Utvalgte hurtiglenker

    Proposisjoner til Stortinget

    Prop. 46 LS (2024–2025)

    Lov om endringer i finansforetaksloven mv. (syntetisk STS-verdipapirisering mv.) og samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 145/2024 og nr. 170/2024 om innlemmelse i EØS-avtalen av rettsakter på finansmarkedsområdet

    Til innholdsfortegnelse
    Neste kapittel
    Forrige kapittel

    2 Bakgrunn

    2.1 Forordning (EU) 2021/557 om endringer i verdipapiriseringsforordningen

    Om forordning (EU) 2017/2402

    I desember 2017 ble Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/2402 (verdipapiriseringsforordningen) vedtatt, som med virkning fra 1. januar 2019 innførte et generelt, felles regelverk for verdipapirisering i EU. Verdipapiriseringsforordningen gjelder for institusjonelle investorer, långivere, spesialforetak for verdipapirisering og kredittinstitusjoner og verdipapirforetak som etablerer verdipapiriseringer. Forordningen gir offentligrettslige regler, det vil si at det er en rekke krav som må være oppfylt for å utføre verdipapirisering, og tilhørende sanksjoner for brudd på kravene.

    Forordningen definerer verdipapirisering som en transaksjon der kredittrisikoen i en portefølje deles i «transjer» (dvs. kategorier med ulik prioritet og risikoprofil) og har visse egenskaper. Både tradisjonell og syntetisk verdipapirisering omfattes av det generelle rammeverket i forordningen. Tradisjonell verdipapirisering er at en bank selger utlån til et spesialforetak hvis virksomhet er begrenset til å eie lånene og finansiere kjøpet gjennom utstedelse av obligasjoner (eventuelt sertifikater hvis løpetiden på papirene er under ett år). Spesialforetaket bruker kontantstrømmene fra utlånene til å betjene obligasjonsgjelden. I motsetning til den tradisjonelle verdipapiriseringen, innebærer syntetisk verdipapirisering ingen overdragelse av lån. I en syntetisk verdipapirisering kjøper banken typisk en beskyttelse mot tap i definerte transjer av en spesifisert portefølje av underliggende utlån, men uten at det foretas noen overdragelse til et spesialforetak. Banken må derfor fremdeles sette av kapital for utlånsporteføljen, men da etter reglene for verdipapiriseringsposisjoner.

    Den vanlige strukturen i såkalte «balance sheet–verdipapiriseringer» er at banken kjøper beskyttelse mot tap i en førstetapstransje eller annen subordinert transje for å redusere risikoen til seniortransjen. Kapitalkravet for den beskyttede transjen vil avhenge av motpartens kredittverdighet. Den mest vanlige strukturen er at motparten er et ikke-rated spesialforetak som stiller kontantekvivalenter som sikkerhet for sine forpliktelser. Den beskyttede transjen blir i dette tilfellet nullvektet. Risikooverføringen i de beskyttede transjene skjer gjennom derivatkontrakter, garantier eller på annen måte.

    Verdipapiriseringsforordningen stiller spesielle krav til enkelhet, gjennomsiktighet og standardisering for såkalte STS-verdipapiriseringer (STS står for «simple, transparent and standardised»). Det er bare verdipapiriseringer som oppfyller disse kravene, som kan selges eller markedsføres som STS-verdipapiriseringer. STS-verdipapiriseringer kvalifiserer også for lavere kapitalkrav for banker og forsikringsforetak som investerer i dem. Reglene om STS i verdipapiriseringsforordningen gjelder kun tradisjonell verdipapirisering.

    Den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndigheten (ESMA) har enkelte oppgaver etter forordningen. Verdipapiriseringer i tråd med forordningen skal registreres i et verdipapiriseringsregister. Etter forordningen er ESMA ansvarlig for registreringen av og tilsynet med verdipapiriseringsregistre. ESMA kan blant annet utføre stedlig tilsyn og ved overtredelser ilegge overtredelsesgebyr.

    Forordningen gjør enkelte endringer i direktivene 2009/65/EF (UCITS), 2009/138/EF (Solvens II) og i forordningene (EF) 1060/2009 (ratingbyråer) og (EU) 648/2012 (EMIR).

    Om gjennomføring av verdipapiriseringsforordningen i norsk rett

    Finansdepartementet fremmet 4. desember 2020 et forslag til regler om verdipapirisering i Prop. 57 LS (2020–2021). Forslaget gikk ut på å gjennomføre verdipapiriseringsforordningen i finansforetaksloven, og ble vedtatt som lov 23. april 2021 nr. 22 om endringer i finansforetaksloven mv. (verdipapirisering og kreditorhierarki), som innfører et nytt avsnitt III Verdipapirisering i finansforetaksloven kapittel 11.

