7 Økonomiske og administrative konsekvenser

7.1 Gjennomføring av forordning (EU) 2021/557 (endringer i verdipapiriseringsforordningen) og samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning om innlemmelse av forordning (EU) 2017/2402 og forordning (EU) 2021/557 i EØS-avtalen

Som omtalt i Prop. 57 LS (2020–2021) punkt 10.2 kan verdipapirisering skape nye muligheter for finansiering og risikostyring hos banker, låntakere og investorer. Det vil i seg selv kunne redusere både kreditt- og likviditetsrisiko i det finansielle systemet, også fordi verdipapirisering innebærer mer åpen informasjon om egenskaper ved utlånsporteføljer. Innføringen av det nye regelverket kan innebære risiko. I mange EU-stater har banksystemene vært svekket etter finanskrisen og hatt begrenset utlånskapasitet. I Norge fungerer kredittmarkedet godt, og det har vært en vedvarende høy gjeldsvekst både hos husholdninger og foretak over mange år. Effekten på utlånsvolumet i Norge av tilrettelegging for verdipapirisering vil trolig være begrenset sammenlignet med land der finanssystemet ikke virker like godt.

De største aktørene i verdipapiriseringsmarkedet i Norge vil kunne være foretak under tilsyn av Finanstilsynet. Finanstilsynet vil få nye oppgaver i medhold av forordningene og i forbindelse med kontroll med foretakenes etterlevelse av regelverket. Hvor omfattende ressursbruken knyttet til de nye oppgavene vil bli for Finanstilsynet, avhenger av omfanget av norske foretaks verdipapiriseringer.

Skattemyndighetene skal etter endringene i verdipapiriseringsforordningen motta meldinger fra investorer som har til hensikt å investere i et såkalt spesialforetak for verdipapirisering etablert i en stat som står oppført på en nasjonalt fastsatt liste over jurisdiksjoner med skadelige skatteregimer. Ved fastsettelsen av den nasjonale listen skal norske myndigheter se hen til hvilke stater EU har oppført på sin liste over slike jurisdiksjoner. For tiden er tre stater oppført på EUs liste, og det antas derfor at antall meldinger vil være relativt få på kort sikt. Listen vil imidlertid være dynamisk, og antallet stater som står oppført på listen kan variere. Selve meldeplikten er videre svært enkelt formulert i verdipapiriseringsregelverket uten detaljerte krav til hva meldingen skal inneholde, og det antas at systemet for mottak av slike meldinger kan gjøres enkelt. Departementet legger derfor til grunn at selve etableringen av et system for mottak av slike meldinger hos myndighetene sannsynligvis vil kunne håndteres innenfor rammene av gjeldende budsjettbevilgninger.

Formålet med endringene i verdipapiriseringsforordningen er å frigjøre utlånskapasitet i banksektoren under gjeninnhentingen etter Covid-19-krisen. Et hovedmål i EUs strategi for å oppnå dette er å løfte misligholdte lån ut av banksystemet. Også før Covid-19 var omfanget av misligholdte lån et problem i mange europeiske land. Norske banker har opprettholdt utlånskapasiteten og har, med unntak av enkelte forbrukslånsbanker, begrenset volum av misligholdte lån. Det er forbrukslånsbankene som i størst grad forventes å benytte muligheten til å verdipapirisere problemlån som et alternativ til dagens praksis med å overdra lånene til finansieringsforetak som har spesialisert seg på oppkjøp av slike porteføljer. Ved å legge til rette for verdipapirisering av misligholdte lån utvides muligheten for flytting av risiko ut av bankene.

Etter verdipapiriseringsforordningen kan det gjennomføres syntetisk verdipapirisering uten STS-klassifisering. Det antas at STS-klassifisering av syntetiske verdipapiriseringer etter endringsforordningen kan gjøre slike transaksjoner mer attraktive for investor. Standardisering gjør det også enklere for markedet å vurdere risikoen. Det er imidlertid vanskelig å anslå hva som kan bli volumet av slike transaksjoner i Norge. Eiendelene ved en syntetisk verdipapirisering vil fremdeles være på bankens balanse. Uvektet kjernekapitalandel påvirkes derfor ikke av syntetisk verdipapirisering. Siden det finnes et reelt alternativ i form av tradisjonell verdipapirisering, der uvektet kjernekapitalandel påvirkes, kan volumet av syntetisk verdipapirisering i prinsippet begrenses av en banks minstekrav til uvektet kjernekapitalandel. Videre kan det være krevende å vurdere hvordan den konkrete avtalen vil påvirke risikodelingen mellom verdipapiriserer og investorer. Dette vil kreve kompetanse både i foretakene og hos tilsynsmyndigheten.

7.2 Gjennomføring av forordning (EU) 2021/1230 om grensekryssende betalinger

Forordning (EU) 2021/1230 har som formål å minske gebyrene for valutakonvertering og øke konkurransen i markedet for grensekryssende betalinger. Forordning (EF) 924/2009 er i dag ikke gitt anvendelse på norske kroner. Etter forslaget til gjennomføring av forordning (EU) 2021/1230 vil imidlertid de nye opplysningspliktene for gebyrer ved valutakonvertering også gjelde for grensekryssende betalinger utført i norske kroner. Dette kan bidra til økt prisbevissthet og lavere kostnader for de som bruker tjenestene, og ev. tapte inntekter for betalingstjenestetilbydere. Det må også antas at det medfører noen kostnader for betalingstjenesteytere, og aktører som tilbyr valutakonverteringstjenester i bankautomater, å iverksette de tekniske løsningene forordningen krever.

For myndighetene kan det påløpe kostnader knyttet til tilsyn med og forvaltning av regelverket, men dette antas å være av meget begrenset omfang.

7.3 Endringer i regnskapsloven mv.

Endringene i regnskapsloven om årsregnskapets innhold og endringen i universitets- og høyskoleloven om krav til regnskap og revisjon, er av teknisk karakter og medfører ingen økonomiske og administrative konsekvenser av betydning. Endringen i regnskapsloven om konsolidert bærekraftsrapportering forventes heller ikke å ha konsekvenser av betydning for noterte morforetak i små og mellomstore konsern, ettersom formålet med reglene som oppheves var å legge til rette for at foretakene på frivillig basis utarbeidet mer omfattende bærekraftsrapportering enn det som følger av hovedregelen i loven.

7.4 Endringer i finansforetaksloven

Opphevelsen av finansforetaksloven § 14-6 fjerde ledd, samt retting av inkurier, er ikke forventet å medføre administrative eller økonomiske konsekvenser for Finanstilsynets arbeid.