3 Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/557 av 31. mars 2021 om endring av forordning (EU) 2017/2402 om fastsettelse av en generell ramme for verdipapirisering og en særskilt ramme for enkel, gjennomsiktig og standardisert verdipapirisering for å bidra til gjenoppbyggingen etter covid-19-krisen

EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR

under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte, særlig artikkel 114,

under henvisning til forslag fra Europakommisjonen,

etter oversending av utkast til regelverksakt til de nasjonale parlamentene,

under henvisning til uttalelse fra Den europeiske sentralbank1,

under henvisning til uttalelse fra Den europeiske økonomiske og sosiale komité2,

etter den ordinære regelverksprosedyren3 og

ut fra følgende betraktninger:

• 1) Covid-19-krisen har påvirket innbyggerne, foretakene, helsesystemene og økonomiene i medlemsstatene i alvorlig grad. I sin melding av 27. mai 2020 med tittelen «Europe’s moment: Repair and Prepare for the Next Generation» understreket Kommisjonen at det også i månedene framover vil bli utfordrende å sikre likviditet og tilgang til finansiering. For å bidra til gjenoppbyggingen etter det alvorlige økonomiske sjokket forårsaket av covid-19-pandemien er det derfor avgjørende å gjennomføre målrettede endringer i gjeldende rettsakter på finansområdet.

• 2) Det alvorlige økonomiske sjokket som covid-19-pandemien forårsaket, og de ekstraordinære tiltakene som var nødvendige for å hindre spredning, har hatt vidtrekkende følger for økonomien. Foretak rammes av forstyrrelser i forsyningskjedene, midlertidig stenging og lavere etterspørsel, mens husholdningene står overfor arbeidsløshet og reduserte inntekter. Offentlige myndigheter på unions- og medlemsstatsplan har truffet vidtrekkende tiltak for å støtte husholdninger og solvente foretak slik at de kan motstå denne alvorlige, men midlertidige svekkelsen av den økonomiske aktiviteten og den likviditetsmangelen dette har medført.

• 3) Det er viktig at kredittinstitusjoner og verdipapirforetak (institusjoner) anvender sin kapital der det er mest nødvendig, og at Unionens rammeregler gjør dette lettere, samtidig som det sikres at institusjonene opptrer med forsiktighet. I tillegg til den fleksibiliteten gjeldende regelverk gir, vil målrettede endringer i europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/24024 sikre at Unionens ramme for verdipapirisering tillater ytterligere et verktøy for å bidra til den økonomiske gjenoppbyggingen etter covid-19-krisen.

• 4) De ekstraordinære omstendighetene ved covid-19-krisen og det hittil usette omfanget av utfordringene i den forbindelse har utløst krav om umiddelbare tiltak for å sikre at institusjonene er i stand til å kanalisere tilstrekkelig med midler til foretak og bidra til at de kan absorbere det økonomiske sjokket som skyldes covid-19-pandemien.

• 5) Covid-19-krisen risikerer å øke antallet misligholdte eksponeringer og øker institusjonenes behov for å forvalte og håndtere sine misligholdte eksponeringer. Én måte institusjonene kan gjøre dette på, er å handle med sine misligholdte eksponeringer på markedet gjennom verdipapirisering. Under de rådende omstendighetene er det dessuten avgjørende at risikoene flyttes bort fra de systemviktige delene av finanssystemet, og at långiverne styrker sine kapitalposisjoner. Syntetisk verdipapirisering er én måte å oppnå dette på, i likhet med for eksempel innhenting av ny ansvarlig kapital.

• 6) Spesialforetak for verdipapirisering bør bare etableres i tredjeland som Unionen5 ikke har oppført på EUs liste over ikke-samarbeidsvillige jurisdiksjoner for skattemessige formål og oppdateringer av denne (vedlegg I), eller på listen over tredjeland med høy risiko som har strategiske mangler i sine ordninger for bekjempelse av hvitvasking av penger og finansiering av terrorisme. Vedlegg II om status for samarbeidet med EU med hensyn til forpliktelser som er inngått av samarbeidsvillige jurisdiksjoner om å gjennomføre prinsippene for god styring i skattesaker, rapporterer om status for drøftingene med visse samarbeidsvillige tredjeland, hvorav noen fortsatt opprettholder en skadelig skattepraksis. For å unngå framtidige begrensninger på opprettelsen av spesialforetak for verdipapirisering bør disse drøftingene føre til at en slik skadelig skattepraksis raskt opphører.

• 7) For å styrke nasjonale myndigheters evne til å bekjempe skatteomgåelse bør en investor underrette de vedkommende skattemyndighetene i den medlemsstaten der vedkommende er bosatt for skattemessige formål, når investoren skal investere i et spesialforetak for verdipapirisering som, etter anvendelsesdatoen for denne forordningen, er etablert i en jurisdiksjon som nevnt i vedlegg II på grunn av sitt skadelige skattesystem. Denne opplysningen kan brukes for å vurdere om investoren oppnår en skattefordel.

• 8) Som Den europeiske tilsynsmyndighet (Den europeiske banktilsynsmyndighet) («EBA»), opprettet ved europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1093/20106, påpekte i sin uttalelse om den regulatoriske behandlingen av verdipapiriseringer av misligholdte eksponeringer7, er det økonomisk sett forskjell mellom risikoene som er forbundet med de underliggende eiendelene for verdipapiriseringer av misligholdte eksponeringer, og risikoene ved verdipapiriseringer av ikke-misligholdte eiendeler. Misligholdte eksponeringer verdipapiriseres med en rabatt på deres nominelle eller utestående verdi og gjenspeiler markedets vurdering av blant annet sannsynligheten for at omstruktureringen av gjelden vil generere tilstrekkelige kontantstrømmer og sikre tilstrekkelig inndrivelse av verdier. Risikoen for investorer er derfor at omstruktureringen av gjelden ikke vil generere tilstrekkelige kontantstrømmer og sikre tilstrekkelig inndrivelse av verdier til å dekke nettoverdien som de misligholdte eksponeringene ble kjøpt for. Investorenes faktiske risiko for tap representerer derfor ikke porteføljens nominelle verdi, men dens rabatterte verdi, altså den prisen de underliggende eiendelene ble overdratt for, etter rabatten på anskaffelseskostnaden. Når det gjelder verdipapiriseringer av misligholdte eksponeringer, bør beløpet for tilbakeholdelse av risiko derfor beregnes på grunnlag av den rabatterte verdien.

• 9) Kravene om tilbakeholdelse av risiko innebærer at interessene til initiativtakere, organisatorer og opprinnelige långivere som deltar i en verdipapirisering, ivaretas på lik linje med investorenes interesser. Ved verdipapirisering av ikke-misligholdte eiendeler ligger den største interessen på salgssiden hos initiativtaker, som også ofte er opprinnelig långiver. Ved verdipapirisering av misligholdte eksponeringer søker initiativtakerne imidlertid å flytte de misligholdte eiendelene ut av balansen ettersom de gjerne ikke lenger ønsker å bli forbundet med dem på noen som helst måte. I slike tilfeller har forvalteren av eiendelene større interesse av at gjelden for eiendelene omstruktureres og verdiene inndrives.

• 10) Før finanskrisen i 2008 fulgte en del verdipapiriseringsaktiviteter en modell der lån ble gitt for umiddelbart videresalg (den såkalte «originate-to-distribute»-modellen). I denne modellen ble eiendeler av lavere kvalitet valgt ut for verdipapirisering, noe som gikk ut over investorene, som endte opp med å påta seg mer risiko enn de kanskje hadde hatt til hensikt å påta seg. For å forhindre en slik praksis i framtiden ble det innført krav om kontroll av kredittgivningsstandardene som brukes ved verdipapirisering av eiendeler. Ved verdipapirisering av misligholdte eksponeringer er imidlertid kredittgivningsstandardene som får anvendelse ved verdipapirisering av eiendelene, av mindre betydning på grunn av de særlige omstendighetene, herunder anskaffelsen av disse misligholdte eiendelene og typen verdipapirisering. I stedet er anvendelsen av forsvarlige kriterier for utvelgelse og prising av eksponeringene en viktigere faktor når det gjelder investeringer i verdipapiriseringer av misligholdte eksponeringer. Det er derfor nødvendig å endre kontrollen av kredittgivningsstandardene for å gjøre det mulig for investoren å foreta en aktsomhetsvurdering av de misligholdte eiendelenes kvalitet og utvikling med henblikk på å kunne treffe en fornuftig og velfundert investeringsbeslutning, samtidig som det sikres at unntaket ikke misbrukes. Når det gjelder verdipapirisering av misligholdte eksponeringer, bør de vedkommende myndighetene derfor kontrollere at utvelgelsen og prisingen av eksponeringene foretas på grunnlag av forsvarlige kriterier.

• 11) Syntetiske verdipapiriseringer omfatter overføring av kredittrisikoen for et sett med lån, vanligvis lån til store selskaper eller lån til små og mellomstore bedrifter (SMB-er), gjennom en avtale om kredittbeskyttelse der initiativtakeren kjøper kredittbeskyttelse hos investoren. Slik kredittbeskyttelse oppnås ved bruk av finansielle garantier eller kredittderivater, samtidig som eierskapet til eiendelene forblir hos initiativtakeren og ikke overføres til et spesialforetak for verdipapirisering, slik det blir ved tradisjonell verdipapirisering. I egenskap av kjøper av beskyttelsen påtar initiativtakeren seg å betale en kredittbeskyttelsespremie som genererer avkastning for investorene. På sin side forplikter investoren seg i egenskap av selger av beskyttelsen å foreta en fastsatt kredittbeskyttelsesutbetaling dersom en forhåndsdefinert kreditthendelse inntreffer.

• 12) Den samlede kompleksiteten ved verdipapiriseringsstrukturene og risikoene i den forbindelse bør reduseres på hensiktsmessig vis, og regelverket bør ikke gi initiativtakere noe insitament til å foretrekke syntetiske verdipapiriseringer framfor tradisjonelle verdipapiriseringer. Kravene til enkle, gjennomsiktige og standardiserte (STS) balanseførte verdipapiriseringer (STS-verdipapiriseringer) bør derfor i høy grad samsvare med STS-kriteriene for tradisjonelle reelle verdipapiriseringer.

• 13) Det finnes visse krav til tradisjonelle STS-verdipapiriseringer som ikke er hensiktsmessige for balanseførte STS-verdipapiriseringer på grunn av de iboende forskjellene mellom de to typene verdipapiriseringer, særlig fordi risikooverføringen ved syntetiske verdipapiriseringer skjer gjennom en kredittbeskyttelsesavtale og ikke gjennom salg av de underliggende eiendelene. Derfor bør STS-kriteriene ved behov tilpasses slik at de tar hensyn til disse forskjellene. Videre må det innføres et sett med nye krav spesifikt for syntetiske verdipapiriseringer for å sikre at STS-regelverket utelukkende retter seg mot balanseførte syntetiske verdipapiriseringer, og at kredittbeskyttelsesavtalen struktureres slik at den gir tilstrekkelig beskyttelse for både initiativtakerens og investorens posisjon. Disse nye kravene bør ta sikte på å håndtere motpartskredittrisikoen for både initiativtakeren og investoren.

• 14) Formålet med en kredittrisikooverføring bør være eksponeringer som inngås eller kjøpes av en regulert institusjon i Unionen innenfor rammen av dens kjerneutlånsvirksomhet, og som føres på institusjonens balanse, eller dersom det gjelder en konsernstruktur, på konsernets konsoliderte balanse på den datoen transaksjonen avsluttes. Kravet om at initiativtakeren skal ha de verdipapiriserte eksponeringene i balansen, bør kunne forhindre at verdipapiriseringer som gjennomføres for arbitrasjeformål, omfattes av det som betegnes som STS.

