2 Bakgrunn

Bypakke Grenland er forankret i konseptvalgutredningen (KVU) for Grenland fra 2010, som sammen med ekstern kvalitetssikring (KS1) og regjeringens beslutning la til grunn en utvikling av transportsystemet i Grenland gjennom tre faser for å møte fremtidige kapasitetsutfordringer. Bypakke Grenland fase 1 ble vedtatt av Stortinget i 2015 gjennom behandling av Prop. 134 S (2014–2015) Utbygging og finansiering av Bypakke Grenland fase 1 i Telemark, jf. Innst. 393 S (2014–2015). Gjennom fase 1 er det bygget ut en rekke prosjekter og tiltak som har tilrettelagt for kollektivtransport, sykkel og gange, og gitt bedre fremkommelighet for næringstransporten.

I 2017 og 2018 ble det gjennomført en byutredning for Grenland som erstattet en tidligere føring om at konseptvalgutredningen for Grenland skulle revideres, før arbeidet med neste fase av bypakken kunne starte.

I oppstarten av arbeidet med fase 2 av bypakken ble det lagt til grunn at riksveiprosjektet rv. 36 Skjelsvik–Skyggestein skulle delvis bompengefinansieres gjennom bypakken. Som følge av manglende lokalpolitisk enighet om den videre planleggingen av prosjektet, ble det arbeidet videre med bypakken uten dette prosjektet. Etter Stortingets behandling av Meld. St. 14 (2023–2024) Nasjonal transportplan 2025–2036, jf. Innst. 439 S (2023–2024) er rv. 36 Skjelsvik–Skyggestein lagt inn i Statens vegvesens utviklingsportefølje.

Bypakke Grenland fase 2 følger opp den langsiktige strategien med utvikling av transportsystemet i Grenland, og samsvarer godt med målene i Bystrategi Grenland og sentrale føringer i areal- og transportplanen (ATP) for Grenland. Prosjektene og virkemidlene i Bypakke Grenland fase 2 inngår i en helhetlig tiltakspakke som skal bidra til å nå nullvekstmålet for persontransport med bil. I arbeidet med Bypakke Grenland fase 2 har det blitt prioritert tiltak for å bedre fremkommeligheten gjennom forbedringer av veinettet og overføring av reiser fra bil til kollektivtransport, gange og sykkel. Økt fremkommelighet, spesielt for næringstransporten, samsvarer godt med både det vedtatte hovedmålet og med samfunnsmålet fra KVU Grenland (2010).

Det er forutsatt at Bypakke Grenland fase 2 skal avløse fase 1 av bypakken. Ved overgang fra fase 1 til fase 2, legges det til grunn at eventuelle ubrukte midler fra fase 1 disponeres i fase 2, og kommer i tillegg til rammene for fase 2. Tilsvarende skal også økonomiske forpliktelser knyttet til tiltak og prosjekter i fase 1 følges opp i fase 2.

De lokale partene i Grenland ønsker å komme i posisjon til å forhandle om en mulig byvekstavtale med staten. Bypakke Grenland fase 2 vil i så fall kunne bli en del av en slik avtale. Den endelige sammensetningen av virkemiddelbruk vil være tema i eventuelle forhandlinger om en byvekstavtale for Grenland.

Ekstern kvalitetssikring og prisomregning

Det er gjennomført ekstern kvalitetssikring av bypakkens finansieringsevne og de underliggende forutsetningene for finansieringen av tiltakene i bypakken. Den eksterne kvalitetssikreren vurderer at finansieringsgrunnlaget for Bypakke Grenland fase 2 er svært robust. Videre vurderer kvalitetssikreren at tiltakene og prosjektene som planlegges gjennomført, støtter opp under målene for bypakken og følger den langsiktige strategien for utvikling av transportsystemet i Grenland.

Den eksterne kvalitetssikreren har også gjort en overordnet vurdering av grunnlaget for kostnadsestimatene for prosjekter og tiltak i den prioriterte prosjektporteføljen. Det er i stor grad samsvar mellom den eksterne kvalitetssikrerens og Statens vegvesens vurderinger. Kvalitetssikreren mener kostnadsestimatene er usikre på grunn av lav modenhet i prosjektene og utfordrende rammebetingelser, og peker også på at gjennomføringen av en portefølje med et høyt antall prosjekter kan bli en utfordring. Porteføljeprinsippet og fleksibilitet i prosjektenes omfang gir likevel rom for styring. Den eksterne kvalitetssikreren anbefaler imidlertid å tydeliggjøre kriterier for porteføljestyringen samt at det arbeides videre med prosjekt- og gjennomføringsplaner.

Beløpene i denne proposisjonen presenteres i 2025-kr. Tallgrunnlaget som lå til grunn for den lokalpolitiske behandlingen av bompengesaken og den eksterne kvalitetssikringen var i 2023-prisnivå. Ved omregning fra 2023-kr til 2024-kr er det benyttet Statistisk sentralbyrås byggekostnadsindeks for veianlegg på 2,5 pst. Ved omregning fra 2024-kr til 2025-kr er det benyttet en foreløpig indeks på 4,5 pst. Endelige indekser fra Statistisk sentralbyrå vil benyttes ved prisomregning til det aktuelle års prisnivå etter hvert som disse foreligger. Som grunnlag for senere prisomregning blir prisnivået i 2023 brukt som referanse.