8 Økonomiske og administrative konsekvenser

8.1 Innledning

MiCA skal bidra til å fremme innovasjon, investorbeskyttelse og markedsintegritet samt finansiell stabilitet. Forordningen adresserer viktige samfunnshensyn knyttet til bruk av kryptoeiendeler.

Departementet viser til at Norge er forpliktet etter EØS-avtalen til å gjennomføre MiCA-forordningen i norsk rett når denne er innlemmet i EØS-avtalen. Det er derfor ikke grunnlag for å vurdere alternative løsninger, herunder foreta avveining av nytt regelverk opp mot kostnader, slik utredningsinstruksen forutsetter.

MiCA-forordningen introduserer et omfattende nytt rammeverk for kryptoeiendeler og tilbydere av kryptoeiendelstjenester, og dette antas å påvirke både markedsaktørene og myndighetene i vesentlig grad. Det er imidlertid vanskelig å vurdere de samfunnsmessige konsekvensene av en regulering av kryptoeiendelsmarkedet både i EØS, og spesifikt i Norge, da det blant annet er usikkerhet om markedets størrelse, bruksområder og aktører, samtidig som både teknologi og markedet for kryptoeiendeler er i rask utvikling.

8.2 Konsekvenser for markedsaktørene

MiCA innebærer en strengere regulering av kryptoeiendelsmarkedet enn gjeldende rett, noe som ventes å være en fordel for investorene. Flere typer kryptoeiendelstjenester vil bli underlagt tilsyn, og tjenesteyterne vil blant annet måtte oppfylle krav til både organisering og virksomhetsutøvelse. Likeledes vil utstedere av eiendelsbaserte token og e-pengetoken være underlagt tilsyn. Investorene vil få bedre grunnlag for sine investeringsbeslutninger gjennom bl.a. lovfestede krav til informasjonsdokumenter og regler om offentliggjøring av innsideinformasjon. Markedsmisbruksregler vil bidra til å øke markedets integritet. Investorene i eiendelsbaserte token og e-pengetoken vil få innløsningsrett mot utstederne, og for alle typer kryptoeiendeler vil det lovfestes regler om erstatningsansvar ved feil eller mangelfull informasjon i informasjonsdokumentet. Samlet vil disse reglene bedre investorbeskyttelsen. De vil også kunne øke tilliten til kryptoeiendeler som investeringsobjekt, men det vil fremdeles være høy risiko knyttet til slike investeringer. Det er også vanskelig å vurdere om kravene til informasjon vil være tilstrekkelige til at andre enn profesjonelle vil kunne ta tilstrekkelig informerte investeringsbeslutninger.

Tiltakene skissert i forrige avsnitt vil samtidig kunne øke risikoen ved, og gjøre det dyrere, å utstede, tilby eller søke om opptak til handel av kryptoeiendeler. Det kan også øke kostnadene ved å yte kryptoeiendelstjenester. Videre kan banker og andre foretak som i dag har tillatelse, få økt IKT-risiko dersom de velger å etablerer systemer for å kunne yte kryptoeiendelstjenester.

Samlet sett vil MiCA kunne legge til rette for en ordnet utvikling og bruk av kryptoeiendeler, og redusere faren for bruk i ulovlig virksomhet. Det er likevel vanskelig å vurdere hvor effektiv reguleringen vil være i å hindre ulovlig virksomhet.

8.3 Konsekvenser for offentlige myndigheter

Finanstilsynet får rollen som tilsynsmyndighet etter MiCA, noe som vil medføre nye oppgaver for Finanstilsynet.

Finanstilsynet får blant annet ansvar for å følge opp de generelle reglene om kryptoeiendeler i MiCA del II, III og IV, samt reglene om markedsmisbruk i del VI. MiCA innebærer i tillegg at nye markedsaktører, det vil si utstedere av eiendelsbaserte token og kryptoeiendelstjenesteytere, underlegges tilsyn.

Finanstilsynet har allerede tilsyn med at enkelte av kryptoeiendelstjenesteyterne, det vil si tilbydere av vekslings- og oppbevaringstjenester for virtuell valuta, etterlever hvitvaskingsregelverket. Disse aktørene har imidlertid få plikter etter gjeldende rett. Tilsynet med kryptoeiendelstjenesteytere etter MiCA ventes dermed å bli mer omfattende. I tillegg vil foretak som allerede er under tilsyn, kunne utstede kryptoeiendeler eller yte kryptoeiendelstjenester.

Departementet viser imidlertid til at det på det nåværende tidspunktet er uklart hvor mange aktører i kryptoeiendelsmarkedet som vil komme under tilsyn av Finanstilsynet.

Finanstilsynet har i høringsnotatet viset til at kryptoeiendelsmarkedet er forskjellig fra de øvrige markeder Finanstilsynet fører tilsyn med, også fordi teknologien brukt ved utstedelsen og handelen av kryptoeiendeler skiller seg fra andre finansielle produkter. Det vil derfor være nødvendig med kompetansehevende tiltak for å sikre et effektivt tilsyn med dette markedet. Finanstilsynet vil også trenge nye systemløsninger for å kunne drive markedsovervåkning av kryptoeiendelsmarkedet.

Kostnadene ved tilsyn med aktørene i kryptoeiendelsmarkedet skal etter finanstilsynsloven utliknes på aktørene. Departementet foreslår at kostnadene utliknes på samme måte som utlikningen på aktører i verdipapirmarkedet. De nærmere reglene må fastsettes i forskrift om utlikning av utgifter ved tilsyn.