6 Andre endringer i finansforetaksloven
6.1 Opphevelse av finansforetaksloven § 14-6 fjerde ledd
Finansforetaksloven § 13-6 stiller krav om at foretakene gjør en egenvurdering av risiko og kapitalbehov. Etter § 13-6 syvende ledd første punktum kan departementet gi bestemmelser i forskrift om fremgangsmåten for fastsettelse av høyere kapitalkrav eller virksomhetsbegrensninger for å sikre at ansvarlig kapital er i samsvar med foretakets risikoeksponering. Ifølge finansforetaksloven § 13-6 syvende ledd annet punktum kan Finanstilsynet ved enkeltvedtak fastsette høyere kapitalkrav eller virksomhetsbegrensninger for å sikre at ansvarlig kapital er i samsvar med foretakets risikoeksponering.
Finansforetaksloven § 14-6 inneholder regler om den tilsynsmessige oppfølgingen av foretakenes samlede risiko og kapitalbehov. Finanstilsynets overvåking og evaluering av foretakenes egenvurdering av kapitalbehov omtales også som «SREP» («Supervisory Review and Evaluation Process»). Departementet har i forarbeidene til finansforetaksloven § 14-6 uttalt at bestemmelsen legger til rette for den tilsynsmessige oppfølgingen av foretakets samlede kapitalbehov, og at bestemmelsen reflekterer pilar 2 i kapitalkravsregelverket, jf. Prop. 125 L (2013–2014), spesialmerknaden til § 14-6. I Prop. 147 LS (2020–2021) punkt 4.6.1 fremgår det at kapitalkrav under pilar 2 skal dekke risikoer som ikke, eller bare delvis, er dekket av de generelle pilar 1-kravene, og at pilar 2-krav kommer i tillegg til de generelle minstekravene og bufferkravene.
Den 11. januar 2023 sendte departementet på høring Finanstilsynets forslag om endringer i det rettslige rammeverket for fastsettelse av pilar 2-krav og såkalt kapitalkravsmargin.
De fleste av forslagene i høringsnotatet gjelder forskriftsendringer for å reflektere de endringene som ble gjort i kapitalkravsdirektivet ved direktiv (EU) 2019/878. Departementet har fulgt opp Finanstilsynets forslag om forskriftsendringer i forskrift 20. desember 2023 nr. 2209 og forskrift 28. juni 2024 nr. 1389. Utfyllende regler om fastsettelse av pilar 2-krav og kapitalkravsmargin følger etter disse forskriftsendringene av CRR/CRD-forskriften §§ 46 og 47.
I høringsnotatet foreslår Finanstilsynet at finansforetaksloven § 14-6 fjerde ledd oppheves. Bestemmelsen gir Finanstilsynet adgang til å gi felles pålegg om tilsynsmessige tiltak, herunder pilar 2-krav, for en gruppe av foretak som er utsatt for samme type risiko. Finanstilsynet begrunner forslaget om opphevelse av finansforetaksloven § 14-6 fjerde ledd slik i høringsnotatet punkt 4.2.5:
«Som nevnt under punkt 3 ovenfor er CRD 4 artikkel 103 opphevet ved CRD 5. Ifølge CRD 4 art. 103 skulle tilsynsmyndighetene kunne stille felles tilsynsmessige krav, herunder pilar 2-krav, til grupper av foretak som er eksponert for eller representerer samme type risiko. Adgangen til å stille felles krav for grupper av foretak etter tidligere art. 103 omfattet alle tilsynsmessige tiltak etter artikkel 104, herunder pålegg om å endre eller begrense virksomheten, å begrense omfanget av prestasjonsbetinget godtgjørelse, adgangen til å stille felles likviditetskrav etter art. 105 og adgangen til å pålegge pilar 2-krav med videre.
