7 Nærmere om viktige politikkområder

7.1 Landbrukets utviklingsfond (LUF)

Landbrukets utviklingsfond (LUF) omfatter virkemidler innenfor bl.a. næringsutvikling, kompetanse og klima- og miljøtiltak. Midlene gis i hovedsak som tilskudd, bl.a. til investeringer og til utviklings- og forskningsprosjekter.

7.1.1 Økonomisk oversikt over fondet

Regnskap og prognoser for utviklingen av fondet er basert på Landbruksdirektoratets årsrapport for fondet av 20. mars 2025. Per 31. desember 2024 var fondets egenkapital 1 163 mill. kroner. Tabell 7.1 viser kapitalsituasjonen i LUF.

Fondet har ansvar for innvilgede, men ikke utbetalte tilskudd. Ansvar per 31. desember 2024 er beregnet til 3 258 mill. kroner. I tillegg kommer ansvar for rentestøtteordningen som per 31. desember 2024 er beregnet til 61,9 mill. kroner.

Fondsregnskapet for 2024 viser et positivt resultat på 158 mill. kroner. De siste årene har resultatet vært positivt, etter en periode hvor fondskapitalen ble redusert som følge av at tilskuddsrammen1 fra fondet i flere år var vesentlig høyere enn bevilgningen inn til fondet. Det er gjort flere tiltak for å styrke fondets egenkapital. I fjorårets jordbruksoppgjør ble bevilgningen til fondet for 2025 økt med 217 mill. kroner, 30 mill. kroner mer enn det som ble satt som samlet tilskuddsramme ut fra fondet. Fondet ble også styrket med engangsmidler i 2024 på 58 mill. kroner. Avtalepartene ble i jordbruksoppgjøret 2023 enige om et prinsipp for inndragning av ubenyttede rammer ved årsskifte, der avtalepartene møtes hvert år innen 15. februar for å vurdere inndragning av midler som ikke er benyttet. I 2025 er det inndratt 121 mill. kroner som ved årsskifte 2024/2025 ikke var benyttet. Inndragning av ubenyttede rammer gir lavere tilskuddsrammer i påfølgende år, noe som igjen vil gjøre at mindre blir tildelt og dermed reduseres ansvaret i fondet.

Det er utfordrende å fastsette gode utbetalingsprognoser for et fond som har nærmere 30 ulike tilskuddsordninger under seg og som utbetales over flere år. Prognosene for 2025–2029 er usikre, men utbetalingene forventes å øke fremover på grunn av økte tilskuddsrammer. Prognosene frem mot 2029 viser at fondskapitalen de neste fem årene vil være positiv. Landbruksdirektoratet anbefaler i sin årsrapport at man fortsatt følger kapitalsituasjonen i fondet nøye, og at fondskapitalen og likviditeten holdes under oppsyn.

Partene er enige om at det settes av 166,8 mill. kroner av de ledige midlene i 2025 til LUF, hvorav 101,5 til styrking av ordninger under LUF, jf. tabell 7.2. Resterende tilførsel til fondet skal styrke fondskapitalen gjennom blant annet å innfri gjenstående rentestøtteforpliktelser. Rentestøtteforpliktelsene skriver seg fra tilskudd gitt frem til 2015 over IBU-midlene, til nedskriving av renter på investeringslån til landbruksformål. Rentestøtteordningen ble avviklet i 2015. Tilsagn om rentestøtte ble gitt for en periode på 15 år slik at rentestøtteforpliktelsene løper frem til 2030. Størrelsen på gjenstående ansvar og fremtidige utbetalinger er avhengig av renteutvikling og kan derfor ikke beregnes eksakt. Per 31.12.2024 ble gjenstående rentestøtteforpliktelser beregnet til 61,9 mill. kroner. Prognosen for utbetaling i 2025 er 33,9 mill. kroner. Forvaltningen av gjenværende rentestøtteforpliktelser innebærer mye administrasjon og har derfor betydelige transaksjonskostnader.

Partene er enige om at bevilgningen til Landbrukets utviklingsfond for 2026 settes til 2 640,6 mill. kroner, en økning på 92 mill. kroner fra 2025. Som det fremgår av tabell 7.2, settes samlet tilskuddsramme til 2 798,0 mill. kroner, en økning på 72 mill. kroner fra 2025. Bevilgningen til fondet øker da med 20 mill. kroner mer enn tilskuddsrammen ut av fondet. På grunn av stor usikkerhet i utbetalingsprognosene fra fondet, må kapitalsituasjonen til fondet fortsatt følges nøye. Prinsipper om inndragning av ubenyttede rammer som ble innført i jordbruksoppgjøret i 2023 videreføres.