    For en nærmere oversikt over tidligere norsk regelverk for verdipapirisering, og om de nye reglene om verdipapirisering som følger av verdipapiriseringsforordningen, viser departementet generelt til Prop. 57 LS (2020–2021).

    Departementet viste i proposisjonen til at verdipapiriseringsforordningen er EØS-relevant, men ennå ikke behandlet i EØS-komiteen, og at departementet ville komme tilbake til Stortinget i en annen proposisjon og be om samtykke til godkjenning av innlemmelse av rettsakten i EØS-avtalen. I påvente av EØS-innlemmelse av verdipapiriseringsforordningen har lovreglene ikke vært satt i kraft.

    2.1.1 Endringsforordning til verdipapiriseringsforordningen

    I EU ble det i mars 2021 vedtatt en såkalt gjennopprettingspakke for kapitalmarkedet («Capital Markets Recovery Package»), som blant annet inkluderer Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/557 av 31. mars 2021 om endring av forordning (EU) 2017/2402 om fastsettelse av et generelt rammeverk for verdipapirisering og om opprettelse av en enkel, gjennomsiktig og standardisert ramme for verdipapirisering til hjelp til gjenoppretting etter Covid-19-pandemien. Forordningen endrer altså verdipapiriseringsforordningen, og inneholder et nytt rammeverk for enkel, gjennomsiktig og standardisert verdipapirisering (STS-verdipapirisering) for syntetiske verdipapiriseringer. Endringsforordningen inneholder også regler som skal gjøre det enklere å verdipapirisere misligholdte lån. Formålet med endringene var blant annet å frigjøre utlånskapasitet i den europeiske banksektoren i forbindelse med gjeninnhentingen etter Covid-19-pandemien.

    Siden forordning (EU) 2021/557 endrer verdipapiriseringsforordningen, må den gjennomføres ved lovendring, og Finansdepartementet ga i brev 26. april 2021 Finanstilsynet i oppdrag å utrede behovet for endringer. Finanstilsynets forslag innebærer at forordning (EU) 2021/557 gjennomføres ved inkorporasjon i finansforetaksloven, slik som verdipapiriseringsforordningen.

    Gjeldende rett legger ikke til rette for verdipapirisering, men lovregler om verdipapirisering er som nevnt vedtatt i lov 23. april 2021 nr. 22 om endringer i finansforetaksloven mv. (verdipapirisering og kreditorhierarki) (ikke i kraft). Proposisjonen inneholder derfor ikke en gjennomgang av gjeldende rett. Det vises til Prop. 57 LS (2020–2021).

    Departementets forslag til gjennomføring av endringsforordningen til verdipapirforordningen som inngår i denne proposisjonen, innebærer forslag til endringer i lov 23. april 2021 nr. 22 om endringer i finansforetaksloven mv. (verdipapirisering og kreditorhierarki), som igjen innfører regler om verdipapirisering i finansforetaksloven. Av hensyn til en mer tilgjengelig fremstilling av lovforslaget, og for å synliggjøre at lovreglene – når vedtatt og i kraft – vil fremgå av finansforetaksloven, er det gjennomgående henvist til finansforetaksloven i denne proposisjonen, selv om lovreglene formelt fremgår av lov 23. april 2021 nr. 22 om endringer i finansforetaksloven mv. (verdipapirisering og kreditorhierarki) som ikke ennå har trådt i kraft. En henvisning til finansforetaksloven § 11-16 i proposisjonen vil derfor formelt sett være en henvisning til lov 23. april 2021 nr. 22 om endringer i finansforetaksloven mv. (verdipapirisering og kreditorhierarki).

    2.1.2 Forordninger som tilpasser kapitalkravsregelverket til verdipapirisering

    Sammen med verdipapiriseringsforordningen ble det i EU i 2017 vedtatt endringer i kapitalkravsreglene for banker, kredittforetak og verdipapirforetak gjennom Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/2401 av 12. desember 2017 om endring av forordning (EU) nr. 575/2013 om tilsynskrav for kredittinstitusjoner og verdipapirforetak (kapitalkravsforordningen, CRR). Endringene i kapitalkravsregelverket fastsetter regler for beregning av kapitalkrav for verdipapiriseringer, og åpner blant annet for ulike beregningsmetoder for slike kapitalkrav. Det er også vedtatt tilpasninger i kapitalkravsreglene for forsikringsforetak i delegert kommisjonsforordning (EU) 2018/1221 av 1. juni 2018 om endring av delegert forordning (EU) 2015/35 med hensyn til beregning av lovfestede kapitalkrav for verdipapiriseringer og enkle, gjennomsiktige og standardiserte verdipapiriseringer som innehas av forsikrings- og gjenforsikringsforetak. Delegert forordning (EU) 2015/35 omtales som Solvens II-forordningen.