CRD 4 artikkel 103 synes å være erstattet av CRD 5 art. 97 nytt nr. 4a. Sistnevnte bestemmelse åpner for at tilsynsmyndighetene kan benytte felles metodikk og tilnærming til risiko- og kapitalbehovsvurderinger (SREP) for foretak med lignende risikoprofiler, forutsatt at det tas tilstrekkelig hensyn til de spesifikke risikoene som hvert enkelt foretak kan bli utsatt for. EBA skal underrettes hvis tilsynsmyndighetene benytter seg av adgangen til å bruke felles metodikk og tilnærming for foretak med lignende risikoprofiler, jf. CRD 5 artikkel 97 nytt nr. 4a andre ledd. Endringene i direktivet på dette punkt innebærer etter Finanstilsynets vurdering at finansforetaksloven § 14-6 fjerde ledd, som fastsetter at Finanstilsynet kan gi felles pålegg for en gruppe av foretak som er utsatt for samme type risiko, ikke lenger har noe grunnlag i CRD-regelverket i EU/EØS. Finanstilsynet foreslår på denne bakgrunn at finansforetaksloven § 14-6 fjerde ledd oppheves. Finanstilsynet legger til grunn at det ikke kreves særskilte regler i lov eller forskrift for at tilsynet skal kunne benytte felles metodikk og tilnærming til SREP for foretak med lignende risikoprofiler, slik direktivet åpner for. Bruk av felles metodikk krever som nevnt ovenfor at EBA notifiseres.»
Departementet slutter seg til Finanstilsynets syn om at finansforetaksloven § 14-6 fjerde ledd bør oppheves.
6.2 Retting av inkurier i finansforetaksloven
6.2.1 Finanstilsynets høringsnotat
I Finanstilsynets høringsnotat 6. februar 2023 om forslag til lov- og forskriftsendringer på finansmarkedsområdet, omtaler Finanstilsynet forslagene til retting av inkurier i finansforetaksloven slik:
«Finansforetaksloven § 6-2 tredje ledd
Ved lov 18. juni 2021 nr. 100 om endringer i finansforetaksloven mv. (kapitalkravs- og krisehåndteringsregler for finansforetak mv.) fikk finansforetaksloven § 6-2 tredje ledd et nytt tredje punktum. Bestemmelsen fastsetter at «Dersom det samtidig med ervervet søkes om tillatelse til å etablere holdingforetak i finanskonsern eller om å få unntak fra kravet til slik tillatelse etter § 17-3, avbrytes fristen etter første punktum inntil denne søknaden er avgjort.» Bestemmelsen viser til § 17-3, men bestemmelsen om unntak fra krav til tillatelse for holdingforetak er i § 17-3a. Det foreslås en endring i § 6-2 for å rette feilen.
Finansforetaksloven § 13-17
Finansforetaksloven § 13-17 første ledd sier at «Et forsikringsforetak har ikke adgang til å yte provisjon eller annet vederlag til forsikringsmeglingsforetak i anledning formidling av forsikringsavtale til foretaket dersom forsikringsmeglingsforetaket ved å motta slik provisjon ville handle i strid med reglene i lov 10. juni 2005 nr. 41 om forsikringsformidling § 5-2 a.» Finanstilsynet legger til grunn at det beror på en inkurie at det henvises til den tidligere forsikringsformidlingsloven, som er opphevet. Det foreslås å endre bestemmelsens første ledd til følgende: «Et forsikringsforetak har ikke adgang til å yte provisjon eller annet vederlag til forsikringsmeglingsforetak i anledning formidling av forsikringsavtale til foretaket dersom forsikringsmeglingsforetaket ved å motta slik provisjon ville handle i strid med reglene i lov 22. desember 2021 nr. 163 om forsikringsformidling § 8-4.»
Finansforetaksloven § 13-18
Finansforetaksloven § 13-18 første ledd sier at «Betalingsmidler som et betalingsforetak eller e-pengeforetak har mottatt fra kunder, skal holdes atskilt og være identifisert på en slik måte at de ikke kan være gjenstand for tvangsfullbyrdelse for dekning av krav fra andre av betalingsforetakets fordringshavere, eller være garantert av et forsikringsforetak eller en bank som ikke tilhører samme konsern som betalingsforetaket.» Første del av bestemmelsen viser til både betalingsforetak og e-pengeforetak, mens resten av bestemmelsen bare omtaler betalingsforetak. Finanstilsynet legger til grunn at dette beror på en inkurie og foreslår at også e-pengeforetak omtales i hele bestemmelsen.
Finansforetaksloven § 20-6 tredje ledd
Det følger av finansforetaksloven § 20-6 tredje ledd første punktum at Finanstilsynet kan kreve at foretaket skaffer til veie opplysninger som trengs ved utarbeidelsen av krisetiltaksplanen. Videre skal foretak som har mottatt pålegg etter tredje ledd, innen én måned sende Finanstilsynet en plan for gjennomføringen av pålegget, jf. andre punktum.