7.1.2 Tilskuddsramme for LUF

Tabell 7.2 viser tilskuddsramme for LUF i 2026, samt endring i tilskuddsramme fra 2025 til 2026. Tilskuddsrammen for fondet for 2026 økes med 72 mill. kroner og settes til totalt 2 798 mill. kroner. Avsetning til Landbruksdirektoratets administrasjon av fondet på 4,2 mill. kroner fremgår ikke av tilskuddsrammen.

En vesentlig del av tilskuddsrammen for LUF er i 2026 avsatt til ordninger som skal stimulere til næringsutvikling, investering og bedriftsutvikling i landbruket, rekruttering og kompetanseheving. Skogbruk, og ordninger knyttet til klima- og miljøtiltak, utgjør en annen sentral del av tilskuddsrammen til fondet. Avtalepartene prioriterer investeringstilskudd for å imøtekomme dyrevelferdskrav, tilskudd og investeringer i setring, ordninger med klima- og miljøinnretning og Nord-Norge.

7.2 Rekruttering, næringsutvikling og verdiskaping i landbruket

Flere av virkemidlene som ligger under Landbrukets utviklingsfond er viktige for å følge opp regjeringens ambisjoner knyttet til utvikling og investering innen landbruksnæringen, økt produksjon og omsetning av lokalmat og -drikke og økologisk mat, samt utdanning, kompetanseheving og landbruksforskning. Virkemidlene bygger også opp under målene og tiltakene som er satt i Meld. St. 11 (2023−2024) om økt selvforsyning og opptrapping av inntektsmuligheter i jordbruket.

Sentrale mål for virkemidlene er å legge til rette for flere gründere, flere vekstkraftige bedrifter og innovative næringsmiljøer i landbruket. Risikoavlastende virkemidler er et viktig bidrag til en mer konkurransedyktig og fremtidsrettet landbruksproduksjon over hele landet. Flere av virkemidlene har òg som mål å lette oppstartutfordringer, bidra til kompetanseutvikling i næringen. Ordningene har også betydning for rekrutteringen til landbruket.

7.2.1 Midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket

Midlene til investering og bedriftsutvikling i landbruket (IBU-midlene) har et todelt formål; å bidra til utvikling av ny næringsvirksomhet på landbrukseiendommene, med mål om økt sysselsetting, og å bidra til utvikling og modernisering av det tradisjonelle landbruket. Gjennom investeringer i og moderniseringer av driftsapparatet og bruk av ny teknologi, oppnås effektivisering og økt konkurransekraft i landbruket. En annen helt sentral begrunnelse for modernisering og fornying av driftsapparatet er hensynet til dyrevelferd.

Modernisering av driftsapparatet gir også mulighet for en mer miljøvennlig produksjon og mindre utslipp av klimagasser, eksempelvis energieffektivisering og bedre utnytting av avfall, restråstoff og biologiske ressurser.

IBU-midlene har en tydelig distriktsprofil siden den fylkesvise fordelingen av midlene tar hensyn til sentralitet i tillegg til omfanget av jordbruksproduksjonen i fylket. Midlene har også en tydelig strukturprofil ved at små og mellomstore melkebruk skal prioriteres. I Hurdalsplattformen ble det signalisert tydelige ambisjoner om å styrke investeringsvirkemidlene i landbruket. Regjeringen har i sin regjeringsperiode økt bevilgningene til IBU-ordningen med nærmere 90 pst.

Omlegging til løsdrift tilpasset gårdens ressurser

Det er et særskilt behov for å støtte investeringer på små og mellomstore melkebruk for å imøtekomme kravet om løsdrift for storfe, som trer i kraft i 2034. Tall fra Tine og Kukontrollen viser at 76,4 pst. av melka ble produsert i løsdriftsfjøs i 2024. 43,3 pst. av besetningene er imidlertid fortsatt i båsfjøs (2 493 båsfjøs per mars 2025).

En betydelig andel av de gjenværende båsfjøsene er på små og mellomstore bruk, blant annet på Vestlandet og i deler av Innlandet, der ressursgrunnlaget tilsier at det er krevende å øke produksjonen vesentlig for å oppnå tilfredsstillende økonomi i driften. I jordbruksoppgjøret 2023 ble maksimal tilskuddssats for investeringer innen storfeproduksjon hevet til 50 pst. og øvre grense for tilskudd til 5 mill. kroner per prosjekt. For Nordland, Troms og Finnmark gjelder ikke den øvre grensen for tilskudd på 5 mill. kroner per prosjekt. I tillegg til de fylkesvise rammene ble det avsatt en egen pott til løsdriftsinvesteringer for storfe på 100 mill. kroner. For investeringer innen melkeproduksjon prioriteres bruk med inntil 30 kyr.