    Om forordning (EU) 2017/2401 og delegert kommisjonsforordning (EU) 2018/1221 uttalte departementet i Prop. 57 LS (2020–2021) på side 49 at «[b]egge forordningene som endres, kapitalkravsforordningen og Solvens II-forordningen, er gjennomført i norsk rett ved inkorporasjon i forskrifter. Departementet tar sikte på å inkorporere også endringsforordningene etter at de er innlemmet i EØS-avtalen, slik at de endrede reglene kan tre i kraft samtidig med verdipapiriseringsforordningen».

    Sammen med forordning (EU) 2017/2402 som endrer verdipapiriseringsforordningen, ble det i EU i 2021 vedtatt ytterligere endringer i kapitalkravsforordningen. Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/558 av 31. mars 2021 tilpasser kapitalkravsforordningen til innføringen av regler om verdipapirisering av problemlån og syntetiske STS-verdipapiriseringer. Forordning (EU) 2021/558 kan i likhet med de to ovennevnte forordningene gjennomføres i forskrift.

    Gjennomføring av de tre nevnte forordningene i forskrift innebærer at det ikke er nødvendig å be om Stortingets samtykke til innlemmelse av disse rettsaktene i EØS-avtalen, selv om de inngår i samme EØS-komitébeslutning som verdipapiriseringsforordningen og endringsforordningen, se punkt 3.7.

    2.1.3 Høring

    Finansdepartementet sendte Finanstilsynets høringsnotat om gjennomføring av bl.a. forordning (EU) 2021/557 på høring 7. september 2021 med frist 27. oktober 2021. Høringsbrevet ble sendt til følgende instanser:

    • Alle departementene

    • Arbeids- og velferdsdirektoratet

    • Brønnøysundregistrene

    • Datatilsynet

    • Direktoratet for økonomistyring

    • Finansmarkedsfondet

    • Finanstilsynet

    • Folketrygdfondet

    • Forbrukerrådet

    • Forbrukertilsynet

    • Høgskulen på Vestlandet

    • Konkurransetilsynet

    • Likestillings- og diskrimineringsombudet

    • Lotteri- og stiftelsestilsynet

    • Norges Bank

    • Norges forskningsråd

    • Nord universitet

    • Norges handelshøyskole

    • Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)

    • Regelrådet

    • Regjeringsadvokaten

    • Riksadvokaten

    • Riksrevisjonen

    • Skattedirektoratet

    • Statens pensjonskasse

    • Statistisk sentralbyrå

    • Stortingets ombudsmann for forvaltningen (Sivilombudsmannen)