• 15) Det er viktig at interessene til initiativtakere, organisatorer og opprinnelige långivere som deltar i en verdipapirisering, ivaretas på lik linje. Målet med kravet om tilbakeholdelse av risiko i forordning (EU) 2017/2402, som gjelder alle typer verdipapiriseringer, er å avpasse disse interessene etter hverandre. Et slikt krav bør også få anvendelse på balanseførte STS-verdipapiriseringer. Som et minstekrav bør initiativtakeren, organisatoren eller den opprinnelige långiveren i en verdipapirisering løpende beholde en vesentlig netto økonomisk interesse i verdipapiriseringen på minst 5 %. Høyere nivåer av tilbakeholdelse av risiko kan være berettiget og har allerede vært observert i markedet.

• 16) Initiativtakeren bør forvisse seg om at den ikke sikrer samme kredittrisiko mer enn én gang og ikke skaffer seg kredittbeskyttelse utover den kredittbeskyttelsen som er gitt gjennom den balanseførte STS-verdipapiriseringen. For å sikre at kredittbeskyttelsesavtalen er robust, bør den oppfylle kravene til reduksjon av kredittrisiko fastsatt i artikkel 249 i europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 575/20138, som må være oppfylt dersom en institusjon søker å oppnå en vesentlig risikooverføring gjennom en syntetisk verdipapirisering.

• 17) For å unngå uforholdsmessig store kostnader ved å beskytte de underliggende eksponeringene og porteføljens utvikling kan balanseførte STS-verdipapiriseringer omfatte ikke-sekvensiell betaling av avdrag. For å sikre at den vesentlige risikooverføringen ikke undergraves, bør visse resultatrelaterte utløsende faktorer være bestemmende for om avdragene skal betales sekvensielt for å sikre at transjer som gir kredittbeskyttelse, ikke allerede er nedbetalt i en situasjon der betydelige tap oppstår på slutten av transaksjonen.

• 18) For å unngå konflikter mellom initiativtaker og investor og for å sikre rettssikkerhet med hensyn til omfanget av den kredittbeskyttelsen som er kjøpt for underliggende eksponeringer, bør kredittbeskyttelsen vise til tydelig angitte referanseforpliktelser som har gitt opphav til de underliggende eksponeringene, for tydelig angitte enheter eller skyldnere. Derfor bør de referanseforpliktelsene som det er kjøpt beskyttelse for, alltid være tydelig angitt og oppdatert i et referanseregister. Dette kravet bør også indirekte inngå i kriteriene som definerer STS-verdipapiriseringer for balanseformål og unntar verdipapiriseringer for arbitrasjeformål fra STS-regelverket.

• 19) Kreditthendelser som utløser betaling i henhold til en kredittbeskyttelsesavtale, bør minst omfatte hendelsene nevnt i tredje del avdeling II kapittel 4 i forordning (EU) nr. 575/2013. Slike hendelser er velkjente og lette å gjenkjenne i et markedsperspektiv og bør brukes for å sikre samsvar med tilsynsregelverket. Betalingslettelser, som består av innrømmelser overfor en debitor som har eller er i ferd med å få problemer med å overholde sine finansielle forpliktelser, bør ikke være til hinder for at en kreditthendelse utløses.

• 20) Initiativtakernes rett i egenskap av å ha kjøpt kredittbeskyttelse til å motta rask betaling for faktiske tap, bør gis tilstrekkelig vern. Derfor bør det i transaksjonsdokumentasjonen fastsettes en forsvarlig og gjennomsiktig oppgjørsprosess for å fastslå faktiske tap i referanseporteføljen for å forhindre at initiativtakeren får for lite betalt. Ettersom det kan ta lang tid å få oversikt over tapene, og for å sikre at initiativtakeren får betaling i tide, bør det foretas foreløpige utbetalinger senest seks måneder etter at en kreditthendelse har funnet sted. Videre bør det foreligge en ordning for endelig justering for å sikre at foreløpige utbetalinger dekker faktiske tap, og for å forhindre overbetaling av disse tapene, noe som ville gå ut over investorene. Tapsoppgjørsordningen bør også tydelig angi lengste forlengelsesperiode som bør gjelde for omstruktureringsprosessen for disse eksponeringene, og en slik forlengelsesperiode bør ikke være på mer enn to år. Denne tapsoppgjørsordningen bør sikre at kredittbeskyttelsesavtalen er formålstjenlig sett fra initiativtakerens perspektiv, og gi investorene rettssikkerhet med hensyn til utløpsdato for deres betalingsforpliktelse og dermed bidra til et velfungerende marked.

• 21) Å ha en tredjepartskontrollør er en utbredt markedspraksis som øker rettssikkerheten for alle parter som deltar i en transaksjon, og dermed reduserer sannsynligheten for tvister og rettssaker som kan oppstå som følge av tapsfordelingsprosessen. For å gjøre tapsoppgjørsordningen for transaksjonen mer robust bør det utpekes en tredjepartskontrollør som skal gjennomgå hvor riktige og nøyaktige visse aspekter av kredittbeskyttelsen er når en kreditthendelse har blitt utløst.

• 22) Kredittbeskyttelsespremiene bør fastsettes utelukkende på grunnlag av den beskyttede transjens utestående størrelse og kredittrisiko. Ikke-betingede premier bør ikke tillates for balanseførte STS-verdipapiriseringer ettersom de kan brukes til å undergrave effektiv risikooverføring fra initiativtakeren som kjøper av beskyttelsen, til selgeren av beskyttelsen. Andre ordninger, som for eksempel forskuddsbetaling av premie, rabattordninger eller for komplekse premiestrukturer, bør også være forbudt for balanseførte STS-verdipapiriseringer.

• 23) For å sikre kredittbeskyttelsen stabilitet og kontinuitet bør initiativtakeren bare kunne si opp en balanseført STS-verdipapirisering før tiden under visse begrensede, klart definerte omstendigheter. Selv om initiativtakeren bør ha anledning til å avslutte kredittbeskyttelsen før tiden dersom visse nærmere angitte regulatoriske hendelser inntreffer, bør disse hendelsene omfatte faktiske endringer i regelverk eller beskatning som det ikke ville vært rimelig å forutse på det tidspunktet transaksjonen ble inngått, og som har en vesentlig negativ innvirkning på initiativtakerens kapitalkrav eller på økonomiske aspekter ved transaksjonen i forhold til partenes forventninger på det tidspunktet. Balanseførte STS-verdipapiriseringer bør ikke omfatte komplekse klausuler om førtidig innløsning for initiativtakeren, særlig ikke klausuler om førtidig innløsning med svært kort frist som har som mål forbigående å endre hvordan kapitalposisjonen i det enkelte tilfellet framstår.

• 24) Syntetisk overskytende margin er vanlig forekommende i visse typer transaksjoner og er en nyttig ordning for både investorer og initiativtakere for å redusere henholdsvis kostnaden ved kredittbeskyttelsen og eksponeringen mot risiko. I denne sammenheng er syntetisk overskytende margin vesentlig for visse ikke-profesjonelle eiendelsklasser, som for eksempel utlån til SMB-er og forbrukere, som både gir høyere avkastning og høyere kredittap enn andre eiendelsklasser, og der de verdipapiriserte eksponeringene genererer en overskytende margin for å dekke disse tapene. Dersom den syntetiske overskytende marginen som er tilknyttet investorens posisjon er for høy, er det imidlertid mulig at det ikke finnes noe realistisk scenario der investoren i verdipapiriseringsposisjonen pådrar seg tap, og at det dermed ikke vil foregå noen effektiv risikooverføring. For å motvirke tilsynsmessige problemer og ytterligere standardisere dette strukturelle trekket er det viktig å angi strenge kriterier for balanseførte STS-verdipapiriseringer og sikre full åpenhet om bruken av syntetisk overskytende margin.

• 25) Bare kredittbeskyttelsesavtaler av høy kvalitet bør kunne godtas for balanseførte STS-verdipapiriseringer. Ikke-finansiert kredittbeskyttelse bør sikres ved å begrense antallet godtakbare ytere av beskyttelse til enheter som er godtakbare i henhold til forordning (EU) nr. 575/2013, og som er anerkjent som motparter med en risikovekt på 0 % i samsvar med tredje del avdeling II kapittel 2 i den nevnte forordningen. Når det gjelder finansiert kredittbeskyttelse, bør initiativtakeren som kjøper av beskyttelse og investorene som selgere av beskyttelse ha adgang til sikkerhet av høy kvalitet, som bør vise til sikkerhet i enhver form som kan tildeles en risikovekt på 0 % i samsvar med det nevnte kapittelet, forutsatt at det foreligger hensiktsmessige innskudds- eller oppbevaringsordninger. Når sikkerheten er stilt i form av kontanter, bør den enten innehas av en uavhengig kredittinstitusjon eller deponeres hos kjøperen av beskyttelse, i begge tilfeller forutsatt at kredittverdigheten oppfyller et minstekrav.

• 26) Medlemsstatene bør utpeke de vedkommende myndighetene som skal ha ansvar for å føre tilsyn med de kravene den syntetiske verdipapiriseringen må oppfylle for å få STS-betegnelsen. Den vedkommende myndigheten kan være den samme som myndigheten som er utpekt til å føre tilsyn med at initiativtakere, organisatorer og spesialforetak for verdipapirisering overholder de kravene tradisjonelle verdipapiriseringer må oppfylle for å få STS-betegnelsen. Som for tradisjonelle verdipapiriseringer kan en slik vedkommende myndighet være en annen myndighet enn den som har ansvar for å føre tilsyn med at initiativtakere, opprinnelige långivere, spesialforetak for verdipapirisering, organisatorer og investorer overholder tilsynskravene fastsatt i artikkel 5–9 i forordning (EU) 2017/2402, en oppgave de vedkommende myndighetene med ansvar for tilsynet med de relevante finansinstitusjonene ble særskilt tillagt på grunn av den tilsynsmessige dimensjonen ved disse kravene.

• 27) For å unngå negative konsekvenser for den finansielle stabiliteten bør innføringen av en særskilt ramme for balanseførte STS-verdipapiriseringer ledsages av et hensiktsmessig makrotilsyn. Det europeiske råd for systemrisiko (ESRB), opprettet ved europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1092/20109, bør særlig overvåke makrotilsynsrisikoene som er forbundet med syntetisk verdipapirisering, og vurdere om risikoene er løftet tilstrekkelig bort fra den systemviktige delen av finanssystemet.

• 28) For å kunne integrere bærekraftsrelaterte gjennomsiktighetskrav i forordning (EU) 2017/2402 bør EBA i nært samarbeid med Den europeiske tilsynsmyndighet (Den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndighet, ESMA), opprettet ved europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1095/201010, og Den europeiske tilsynsmyndighet (Den europeiske tilsynsmyndighet for forsikring og tjenestepensjoner, EIOPA), opprettet ved europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1094/201011, gis i oppdrag å offentliggjøre en rapport om utarbeidingen av en egen ramme for bærekraftig verdipapirisering. Denne rapporten bør særlig vurdere innføringen av bærekraftsfaktorer, gjennomføringen av forholdsmessige opplysnings- og aktsomhetskrav og innholdet i, metodene for og presentasjonen av opplysninger om negative miljømessige, sosiale og styringsmessige påvirkninger samt eventuelle virkninger for den finansielle stabiliteten og oppskaleringen av Unionens verdipapiriseringsmarked og bankenes utlånskapasitet. På grunnlag av denne rapporten bør Kommisjonen legge fram en rapport for Europaparlamentet og Rådet om fastsettelsen av en særskilt ramme for bærekraftig verdipapirisering, eventuelt sammen med et forslag til regelverk.