Geografien og de spredte naturressursene i Norge er slik at det er krevende eller uhensiktsmessig å øke produksjonsvolumet på flere av de aktuelle gårdene, uten at det medfører økonomiske stordriftsulemper og/eller økt avhengighet av kraftfôr.

Et stort antall av gårdene som skal legge om til løsdrift de neste årene, har allerede et produksjonsvolum og dyretall som er godt tilpasset til gårdens størrelse og egne ressurser.

Avtalepartene prioriterer investeringstilskudd til bruk som vil legge om til løsdrift, men som ikke har naturressurser på gården til å kunne øke størrelse på besetningen eller volumet i melkeproduksjon. Målet er å bidra til å omstille så mange som mulig av båsfjøsene og gi de som ønsker det, muligheten til videre aktiv drift med tilsvarende eller om lag samme volum og besetningsstørrelse etter omleggingen til løsdrift. Maks støtteandel til omlegging til løsdrift på bruk som skal ha drift med inntil 30 kyr økes fra 50 pst. til 55 pst.

Å øke støtteandelen til bruk for omlegging til løsdrift på bruk som skal ha drift med inntil 30 kyr til 55 pst. vil også forsterke innsatsen i områder som har seterdrift. I tillegg skal investeringer i seter prioriteres i områder der det er relevant. Investeringer i setrene skal bidra til at denne unike delen av bærekraftig norsk matkultur, som er særlig verdifull i verdenssammenheng, kan leve videre.

Ressurskartlegging og rådgivning

På bakgrunn av de særskilte utfordringene med å oppfylle løsdriftskravet for storfe, har man de siste jordbruksoppgjørene gjort flere tiltak for å sikre opprettholdelse av melkeproduksjon og produksjonsmiljø i hele landet. I tillegg til å øke potten til løsdriftsinvesteringer og øke tilskuddene per prosjekt, har det også blitt innført et tilskudd til ressurskartlegging i forkant av selve investeringsprosjektene. Ressurskartleggingen skal bidra til at planleggingen av investeringene blir bedre, og at bonden skal ha større kontroll over investeringsbeslutningen og konsekvensene av denne for den fremtidige økonomien og drifta på gården. Dette er særlig aktuelt for små og mellomstore bruk, der det er utfordringer med å få til økonomisk bærekraftige prosjekter. Innovasjon Norge har også etablert et digitalt kurstilbud særlig rettet mot små og mellomstore bruk som skal i gang med investering. Virkemiddelapparat og rådgivningstjenester må fremdeles jobbe for å få ned investeringskostnadene i prosjektene gjennom god planlegging. Tett kontakt med rådgiverapparatet rundt bonden er viktig for å sørge for økonomisk bærekraftige prosjekter. Innovasjon Norge må fortsatt vektlegge sin koordinerende rolle i arbeidet med å tilpasse investeringsomfanget til ressursgrunnlaget på den enkelte gård.

Dyrevelferd og krav i EUs økologiregelverk

Regjeringen har lagt frem en ny dyrevelferdsmelding, Meld. St. 8 (2024−2025) Dyrevelferd. I meldingen pekes det på at fremtidens driftssystemer må tilby dyrene tilstrekkelig plass og skape mer varierte og stimulerende miljøer som bedre ivaretar naturlige atferdsbehov. I en del tilfeller vil det være krevende å videreutvikle dette i eksisterende driftsbygninger på grunn av store investeringsbehov. Det er nødvendig med investeringsvirkemidler for å unngå negative konsekvenser, blant annet for produksjonsomfang og økonomi. Meldingen ble behandlet i Stortinget 8. april 2025. Stortinget fattet blant annet vedtak om å be regjeringen snarest gjennomgå og endre forskrift om hold av svin for å øke dyrevelferden i svinenæringen, med formål om å innføre økt krav til areal, krav til mykt underlag og bedre miljøberikelse, og stille strengere krav til dyrevelferd ved oppgraderinger av driftsbygninger eller ved nybygg. Videre ble det fattet vedtak om å endre totalareal i fødebinger for svin slik at det fastsettes til minst 7,5 m² for nybygg, og avslutte bruken av fiksering av purker senest innen utgangen av 2027, jf. Innst. 200 S (2024−2025). Fornying og utvikling av driftssystemene for svin er særlig kapitalkrevende.

