4 Gjeldende norsk rett om kryptoeiendeler

Eksisterende regelverk i Norge regulerer kun tilbydere av vekslings- eller oppbevaringstjenester for virtuell valuta (i proposisjonen her benyttes begrepet kryptoeiendel), som i dag er regulert i lov 1. juni 2018 nr. 23 om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering (hvitvaskingsloven) § 4 femte ledd, jf. forskrift 14. september 2018 nr. 1324 om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering (hvitvaskingsforskriften) § 1-3. Hvitvaskingsforskriften § 1-3 fastsetter at tilbydere av vekslings- og oppbevaringstjenester for virtuell valuta som er foretaksregistrert i Norge, opererer fra Norge eller retter seg mot det norske markedet, er rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven. Tilbydere av vekslingstjenester og oppbevaringstjenester for virtuell valuta må være registrert hos Finanstilsynet, jf. hvitvaskingsforskriften § 1-3 fjerde ledd, og Finanstilsynet fører tilsyn med at aktørene overholder hvitvaskingsloven, jf. sjette ledd. Det er ikke adgang til å operere i det norske markedet basert på tillatelse eller registrering fra en annen stat. Definisjonen av «virtuell valuta» i hvitvaskingsregelverket avviker noe fra definisjonen av «kryptoeiendeler» i MiCA.

Utstedere av virtuell valuta, og de som tilbyr andre tjenester knyttet til virtuell valuta enn vekslings- og oppbevaringstjenester, er ikke særskilt regulert i gjeldende rett. De vil imidlertid være regulert av bakgrunnsretten, herunder erstatningsrett, avtalerett, kjøpsrett og strafferett. Norge har heller ingen særskilt lovregulering av eiendelsbaserte token og e-pengetoken.