• 29) Opplysningene til investorene om hvordan bærekraftsrisikoer og hensynet til negative påvirkninger på bærekraft er integrert i investeringsbeslutningsprosessen, er ikke tilstrekkelig utviklet ettersom slike opplysninger ennå ikke er omfattet av harmoniserte krav. I henhold til europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/208812 har produsenter av finansielle produkter og finansrådgivere for sluttinvestorer plikt til å vurdere de viktigste negative påvirkningene på bærekraftsfaktorene av investeringsbeslutninger og opplyse om hvordan deres retningslinjer for behørig aktsomhet tar hensyn til disse viktigste negative påvirkningene. Opplysningene om negative påvirkninger på bærekraft ledsages av tekniske reguleringsstandarder utarbeidet i fellesskap av EBA, ESMA og EIOPA (samlet kalt de europeiske tilsynsmyndighetene) for innholdet i, metodene for og presentasjonen av de relevante opplysningene som skal legges fram i henhold til forordning (EU) 2019/2088. Initiativtakere til STS-verdipapiriseringer bør også ha mulighet til å legge fram særskilte opplysninger om hvordan negative påvirkninger på bærekraftsfaktorer har blitt hensyntatt, særlig klimapåvirkninger og andre miljømessige, sosiale og styringsmessige påvirkninger. For å harmonisere offentliggjøringen av opplysninger og sikre samsvar mellom forordning (EU) 2019/2088 og forordning (EU) 2017/2402 bør Felleskomiteen for de europeiske tilsynsmyndighetene utarbeide tekniske reguleringsstandarder som i størst mulig grad bygger videre på deres arbeid innenfor rammen av (EU) 2019/2088, med de nødvendige og relevante tilpasningene som kreves på grunn av særtrekkene ved verdipapiriseringer.

• 30) Ettersom målene for denne forordningen, som er å utvide rammen for STS-verdipapiriseringer til syntetiske verdipapiriseringer og fjerne regulatoriske hindringer for verdipapirisering av misligholdte eksponeringer for å øke utlånskapasiteten ytterligere uten å senke tilsynsstandardene for bankenes utlånsvirksomhet, ikke kan nås i tilstrekkelig grad av medlemsstatene og derfor på grunn av deres omfang og virkninger bedre kan nås på unionsplan, kan Unionen treffe tiltak i samsvar med nærhetsprinsippet som fastsatt i artikkel 5 i traktaten om Den europeiske union. I samsvar med forholdsmessighetsprinsippet fastsatt i den nevnte artikkelen går denne forordningen ikke lenger enn det som er nødvendig for å nå disse målene.

• 31) Forordning (EU) 2017/2402 bør derfor endres.

• 32) I lys av behovet for snarest mulig å innføre målrettede tiltak for å bidra til den økonomiske gjenoppbyggingen etter covid-19-krisen bør denne forordningen tre i kraft allerede den tredje dagen etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.

VEDTATT DENNE FORORDNINGEN:

Artikkel 1

Endring av forordning (EU) 2017/2402

I forordning (EU) 2017/2402 gjøres følgende endringer:

• 1) I artikkel 2 skal nye punkter lyde:

  • «24) «misligholdt eksponering» en eksponering som oppfyller et av vilkårene fastsatt i artikkel 47a nr. 3 i forordning (EU) nr. 575/2013,

  • 25) «verdipapirisering av misligholdte eksponeringer» en verdipapirisering som er sikret med en gruppe av misligholdte eksponeringer som på tidspunktet for inngåelse og på et hvilket som helst senere tidspunkt når eiendeler legges til eller tas ut som følge av påfylling, omstrukturering eller andre relevante årsaker, utgjør minst 90 % av den nominelle verdien av hele gruppen,

  • 26) «kredittbeskyttelsesavtale» en avtale inngått mellom initiativtakeren og investoren om å overføre kredittrisikoen ved verdipapiriserte eksponeringer fra initiativtakeren til investoren ved bruk av kredittderivater eller garantier, der initiativtakeren forplikter seg til å betale et beløp, en såkalt kredittbeskyttelsespremie, til investoren, og investoren forplikter seg til å betale et beløp, en såkalt kredittbeskyttelsesutbetaling, til initiativtakeren, for det tilfelle at en av kreditthendelsene definert i avtalen inntreffer,

  • 27) «kredittbeskyttelsespremie» det beløpet initiativtakeren i henhold til kredittbeskyttelsesavtalen har forpliktet seg å betale til investoren for den kredittbeskyttelsen investoren har lovet,

  • 28) «kredittbeskyttelsesutbetaling» det beløpet investoren i henhold til kredittbeskyttelsesavtalen har forpliktet seg å utbetale til initiativtakeren for det tilfelle at en kreditthendelse som definert i kredittbeskyttelsesavtalen, inntreffer,

  • 29) «syntetisk overskytende margin» det beløpet som initiativtakeren i henhold til dokumentasjonen for en syntetisk verdipapirisering etter avtale har avsatt for å dekke eventuelle tap som kan oppstå i de verdipapiriserte eksponeringene før utløpet av transaksjonens løpetid,

  • 30) «bærekraftsfaktorer» bærekraftsfaktorer som definert i artikkel 2 punkt 24 i europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/208813,

  • 31) «ikke-refunderbar rabatt på anskaffelseskostnad» differansen mellom det utestående beløpet på eksponeringene i den underliggende gruppen og den prisen initiativtakeren selger de samme eksponeringene for til spesialforetaket for verdipapirisering, når verken initiativtakeren eller den opprinnelige långiveren får denne differansen refundert.

• 2) I artikkel 4 gjøres følgende endringer:

  • a) Bokstav a) skal lyde:

    • «a) Tredjelandet er oppført på listen over tredjeland med høy risiko som har strategiske mangler i sine ordninger for bekjempelse av hvitvasking av penger og finansiering av terrorisme, i samsvar med artikkel 9 i europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2015/84914.

  • b) Ny bokstav skal lyde:

    • «aa) Tredjelandet er oppført på EUs liste i vedlegg I over ikke-samarbeidsvillige jurisdiksjoner for skattemessige formål.»

  • c) Nytt nummer skal lyde:

    «For et spesialforetak for verdipapirisering som er etablert etter 9. april 2021 i en jurisdiksjon som fordi den har et skadelig skattesystem, er nevnt i vedlegg II, skal investoren underrette de vedkommende skattemyndighetene i den medlemsstaten der vedkommende er bosatt for skattemessige formål, om investeringen i verdipapirer utstedt av dette spesialforetaket for verdipapirisering.»

• 3) I artikkel 5 nr. 1 skal ny bokstav lyde:

  • «f) Når det gjelder misligholdte eksponeringer, at utvelgelsen og prisingen av eksponeringene foretas på grunnlag av forsvarlige kriterier.»

• 4) I artikkel 6 gjøres følgende endringer:

  • a) I nr. 1 skal nye ledd lyde:

    «Ved måling av vesentlig netto økonomisk interesse skal den tilbakeholdende enheten ta hensyn til alle gebyrer som i praksis kan være i bruk for å redusere faktisk vesentlig netto økonomisk interesse.

    Når det gjelder tradisjonelle verdipapiriseringer av misligholdte eksponeringer, vil forvalteren også kunne oppfylle dette kravet, forutsatt at forvalteren kan vise at den har sakkunnskap når det gjelder forvaltning av eksponeringer av tilsvarende art som de verdipapiriserte eksponeringene, og at den har veldokumenterte og hensiktsmessige strategier, framgangsmåter og risikostyringskontroller for forvaltningen av eksponeringer.»

  • b) Nytt nummer skal lyde:

    • «3a. Som unntak fra nr. 3 skal tilbakeholdelsen av en vesentlig netto økonomisk interesse i henhold til det nevnte nummeret når det gjelder verdipapiriseringer av misligholdte eksponeringer der det er avtalt en ikke-refunderbar rabatt på anskaffelseskostnad, ikke være mindre enn 5 % av summen av nettoverdien av de verdipapiriserte eksponeringene som anses som misligholdte eksponeringer, og eventuelt den nominelle verdien av ikke-misligholdte verdipapiriserte eksponeringer.

      Nettoverdien av en misligholdt eksponering skal beregnes ved at den ikke-refunderbare rabatten på anskaffelseskostnad som ble avtalt for hver enkelt verdipapirisert eksponering på inngåelsestidspunktet, eventuelt en tilsvarende andel av den ikke-refunderbare rabatten på anskaffelseskostnad som ble avtalt for gruppen av underliggende eksponeringer på etableringstidspunktet, trekkes fra eksponeringens nominelle verdi eller eventuelt dens utestående verdi på inngåelsestidspunktet. Ved fastsettelsen av nettoverdien av de verdipapiriserte misligholdte eksponeringene kan for øvrig den ikke-refunderbare rabatten på anskaffelseskostnad inkludere differansen mellom den nominelle verdien av de transjene av verdipapiriseringen av misligholdte eksponeringer som initiativtakeren har garantert for etterfølgende salg, og prisen som disse transjene først selges til ikke-tilknyttede tredjeparter for.»

  • c) I nr. 7 gjøres følgende endringer:

    • i) I første ledd tilføyes følgende bokstaver:

      • «f) reglene om tilbakeholdelse av risiko i henhold til nr. 3 og 3a når det gjelder verdipapiriseringer av misligholdte eksponeringer,

      • g) innvirkningen av gebyrene som betales til den tilbakeholdende enheten på den faktiske vesentlige netto økonomiske interessen i henhold til nr. 1.»

    • ii) Andre ledd skal lyde:

      «EBA skal legge fram disse utkastene til tekniske reguleringsstandarder for Kommisjonen innen 10. oktober 2021.»

• 5) I artikkel 9 nr. 1 skal nytt ledd lyde:

  «Som unntak fra første ledd skal det med hensyn til underliggende eksponeringer som var misligholdte eksponeringer på det tidspunktet initiativtakeren kjøpte dem fra den aktuelle tredjeparten, anvendes forsvarlige kriterier for utvelgelse og prising av eksponeringene.»

• 6) I artikkel 18 skal bokstav a) lyde:

  • «a) verdipapiriseringen oppfyller alle kravene i avsnitt 1, 2 eller 2a i dette kapittelet, og ESMA har blitt underrettet i henhold til artikkel 27 nr. 1, og»

• 7) Overskriften i kapittel 4 avsnitt 1 skal lyde:

  «Krav til enkle, gjennomsiktige og standardiserte tradisjonelle verdipapiriseringer som ikke er ABCP-verdipapiriseringer»

• 8) I artikkel 19 gjøres følgende endringer:

  • a) Overskriften til artikkelen skal lyde:

    «Enkle, gjennomsiktige og standardiserte tradisjonelle verdipapiriseringer som ikke er ABCP-verdipapiriseringer»

  • b) Nr. 1 skal lyde:

    • «1. Tradisjonelle verdipapiriseringer, bortsett fra ABCP-programmer og ABCP-transaksjoner, som oppfyller kravene fastsatt i artikkel 20, 21 og 22, skal anses som STS.»

• 9) I artikkel 22 gjøres følgende endringer:

  • a) I nr. 4 skal nytt ledd lyde:

    «Som unntak fra første ledd kan initiativtakere fra og med 1. juni 2021 beslutte å offentliggjøre tilgjengelige opplysninger om de viktigste negative påvirkningene som de eiendelene som finansieres av de underliggende eksponeringene, har på bærekraftsfaktorer.»

  • b) Nytt nummer skal lyde:

    • «6. De europeiske tilsynsmyndighetene skal gjennom Felleskomiteen for de europeiske tilsynsmyndighetene innen 10. juli 2021 utarbeide utkast til tekniske reguleringsstandarder i samsvar med artikkel 10–14 i forordning (EU) nr. 1093/2010, (EU) nr. 1094/2010 og (EU) nr. 1095/2010 for innholdet i, metodene for og presentasjonen av opplysningene nevnt i nr. 4 andre ledd i denne artikkelen med hensyn til bærekraftsindikatorene når det gjelder negative påvirkninger på klimaet og andre miljømessige, sosiale og styringsmessige negative påvirkninger.

      I relevante tilfeller skal utkastene til tekniske reguleringsstandarder nevnt i første ledd gjenspeile eller bygge på de tekniske reguleringsstandardene de europeiske tilsynsmyndighetene har utarbeidet i samsvar med det mandatet de ble gitt ved forordning (EU) 2019/2088, særlig artikkel 2a og artikkel 4 nr. 6 og 7.

      Kommisjonen gis myndighet til å utfylle denne forordningen ved å vedta de tekniske reguleringsstandardene nevnt i første ledd i samsvar med artikkel 10–14 i forordning (EU) nr. 1093/2010, (EU) nr. 1094/2010 og (EU) nr. 1095/2010.»