Videre medfører krav i EUs økologiregelverk investeringer, blant annet som følge av krav knyttet til økologisk veksthusproduksjon og krav til bygninger til økologisk fjørfe. Krav til størrelse på utgangsåpninger i fjørfebygninger med økologisk produksjon, medfører behov for endringer hos mange fjørfeprodusenter.

Investeringsbehov med bakgrunn i dyrevelferdshensyn, herunder også oppfølging av EUs økologiregelverk må derfor prioriteres høyt. Det understrekes at støtte til slike investeringer omfatter alle typer produksjoner, også de kraftfôrkrevende produksjonene. Det legges til grunn at dette også følges opp i de regionale partnerskapene i deres prioriteringer av virkemiddelbruken.

Investeringer i Nord-Norge for totalberedskap

Matproduksjon og bosetting i hele landet er viktig for totalberedskapen. Deler av Nord-Norge har særskilte utfordringer med å opprettholde en kritisk masse av produsenter og produsentmiljø. Satsingen på bærekraftig matproduksjon i nord, jf. kap. 7.2.4, som skal legge til rette for økt innsats med utgangspunkt i både utfordringer og muligheter er viktig i denne sammenhengen.

I rapport fra NIBIO fra 20232 vises det til at noen fylker, blant annet i Nord-Norge, har høyere byggekostnader ved investeringer i landbruksbygg enn andre deler av landet. Som en følge av bl.a. høyere byggekostnader i landsdelen, er det ikke et øvre maksimalt kronetak for tilskudd til investeringer i Nordland, Troms og Finnmark. I Troms er det videre særskilte utfordringer knyttet til svineproduksjon og opprettholdelse av en kritisk masse av produsenter for å kunne opprettholde slakteristrukturen i regionen. Som følge av bl.a. utfordringer med slakteristrukturen i Troms, ble det i jordbruksoppgjøret 2024 åpnet for at det kan gis støtte til nyetablering av svineproduksjon i områder det et er viktig for opprettholdelse av produsentmiljø og annen infrastruktur som f.eks. slakteri.

Avtalepartene er enige om å øke maksimal støtteandel til 65 pst. for investeringer i løsdrift for storfe i Nordland, Troms og Finnmark. I tillegg heves tilskuddsandelen for investeringer i svineproduksjon til maksimalt 65 pst. i Nordland, Troms og Finnmark. Investeringsstøtte til nyetableringer av svineproduksjon i Troms og Finnmark videreføres.

Tiltak for økt rekruttering og generasjonsskifter

IBU-ordningen er også et virkemiddel for å fremme rekruttering til næringen, både fordi yngre gårdbrukere investerer i større grad enn eldre, og delvis fordi mange eldre som investerer gjør dette for å legge til rette for neste generasjon. I 2024 gikk 25 pst. av investeringstilskuddene til personer under 35 år. Det gis i overkant 70 mill. kroner i tilskudd til generasjonsskifte innen tradisjonelt jordbruk. Generasjonsskiftetilskuddet er ment som et investeringstilskudd til bønder under 35 år til mindre investeringer på gården i forbindelse med et generasjonsskifte. Tilskuddet kan også innvilges til første del av en etappevis utbygging, f.eks. knyttet til løsdriftsfjøs, men der det ikke er avklart om man vil eller kan foreta hele investeringen. Innovasjon Norge gir i dag inntil 1,4 mill. kroner i generasjonsskiftetilskudd med en maksimal støtteutmåling på 70 pst. av godkjente kostnader. Tilskuddet til ressurskartlegging, innført fra 2023, er også et tilskudd som er godt tilpasset unge bønder som har overtatt gård og har behov for å kartlegge muligheter og alternativer før en ev. større investering.

Prioritering av frukt, grønt, potet og korn

Det er en ambisjon å øke produksjon og forbruk av norsk frukt og grønt, iht. innsatsområdene i rapporten «Grøntsektoren mot 2035», jf. kap. 7.6. Støtte til frukt-, grønt- og veksthusnæringen skal fremdeles være et prioritert område, herunder også støtte til investeringer innen småskala grøntproduksjon.

For å modernisere mindre og mellomstore kornbruk er partene enige om å prioritere investeringstilskudd til tørke og lager. Partene er også enige om at infrastruktur på gårder med økologisk kornproduksjon skal prioriteres.