    • Universitetet i Agder

    • Universitetet i Bergen

    • Universitetet i Oslo

    • Universitetet i Sørøst-Norge

    • Universitetet i Tromsø

    • Økokrim

    • Advokatforeningen

    • Akademikerne

    • Aksjonærforeningen i Norge

    • Arbeidsgiverforeningen Spekter

    • Bankenes sikringsfond

    • Bedriftsforbundet

    • Caritas Norge

    • Changemaker

    • Coop Norge SA

    • Deloitte AS

    • Den norske aktuarforening

    • Direktoratet for forvaltning og økonomistyring

    • Econa

    • Eiendomsmeglerforetakenes forening

    • Energi Norge

    • Equinor

    • Evry

    • Finans Norge

    • Finansforbundet

    • Finansieringsselskapenes forening

    • Finansmarkedsfondet

    • Forsikringsmeglerne

    • Forum for utvikling og miljø

    • Handelshøyskolen BI

    • Havtrygd Gjensidig Forsikring

    • Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede

    • Hovedorganisasjonen Virke

    • Huseiernes landsforbund

    • Industri Energi

    • Initiativ for etisk handel

    • Juridisk rådgivning for kvinner

    • KnowledgeGroup AS

    • Kommunalbanken

    • KPMG AS

    • KS

    • Landsorganisasjonen i Norge

    • Nasdaq OMX Oslo ASA

    • Nordic Association of Electricity Traders

    • Nordic Trustee

    • Norges Bank

    • Norges bitcoin- og blockchainforening

    • Norges bondelag

    • Norges eiendomsmeglerforbund

    • Norges ingeniør- og teknologorganisasjon

    • Norges interne revisorers forening

    • Norges juristforbund

    • Norges kommunerevisorforbund

    • Norges rederiforbund

    • Norges Røde Kors

    • Norges skogeierforbund

    • Norges takseringsforbund

    • Norsk bergindustri

    • Norsk crowdfunding forening

    • Norsk Hydro ASA

    • Norsk journalistlag

    • Norsk kapitalforvalterforening

    • Norsk landbrukssamvirke

    • Norsk olje og gass

    • Norsk presseforbund

    • Norsk redaktørforening

    • Norsk sjøoffiserers forbund

    • Norsk venturekapitalforening

    • Norsk øko-forum

    • Norske boligbyggelags landsforbund SA

    • Norske finansanalytikeres forening

    • Norske kredittopplysningsbyråers forening

    • NOS Clearing ASA

    • NTL-skatt

    • Næringslivets hovedorganisasjon

    • Oslo børs

    • Oslosenteret

    • Pensjonskasseforeningen

    • Personskadeforbundet LTN

    • Plan Norge

    • Publish What You Pay Norway

    • Redd Barna

    • Regnskap Norge

    • Revisorforeningen

    • Skattebetalerforeningen

    • Skatterevisorenes forening

    • Småbedriftsforbundet

    • Sparebankforeningen

    • Stiftelsesforeningen

    • Storebrand

    • Støttekomiteen for Vest-Sahara

    • The Nordic Association of Marine Insurers (CEFOR)

    • Tilsynsrådet for advokatvirksomhet

    • Verdipapirfondenes forening

    • Verdipapirforetakenes forbund

    • Verdipapirsentralen

    • Virke inkasso

    • Yara International ASA

    • Yrkesorganisasjonenes sentralforbund

    • Økokrim

    • Økonomiforbundet

    Følgende instanser har avgitt realitetsmerknader til høringen:

    • Finans Norge

    • Norges Bank

    Følgende instanser har opplyst at de ikke har merknader:

    • Brønnøysundregistrene

    • Forsvarsdepartementet

    • Helse- og omsorgsdepartementet

    • Justis- og beredskapsdepartementet

    • Skattedirektoratet

    • Statistisk sentralbyrå

    2.2 Forordning (EU) 2021/1230 om grensekryssende betalinger

    2.2.1 Hovedtrekkene i forordningen

    Forordning (EU) 2021/1230 (euroforordningen) erstatter forordning (EF) 924/2009 (som senere endret ved forordning (EU) 260/2012 og forordning (EU) 2019/518), og gjelder krav om gebyrlikhet mellom nasjonale og grensekryssende betalinger. Forordning (EF) 924/2009 («2009-forordningen») er i dag ikke gitt anvendelse på norske kroner.

    Euroforordningen viderefører endringene som ble gjort ved forordning (EU) 2019/518 («2019-forordningen»). Det betyr at opplysningspliktene for gebyrer ved valutakonvertering også vil gjelde for grensekryssende betalinger utført i norske kroner.

    Formålet med de endringene som ble gjort i 2019-forordningen, og som nå kodifiseres gjennom euroforordningen, var blant annet å utjevne forskjellene i gebyrer for grensekryssende betalinger mellom medlemsland innenfor og utenfor eurosonen. Ved 2019-fororodningen ble 2009-forordningens virkeområde utvidet til å gjelde gebyrer for valutakonvertering. I tillegg ble det innført informasjonskrav som skal gjøre det enklere å velge det billigste valutakonverteringstilbudet. Hensikten er å fremme økt konkurranse og å beskytte forbrukerne mot høye gebyrer.

    Ved 2019-forordningen ble også kravet om gebyrlikhet mellom nasjonale og grensekryssende betalinger i euro utvidet, ved at den tidligere beløpsgrensen på 50 000 euro ble fjernet. Kravet om gebyrlikhet gjelder nå for alle betalinger, uavhengig av beløp. Gebyrer for valutakonvertering skal likevel ikke medregnes i kravet om gebyrlikhet mellom nasjonale og grensekryssende betalinger. Betalingstjenestetilbydere skal opplyse om alle kostnader som vil påløpe ved en valutakonvertering før den grensekryssende transaksjonen gjennomføres.