• 10) Nytt avsnitt skal lyde:

  «AVSNITT 2a

  Krav til enkle, gjennomsiktige og standardiserte balanseførte verdipapiriseringer

  Artikkel 26a

  Enkle, gjennomsiktige og standardiserte balanseførte verdipapiriseringer

  • 1. Syntetiske verdipapiriseringer som oppfyller kravene fastsatt i artikkel 26b–26e, skal anses som balanseførte STS-verdipapiriseringer.

  • 2. EBA kan, i nært samarbeid med ESMA og EIOPA og i samsvar med artikkel 16 i forordning (EU) nr. 1093/2010, vedta retningslinjer og anbefalinger om harmonisert fortolkning og anvendelse av kravene fastsatt i artikkel 26b–26e i denne forordningen.

  Artikkel 26b

  Krav til enkelhet

  • 1. En initiativtaker skal være en enhet som er godkjent eller har tillatelse i Unionen.

    En initiativtaker som kjøper et tredjeparts eksponeringer for egen regning og deretter verdipapiriserer dem, skal for disse eksponeringene anvende retningslinjer som gjelder for kredittgivning, gjeldsinndrivelse, omstrukturering av gjeld og låneadministrasjon som ikke er mindre strenge enn dem initiativtakeren bruker på tilsvarende eksponeringer som ikke har blitt kjøpt.

  • 2. De underliggende eksponeringene skal være inngått innenfor rammen av initiativtakerens kjernevirksomhet.

  • 3. Når en transaksjon avsluttes, skal de underliggende eksponeringene være oppført i balansen til initiativtakeren eller til en enhet som tilhører samme gruppe som initiativtakeren.

    Ved anvendelse av dette nummeret skal en gruppe være et av følgende:

    • a) En gruppe av juridiske personer som er underlagt konsolidering for tilsynsformål i samsvar med første del avdeling II kapittel 2 i forordning (EU) nr. 575/2013.

    • b) En gruppe som definert i artikkel 212 nr. 1 bokstav c) i direktiv 2009/138/EF.

  • 4. Initiativtakeren skal ikke sikre sin eksponering mot kredittrisikoen ved de underliggende eksponeringene i verdipapiriseringen utover den beskyttelsen som gis ved kredittbeskyttelsesavtalen.

  • 5. Kredittbeskyttelsesavtalen skal overholde reglene om kredittrisikoreduksjon fastsatt i artikkel 249 i forordning (EU) nr. 575/2013, eller om denne artikkelen ikke får anvendelse, krav som ikke er mindre strenge enn kravene fastsatt i den nevnte artikkelen.

  • 6. Initiativtakeren skal legge fram erklæringer og garantier for at følgende krav er oppfylt:

    • a) Initiativtakeren eller en enhet i den gruppen initiativtakeren tilhører, har full juridisk og gyldig eiendomsrett til de underliggende eksponeringene og rettighetene knyttet til dem.

    • b) Dersom initiativtakeren er en kredittinstitusjon som definert i artikkel 4 nr. 1 punkt 1 i forordning (EU) nr. 575/2013, eller et forsikringsforetak som definert i artikkel 13 punkt 1 i direktiv 2009/138/EF, blir kredittrisikoen ved de underliggende eksponeringene liggende i balansen til initiativtakeren eller en enhet som er omfattet av tilsynet på konsolidert grunnlag.

    • c) Den enkelte underliggende eksponeringen oppfyller på det tidspunktet den inntas i den verdipapiriserte porteføljen, godkjenningskriteriene og alle vilkårene – bortsett fra forekomsten av en kreditthendelse som nevnt i artikkel 26e nr. 1 – for en kredittbeskyttelsesutbetaling i samsvar med kredittbeskyttelsesavtalen i verdipapiriseringsdokumentasjonen.

    • d) Så langt initiativtakeren kjenner til, inneholder kontrakten for hver underliggende eksponering en lovlig, gyldig og bindende forpliktelse som kan håndheves, for skyldneren til å betale de pengebeløpene som er angitt i kontrakten.

    • e) De underliggende eksponeringene overholder kriterier for kredittgivning som ikke er mindre strenge enn de standardkriteriene for kredittgivning som initiativtakeren anvender på tilsvarende eksponeringer som ikke er verdipapirisert.

    • f) Så langt initiativtakeren kjenner til, har ingen av skyldnerne vesentlig brutt eller misligholdt noen av sine forpliktelser med hensyn til en underliggende eksponering på det tidspunktet den underliggende eksponeringen inntas i den verdipapiriserte porteføljen.

    • g) Så langt initiativtakeren kjenner til, inneholder transaksjonsdokumentasjonen ingen uriktige opplysninger om de underliggende eksponeringene.

    • h) Når transaksjonen avsluttes, eller når en underliggende eksponering inntas i den verdipapiriserte porteføljen, har kontrakten mellom skyldneren og den opprinnelige långiveren med hensyn til den underliggende eksponeringen ikke blitt endret på noen måte som har påvirket muligheten for å tvangsfullbyrde eller inndrive den underliggende eksponeringen.

  • 7. De underliggende eksponeringene skal oppfylle klare og dokumenterte godkjenningskriterier som er fastsatt på forhånd, og som ikke tillater aktiv porteføljeforvaltning av disse eksponeringene på skjønnsmessig grunnlag.

    Ved anvendelsen av dette nummeret skal utskifting av eksponeringer som er i strid med erklæringer og garantier, eller, dersom verdipapiriseringen omfatter en påfyllingsperiode, inkludering av eksponeringer som oppfyller de angitte vilkårene for påfylling, ikke anses som aktiv porteføljeforvaltning.

    Enhver eksponering som legges til etter avslutningsdatoen for transaksjonen, skal oppfylle godkjenningskriterier som ikke er mindre strenge enn de som anvendes ved den opprinnelige utvelgelsen av de underliggende eksponeringene.

    En underliggende eksponering kan fjernes fra transaksjonen dersom den underliggende eksponeringen

    • a) er fullt ut tilbakebetalt eller er forfalt på annen måte,

    • b) har blitt avhendet innenfor rammen av initiativtakerens ordinære virksomhet, forutsatt at slik avhendelse ikke utgjør implisitt støtte som nevnt i artikkel 250 i forordning (EU) nr. 575/2013,

    • c) er gjenstand for en endring som ikke er kredittavhengig, for eksempel refinansiering eller omstrukturering av gjeld, og som finner sted innenfor rammen av den normale forvaltningen av den underliggende eksponeringen, eller

    • d) ikke oppfylte godkjenningskriteriene på det tidspunktet den ble inntatt i transaksjonen.

  • 8. Verdipapiriseringen skal være sikret med en gruppe av underliggende eksponeringer som er ensartet med hensyn til eiendelstype, samtidig som det tas hensyn til særlige egenskaper ved eiendelstypens kontantstrømmer, herunder egenskaper med hensyn til avtale, kredittrisiko og forskuddsbetaling. En gruppe av underliggende eksponeringer skal omfatte bare én type eiendeler.

    De underliggende eksponeringene nevnt i første ledd skal omfatte forpliktelser som er inngått ved bindende avtale, og kan håndheves med full regressrett overfor debitorer og eventuelt garantister.

    De underliggende eksponeringene nevnt i første ledd skal ha definerte periodiske betalingsstrømmer med avdrag som kan variere med hensyn til beløp, knyttet til betaling av leie, hovedstol eller renter eller andre rettigheter til å motta inntekter fra eiendeler som utgjør sikkerhet for slike betalinger. De underliggende eksponeringene kan også generere inntekter fra salg av eiendeler som er finansiert eller leaset.

    De underliggende eksponeringene nevnt i første ledd i dette nummeret skal ikke omfatte omsettelige verdipapirer som definert i artikkel 4 nr. 1 punkt 44 i direktiv 2014/65/EU, bortsett fra foretaksobligasjoner som ikke er notert på en handelsplass.

  • 9. De underliggende eksponeringene skal ikke omfatte noen verdipapiriseringsposisjoner.

  • 10. De kredittgivningsstandardene som de underliggende eksponeringene inngås i henhold til, og eventuelle vesentlige endringer i forhold til tidligere kredittgivningsstandarder skal uten unødig opphold legges fram i sin helhet for potensielle investorer. De underliggende eksponeringene skal bevilges med full regressrett overfor en skyldner som ikke er et spesialforetak for verdipapirisering. Ingen tredjepart skal være involvert i kreditt- eller bevilgningsbeslutninger som gjelder de underliggende eksponeringene.

    Når det gjelder verdipapiriseringer der de underliggende eksponeringene er boliglån, skal gruppen av lån ikke omfatte noe lån som har blitt markedsført og gitt på betingelse av at lånsøker, eventuelt formidlerne dersom det er relevant, er gjort oppmerksom på at opplysningene kanskje ikke er verifisert av långiveren.

    Vurderingen av låntakerens kredittverdighet skal oppfylle kravene fastsatt i artikkel 8 i direktiv 2008/48/EF eller artikkel 18 nr. 1–4, artikkel 18 nr. 5 bokstav a) og artikkel 18 nr. 6 i direktiv 2014/17/EU, eller eventuelt tilsvarende krav i tredjeland.

    Initiativtakeren eller den opprinnelige långiveren skal ha sakkunnskap når det gjelder inngåelse av eksponeringer av tilsvarende art som dem som verdipapiriseres.

  • 11. De underliggende eksponeringene skal på utvelgelsestidspunktet ikke omfatte misligholdte eksponeringer i henhold til artikkel 178 nr. 1 i forordning (EU) nr. 575/2013 eller eksponeringer mot debitorer eller garantister med redusert kredittverdighet som, så langt initiativtakeren eller den opprinnelige långiveren kjenner til,

    • a) har vært erklært insolvent eller hatt kreditorer som av en domstol er gitt en endelig rett til tvangsinndrivelse som ikke kan ankes, eller erstatning som følge av manglende betaling de tre siste årene før inngåelsesdatoen, eller har gjennomgått en prosess med omstrukturering av gjeld med hensyn til sine misligholdte eksponeringer de tre siste årene før datoen for utvelgelse av de underliggende eksponeringene, med mindre

      • i) en omstrukturert underliggende eksponering ikke har gitt opphav til nye restanser siden datoen for omstruktureringen, som må ha funnet sted minst ett år før datoen for utvelgelse av de underliggende eksponeringene, og

      • ii) opplysningene som gis av initiativtakeren i samsvar med artikkel 7 nr. 1 første ledd bokstav a) og bokstav e) i), uttrykkelig angir andelen omstrukturerte underliggende eksponeringer, tidspunktet og vilkårene for omstruktureringen, samt resultatutvikling for eksponeringene etter datoen for omstruktureringen,

    • b) på inngåelsestidspunktet for den underliggende eksponeringen var oppført i et eventuelt offentlig kredittregister over personer med negativ kreditthistorikk, eller dersom det ikke finnes et slikt offentlig kredittregister, et annet kredittregister som initiativtakeren eller den opprinnelige långiveren har tilgang til, eller

    • c) har en kredittvurdering eller en kredittskår som tilsier at risikoen for at avtalefestede betalinger ikke blir gjort, er vesentlig høyere enn for tilsvarende eksponeringer som initiativtakeren har, og som ikke er verdipapirisert.

  • 12. På det tidspunktet de underliggende eksponeringene legges til, skal debitorene ha foretatt minst én betaling, med mindre

    • a) verdipapiriseringen er en rullerende verdipapirisering med sikkerhet i eksponeringer som skal betales som et engangsbeløp eller har en løpetid på under ett år, herunder uten begrensning månedlige betalinger på rullerende kreditter, eller

    • b) eksponeringen representerer refinansiering av en eksponering som allerede inngår i transaksjonen.

  • 13. EBA skal i nært samarbeid med ESMA og EIOPA utarbeide utkast til tekniske reguleringsstandarder som nærmere angir hvilke underliggende eksponeringer i henhold til nr. 8 som skal anses som ensartede.

    EBA skal legge fram disse utkastene til tekniske reguleringsstandarder for Kommisjonen innen 10. oktober 2021.

    Kommisjonen gis myndighet til å utfylle denne forordningen ved å vedta de tekniske reguleringsstandardene nevnt i første ledd i samsvar med artikkel 10–14 i forordning (EU) nr. 1093/2010.