Risikolån – toppfinansiering i områder med lavt pantegrunnlag

Ordningen med risikolån landbruk over IBU-ordningen er et supplerende verktøy som kan benyttes til å redusere risikoen i investeringsprosjekt, særskilt i områder med lavt pantegrunnlag. Innlån skjer gjennom Innovasjon Norges generelle innlånsvirksomhet, mens tapsavsetningen skjer fra IBU-ordningen og er balanseført i regnskapet til Landbrukets utviklingsfond. I tillegg til muligheter for risikolån over IBU-ordningen, har landbruket gjennom Innovasjon Norge også tilgang på lavrisikolån bevilget over Nærings- og fiskeridepartementets budsjetter. Historisk sett har det blitt gitt mye lavrisikolån i områder der lokalbankene har lite tilbud (f.eks. Nord-Norge og nord i Trøndelag). Ordningen med risikolån videreføres i sin nåværende form. Innovasjon Norge oppfordres til å gjøre virkemiddelet mer kjent.

Evaluering av ordningen

IBU-ordningen ble sist evaluert i 2009, i regi av daværende Norsk senter for bygdeforskning og Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF). Det er gjort flere endringer av ordningen siden den gang, i tillegg til at bevilgningene over ordningen har økt vesentlig. Avtalepartene er enige om at det nå er behov for å gjennomføre en ny evaluering. I evalueringen bør måloppnåelse, effekter av innsatsen og innretning av ordningen vurderes. Evalueringen bør omfatte en vurdering av hvordan IBU-ordningen fremover i større grad kan støtte opp under bærekraftige investeringer og videreutvikle jordbruket. Det skal gjennomføres en ekstern evaluering bestilt av IN.

Evalueringen skal ferdigstilles i god tid før jordbruksoppgjøret 2026. Kostnader forbundet med evalueringsarbeidet finansieres med midler fra ordningen. Mandat for arbeidet utarbeides av avtalepartene i etterkant av årets jordbruksoppgjør.

Samlede føringer for 2026

Rammen for IBU-ordningen økes med 40 mill. kroner til 1 312,5 mill. kroner. Økningen må særskilt ses i lys av behovet for omstilling på grunn av krav til dyrevelferd. Det er behov for oppgradering av driftsapparatet innenfor alle produksjoner for å imøtekomme krav til dyrevelferd. Behovet er størst når det gjelder omstilling til løsdriftsfjøs for storfe, særskilt for små og mellomstore melkebruk.

Den nasjonale potten til løsdriftsinvesteringer for storfe på 100 mill. kroner videreføres, og at Innovasjon Norges kriterier for bruken av denne potten legges til grunn. Tiltaket skal gjennomgås til jordbruksoppgjøret 2026. Som del av gjennomgangen er avtalepartene enige om at Innovasjon Norge skal vurdere om løsdriftspotten er et målrettet tiltak for omlegging til løsdrift, særlig i de delene av landet som har flest gjenstående båsfjøs og/eller svake produksjonsmiljø, og eventuelt komme med forslag til justeringer eller alternative løsninger.

Ut over gjeldende forskrift for forvaltning av midlene er avtalepartene enige om følgende nasjonale føringer for forvaltningen av IBU-midler i 2026:

• Små og mellomstore bruk skal prioriteres ved tildeling av støtte. Innen melkeproduksjon er det særlig behov for å prioritere fornying av fjøs med inntil 30 kyr uten at det medfører krav til økt produksjonsvolum eller besetningsstørrelse.

• Investeringstilskudd til seterfjøs og tilhørende infrastruktur til seterdrift skal prioriteres.

• Hensyn til dyrevelferd skal prioriteres høyt. Dette gjelder for alle typer produksjoner og produksjonsformer.

• Investeringsstøtte til tørke og lager for bruk med økologisk kornproduksjon prioriteres.

• Investeringer som følge av EUs økologiregelverk prioriteres.

• Støtte til investeringer innen korn, frukt-, grønt-, potet-, og veksthusnæringen skal prioriteres.

• Det kan gis investeringstilskudd til bygging og oppgradering av gjødsellager med tekniske løsninger som reduserer utslipp til luft og vann, samt tilsvarende lager til biorest og øvrig organisk gjødsel. Felleslager for biorest kan støttes.

• Prosjekt med energi- og klimaeffektive løsninger skal prioriteres.

• I vurderingen av lønnsomhet i investeringsprosjektene må det tas hensyn til det samlede næringsgrunnlaget og økonomien på bruket.

• Støtte til investeringsprosjekt som gir økt matproduksjon skal prioriteres til produksjoner med markedspotensial.