Tredje ledd andre punktum er identisk med § 20-6 a fjerde ledd som regulerer vesentlige hindringer for krisehåndtering. At henvisningen i lovteksten knytter seg til potensielle hindre for krisehåndtering følger også av Prop. 159 L (2016–2017) side 179 hvor følgende angis «Tredje ledd gjelder dersom Finanstilsynet ved vurderingen etter annet ledd finner vesentlige hindringer for krisehåndtering. I ytterste konsekvens kan Finanstilsynet gi foretaket bestemte pålegg for å fjerne slike hindringer, jf. direktivet art. 17 nr. 5». Tematisk synes det dermed heller ikke å være noen sammenheng mellom første punktum (plikt til å gi informasjon til utarbeidelse av krisetiltaksplaner) og andre punktum (plikt for foretaket til å forelegge Finanstilsynet en plan for å fjerne vesentlige hindringer for krisehåndtering) i § 20-6 tredje ledd, slik bestemmelsen er formulert i dag.
Finanstilsynet legger derfor til grunn at andre punktum i § 20-6 tredje ledd kan slettes med begrunnelse om at dette allerede reguleres av § 20-6a fjerde ledd.
Finansforetaksloven § 20-9 tredje ledd
Bestemmelsen sier at Finanstilsynet kan beslutte at MREL delvis skal oppfylles med gjeldsinstrumenter med lavere prioritet enn annen gjeld som oppfyller vilkårene i § 20-32 første ledd nr. 4 (senior etterstilt obligasjonsgjeld). Bestemmelsen kan leses som at Finanstilsynet kan beslutte at MREL delvis skal oppfylles med gjeldsinstrumenter som har lavere prioritet enn senior etterstilt obligasjonsgjeld, dvs. av tilleggskapital (ansvarlig lånekapital).
Bestemmelsen ble endret ved lov 23. april 2021 nr. 22, med virkning fra 1. juli 2021. Bestemmelsen hadde tidligere følgende ordlyd: «Finanstilsynet kan ved fastsettelsen av minstekravet etter første ledd beslutte at kravet delvis skal oppfylles med gjeldsinstrumenter med lavere prioritet enn annen gjeld».
I Prop. 159 L (2016–2017) pkt.13.4 er det gitt følgende kommentar til bestemmelsen:
«Annet ledd angir at Finanstilsynet kan bestemme at minstekravet delvis skal oppfylles med gjeldsinstrumenter med lavere prioritet enn annen gjeld. Behovet for dette må antas å avhenge bl.a. av foretakets finansieringsstruktur, og mer generelt av hvorvidt det vil være nødvendig for å legge til rette for at et foretak kan krisehåndteres ved hjelp av krisetiltaket intern oppkapitalisering.»
Det vises også til Prop. 57 LS (2020 –2021) punkt 11 der det i merknaden til bestemmelsen fremgår at: «Finanstilsynet kan ved fastsettelse av minstekrav til summen av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld beslutte at kravet delvis skal oppfylles med gjeldsinstrumenter med lavere prioritet enn annen gjeld. Endringen innebærer at disse gjeldsinstrumentene også skal oppfylle vilkårene i § 20-32 nr. 4».
Etter Finanstilsynets skjønn er formuleringene i § 20-9 tredje ledd uheldig ettersom «gjeldsinstrumenter med lavere prioritet enn annen gjeld som oppfyller vilkårene i § 20-32 første ledd nr. 4» kan leses som at senior etterstilt gjeld ikke inkluderes i bestemmelsen. Dette er ikke i tråd med intensjonen, da Finanstilsynets vurdering er at bestemmelsens formål er gi tilsynet hjemmel til å kunne beslutte at MREL delvis skal oppfylles med etterstilte instrumenter (gjeld med lavere prioritet enn gjeld som oppfyller vilkårene i finansforetaksloven § 20-32 første ledd nr. 3).
Finanstilsynet foreslår derfor å endre ordlyden i finansforetaksloven § 20-9 tredje ledd i samsvar med intensjonen med bestemmelsen.