    Ved kortbaserte betalinger skal betalingstjenestetilbyderen og aktører som tilbyr valutakonverteringstjenester i bankautomater og betalingsterminaler, før transaksjonen gjennomføres, opplyse om vekslingskursen som vil bli benyttet, referanserate og øvrige kostnader knyttet til valutakonverteringen. Betalingstjenestetilbyderen skal gjøre opplysningene om kurser og kostnader tilgjengelige på en enkelt tilgjengelig elektronisk plattform. Aktører som tilbyr valutakonverteringstjenester i bankautomater og betalingsterminaler, skal også opplyse om totalsummen i begge valutaer og at betaleren kan velge å betale i betalingsmottakerens valuta. I tillegg skal betalingstjenestetilbyderen sende betaleren en elektronisk melding med opplysningene etter at transaksjonen er gjennomført. En melding skal også sendes hver måned betalingstjenestetilbyderen mottar en betalingsordre fra betaleren i den samme valutaen. Ved kredittransaksjoner via nettbank eller andre nettsider, som medfører valutakonvertering, skal det gis opplysninger om de estimerte kostnadene ved valutakonverteringen og estimert totalsum i betalerens valuta inkludert eventuelle gebyrer for transaksjonen og valutakonverteringen.

    Opplysningspliktene vil gjelde uavhengig av om transaksjonen skal utføres i euro eller i et annet medlemslands nasjonale valuta. Forordningens øvrige krav retter seg kun mot grensekryssende betalinger i euro med mindre medlemsland har valgt å gjøre forordningen gjeldende for nasjonal valuta. 2009-forordningen har som nevnt ikke blitt gjort gjeldende for norske kroner. De nye opplysningspliktene for gebyrer ved valutakonvertering vil imidlertid, som forklart ovenfor, også gjelde for grensekryssende betalinger utført i norske kroner.

    2.2.2 Høring

    Finansdepartementet sendte 18. februar 2022 på høring et høringsnotat om gjennomføring i norsk rett av antatt fremtidige EØS-forpliktelser som svarte til forordning (EU) 2019/518. Høringen hadde frist 19. mai 2022. Høringsbrevet ble sendt til følgende instanser:

    • Departementene

    • Arbeids- og velferdsdirektoratet

    • Bankenes sikringsfond

    • Brønnøysundregistrene

    • Datatilsynet

    • Direktoratet for forvaltning og økonomistyring

    • Finansmarkedsfondet

    • Finanstilsynet

    • Folketrygdfondet

    • Forbrukerrådet

    • Konkurransetilsynet

    • KS

    • Likestillings- og diskrimineringsombudet

    • Lotteri- og stiftelsestilsynet

    • Norges Bank

    • Regelrådet

    • Regjeringsadvokaten

    • Riksadvokaten

    • Riksrevisjonen

    • Sivilombudet

    • Skattedirektoratet

    • Statens pensjonskasse

    • Statistisk sentralbyrå

    • Handelshøyskolen ved Nord Universitet

    • Handelshøyskolen BI

    • Høgskulen på Vestlandet

    • Norges handelshøyskole

    • Universitetet i Agder

    • Universitetet i Bergen

    • Universitetet i Oslo

    • Universitetet i Tromsø

    • Økokrim

    • Advokatforeningen

    • Akademikerne

    • Aksjonærforeningen i Norge

    • Aktuarkonsulenters forum

    • Arbeidsgiverforeningen Spekter

    • Bedriftsforbundet

    • Caritas Norge

    • Changemaker

    • Coop Norge SA

    • Deloitte

    • Den norske aktuarforening

    • Econa

    • Eiendom Norge

    • Eiendomsmeglerforetakenes forening

    • Energi Norge

    • Equinor

    • Evry

    • Finans Norge

    • Finansforbundet

    • Finansieringsselskapenes forening

    • Forsikringsmeglerne

    • Forum for utvikling og miljø

    • Havtrygd Gjensidig Forsikring

    • Hovedorganisasjonen Virke

    • Huseiernes landsforbund

    • Industri Energi

    • Initiativ for etisk handel

    • Juridisk rådgivning for kvinner

    • KnowledgeGroup

    • Kommunalbanken

    • KPMG AS

    • Landsorganisasjonen i Norge

    • Nasdaq OMX Oslo

    • Nordic Association of Electricity Traders (NAET)

    • Nordic Trustee

    • Norges bitcoin- og blockchainforening

    • Norges bondelag

    • Norges eiendomsmeglerforbund

    • Norges ingeniør- og teknologorganisasjon

    • Norges interne revisorers forening (NIRF)