• Det kan gis inntil 100 mill. kroner i risikolån der tapsavsetningen skjer innenfor rammen av IBU-midlene.

• Strategiske føringer fra det regionale partnerskapet er avgrenset til prioritering mellom ulike produksjoner og mellom ulike områder i den enkelte regionen/fylket. Faglagene skal inngå i de regionale partnerskapene.

• Nasjonal pott til løsdriftsinvesteringer for storfe videreføres.

Det legges videre til grunn at ubenyttede midler ved årsskiftet skal inndras og fordeles ut igjen til samtlige fylker.

Partene legger til grunn at det innenfor dagens praksis for IBU-ordningen blant annet kan gis støtte til følgende tiltak: Kostnader til arrondering og grøfting som del av tilskudd til nyplanting av frukt og bær, tilskudd til bygging av lager innen grønt- og potetproduksjon, støtte til nyetablering av svineproduksjon i Troms og Finnmark, støtte til omlegging til SPF-besetning for svin, og det kan gis investeringsstøtte til begge driftssteder for foretak med seterdrift. Risikolån kan brukes som toppfinansiering innenfor både tradisjonelt landbruk og andre landbruksbaserte næringer.

Innenfor de ordinære lønnsomhetsvurderingene oppfordres Innovasjon Norge til å utnytte handlingsrommet for tilskuddsutmåling. Det er særlig viktig i fylkene med den høyeste andelen båsfjøs for storfe.

7.2.2 Nasjonale tilretteleggingsmidler (NT-midler)

Formålet med midlene er å bidra til å styrke verdiskapingen i landbruket gjennom tilretteleggende tiltak. Tiltakene skal bidra til fellesskapsløsninger innenfor områdene næringsutvikling og kompetanseheving og ha nasjonal nytteverdi. Målgruppe for ordningen er bl.a. organisasjoner, forsknings- og utviklingsinstitusjoner, samt fylkeskommuner og kommuner. Ordningen forvaltes av Landbruksdirektoratet, og forskrift om tilskudd til nasjonale tilretteleggingstiltak til næringsutvikling og kompetanseheving i landbruket ligger til grunn for forvaltningen av midlene.

Midlene må ses i sammenheng med bedriftsrettede virkemidler innen næringsutvikling forvaltet av Innovasjon Norge, samt regionale tilretteleggingsmidler forvaltet av fylkeskommunen.

Avsetningen til nasjonale tilretteleggingsmidler reduseres med 3 mill. kroner til 13 mill. kroner i 2026.

Avtalepartene er enige om følgende prioriteringer for 2026:

• Prosjekter som følger opp mål og tiltak knyttet til Meld. St. 11 (2023–2024) om strategi for økt selvforsyning av jordbruksvarer og innsatsområdene i rapporten «Grøntsektoren mot 2035».

• Prosjekter som fremmer rekruttering til landbruksutdanning, samt prosjekter som har som mål å bidra til rekruttering av lærebedrifter i forbindelse med innføring av lærlingeløp i landbruksfaget.

• Prosjekter som kan bidra til en positiv utvikling innen produksjon og omsetning av økologiske varer og til oppfølging av ny nasjonal strategi for økologisk jordbruk.

• Prosjekter som bidrar til utvikling av salgskanaler eller markedsmuligheter for lokalmat og -drikke, jf. «Oppskrift for mer lokalmat og lokal drikke».

• Prosjekter som har til formål å realisere nullvisjonen for dødsulykker i landbruket.

7.2.3 Regionale tilretteleggingsmidler i landbruket

De regionale tilretteleggingsmidlene skal støtte tiltak som legger til rette for regional næringsutvikling, rekruttering og kompetanseheving med mål om å styrke verdiskapingen i landbruket. Midlene kan gis til bl.a. kommuner, organisasjoner og forsknings- og utviklingsinstitusjoner. Ordningen forvaltes av fylkeskommunene, der forskrift om regionale tilretteleggingsmidler i landbruket ligger til grunn for forvaltningen. Det er i 2025 gjort endringer av forskriften, blant annet formålet, som følge av at avtalepartene i fjorårets jordbruksoppgjør ble enige om at midlene over ordningene til rekruttering og kompetanseheving og tilrettelegging skulle slås sammen.

Avtalepartene er enige om å øke de regionale tilretteleggingsmidler i landbruket med 3 mill. kroner til 64 mill. kroner i 2026. Det forutsettes at den strategiske innretningen på bruken av tilretteleggingsmidlene er godt samordnet med den strategiske innretningen for de bedriftsrettede virkemidlene regionalt, og at arbeidet er godt forankret i de regionale partnerskapene.