  Artikkel 26c

  Krav til standardisering

  • 1. Initiativtakeren eller den opprinnelige långiveren skal oppfylle kravet om tilbakeholdelse av risiko i samsvar med artikkel 6.

  • 2. Rente- og valutarisikoene som oppstår som følge av verdipapiriseringen, og deres potensielle innvirkning på betalingene til initiativtakeren og investorene skal beskrives i transaksjonsdokumentasjonen. Disse risikoene skal reduseres på hensiktsmessig vis, og det skal opplyses om ethvert tiltak som treffes for dette formålet. Enhver sikkerhet som er stilt for investorens forpliktelser i henhold til kredittbeskyttelsesavtalen, skal være angitt i samme valuta som kredittbeskyttelsesutbetalingen.

    Dersom verdipapiriseringen skjer gjennom et spesialforetak for verdipapirisering, skal størrelsen på spesialforetakets forpliktelser knyttet til rentebetalingene til investorene på hver betalingsdato være lik eller mindre enn størrelsen på spesialforetakets inntekter fra initiativtakeren og eventuelle ordninger for sikkerhetsstillelse.

    Gruppen av underliggende eksponeringer skal ikke omfatte derivater annet enn for å sikre rente- eller valutarisikoen for de underliggende eksponeringene. Disse derivatene skal tegnes og dokumenteres i henhold til den standarden som er vanlig i internasjonale finanskretser.

  • 3. Enhver betaling av referanserente i forbindelse med transaksjonen skal baseres på enten

    • a) alminnelige markedsrenter eller alminnelige sektorbestemte rentesatser som gjenspeiler finansieringskostnadene, og ikke på komplekse formler eller derivater, eller

    • b) inntekten som er generert av den sikkerheten som er stilt for investorens forpliktelser i henhold til beskyttelsesavtalen.

    Enhver betaling av skyldig referanserente for de underliggende eksponeringene skal baseres på alminnelige markedsrenter eller alminnelige sektorbestemte rentesatser som gjenspeiler finansieringskostnadene, og ikke på komplekse formler eller derivater.

  • 4. Etter forekomst av en tvangsfullbyrdelsesgrunn med hensyn til initiativtakeren, skal investoren kunne treffe håndhevingstiltak.

    Ved varsel om håndheving eller oppsigelse av kredittbeskyttelsesavtalen i forbindelse med en verdipapirisering gjennom et spesialforetak for verdipapirisering, skal ingen kontantbeløp tilbakeholdes i spesialforetaket for verdipapirisering utover det som er nødvendig for å sikre driften av spesialforetaket for verdipapirisering, betaling av beskyttelsesutbetalingene for misligholdte underliggende eksponeringer som på oppsigelsestidspunktet fortsatt omfattes av en gjeldshåndteringsprosess, eller ordnet tilbakebetaling til investorene i samsvar med avtalevilkårene for verdipapiriseringen.

  • 5. Tapene skal fordeles mellom innehaverne av en verdipapiriseringsposisjon ut fra transjenes prioritet, først transjen med lavest prioritet.

    Alle transjer skal nedbetales sekvensielt for å fastsette utestående beløp for transjene på hver betalingsdato, og avdrag på transjen med høyest prioritet skal betales først.

    Som unntak fra andre ledd skal transaksjoner som har en ikke-sekvensiell prioritering av betalinger, omfatte utløsende faktorer knyttet til resultatutviklingen for de underliggende eksponeringene som medfører at prioriteringen av betalinger igjen endres til sekvensiell prioritering av betalinger. Slike resultatrelaterte utløsende faktorer skal minst omfatte

    • a) enten økningen i den samlede verdien av misligholdte eksponeringer eller økningen i de samlede tapene over en viss prosentdel av det utestående beløpet for den underliggende porteføljen,

    • b) ytterligere en bakoverskuende utløsende faktor, og

    • c) en framoverskuende utløsende faktor.

    EBA skal utarbeide utkast til tekniske reguleringsstandarder som angir nærmere og, dersom det er relevant, kalibrerer de resultatrelaterte utløsende faktorene.

    EBA skal legge fram disse utkastene til tekniske reguleringsstandarder for Kommisjonen innen 30. juni 2021.

    Kommisjonen gis myndighet til å utfylle denne forordningen ved å vedta de tekniske reguleringsstandardene nevnt i fjerde ledd i samsvar med artikkel 10–14 i forordning (EU) nr. 1093/2010.

    Etter hvert som det betales avdrag på transjene, skal beløpet på sikkerheten som tilsvarer beløpet på avdragene på disse transjene, tilbakebetales til investorene, forutsatt at investorene har stilt sikkerhet for disse transjene.

    Dersom en kreditthendelse som nevnt i artikkel 26e skulle inntreffe i forbindelse med underliggende eksponeringer som omstruktureringen av gjelden ikke er sluttført for, skal gjenstående kredittbeskyttelsesbeløp på en gitt betalingsdato minst tilsvare det utestående nominelle beløpet for disse underliggende eksponeringene, minus beløpet for eventuelle foreløpige utbetalinger som er gjort med hensyn til disse underliggende eksponeringene.

  • 6. Transaksjonsdokumentasjonen skal omfatte hensiktsmessige bestemmelser om tidlig innløsning eller hvilke faktorer som skal medføre at den rullerende perioden for en rullerende verdipapirisering skal avsluttes, og skal minst omfatte følgende:

    • a) En svekkelse av de underliggende eksponeringenes kredittkvalitet til et nivå tilsvarende en forhåndsfastsatt terskelverdi eller et nivå under dette.

    • b) En økning i tapene over en forhåndsfastsatt terskelverdi.

    • c) Det har ikke vært generert tilstrekkelig med nye underliggende eksponeringer som oppfyller den forhåndsfastsatte kredittkvaliteten i en nærmere angitt periode.

  • 7. Transaksjonsdokumentasjonen skal klart angi

    • a) avtaleforpliktelser, oppgaver og ansvarsområder for forvalteren, fondsforvalteren og andre ytere av tilleggstjenester, alt etter hva som er relevant, og tredjepartskontrolløren nevnt i artikkel 26e nr. 4,

    • b) bestemmelser som sikrer at forvalteren, fondsforvalteren, andre ytere av tilleggstjenester eller tredjepartskontrolløren nevnt i artikkel 26e nr. 4, blir erstattet i tilfelle av mislighold eller insolvens hos noen av disse tjenesteyterne, dersom disse tjenesteyterne ikke sammenfaller med initiativtakeren, på en måte som ikke medfører at ytingen av disse tjenestene opphører,

    • c) framgangsmåtene som gjelder for forvaltningen av de underliggende eksponeringene på den datoen transaksjonen avsluttes og deretter, og under hvilke omstendigheter disse framgangsmåtene kan endres,

    • d) forvaltningsstandardene som forvalteren er forpliktet til å følge i forbindelse med forvaltningen av de underliggende eksponeringene i hele verdipapiriseringens løpetid.

  • 8. Forvalteren skal ha sakkunnskap når det gjelder forvaltningen av eksponeringer av tilsvarende art som de verdipapiriserte eksponeringene, og skal ha veldokumenterte og hensiktsmessige strategier, framgangsmåter og risikostyringskontroller for forvaltningen av eksponeringer.

    Forvalteren skal anvende framgangsmåter for forvaltning av de underliggende eksponeringene som ikke er mindre strenge enn dem forvalteren anvender på tilsvarende eksponeringer som ikke er verdipapirisert.

  • 9. Initiativtakeren skal føre et oppdatert referanseregister som gjør det mulig på ethvert tidspunkt å identifisere de underliggende eksponeringene. Registeret skal inneholde referanseskyldnere, referanseforpliktelser som de underliggende eksponeringene er knyttet til, samt for hver underliggende eksponering det nominelle beløpet som er beskyttet og er utestående.

  • 10. Transaksjonsdokumentasjonen skal inneholde klare bestemmelser som legger til rette for rask tvisteløsning mellom ulike kategorier investorer. Dersom verdipapiriseringen skjer gjennom et spesialforetak for verdipapirisering, skal stemmerettene være klart definert og fordelt mellom obligasjonseierne, og ansvaret for fondsforvalteren og andre enheter med forvaltningsmessige forpliktelser overfor investorer skal være klart definert.

  Artikkel 26d

  Krav til gjennomsiktighet

  • 1. Før prisen fastsettes, skal initiativtakeren gi potensielle investorer tilgang til statiske og dynamiske opplysninger om historisk mislighold og tap, for eksempel opplysninger om manglende betaling og mislighold, for eksponeringer som i det vesentlige tilsvarer eksponeringene som skal verdipapiriseres, samt kildene til disse opplysningene og grunnlaget for at eksponeringene anses som tilsvarende. Disse opplysningene skal omfatte en periode på minst fem år.

  • 2. Før transaksjonen avsluttes, skal en relevant og uavhengig part gjennomføre en ekstern kontroll av et utvalg av de underliggende eksponeringene, som også skal omfatte kontroll av at de underliggende eksponeringene kan gis kredittbeskyttelse i henhold til kredittbeskyttelsesavtalen.

  • 3. Før prisen på verdipapiriseringen fastsettes, skal initiativtakeren gi potensielle investorer tilgang til en kontantstrømmodell for forpliktelsene som nøyaktig viser avtaleforholdet mellom de underliggende eksponeringene og betalingsstrømmene mellom initiativtakeren, investorer, andre tredjeparter og eventuelt spesialforetaket for verdipapirisering, og skal, når prisen er fastsatt, gjøre modellen løpende tilgjengelig på anmodning fra investorer og potensielle investorer.

  • 4. Når det gjelder verdipapiriseringer der de underliggende eksponeringene er boliglån, billån eller leasingavtaler for bil, skal initiativtakeren offentliggjøre tilgjengelige opplysninger om miljøprestasjonen for eiendelene som finansieres av slike boliglån, billån eller leasingavtaler for bil, som en del av opplysningene som legges fram i henhold til artikkel 7 nr. 1 første ledd bokstav a).

    Som unntak fra første ledd kan initiativtakere fra og med 1. juni 2021 beslutte å offentliggjøre tilgjengelige opplysninger om de viktigste negative påvirkningene som de eiendelene som finansieres av de underliggende eksponeringene, har på bærekraftsfaktorer.

  • 5. Initiativtakeren skal ha ansvaret for at artikkel 7 overholdes. Opplysningene som kreves etter artikkel 7 nr. 1 første ledd bokstav a), skal gjøres tilgjengelig på anmodning fra potensielle investorer før prisen fastsettes. Opplysningene som kreves etter artikkel 7 nr. 1 første ledd bokstav b)–d), skal gjøres tilgjengelig før prisen fastsettes, i det minste i form av et utkast eller i sin opprinnelige form. Den endelige dokumentasjonen skal gjøres tilgjengelig for investorene senest 15 dager etter at transaksjonen er avsluttet.

  • 6. De europeiske tilsynsmyndighetene skal gjennom Felleskomiteen for de europeiske tilsynsmyndighetene innen 10. juli 2021 utarbeide utkast til tekniske reguleringsstandarder i samsvar med artikkel 10–14 i forordning (EU) nr. 1093/2010, (EU) nr. 1094/2010 og (EU) nr. 1095/2010 for innholdet i, metodene for og presentasjonen av opplysningene nevnt i nr. 4 andre ledd i denne artikkelen med hensyn til bærekraftsindikatorene når det gjelder negative påvirkninger på klimaet og andre miljømessige, sosiale og styringsmessige negative påvirkninger.

    I relevante tilfeller skal utkastene til tekniske reguleringsstandarder nevnt i første ledd i dette nummeret gjenspeile eller bygge på de tekniske reguleringsstandardene som de europeiske tilsynsmyndighetene har utarbeidet i samsvar med det mandatet de ble gitt ved forordning (EU) 2019/2088, særlig artikkel 2a og artikkel 4 nr. 6 og 7.

    Kommisjonen gis myndighet til å utfylle denne forordningen ved å vedta de tekniske reguleringsstandardene nevnt i første ledd i samsvar med artikkel 10–14 i forordning (EU) nr. 1093/2010, (EU) nr. 1094/2010 og (EU) nr. 1095/2010.

