2 Bakgrunn for lovforslaget

2.1 Kort om det norske markedet for kryptoeiendeler

Det eksisterer ingen fullstendig regulering av markedet for kryptoeiendeler i Norge i dag. Regelverket i Norge i dag regulerer kun tilbydere av vekslings- eller oppbevaringstjenester for virtuell valuta (heretter omtalt som kryptoeiendeler). Slike tjenestetilbydere har vært underlagt registreringsplikt hos Finanstilsynet siden 15. oktober 2018. Per 31. januar 2025 har Finanstilsynet registrert 13 foretak som utøver én eller begge av disse tjenestene.

Utstedere av kryptoeiendeler, og de som tilbyr andre tjenester knyttet til kryptoeiendeler enn vekslings- og oppbevaringstjenester, er ikke særskilt regulert i gjeldende rett. Hovedvekten av foretak som i dag er registrert hos Finanstilsynet, tilbyr både veksling og oppbevaring av kryptoeiendeler. Foretakene rapporterer om varierende grad av aktivitet, hvor den største andelen konsentreres rundt fire av de 13 foretakene. Av de 13 foretakene som er registrert hos Finanstilsynet, er ti foretak norske aksjeselskaper, og tre er norske filialer av et utenlandsk foretak (NUF) registrert med tillatelse i Norge. Også andre utenlandske tilbydere, herunder foretak fra andre EØS-stater med tillatelse til å yte tjenester knyttet til kryptoeiendeler der, har søkt om registrering hos Finanstilsynet. Disse søknadene er imidlertid avslått på grunn av manglende oppfyllelse av vilkår i hvitvaskingsregelverket. Finanstilsynet viser i høringsnotatet til at tilsynet er kjent med én kryptoeiendel knyttet til norske kroner. Det er også flere foretak som tilbyr kryptoeiendelstjenester som faller utenfor dagens regelverk, men som vil kreve tillatelse etter MiCA. Eksempler på dette er rådgivning, samt oppbevaring og administrering av midler uten at det lagres private kryptografiske nøkler.

Finanstilsynet viser til at omfanget av tilbydere som aktivt retter seg mot, eller opererer i, det norske markedet uten å være registrert hos Finanstilsynet, er usikkert. Finanstilsynet viser til at flere kilder, herunder Økokrim, peker på at mange nordmenn regelmessig benytter utenlandske tjenestetilbydere. Analyseselskapet K33 Research har i samarbeid med konsulentselskapet EY anslått at 345 000 nordmenn eide virtuelle valutaer i mars 2023, en nedgang på ca. 75 000 kryptoeiendelseiere fra året før. Tallene må anses som usikre. Ifølge Skatteetaten rapporterte om lag 54.000 personer at de eide kryptovaluta i skattemeldingen for 2023.

Norges Bank gjennomførte i januar og februar 2024 en undersøkelse om kunnskap om og bruk av kryptoeiendeler i Norge (publisert i Norges Bank Memo nr. 2 2024). Utvalget var representativt for individer ned til 16 år på landsbasis. Undersøkelsen viste at 15 prosent av befolkningen hadde eid kryptoeiendeler, men 11 prosent av befolkningen hadde kryptoeiendeler på tidspunktet for undersøkelsen. Undersøkelsen viste videre at 96 prosent av befolkningen har hørt om kryptoeiendeler. Kryptoeiendelene som utvalget kjente best til, var Bitcoin, Dogecoin og Ether. Dette var også kryptoeiendelene som flest i utvalget eide. Henholdsvis 13 og 11 prosent av befolkningen var også kjent med desentralisert finans og stablecoins. Sammenholdt med undersøkelser fra andre land, viste undersøkelsen at kunnskap om og eierskap til kryptoeiendeler i Norge er sammenlignbart med andre avanserte økonomier.

2.2 Kort om MiCA-forordningen

MiCA-forordningen fastsetter krav for dem som er involvert i utstedelse, offentlige tilbud eller opptak til handel av kryptoeiendeler, eller som yter tjenester knyttet til kryptoeiendeler i EU, jf. artikkel 2 nr. 1. Formålet med MiCA-forordningen er å sikre en forholdsmessig behandling av utstedere av kryptoeiendeler og ytere av kryptoeiendelstjenester, fremme finansiell stabilitet og velfungerende betalingssystemer og håndtere pengepolitiske risikoer som kan oppstå for e-pengetoken eller eiendelsbaserte token.