    • Norges juristforbund

    • Norges kommunerevisorforbund

    • Norges rederiforbund

    • Norges Røde Kors

    • Norges skogeierforbund

    • Norsk bergindustri

    • Norsk crowdfunding forening

    • Norsk Hydro

    • Norsk journalistlag

    • Norsk kapitalforvalterforening

    • Norsk landbrukssamvirke

    • Norsk olje og gass

    • Norsk presseforbund

    • Norsk redaktørforening

    • Norsk sjøoffiserers forbund

    • Norsk takst

    • Norsk venturekapitalforening

    • Norsk øko-forum

    • Norske boligbyggelags landsforbund SA

    • Norske finansanalytikeres forening

    • Norske kredittopplysningsbyråers forening

    • NOS Clearing

    • NTL-skatt

    • Næringslivets hovedorganisasjon

    • Oslo børs

    • Oslosenteret

    • Pensjonskasseforeningen

    • Personskadeforbundet LTN

    • Plan International Norge

    • Publish What You Pay Norway

    • Redd Barna

    • Regnskap Norge

    • Revisorforeningen

    • Skattebetalerforeningen

    • Skatterevisorenes forening

    • Småbedriftsforbundet

    • Sparebankforeningen

    • Stiftelsesforeningen

    • Storebrand

    • Støttekomiteen for Vest-Sahara

    • The Nordic Association of Marine Insurers (CEFOR)

    • Tilsynsrådet for advokatvirksomhet

    • Unio

    • Verdipapirfondenes forening

    • Verdipapirforetakenes forbund

    • Verdipapirsentralen

    • Virke inkasso

    • Yara International

    • Yrkesorganisasjonenes sentralforbund

    • Økonomiforbundet

    Følgende instanser har hatt realitetsmerknader til forslaget:

    • Finans Norge

    I tillegg har ti privatpersoner uttalt seg i høringen.

    Følgende instanser har skrevet at de ikke vil inngi høringsuttalelse, eller at de ikke har merknader til forslaget:

    • Forsvarsdepartementet

    • Helse- og omsorgsdepartementet

    • Justis- og beredskapsdepartementet

    • Klima- og miljødepartementet

    • Landbruks- og matdepartementet

    • Skattedirektoratet

    • Statistisk sentralbyrå

    • Den norske aktuarforening

    • Kommunalbanken

    2.3 Andre endringer i finansforetaksloven

    I brev til departementet datert 31. oktober 2022 foreslo Finanstilsynet lov- og forskriftsregler om prosessen for fastsettelse av kapitalkrav i pilar 2 for norske finansforetak, herunder å oppheve finansforetaksloven § 14-6 fjerde ledd. Finanstilsynets forslag om opphevelse av denne bestemmelsen er basert på en vurdering av norsk rett opp mot de endringene som ble gjort i kapitalkravsdirektivet ved direktiv (EU) 2019/878 («CRD 5»). CRD 5 ble tatt inn i EØS-avtalen med virkning fra 1. juni 2022.

    I brev til departementet datert 6. februar 2023 foreslo Finanstilsynet flere lov- og forskriftsendringer på finansmarkedsområdet, herunder retting av noen inkurier i finansforetaksloven.

    Finansdepartementet sendte Finanstilsynets høringsnotat datert 31. oktober 2022 om pilar 2 på høring 11. januar 2023 med frist 17. april 2023. Høringsbrevet ble sendt til følgende instanser:

    • Alle departementene

    • Arbeids- og velferdsdirektoratet

    • Brønnøysundregistrene

    • Datatilsynet

    • Direktoratet for økonomistyring

    • Finansmarkedsfondet

    • Finanstilsynet

    • Folketrygdfondet

    • Forbrukerrådet

    • Forbrukertilsynet

    • Høgskulen på Vestlandet

    • Konkurransetilsynet

    • Likestillings- og diskrimineringsombudet

    • Lotteri- og stiftelsestilsynet

    • Norges Bank

    • Norges forskningsråd

    • Nord universitet

    • Norges handelshøyskole

    • Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)

    • Regelrådet

    • Regjeringsadvokaten

    • Riksadvokaten

    • Riksrevisjonen

    • Skattedirektoratet

    • Statens pensjonskasse

    • Statistisk sentralbyrå

    • Stortingets ombudsmann for forvaltningen (Sivilombudsmannen)