Finansforetaksloven § 20-25 tredje og femte ledd
Ved lov 18. juni 2021 nr. 100 om endringer i finansforetaksloven mv. (kapitalkravs- og krisehåndteringsregler for finansforetak mv.) ble § 20-25 andre til fjerde ledd til tredje til nytt femte ledd. Det følger av § 20-25 tredje og femte ledd at Finanstilsynet ikke har plikt til å gjøre opp derivatavtaler som det er gjort unntak for etter tredje ledd. Henvisningen til tredje ledd er en feil og det skulle vært vist til fjerde ledd som angir de særlige tilfellene hvor Finanstilsynet kan gjøre helt eller delvis unntak fra intern oppkapitalisering for bestemte deler av foretakets gjeld. Finanstilsynet foreslår at § 20-25 tredje og femte ledd endres slik at det vises til fjerde ledd.
Finansforetaksloven § 20-26 tredje og femte ledd
Ved lov 18. juni 2021 nr. 100 om endringer i finansforetaksloven mv. (kapitalkravs- og krisehåndteringsregler for finansforetak mv.) ble bestemmelsen i § 20-9 andre ledd til § 20-9 tredje ledd. Det antas at det er en inkurie at henvisningen til «§ 20-9 andre ledd» i finansforetaksloven § 20-26 tredje ledd ikke samtidig ble endret til § 20-9 tredje ledd.
I samme endringslov ble bestemmelsen i § 20-25 andre ledd til § 20-25 tredje ledd. Det antas at det er en inkurie at henvisningen til «§ 20-25 andre ledd» i finansforetaksloven § 20-26 femte ledd ikke samtidig ble endret til § 20-25 tredje ledd.
Finanstilsynet foreslår en endring i § 20-26 tredje og femte ledd for å rette feilene.»
I tillegg foreslår Finanstilsynet å rette skrivefeil i finansforetaksloven §§ 20-18, 20-48 og 20A-5.
6.2.2 Departementets vurdering
Departementet slutter seg i hovedsak til Finanstilsynets vurderinger, og foreslår rettinger av inkuriene i finansforetaksloven i tråd med Finanstilsynets forslag. For to av inkuriene foreslår departementet rettinger som skiller seg noe fra tilsynets forslag. Disse omtales kort nedenfor.
Departementet er enig med Finanstilsynet i at § 6-2 tredje ledd skal inneholde en henvisning til lovens § 17-3a. Samtidig mener departementet at henvisningen til § 17-3 bør beholdes. Departementet foreslår at § 6-2 tredje ledd tredje punktum endres slik at det henvises både til § 17-3, slik som i dag, og til § 17-3a, slik Finanstilsynet har påpekt.
Finanstilsynet har foreslått en endring i finansforetaksloven § 20-9 tredje ledd, for å klargjøre at bestemmelsen gir tilsynet hjemmel til å beslutte at MREL delvis skal oppfylles med etterstilte instrumenter som vil ha en lavere prioritet enn gjeld som omfattes av § 20-32 første ledd nr. 3. Departementet viser til at bestemmelsen ble endret ved lov 23. april 2021 nr. 22 om endringer i finansforetaksloven mv. (verdipapirisering og kreditorhierarki), og at formålet med den endringen var å sikre at gjeld som etterstilles i henhold til Finanstilsynets beslutning etter § 20-9 tredje ledd, også skal oppfylle vilkårene som oppstilles i § 20-32 nr. 4. Departementet er enig i at bestemmelsens ordlyd kan klargjøres noe, men foreslår en mindre justering av bestemmelsens ordlyd enn det Finanstilsynet gjør i høringsnotatet.
I tillegg til inkuriene som inngår i Finanstilsynets høringsnotat, foreslår departementet noen andre rettinger. For det første foreslår departementet å rette en lovhenvisning i finansforetaksloven § 2-11 første ledd. Gjeldende finansforetakslov § 2-11 første ledd viser til § 11 i finansavtaleloven av 1999 (som ble opphevet 1. januar 2023) i stedet for å vise til definisjonen av betalingstjenester i gjeldende finansavtalelov § 1-5 første ledd.
Videre foreslår departementet å foreta en retting i finansforetaksloven § 19-7 annet ledd bokstav d, hvor det ved en inkurie står «kredittsaldoen». Korrekt ordlyd skal være «kreditsaldoen», tilsvarende som i fjerde ledd i paragrafen.