  Artikkel 26e

  Krav til kredittbeskyttelsesavtalen, tredjepartskontrolløren og den syntetiske overskytende marginen

  • 1. Kredittbeskyttelsesavtalen skal minst omfatte følgende kreditthendelser:

    • a) Dersom risikooverføringen skjer ved bruk av garantier, de kreditthendelsene som er nevnt i artikkel 215 nr. 1 bokstav a) i forordning (EU) nr. 575/2013.

    • b) Dersom risikooverføringen skjer ved bruk av kredittderivater, de kreditthendelsene som er nevnt i artikkel 216 nr. 1 bokstav a) i forordning (EU) nr. 575/2013.

    Alle kreditthendelser skal dokumenteres.

    Betalingslettelser i henhold til artikkel 47b i forordning (EU) nr. 575/2013 som anvendes på de underliggende eksponeringene, skal ikke være til hinder for at godtakbare kreditthendelser kan utløses.

  • 2. Kredittbeskyttelsesutbetalingen etter at en kreditthendelse har inntruffet, skal beregnes på grunnlag av initiativtakerens eller den opprinnelige långiverens faktiske realiserte tap som er beregnet i samsvar med deres standard retningslinjer og framgangsmåter for gjeldsinndrivelse for de aktuelle eksponeringstypene, og ført i deres finansregnskap på det tidspunktet betalingen gjøres. Den endelige kredittbeskyttelsesutbetalingen skal betales på et nærmere fastsatt tidspunkt etter at omstruktureringen av gjelden er avsluttet for den aktuelle underliggende eksponeringen, dersom omstruktureringen av gjelden er sluttført før utløpet av avtalt løpetid eller kredittbeskyttelsesavtalen sies opp før tiden.

    Det skal foretas en foreløpig kredittbeskyttelsesutbetaling senest seks måneder etter kreditthendelsen nevnt i første ledd, med mindre omstruktureringen av gjelden knyttet til tapene på den aktuelle underliggende eksponeringen er sluttført før utløpet av denne seksmånedersperioden. Den foreløpige kredittbeskyttelsesutbetalingen skal minst være det som er høyest av

    • a) forventet tapt beløp tilsvarende det verdifallet initiativtakeren ville ha ført i sitt finansregnskap i samsvar med gjeldende regnskapsregelverk på det tidspunktet den foreløpige utbetalingen gjøres, dersom kredittbeskyttelsesavtalen ikke hadde eksistert og ikke hadde dekket noen tap,

    • b) eventuelt forventet tapt beløp som fastsatt i samsvar med tredje del avdeling II kapittel 3 i forordning (EU) nr. 575/2013.

    Dersom det foretas en foreløpig kredittbeskyttelsesutbetaling, skal den endelige kredittbeskyttelsesutbetalingen nevnt i første ledd foretas for å justere det foreløpige tapsoppgjøret mot det tapet som faktisk er realisert.

    Metoden for å beregne de foreløpige og de endelige kredittbeskyttelsesutbetalingene skal spesifiseres i kredittbeskyttelsesavtalen.

    Kredittbeskyttelsesutbetalingen skal stå i forhold til det utestående nominelle beløpet for den tilsvarende underliggende eksponeringen som kredittbeskyttelsesavtalen dekker.

    Initiativtakerens rett til å motta kredittbeskyttelsesutbetaling skal kunne håndheves. De beløpene investorene skal utbetale i henhold til kredittbeskyttelsesavtalen, skal angis tydelig i kredittbeskyttelsesavtalen og skal være begrenset. Det skal under alle omstendigheter være mulig å beregne disse beløpene. Kredittbeskyttelsesavtalen skal klart fastsette under hvilke omstendigheter investorene skal måtte foreta utbetalinger. Tredjepartskontrolløren nevnt i nr. 4 skal vurdere om slike omstendigheter har inntruffet.

    Størrelsen på kredittbeskyttelsesutbetalingen skal beregnes for hver enkelt underliggende eksponering som er omfattet av en kreditthendelse.

  • 3. Kredittbeskyttelsesavtalen skal angi den lengste forlengelsesperioden som skal gjelde for omstruktureringen av gjelden på de underliggende eksponeringene som er omfattet av en kreditthendelse som nevnt i nr. 1, dersom omstruktureringen av gjelden ikke er sluttført før utløpet av avtalt løpetid eller kredittbeskyttelsesavtalen sies opp før tiden. Forlengelsesperioden skal ikke være på mer enn to år. Kredittbeskyttelsesavtalen skal fastsette at den endelige kredittbeskyttelsesutbetalingen skal foretas innen utløpet av forlengelsesperioden og skal være basert på initiativtakerens estimat for endelig tap som ville ha blitt ført i initiativtakerens finansregnskap på samme tid dersom kredittbeskyttelsesavtalen ikke hadde eksistert og ikke dekket noen tap.

    For det tilfelle at kredittbeskyttelsesavtalen sies opp, skal omstruktureringen av gjelden videreføres når det gjelder eventuelle utestående kreditthendelser som måtte ha funnet sted før oppsigelsen, på samme måte som beskrevet i første ledd.

    Kredittbeskyttelsespremier som skal betales i henhold til kredittbeskyttelsesavtalen, skal være strukturert slik at de er betinget av det utestående nominelle beløpet for de ikke-misligholdte verdipapiriserte eksponeringene på betalingstidspunktet og gjenspeiler risikoen ved den beskyttede transjen. Kredittbeskyttelsesavtalen skal derfor ikke stipulere garanterte premier, forskuddsbetaling av premier, rabattordninger eller andre ordninger som kan medføre at den faktiske fordelingen av tap på investorene unngås eller reduseres, eller at en del av premiene som er betalt til initiativtakeren etter utløpet av transaksjonens løpetid, tilbakebetales.

    Som unntak fra tredje ledd i dette nummeret skal forskuddsbetaling av premier tillates, forutsatt at reglene om statsstøtte overholdes, dersom garantiordningen er særskilt hjemlet i en medlemsstats nasjonale rett og omfattes av en motgaranti fra en av enhetene oppført i artikkel 214 nr. 2 bokstav a)–d) i forordning (EU) nr. 575/2013.

    Transaksjonsdokumentasjonen skal inneholde en beskrivelse av hvordan kredittbeskyttelsespremien og eventuell kupongrente skal beregnes for hver betalingsdato i hele verdipapiriseringens løpetid.

    Investorenes rett til å motta kredittbeskyttelsespremier skal kunne håndheves.

  • 4. Initiativtakeren skal utpeke en tredjepartskontrollør før transaksjonens avslutningsdato. For hver av de underliggende eksponeringene som det er gitt varsel om en kreditthendelse for, skal tredjepartskontrolløren minst kontrollere følgende:

    • a) At kreditthendelsen som varselet om kreditthendelse gjelder, er en kreditthendelse i henhold til vilkårene i kredittbeskyttelsesavtalen.

    • b) At den underliggende eksponeringen inngikk i referanseporteføljen på det tidspunktet den aktuelle kreditthendelsen inntraff.

    • c) At den underliggende eksponeringen på det tidspunktet den ble inntatt i referanseporteføljen, oppfylte godkjenningskriteriene.

    • d) Dersom en underliggende eksponering er lagt til i verdipapiriseringen i forbindelse med en påfylling, at denne påfyllingen var i samsvar med vilkårene for påfylling.

    • e) At det endelige tapte beløpet er i samsvar med de tapene initiativtakeren har ført i sitt resultatregnskap.

    • f) At tapene knyttet til de underliggende eksponeringene på tidspunktet for den endelige kredittbeskyttelsesutbetalingen er korrekt fordelt på investorene.

    Tredjepartskontrolløren skal være uavhengig av initiativtakeren og investorene og eventuelt av spesialforetaket for verdipapirisering og skal ha tatt imot oppnevnelsen som tredjepartskontrollør innen avslutningsdatoen for transaksjonen.

    Tredjepartskontrolløren kan utføre en stikkprøvebasert kontroll i stedet for å kontrollere hver enkelt underliggende eksponering som det søkes kredittbeskyttelsesutbetaling for. Investorene kan imidlertid anmode om kontroll av om enkelte underliggende eksponeringer kan godkjennes, dersom de ikke er tilfreds med den stikkprøvebaserte kontrollen.

    Initiativtakeren skal i transaksjonsdokumentasjonen vedlegge et tilsagn om at tredjepartskontrolløren skal få tilgang til alle opplysningene som er nødvendige for å kontrollere kravene fastsatt i første ledd.

  • 5. For at initiativtakeren skal kunne si opp en transaksjon før utløpet av dens planlagte løpetid, må en av følgende situasjoner foreligge:

    • a) Investoren er insolvent.

    • b) Investoren har unnlatt å betale beløp som er forfalt i henhold til kredittbeskyttelsesavtalen, eller har misligholdt en vesentlig forpliktelse fastsatt i transaksjonsdokumentene.

    • c) Relevante regulatoriske hendelser, herunder

      • i) relevante endringer i unionsretten eller i nasjonal rett, relevante endringer vedkommende myndigheter eventuelt foretar i offisielt offentliggjorte tolkninger av slik rett eller i den skattemessige eller regnskapsmessige behandlingen av transaksjonen som har en vesentlig negativ innvirkning på transaksjonens økonomiske effektivitet, i hvert tilfelle sammenlignet med det som var forventet på det tidspunktet transaksjonen ble inngått, og som det ikke ville være rimelig å forvente på det tidspunktet,

      • ii) en beslutning fra en vedkommende myndighet om at initiativtakeren eller et av initiativtakerens nærstående foretak ikke har eller ikke lenger har tillatelse til å anerkjenne overføring av vesentlig kredittrisiko i samsvar med artikkel 245 nr. 2 eller 3 i forordning (EU) nr. 575/2013 med hensyn til verdipapiriseringen.

    • d) Utøvelsen av en opsjon til å si opp transaksjonen på et visst tidspunkt (tidsopsjon) når tidsperioden målt fra transaksjonens avslutningsdato er lik eller større enn den opprinnelige referanseporteføljens vektede gjennomsnittlige løpetid på transaksjonens avslutningsdato.

    • e) Utøvelsen av en ryddekjøpsopsjon som definert i artikkel 242 nr. 1 i forordning (EU) nr. 575/2013.

    • f) Ved ikke-finansiert kredittbeskyttelse oppfyller investoren ikke lenger vilkårene for å kunne anses som en godtakbar yter av beskyttelse i samsvar med kravene fastsatt i nr. 8.

    Transaksjonsdokumentasjonen skal angi om noen av rettighetene nevnt i bokstav d) og e) inngår i den aktuelle transaksjonen, og hvordan slike rettigheter er strukturert.

    Ved anvendelse av bokstav d) skal tidsopsjonen ikke være strukturert for å unngå fordeling av tap på kredittforbedringsposisjoner eller andre posisjoner som innehas av investorer, og heller ikke være strukturert på annen måte for å yte kredittforbedring.

    Ved utøvelse av tidsopsjonen skal initiativtakeren underrette vedkommende myndigheter om hvordan kravene nevnt i andre og tredje ledd er oppfylt, sammen med en begrunnelse for anvendelsen av tidsopsjonen og en troverdig redegjørelse som viser at grunnen for å utøve tidsopsjonen ikke er en forverring av kvaliteten på de underliggende eiendelene.

    Når det gjelder finansiert kredittbeskyttelse, skal sikkerheten ved oppsigelse av kredittbeskyttelsesavtalen tilbakebetales til investorene i samsvar med den prioriteten som gjelder for de transjene som omfattes av bestemmelsene i relevant insolvensrett, alt etter hva som gjelder for initiativtakeren.

  • 6. Investorer kan ikke si opp en transaksjon før utløpet av dens planlagte løpetid av noen annen grunn enn at initiativtakeren har unnlatt å betale kredittbeskyttelsespremien eller på annen måte vesentlig har misligholdt avtaleforpliktelser.