7.2.4 Områderettet innsats – bærekraftig matproduksjon og verdiskaping i nord og fjellandbruket

For å legge til rette for målrettet innsats i områder som har særskilte utfordringer, øremerkes midler til områderettede tiltak. I jordbruksoppgjøret for 2025 ble satsingen på bærekraftig matproduksjon og verdiskaping i nord økt fra 17 mill. kroner til 20 mill. kroner. I tillegg ble satsingen på fjellandbruket videreført med 3 mill. kroner. Disse to områderettede satsingene er fortsatt sentrale politiske virkemidler for å legge til rette for økt regional innsats, med utgangspunkt i potensial og utfordringer for disse områdene.

Prosjektet Bærekraftig matproduksjon og verdiskaping i nord videreføres med 20 mill. kroner, som inkluderer videreføring av prøveordningen til teigbaserte tilskudd til Troms og Finnmark med 5 mill. kroner og midler til NIBIO. Satsingen skal bidra til å styrke sårbare produsentmiljøer i Finnmark, Troms og Nordland, motvirke bruksnedgang, øke arealbruken, heve kompetansen til landbruksnæringen og verdikjeden for mat, samt å utnytte regionale fortrinn og muligheter innen arktisk landbruk. Svineproduksjon i Troms og Finnmark er viktig for å sikre aktivitet ved slakteri og bearbeidingsanlegg. Avtalepartene mener derfor det bør jobbes videre med å opprettholde svineproduksjon i nord.

Troms fylkeskommune forvalter ordningen, og koordinerer satsingen i samarbeid med bl.a. fylkeskommunene i Finnmark og Nordland, organisasjonene i landbruket, statsforvaltere, Sametinget, NIBIO og øvrige forsknings- og kunnskapsmiljøer. Fylkeskommunene oppfordres fortsatt til å supplere med egne midler for å styrke satsingen ytterligere. Prosjektet skal evalueres til jordbruksforhandlingene i 2026. Evalueringen skal fokusere på måloppnåelse for produsentøkonomi og produksjonsvolum i landsdelen. Evalueringen skal finansieres innenfor rammen for ordningen.

Avtalepartene er enige om å styrke satsingen på fjellandbruket med 1 mill. kroner i 2026 for å prioritere prosjekter som støtter opp om seterbruk. Samlet ramme for 2026 er dermed 4 mill. kroner. Satsingen ble i jordbruksoppgjøret i 2024 forlenget til 2027. Trøndelag fylkeskommune forvalter ordningen, og koordinerer satsingen i samarbeid med partnerskapet i berørte fylker (Innlandet, Telemark og Buskerud), og øvrige aktuelle regionale aktører. Det er fortsatt viktig med god dialog med Senter for fjellandbruk i arbeidet. Fylkeskommunene oppfordres til å supplere med egne midler for å styrke satsingen ytterligere.

7.2.5 Rekruttering og kompetanseheving i landbruket

Agronomisk kompetanse og kunnskapsbasert driftsledelse er viktig for et bærekraftig landbruk, og for å nå målet om økt matproduksjon. Et godt opplærings- og utdanningssystem bidrar til å gi utøverne i landbruket rett kompetanse. I tillegg til det formelle utdanningssystemet, er ulike rådgivningstjenester, nettverk, kurs og mentorordninger m.m. viktige kilder til kompetanseheving for næringsutøverne i landbruket. Kompetansebehovet i næringen varierer avhengig av blant annet type produksjon, men felles er behovet for stadig å få oppdatert kunnskap. En rekke av ordningene over jordbruksavtalen bidrar til å styrke kompetansen i næringen, spesielt ordninger under Landbrukets utviklingsfond.

Rekruttering til utdanningsprogrammet naturbruk i videregående skole, har økt de siste årene, men den relativt svake rekrutteringen til landbruks- og gartnerutdanningen i videregående skole kan få konsekvenser for kompetansen i landbruket.