MiCA skiller mellom tre hovedkategorier kryptoeiendeler (token): eiendelsbaserte token, e-pengetoken og kryptoeiendeler som verken er eiendelsbaserte token eller e-pengetoken (heretter omtalt som «andre kryptoeiendeler»). Hver av de tre hovedkategoriene kryptoeiendeler er omfattet av ulike krav avhengig av de risikoene de medfører, se punkt 18 av fortalen til MiCA.

E-pengetoken er en type kryptoeiendel som skal opprettholde en stabil verdi ved å vise til én offisiell valutas verdi. Utstedere av e-pengetoken er omfattet av regler om offentlige tilbud, opptak til handel, utstedelse, innløsning, hvitbok (informasjonsdokument), markedsføring, investering av midler mottatt i bytte mot e-pengetoken, gjenopprettings- og innløsningsplaner, og forbud mot renter. I tillegg inneholder MiCA særskilte krav til utstedere av e-pengetoken som klassifiseres som signifikante e-pengetoken.

Eiendelsbaserte token er en type kryptoeiendel som ikke er et e-pengetoken, og som skal opprettholde en stabil verdi ved å vise til en annen verdi eller rettighet eller en kombinasjon av disse. Utstedere av eiendelsbaserte token er omfattet av regler om offentlige tilbud, opptak til handel og innløsning, krav til innhold i informasjonsdokument, regler om eiendelsreserve og om erverv av utstedere av eiendelsbaserte token. I tillegg inneholder MiCA særskilte krav til utstedere av eiendelsbaserte token som klassifiseres som signifikante eiendelsbaserte token.

For andre kryptoeiendeler inneholder ikke forordningen bestemmelser som er rettet mot utstedere av slike kryptoeiendeler. Pliktbestemmelsene er rettet mot dem som tilbyr kryptoeiendeler til offentligheten, og mot dem som søker om at kryptoeiendelen tas opp til handel på en handelsplattform.

MiCA inneholder videre regler for ytere av kryptoeiendelstjenester, herunder krav om tillatelse og melding, god forretningsskikk, håndtering av interessekonflikter, oppbevaring av kundenes kryptoeiendeler og betalingsmidler, kapitalforhold, klagehåndtering, utkontraktering, og organisering. MiCA inneholder også regler om forebygging av, og forbud mot, markedsmisbruk, herunder misbruk av innsideinformasjon og markedsmanipulasjon.

Forordningen del VII gir regler om tilsynet med kryptoeiendelsmarkedet og aktørene som opptrer i markedet, herunder om tilsynsmyndigheten og virkemidler i det løpende tilsynsarbeidet, administrative sanksjoner, andre forvaltningstiltak og straff, samt EBAs direktetilsyn med utstedere av signifikante eiendelsbaserte token og e-pengetoken.

MiCA-forordningen ble vedtatt i EU 20. april 2023. Forordningen trådte i kraft i EU 29. juni 2023, og får anvendelse i EU fra 30. desember 2024. Forordningen del III og IV får anvendelse fra 30. juni 2024.

MiCA-forordningen endrer blant annet i artikkel 144 EBA-forordningen (forordningen (EU) nr. 1093/2010) og i artikkel 145 ESMA-forordningen (forordning (EU) 1095/2010) ved at virkeområdet til disse to forordningene utvides til å gjelde MiCA.

MiCA-forordningen består av ni deler på til sammen 149 artikler. Forordningen vil bli utfylt av delegerte kommisjonsforordninger, utarbeidet og fastsatt av EU-kommisjonen, samt av tekniske standarder. De tekniske standardene utarbeides av den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndigheten (ESMA) og av den europeiske banktilsynsmyndigheten (EBA) og fastsettes av EU-kommisjonen i forordningsform.

2.3 Høring av Finanstilsynets høringsnotat om gjennomføring av MiCA-forordningen i norsk rett

På oppdrag fra Finansdepartementet utarbeidet Finanstilsynet i februar 2024 et høringsnotat om gjennomføring av MiCA-forordningen i norsk rett. Høringsnotatet inneholdt forslag til en egen lov om gjennomføring av forordningen.