  • 7 Initiativtakeren kan forplikte seg til syntetisk overskytende margin, som skal være tilgjengelig som kredittforbedring for investorene, dersom samtlige av følgende vilkår er oppfylt:

    • a) Beløpet for den syntetiske overskytende marginen som initiativtakeren påtar seg å bruke som kredittforbedring i hver betalingsperiode, er angitt i transaksjonsdokumentasjonen og uttrykt som en fast prosentdel av samlet utestående saldo på porteføljen ved inngangen til den aktuelle betalingsperioden (fast syntetisk overskytende margin).

    • b) Den syntetiske overskytende marginen som ikke brukes til dekning av kredittap som oppstår i den enkelte betalingsperioden, skal betales tilbake til initiativtakeren.

    • c) For initiativtakere som anvender den interne kredittvurderingsmetoden nevnt i artikkel 143 i forordning (EU) nr. 575/2013, skal årlig samlet forpliktet beløp ikke være høyere enn forventet tapt beløp for ett år for alle underliggende eksponeringer for det aktuelle året, beregnet i samsvar med artikkel 158 i den nevnte forordningen.

    • d) For initiativtakere som ikke anvender den interne kredittvurderingsmetoden nevnt i artikkel 143 i forordning (EU) nr. 575/2013, skal beregningen av forventede tap i den underliggende porteføljen for ett år være klart angitt i transaksjonsdokumentasjonen.

    • e) Transaksjonsdokumentasjonen angir vilkårene fastsatt i dette nummeret.

  • 8. En kredittbeskyttelsesavtale skal ha form av

    • a) en garanti som oppfyller kravene fastsatt i tredje del avdeling II kapittel 4 i forordning (EU) nr. 575/2013, der kredittrisikoen overføres til en av enhetene oppført i artikkel 214 nr. 2 bokstav a)–d) i forordning (EU) nr. 575/2013, forutsatt at eksponeringene for investoren oppfyller vilkårene for en risikovekt på 0 % i henhold til tredje del avdeling II kapittel 2 i den nevnte forordningen,

    • b) en garanti som oppfyller kravene fastsatt i tredje del avdeling II kapittel 4 i forordning (EU) nr. 575/2013, og som omfattes av en motgaranti fra en av enhetene nevnt i bokstav a) i dette nummeret, eller

    • c) en annen kredittbeskyttelse enn som nevnt i bokstav a) eller b) i dette nummeret, i form av en garanti, et kredittderivat eller et kredittilknyttet gjeldsinstrument som oppfyller kravene i artikkel 249 i forordning (EU) nr. 575/2013, forutsatt at investorens forpliktelser er sikret med sikkerhet som oppfyller kravene i nr. 9 og 10 i denne artikkelen.

  • 9. En annen kredittbeskyttelse som nevnt i nr. 8 bokstav c) skal oppfylle følgende krav:

    • a) Initiativtakerens rett til å bruke sikkerheten til å oppfylle investorenes betalingsforpliktelser knyttet til kredittbeskyttelsen kan håndheves, og denne retten kan håndheves gjennom hensiktsmessige avtaler om sikkerhetsstillelse.

    • b) Investorenes rett, når verdipapiriseringen avvikles eller etter hvert som det betales avdrag på transjene, til å levere tilbake sikkerhet som ikke har blitt brukt til å oppfylle betalingsforpliktelser knyttet til kredittbeskyttelsen, kan håndheves.

    • c) Dersom sikkerheten er plassert i verdipapirer, skal godkjenningskriteriene og oppbevaringsordningene for slike verdipapirer være angitt i transaksjonsdokumentasjonen.

    Transaksjonsdokumentasjonen skal angi om investorene fortsatt er eksponert for initiativtakerens kredittrisiko.

    Initiativtakeren skal innhente en uttalelse fra en kvalifisert juridisk rådgiver som bekrefter at kredittbeskyttelsen kan håndheves i alle relevante jurisdiksjoner.

  • 10. Dersom en annen kredittbeskyttelse ytes i samsvar med nr. 8 bokstav c) i denne artikkelen, skal initiativtakeren og investoren ha regressrett til sikkerhet av høy kvalitet, som skal være et av følgende:

    • a) Sikkerhet i form av gjeldsinstrumenter med en risikovekt på 0 % som nevnt i tredje del avdeling II kapittel 2 i forordning (EU) nr. 575/2013 som oppfyller samtlige av følgende vilkår:

      • i) Gjeldsinstrumentene har en restløpetid på høyst tre måneder, som ikke er lengre enn tiden fram til neste betalingsdato.

      • ii) Gjeldsinstrumentene kan innløses kontant i et beløp tilsvarende utestående saldo på den beskyttede transjen.

      • iii) Gjeldsinstrumentene innehas av en depotmottaker som er uavhengig av initiativtakeren og investorene.

    • b) Sikkerhet i form av kontanter som innehas av en uavhengig kredittinstitusjon med risikoklasse 3 eller høyere i tråd med tilordningen fastsatt i artikkel 136 i forordning (EU) nr. 575/2013.

    Som unntak fra første ledd i dette nummeret og med forbehold for investorens uttrykkelige samtykke i den endelige transaksjonsdokumentasjonen etter at investoren har foretatt en aktsomhetsvurdering i samsvar med artikkel 5 i denne forordningen, herunder en vurdering av enhver relevant eksponering mot motpartskredittrisiko, er det bare initiativtakeren som har regressrett til sikkerhet av høy kvalitet i form av kontantinnskudd hos initiativtakeren eller et av dens nærstående foretak, dersom initiativtakeren eller et av dens nærstående foretak minst oppfyller kravene til risikoklasse 2 i samsvar med tilordningen fastsatt i artikkel 136 i forordning (EU) nr. 575/2013.

    De vedkommende myndighetene som er utpekt i henhold til artikkel 29 nr. 5, kan etter samråd med EBA tillate sikkerhet i form av kontantinnskudd hos initiativtakeren eller et av dens nærstående foretak dersom initiativtakeren eller et av dens nærstående foretak oppfyller kravene til risikoklasse 3, forutsatt at markedsproblemer, objektive hindringer knyttet til risikoklassen tilordnet institusjonens medlemsstat eller betydelige potensielle konsentrasjonsproblemer i den berørte medlemsstaten som følge av anvendelsen av minstekravet til risikoklasse 2 nevnt i andre ledd, kan dokumenteres.

    Dersom den uavhengige kredittinstitusjonen eller initiativtakeren eller et av dens nærstående foretak ikke lenger oppfyller kravene til den laveste risikoklassen, skal sikkerheten overføres innen ni måneder til en uavhengig kredittinstitusjon med risikoklasse 3 eller høyere, eventuelt skal sikkerheten plasseres i verdipapirer som oppfyller kriteriene fastsatt i første ledd bokstav a).

    Kravene fastsatt i dette nummeret skal anses oppfylt for investeringer i kredittilknyttede gjeldsinstrumenter utstedt av initiativtakeren i samsvar med artikkel 218 i forordning (EU) nr. 575/2013.

    EBA skal overvåke anvendelsen av sikringspraksisen i henhold til denne artikkelen og legge særlig vekt på motpartskredittrisiko og andre økonomiske og finansielle risikoer investorer påføres som følge av slik sikringspraksis.

    EBA skal legge fram en rapport om sine resultater for Kommisjonen innen 10. april 2023.

    Innen 10. oktober 2023 skal Kommisjonen, på grunnlag av EBAs rapport, legge fram en rapport for Europaparlamentet og Rådet om anvendelsen av denne artikkelen, særlig med hensyn til risikoen for overdreven oppbygging av motpartskredittrisiko i finanssystemet, sammen med et forslag til endring av denne artikkelen, dersom det er relevant.»

• 11) I artikkel 27 gjøres følgende endringer:

  • a) I nr. 1 erstattes første og andre ledd med følgende ledd:

    «Initiativtakere og organisatorer skal i fellesskap underrette ESMA ved hjelp av malen nevnt i nr. 7 i denne artikkelen når en verdipapirisering oppfyller kravene i artikkel 19–22, artikkel 23–26 eller artikkel 26a–26e («STS-melding»). Når det gjelder et ABCP-program, skal organisatoren alene ha ansvar for melding av programmet og for at ABCP-transaksjonene i programmet oppfyller kravene i artikkel 24. Når det gjelder syntetisk verdipapirisering, skal initiativtakeren alene ha ansvar for meldingen.

    STS-meldingen skal inneholde en redegjørelse fra initiativtakeren og organisatoren for hvordan hvert av STS-kriteriene fastsatt i artikkel 20–22, artikkel 24–26 eller artikkel 26b–26e er oppfylt.»

  • b) I nr. 2 gjøres følgende endringer:

    • i) I første ledd skal første punktum lyde:

      «Initiativtakeren, organisatoren eller spesialforetaket for verdipapirisering kan benytte tjenesten til en tredjepart som har tillatelse i samsvar med artikkel 28, for å kontrollere om en verdipapirisering oppfyller kravene i artikkel 19–22, artikkel 23–26 eller artikkel 26a–26e.»

    • ii) I andre ledd skal første punktum lyde:

      «Dersom initiativtakeren, organisatoren eller spesialforetaket for verdipapirisering benytter seg av tjenesten til en tredjepart som er godkjent i henhold til artikkel 28 for å vurdere om en verdipapirisering oppfyller kravene i artikkel 19–22, artikkel 23–26 eller artikkel 26a–26e, skal STS-meldingen inneholde en erklæring om at oppfyllelsen av STS-kriteriene er bekreftet av en godkjent tredjepart.»

  • c) Nr. 4 skal lyde:

    • «4. Initiativtakeren og, dersom det er aktuelt, organisatoren skal umiddelbart underrette ESMA og informere sin vedkommende myndighet når en verdipapirisering ikke lenger oppfyller kravene i artikkel 19–22, artikkel 23–26 eller artikkel 23a–26e.»

  • d) I nr. 5 skal første punktum lyde:

    «ESMA skal på sitt offisielle nettsted ha en oppdatert liste over alle verdipapiriseringer som oppfyller kravene i artikkel 19–22, artikkel 23–26 eller artikkel 26a–26e i henhold til meldingene fra initiativtakerne og organisatorene.»

  • e) I nr. 6 skal andre ledd lyde:

    «ESMA skal legge fram disse utkastene til tekniske reguleringsstandarder for Kommisjonen innen 10. oktober 2021.»

  • f) I nr. 7 skal andre ledd lyde:

    «ESMA skal legge fram disse utkastene til tekniske gjennomføringsstandarder for Kommisjonen innen 10. oktober 2021.»

• 12) I artikkel 28 nr. 1 skal første punktum lyde:

  • «1. En tredjepart som nevnt i artikkel 27 nr. 2, skal ha tillatelse fra vedkommende myndighet til å vurdere om en verdipapirisering oppfyller STS-kriteriene fastsatt i artikkel 19–22, artikkel 23–26 eller artikkel 23a–26e.»

• 13) I artikkel 29 nr. 5 skal andre punktum lyde:

  «Medlemsstatene skal innen 10. oktober 2021 underrette Kommisjonen og ESMA om hvilke vedkommende myndigheter som er utpekt i samsvar med dette nummeret. Inntil en vedkommende myndighet er utpekt for å føre tilsyn med at kravene fastsatt i artikkel 26a–26e overholdes, skal den vedkommende myndigheten som er utpekt for å føre tilsyn med at kravene fastsatt i artikkel 18–27 som gjaldt 8. april 2021, overholdes, også føre tilsyn med at kravene fastsatt i artikkel 26a–26e overholdes.»

• 14) I artikkel 30 nr. 2 gjøres følgende endringer:

  • a) Bokstav a) skal lyde:

    • «a) framgangsmåtene og ordningene for å sikre at vesentlig netto økonomisk interesse løpende måles korrekt og beholdes i samsvar med artikkel 6 nr. 1, samt innsamling og offentliggjøring til rett tid av alle opplysninger som skal gjøres tilgjengelig i samsvar med artikkel 7,»

  • b) Ny bokstav skal lyde:

    • «aa) For eksponeringer som ikke inngår i en verdipapirisering av misligholdte eksponeringer:

      • i) Kriterier for kredittgivning som anvendes på ikke-misligholdte eksponeringer i samsvar med artikkel 9.

