragsordning har vært diskutert lenge, og enkelte kommuner har etterlyst muligheten til å prøve ut og innføre ulike besøksbidragsordninger. Forslaget innebærer at de besøkende i større grad må bære kostnadene de påfører lokalsamfunnene de besøker. Dette kan bidra til bedre sameksistens mellom lokalbefolkningen og de besøkende og lavere miljø- og naturavtrykk fra reiselivsaktivitet.

Overnattingsavgiften på det norske fastlandet er frivillig å innføre for kommunene. Etter forslaget skal ordning om overnattingsavgift nedfelles i forskrift som vedtas av kommunestyret. Avgiften kan kun ilegges ved kortidsutleie, det vil si for overnattingstjenester der leieforholdet er kortere enn 30 dager sammenhengende.

Kommunen er innkrevingsmyndighet, og inntektene fra avgiften skal i sin helhet gå til kommunen som innfører ordningen. For å gjøre det enklere for kommunene å kontrollere at regelverket etterleves, legges det til rette for informasjonsdeling mellom skattemyndighetene og kommunene.

Departementet foreslår en avgift på 3 pst. av overnattingsprisen ekskl. merverdiavgift. Overnattingsavgiften kan innføres for alle, eller noen, måneder av kalenderåret. Dersom det legges en avgift på 3 pst. på all omsetning av overnattingstjenester, viser departementets beregninger basert på estimert omsetning i 2023, at årlig proveny vil kunne utgjøre om lag 900 mill. kroner. Administrative kostnader knyttet til ordningen gjør at netto disponibelt proveny vil være lavere.

At retten til å innføre overnattingsavgift ligger til den enkelte kommune er ikke til hinder for at flere kommuner kan inngå samarbeid om finansiering av reiselivsrelaterte fellesgoder. Kommunelovens regler for interkommunalt samarbeid gjelder ved slikt samarbeid.

I lovforslagets kapittel 3 foreslår departementet at Kongen skal gi forskrift om besøksbidrag for Longyearbyen. Det legges altså ikke opp til at det er en ordning som det er frivillig for lokale myndigheter å innføre slik som på fastlandet. Det fastsettes i loven hvilke paragrafer som skal gjelde for en slik avgift for Longyearbyen, men slik at det i forskrift kan fastsettes tilpasninger som er nødvendige på grunn av de stedlige forholdene. Også andre forhold vedrørende en avgift for Longyearbyen, vil bli fastsatt i forskrift.

Kapittel 4 gjelder sluttbestemmelser, hovedsakelig om ikrafttredelse av loven og overgangsbestemmelser.