Finansdepartementet sendte 1. mars 2024 høringsnotatet på høring med frist 1. juni 2024. Høringsnotatet ble send til følgende høringsinstanser:

• Departementene

• Arbeids- og velferdsdirektoratet

• Brønnøysundregistrene

• Datatilsynet

• Direktoratet for forvaltning og økonomistyring

• Finanstilsynet

• Folketrygdfondet

• Forbrukerrådet

• Forbrukertilsynet

• Konkurransetilsynet

• Likestillings- og diskrimineringsombudet

• Lotteri- og stiftelsestilsynet

• Norges Bank

• Regelrådet

• Regjeringsadvokaten

• Riksrevisjonen

• Riksadvokaten

• Skattedirektoratet

• Statistisk sentralbyrå

• Stortingets ombudsmann for forvaltningen

• Tilsynsrådet for Advokatvirksomhet

• Økokrim

• Handelshøyskolen BI

• Handelshøyskolen i Bodø

• Høgskulen på Vestlandet

• Norges Handelshøyskole

• Universitetet i Agder

• Universitetet i Bergen

• Universitetet i Oslo

• Universitetet i Søraust-Noreg

• Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet

• Advokatforeningen

• Akademikerne

• Aksjonærforeningen i Norge

• Arbeidsgiverforeningen Spekter

• Bankenes sikringsfond

• Bedriftsforbundet

• Caritas Norge

• Changemaker

• Coop Norge SA

• Deloitte AS

• Den Norske Aktuarforening

• Den norske Revisorforening

• Econa

• Eiendomsmeglerforetakenes forening

• Energi Norge

• EVRY

• Finans Norge

• Finansforbundet

• Finansieringsselskapenes forening

• Finansmarkedsfondet

• Forum for Utvikling og Miljø

• Havtrygd Gjensidig Forsikring

• Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede

• Hovedorganisasjonen Virke

• Huseiernes landsforbund

• Industri Energi

• Initiativ for etisk handel

• Juridisk rådgivning for kvinner

• KnowledgeGroup AS

• Kommunalbanken Norge

• KPMG AS

• KS

• LO

• Nasdaq OMX Oslo ASA

• Nordic Association of Electricity Traders

• Nordic Trustee

• Norges Bitcoin- og Blockchainforening

• Norges Bondelag

• Norges eiendomsmeglerforbund

• Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon

• Norges Interne Revisorers Forening

• Norges Juristforbund

• Norges Kommunerevisorforbund

• Norges Rederiforbund

• Norges Røde Kors

• Norges Skogeierforbund

• Norges takseringsforbund

• Norsk Bergindustri

• Norsk Crowdfunding Forening

• Norsk Hydro ASA

• Norsk Journalistlag

• Norsk Kapitalforvalterforening

• Norsk landbrukssamvirke

• Norsk olje og gass

• Norsk Presseforbund

• Norsk Redaktørforening

• Norsk Sjøoffiserers Forbund

• Norsk Venturekapitalforening

• Norsk Øko-Forum

• Norske boligbyggelags landsforbund AL

• Norske finansanalytikeres forening

• Norske Forsikringsmegleres Forening

• Norske Kredittopplysningsbyråers Forening

• NTL-Skatt

• NHO

• Oslo børs

• Oslosenteret

• Pensjonskasseforeningen

• Personskadeforbundet LTN

• Plan Norge

• Publish What You Pay Norway

• Redd Barna

• Regnskap Norge

• Skattebetalerforeningen

• Skatterevisorenes Forening

• Småbedriftsforbundet

• Sparebankforeningen i Norge

• Statens Pensjonskasse

• Statoil Norge AS

• Storebrand

• Støttekomiteen for Vest-Sahara

• The Nordic Association of Marine Insurers (CEFOR)

• Verdipapirfondenes forening

• Verdipapirforetakenes Forbund

• Verdipapirsentralen

• Virke Inkasso

• Yara International ASA

• Yrkesorganisasjonenes sentralforbund

• Økonomiforbundet

Følgende høringsinstanser har hatt realitetsmerknader til forslaget:

• Norges Bank

• Regelrådet

• Norsk Redaktørforening

• Skattedirektoratet

• Økokrim

Følgende høringsinstanser har opplyst at de ikke vil inngi høringsuttalelse eller at de ikke har merknader til forslaget:

• Brønnøysundregistrene

• Forsvarsdepartementet

• Justis- og beredskapsdepartementet

• Statistisk sentralbyrå (SSB)

• Den Norske Aktuarforening