      • ii) Forsvarlige kriterier for utvelgelse og prising av underliggende eksponeringer som er misligholdte eksponeringer som nevnt i artikkel 9 nr. 1 andre ledd.»

  • c) Nye bokstaver skal lyde:

    • «d) For verdipapiriseringer av misligholdte eksponeringer, framgangsmåtene og ordningene for å sikre overholdelse av artikkel 9 nr. 1 for å forhindre misbruk av unntaket fastsatt i artikkel 9 nr. 1 andre ledd.

    • e) For balanseførte STS-verdipapiriseringer, framgangsmåtene og ordningene for å sikre overholdelse av artikkel 26b–26e.»

• 15) Artikkel 31 skal lyde:

  «Artikkel 31

  Makrotilsyn med verdipapiriseringsmarkedet

  • 1. Innenfor rammen av sitt mandat skal ESRB ha ansvar for makrotilsynet med verdipapiriseringsmarkedet i Unionen.

  • 2. ESRB skal løpende overvåke utviklingen på verdipapiriseringsmarkedene for å bidra til å forebygge eller begrense systemrisikoer for den finansielle stabiliteten i Unionen som kan oppstå på grunn av utviklingen i finanssystemet, idet det tas hensyn til den makroøkonomiske utviklingen, slik at perioder med omfattende problemer på finansmarkedene kan unngås. Dersom ESRB anser det som nødvendig, eller minst hvert tredje år, skal ESRB i samarbeid med EBA offentliggjøre en rapport om hvordan den finansielle stabiliteten påvirkes av verdipapiriseringsmarkedet, for å rette oppmerksomheten mot risikoer for den finansielle stabiliteten.

  • 3. Uten at det berører anvendelsen av nr. 2 i denne artikkelen eller rapporten nevnt i artikkel 44, skal ESBR i nært samarbeid med de europeiske tilsynsmyndighetene innen 31. desember 2022 offentliggjøre en rapport med en vurdering av den innvirkningen som innføringen av balanseførte STS-verdipapiriseringer har på den finansielle stabiliteten, og eventuelle systemrisikoer, som risikoene som følger av konsentrasjonen av og den innbyrdes forbundetheten blant ikke-offentlige selgere av kredittbeskyttelse.

    ESRB-rapporten nevnt i første ledd skal ta hensyn til særtrekkene ved syntetiske verdipapiriseringer, det vil si deres typisk skreddersydde og private karakter på finansmarkedene, og undersøke om behandlingen av balanseførte STS-verdipapiriseringer bidrar til en samlet risikoreduksjon i finanssystemet og til en bedre finansiering av realøkonomien.

    Ved utarbeidingen av sin rapport skal ESRB bruke en rekke relevante datakilder, for eksempel

    • a) data innsamlet av vedkommende myndigheter i samsvar med artikkel 7 nr. 1,

    • b) resultatet av kontroller utført av vedkommende myndigheter i samsvar med artikkel 30 nr. 2, og

    • c) data som oppbevares i verdipapiriseringsregistre i samsvar med artikkel 10.

  • 4. I samsvar med artikkel 16 i forordning (EU) nr. 1092/2010 skal ESRB utstede varsler og ved behov anbefalinger om korrigerende tiltak for å håndtere risikoene nevnt i nr. 2 og 3 i denne artikkelen, herunder om hensiktsmessigheten av å endre nivåene for tilbakeholdelse av risiko eller treffe andre makrotilsynstiltak.

    Innen tre måneder etter at anbefalingen er oversendt, skal mottakeren av anbefalingen i samsvar med artikkel 17 i forordning (EU) nr. 1092/2010 underrette Europaparlamentet, Rådet, Kommisjonen og ESRB om hvilke tiltak som er truffet som svar på anbefalingen, og gi en behørig begrunnelse dersom anbefalingen ikke har blitt fulgt.»

• 16) I artikkel 32 gjøres følgende endringer:

  • a) I nr. 1 skal bokstav e) lyde:

    • «e) en verdipapirisering er betegnet som STS og en initiativtaker, organisator eller et spesialforetak for den aktuelle verdipapiriseringen ikke oppfyller kravene fastsatt i artikkel 19–22, artikkel 23–26 eller artikkel 26a–26e,»

  • b) I nr. 2 gjøres følgende endringer:

    • i) Bokstav d) skal lyde:

      • «d) når det gjelder en overtredelse som nevnt i nr. 1 første ledd bokstav e) eller f) i denne artikkelen, et midlertidig forbud for initiativtakeren og organisatoren mot å inngi melding i henhold til artikkel 27 nr. 1 om at en verdipapirisering oppfyller kravene i artikkel 19–22, artikkel 23–26 eller artikkel 26a–26e.»

    • ii) Bokstav h) skal lyde:

      • «h) når det gjelder en overtredelse som nevnt i nr. 1 første ledd bokstav h) i denne artikkelen, midlertidig tilbakekallelse av tillatelsen nevnt i artikkel 28 for tredjeparten med tillatelse til å kontrollere at en verdipapirisering er i samsvar med artikkel 19–22, artikkel 23–26 eller artikkel 26a–26e.»

• 17) Ny artikkel skal lyde:

  «Artikkel 43a

  Overgangsbestemmelser om balanseførte STS-verdipapiriseringer

  • 1. Når det gjelder syntetiske verdipapiriseringer der kredittbeskyttelsesavtalen har trådt i kraft før 9. april 2021, kan initiativtakere og spesialforetak for verdipapirisering bruke betegnelsen «STS» eller «enkel, gjennomsiktig og standardisert», eventuelt en betegnelse som viser direkte eller indirekte til disse begrepene, bare dersom kravene fastsatt i artikkel 18 og vilkårene fastsatt i nr. 3 i denne artikkelen er oppfylt på tidspunktet for meldingen nevnt i artikkel 27 nr. 1.

  • 2. Fram til anvendelsesdatoen for de tekniske reguleringsstandardene nevnt i artikkel 27 nr. 6 skal initiativtakere med hensyn til forpliktelsen fastsatt i artikkel 27 nr. 1 stille de nødvendige opplysningene til rådighet for ESMA skriftlig.

  • 3. Verdipapiriseringer der de opprinnelige verdipapiriseringsposisjonene ble utstedt før 9. april 2021, skal anses som STS, forutsatt at

    • a) de på det tidspunktet de opprinnelige verdipapiriseringsposisjonene ble utstedt, oppfylte kravene i artikkel 26b nr. 1–5, nr. 7–9 og nr. 11 og 12, artikkel 26c nr. 1 og 3, artikkel 26e nr. 1, artikkel 26e nr. 2 første ledd, artikkel 26e nr. 3 tredje og fjerde ledd og artikkel 26e nr. 6–9, og

    • b) de på tidspunktet for meldingen i samsvar med artikkel 27 nr. 1 oppfyller kravene i artikkel 26b nr. 6 og 10, artikkel 26c nr. 2 og 4–10, artikkel 26d nr. 1–5, artikkel 26e nr. 2 andre til syvende ledd, artikkel 26e nr. 3 første, andre og femte ledd og artikkel 26e nr. 4 og 5.

  • 4. Ved anvendelse av nr. 3 bokstav b) i denne artikkelen gjelder følgende:

    • a) I artikkel 26d nr. 2 skal «før transaksjonen avsluttes» forstås som «før meldingen i henhold til artikkel 27 nr. 1».

    • b) I artikkel 26d nr. 3 skal «før prisen på verdipapiriseringen fastsettes» forstås som «før meldingen i henhold til artikkel 27 nr. 1».

    • c) I artikkel 26d nr. 5:

      • i) I andre punktum skal «før prisen fastsettes» forstås som «før meldingen i henhold til artikkel 27 nr. 1».

      • ii) I tredje punktum skal «før prisen fastsettes, i det minste i form av et utkast eller i sin opprinnelige form» forstås som «før meldingen i henhold til artikkel 27 nr. 1».

      • iii) Kravet fastsatt i fjerde punktum får ikke anvendelse.

      • iv) Henvisninger til overholdelsen av artikkel 7 skal forstås slik at artikkel 7 får anvendelse på disse verdipapiriseringene uten hensyn til artikkel 43 nr. 1.»

• 18) I artikkel 44 gjøres følgende endringer:

  • a) I første ledd skal ny bokstav lyde:

    • «e) Den geografiske beliggenheten for spesialforetak for verdipapirisering.»

  • b) Nytt nummer skal lyde:

    «På grunnlag av opplysningene som gis Kommisjonen hvert tredje år i henhold til bokstav e), skal Kommisjonen legge fram en vurdering av begrunnelsen for valget av beliggenhet, herunder dersom slike opplysninger er tilgjengelige, i hvilken utstrekning forekomsten av et fordelaktig skatte- og reguleringssystem spiller en avgjørende rolle.»

• 19) Artikkel 45 utgår.

• 20) Ny artikkel skal lyde:

  «Artikkel 45a

  Utarbeiding av en ramme for bærekraftig verdipapirisering

  • 1. Innen 1. november 2021 skal EBA i nært samarbeid med ESMA og EIOPA offentliggjøre en rapport om utarbeidingen av en særskilt ramme for bærekraftig verdipapirisering med henblikk på å integrere bærekraftsrelaterte gjennomsiktighetskrav i denne forordningen. Rapporten skal særlig inneholde en vurdering av følgende:

    • a) Gjennomføringen av forholdsmessige opplysnings- og aktsomhetskrav med hensyn til den potensielle positive og negative påvirkningen på bærekraftsfaktorer av de eiendelene som finansieres av de underliggende eksponeringene.

    • b) Innholdet, metodene og presentasjonen når det gjelder opplysninger om bærekraftsfaktorer i forbindelse med positive og negative miljømessige, sosiale og styringsmessige påvirkninger.

    • c) Hvordan en egen ramme for bærekraftig verdipapirisering kan fastsettes som gjenspeiler eller bygger på finansielle produkter som omfattes av artikkel 8 og 9 i forordning (EU) 2019/2088, og, dersom det er relevant, tar hensyn til europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2020/852)15.

    • d) Eventuell innvirkning av en ramme for bærekraftig verdipapirisering på den finansielle stabiliteten, oppskaleringen av Unionens verdipapiriseringsmarked og bankenes utlånskapasitet.

  • 2. Ved utarbeidingen av rapporten nevnt i nr. 1 i denne artikkelen, skal EBA, dersom det er relevant, gjenspeile eller bygge på gjennomsiktighetskravene fastsatt i artikkel 3, 4, 7, 8 og 9 i forordning (EU) 2019/2088 og innhente synspunkter fra Det europeiske miljøbyrået og Europakommisjonens felles forskningssenter.

  • 3. I forbindelse med rapporten i henhold til artikkel 46 skal Kommisjonen på grunnlag av EBAs rapport som nevnt i nr. 1 i denne artikkelen, legge fram en rapport for Europaparlamentet og Rådet om fastsettelsen av en særskilt ramme for bærekraftig verdipapirisering. Kommisjonens rapport skal eventuelt følges av et forslag til regelverk.

• 21) I artikkel 46 andre ledd gjøres følgende endringer:

  • a) Bokstav f) skal lyde:

    • «f) gjennomføringen av kravene fastsatt i artikkel 22 nr. 4 og artikkel 26d nr. 4 og hvorvidt disse kan utvides til også å omfatte verdipapirisering der de underliggende eksponeringene ikke er boliglån, billån eller leasingavtaler for bil, med sikte på å integrere offentliggjøringen av miljømessige, sosiale og styringsmessige opplysninger,»

  • b) Ny bokstav skal lyde:

    • «i) Mulighetene for å innføre ytterligere standardiserings- og opplysningskrav med hensyn til utviklingen av markedspraksis, særlig gjennom bruken av maler, for både tradisjonelle og syntetiske verdipapiriseringer, herunder for skreddersydde private verdipapiriseringer, der det ikke skal utarbeides et prospekt i henhold til europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/112916.

Artikkel 2

Ikrafttredelse

Denne forordningen trer i kraft den tredje dagen etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.

Denne forordningen er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.

Utferdiget i Brussel 31. mars 2021.