    • Universitetet i Agder

    • Universitetet i Bergen

    • Universitetet i Oslo

    • Universitetet i Sørøst-Norge

    • Universitetet i Tromsø

    • Økokrim

    • Advokatforeningen

    • Akademikerne

    • Aksjonærforeningen i Norge

    • Arbeidsgiverforeningen Spekter

    • Bankenes sikringsfond

    • Bedriftsforbundet

    • Caritas Norge

    • Changemaker

    • Coop Norge SA

    • Deloitte AS

    • Den norske aktuarforening

    • Direktoratet for forvaltning og økonomistyring

    • Econa

    • Eiendomsmeglerforetakenes forening

    • Energi Norge

    • Equinor

    • Evry

    • Finans Norge

    • Finansforbundet

    • Finansieringsselskapenes forening

    • Finansmarkedsfondet

    • Forsikringsmeglerne

    • Forum for utvikling og miljø

    • Handelshøyskolen BI

    • Havtrygd Gjensidig Forsikring

    • Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede

    • Hovedorganisasjonen Virke

    • Huseiernes landsforbund

    • Industri Energi

    • Initiativ for etisk handel

    • Juridisk rådgivning for kvinner

    • KnowledgeGroup AS

    • Kommunalbanken AS

    • KPMG AS

    • KS

    • Landsorganisasjonen i Norge

    • Nasdaq OMX Oslo ASA

    • Nordic Association of Electricity Traders

    • Nordic Trustee

    • Norges Bank

    • Norges bitcoin- og blockchainforening

    • Norges bondelag

    • Norges eiendomsmeglerforbund

    • Norges ingeniør- og teknologorganisasjon

    • Norges interne revisorers forening

    • Norges juristforbund

    • Norges kommunerevisorforbund

    • Norges rederiforbund

    • Norges Røde Kors

    • Norges skogeierforbund

    • Norges takseringsforbund

    • Norsk bergindustri

    • Norsk crowdfunding forening

    • Norsk Hydro ASA

    • Norsk journalistlag

    • Norsk kapitalforvalterforening

    • Norsk landbrukssamvirke

    • Norsk olje og gass

    • Norsk presseforbund

    • Norsk redaktørforening

    • Norsk sjøoffiserers forbund

    • Norsk venturekapitalforening

    • Norsk øko-forum

    • Norske boligbyggelags landsforbund AL

    • Norske finansanalytikeres forening

    • Norske kredittopplysningsbyråers forening

    • NOS Clearing ASA

    • NTL-skatt

    • Næringslivets hovedorganisasjon

    • Oslo børs

    • Oslosenteret

    • Pensjonskasseforeningen

    • Personskadeforbundet LTN

    • Plan Norge

    • Publish What You Pay Norway

    • Redd Barna

    • Regelrådet

    • Regnskap Norge

    • Revisorforeningen

    • Skattebetalerforeningen

    • Skatterevisorenes forening

    • Småbedriftsforbundet

    • Sparebankforeningen

    • Stiftelsesforeningen

    • Storebrand

    • Støttekomiteen for Vest-Sahara

    • The Nordic Association of Marine Insurers (CEFOR)

    • Tilsynsrådet for advokatvirksomhet

    • Verdipapirfondenes forening

    • Verdipapirforetakenes forbund

    • Verdipapirsentralen

    • Virke inkasso

    • Yara International ASA

    • Yrkesorganisasjonenes sentralforbund

    • Økokrim

    • Økonomiforbundet

    Følgende instanser har avgitt realitetsmerknader til høringen:

    • Advokatforeningen

    • Finans Norge

    • Finanstilsynet

    • Kommunalbanken AS

    • Norges Bank

    • Regelrådet

    Følgende instanser har opplyst at de ikke vil inngi høringsuttalelse, eller at de ikke har merknader til forslaget:

    • Brønnøysundregistrene

    • Den norske aktuarforening

    • Forsvarsdepartementet

    • Justis- og beredskapsdepartementet

    • Klima- og miljødepartementet

    • Kunnskapsdepartementet

    • Skattedirektoratet

    • Statistisk sentralbyrå

    Finansdepartementet sendte Finanstilsynets høringsnotat datert 6. februar 2023 om diverse lov- og forskriftsendringer på finansmarkedsområdet på høring 10. mars 2023 med frist 1. juni 2023. Høringsbrevet ble sendt til følgende instanser:

    • Alle departementene

    • Arbeids- og velferdsdirektoratet

    • Brønnøysundregistrene

    • Datatilsynet

    • Direktoratet for økonomistyring

    • Finansmarkedsfondet

    • Finanstilsynet

    • Folketrygdfondet

    • Forbrukerrådet

    • Forbrukertilsynet

    • Høgskulen på Vestlandet

    • Konkurransetilsynet

    • Likestillings- og diskrimineringsombudet

    • Lotteri- og stiftelsestilsynet

    • Norges Bank

    • Norges forskningsråd

    • Nord universitet

    • Norges handelshøyskole

    • Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)

    • Regelrådet

    • Regjeringsadvokaten

    • Riksadvokaten

    • Riksrevisjonen

    • Skattedirektoratet

    • Statens pensjonskasse

    • Statistisk sentralbyrå

    • Stortingets ombudsmann for forvaltningen (Sivilombudsmannen)

    • Universitetet i Agder

    • Universitetet i Bergen

    • Universitetet i Oslo

    • Universitetet i Sørøst-Norge

    • Universitetet i Tromsø

    • Økokrim

    • Advokatforeningen

    • Akademikerne

    • Aksjonærforeningen i Norge

    • Arbeidsgiverforeningen Spekter

    • Bankenes sikringsfond

    • Bedriftsforbundet

    • Caritas Norge

    • Changemaker

    • Coop Norge SA

    • Deloitte AS

    • Den norske aktuarforening

    • Direktoratet for forvaltning og økonomistyring

    • Econa

    • Eiendomsmeglerforetakenes forening

    • Energi Norge

    • Equinor

    • Evry

    • Finans Norge

    • Finansforbundet

    • Finansieringsselskapenes forening

    • Finansmarkedsfondet

    • Forsikringsmeglerne

    • Forum for utvikling og miljø

    • Handelshøyskolen BI

    • Havtrygd Gjensidig Forsikring

    • Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede

    • Hovedorganisasjonen Virke

    • Huseiernes landsforbund

    • Industri Energi

    • Initiativ for etisk handel

    • Juridisk rådgivning for kvinner

    • KnowledgeGroup AS

    • Kommunalbanken AS

    • KPMG AS

    • KS

    • Landsorganisasjonen i Norge

    • Nasdaq OMX Oslo ASA

    • Nordic Association of Electricity Traders

    • Nordic Trustee

    • Norges Bank

    • Norges bitcoin- og blockchainforening

    • Norges bondelag

    • Norges eiendomsmeglerforbund

    • Norges handelshøyskole

    • Norges ingeniør- og teknologorganisasjon

    • Norges interne revisorers forening

    • Norges juristforbund

    • Norges kommunerevisorforbund

    • Norges rederiforbund

    • Norges Røde Kors

    • Norges skogeierforbund

    • Norges takseringsforbund

    • Norsk bergindustri

    • Norsk crowdfunding forening

    • Norsk Hydro ASA

    • Norsk journalistlag

    • Norsk kapitalforvalterforening

    • Norsk landbrukssamvirke

    • Norsk olje og gass

    • Norsk presseforbund

    • Norsk redaktørforening

    • Norsk sjøoffiserers forbund

    • Norsk venturekapitalforening

    • Norsk øko-forum

    • Norske boligbyggelags landsforbund SA

    • Norske finansanalytikeres forening

    • Norske kredittopplysningsbyråers forening

    • NOS Clearing ASA

    • NTL-skatt

    • Næringslivets hovedorganisasjon

    • Oslo børs

    • Oslosenteret

    • Pensjonskasseforeningen

    • Personskadeforbundet LTN

    • Plan Norge

    • Publish What You Pay Norway

    • Redd Barna

    • Regelrådet

    • Regnskap Norge

    • Revisorforeningen

    • Skattebetalerforeningen

    • Skatterevisorenes forening

    • Småbedriftsforbundet

    • Sparebankforeningen

    • Stiftelsesforeningen

    • Storebrand

    • Støttekomiteen for Vest-Sahara

    • The Nordic Association of Marine Insurers (CEFOR)

    • Tilsynsrådet for advokatvirksomhet

    • Verdipapirfondenes forening

    • Verdipapirforetakenes forbund

    • Verdipapirsentralen

    • Virke inkasso

    • Yara International ASA

    • Yrkesorganisasjonenes sentralforbund

    • Økokrim

    • Økonomiforbundet

    Følgende instanser har avgitt realitetsmerknader til høringen:

    • Advokatfirmaet BAHR AS

    • Advokatforeningen

    • Finans Norge

    • Forbrukerrådet

    • Justis- og beredskapsdepartementet

    • Kommunalbanken AS

    • Norges Bank

    • Regelrådet

    Følgende instanser har opplyst at de ikke vil inngi høringsuttalelse, eller at de ikke har merknader til forslaget:

    • Brønnøysundregistrene

    • Den norske aktuarforening

    • Forsvarsdepartementet

    • Riksadvokaten

    • Skattedirektoratet

    • Yrkesorganisasjonenes sentralforbund

    Neste kapittel
    Forrige kapittel
    Neste kapittel
    Forrige kapittel
    Til forsiden
    Til toppen