7.2.5.1 Pilotprosjekt for å styrke landbruksutdanningen

Med relativt få søkere til landbruksfagene i videregående skole, opplever mange fylkeskommuner at det er krevende å sette i gang et opplæringsløp med få elever på hver skole. Dagens skolestruktur er i endring i mange fylkeskommuner, og etter høsten 2024 ble det enda tydeligere at samarbeid på tvers er nødvendig. Partene ble i jordbruksoppgjøret 2024 enige om å sette av 2 mill. kroner hvert år til et treårig pilotprosjekt, der en eller to fylkeskommuner påtar seg en utviklings- og koordineringsrolle på regionalt eller nasjonalt nivå for landbruks- og skogfagene i videregående skole. Trøndelag fylkeskommune har blitt tildelt prosjektansvaret, og i prosjektet er det inngått samarbeidsavtaler med flere andre fylkeskommuner. Avtalepartene er enige om at prosjektet har ytterligere potensial for involvering av andre fylkeskommuner, og for å styrke den delen av prosjektet som skal se på tiltak knyttet til lærlingeløpet. For de to gjenværende årene i prosjektet er avtalepartene enige om en økning på 1 mill. kroner til prosjektet. Samlet ramme i 2026 er da på 3 mill. kroner.

7.2.5.2 Nasjonal modell for voksenagronomen

Landbruket er en kompetansekrevende næring, og mange av de som etablerer seg i næringen i dag har en annen yrkesbakgrunn og utdanning enn fra landbruket. I tillegg til de ordinære utdanningsløpene er det derfor nødvendig med fleksible løsninger for kompetanseheving. Ordningen ble evaluert etter fem år, og den viste at den nasjonale modellen for voksenagronomen treffer målgruppen, og at ordningen har fungert etter hensikten (Sintef rapport 2024-003). Evalueringen viste imidlertid at flere av skolene opplevde å ha knappe ressurser, noe som stemmer med de årlige rapporteringene fra fylkeskommunene.

Avtalepartene er enige om å videreføre bevilgningen på 17 mill. kroner. Av dette skal 0,3 mill. kroner gå til drift av felles pedagogiske og digitale løsninger for hele landet, basert på prosjektet som ble igangsatt ved etableringen av voksenagronomordningen.

7.2.5.3 Regionale kompetansenettverk for lokalmat

Forvaltningsansvaret for de Regionale kompetansenettverkene for lokalmat ligger hos fem av fylkeskommunene, og ansvaret for driften av nettverkene er fordelt på ulike regionale aktører, jf. tabell 7.3. De ansvarlige fylkeskommunene skal bidra til god koordinering mellom kompetansenettverkene, mellom fylkene innenfor nettverkets virkeområde, og opp mot andre kompetansetilbud i regionen. Målgruppen for ordningen er små matbedrifter med inntil 10 ansatte. Dette kan være primærprodusenter eller næringsmiddelbedrifter med mål om å utvikle, foredle og selge kvalitetsprodukter basert på lokale råvarer eller reiselivsbedrifter som har utviklingsprosjekter i samarbeid med lokalmatprodusenter.

Kompetansenettverkene vil være sentrale bidragsytere til å oppnå regjeringens mål om er at omsetningen av lokalmat skal øke til 25 mrd. kroner innen 2035. Oxford Research kartla i 2024 det offentlige kompetansetilbudet til lokalmatprodusenter. Kartleggingen viste bl.a. at det var behov for et bedre organisert, sammensatt og helhetlig kompetansetilbud, og at det var behov for å videreutvikle det merkantile tilbudet.

Det er en tett kobling mellom det matfaglige tilbudet og behovet for merkantil kompetanse, og det er behov for å se disse to fagområdene i sammenheng. Norsk Mat har frem til nå hatt ansvaret for det merkantile kompetansetilbudet. Avtalepartene er enige om at ansvaret for det merkantile kompetansetilbudet blir flyttet til kompetansenettverkene fra og med 2026. Nettverkenes regionale struktur vil også bidra til at flere produsenter får tilgang til et mer samlet kompetansetilbudet. Fylkeskommunene har en sentral rolle i å sørge for at tilbudet av markedstjenester og merkantil kompetanse ses i sammenheng med det øvrige regionale kompetansetilbudet.

Norsk Mat og kompetansenettverkene må i 2025 samarbeide om å sikre erfaringsoverføring og en god overgang til ny organisering. De ansvarlige fylkeskommunene må sammen med kompetansenettverkene også ha tett dialog med Innovasjon Norge som fortsatt skal ha ansvaret for kompetansetilbudet innen strategi og forretningsutvikling.

Stortinget har fastsatt et mål om at 10 pst. av det totale jordbruksarealet skal være økologisk innen 2032, samtidig som det skal stimuleres til økt omsetning og etterspørsel i markedet. Produktutvikling og innovasjon er nødvendig for å få til dette. Over ordningen «Utviklingstiltak innen økologisk landbruk» har det vært utlyst et anbud om produktutvikling av økologisk mat og drikke fra norsk jordbruk, der 2025 er siste året. Nofima har hatt oppdraget, som har bestått av tre deler: Produktutvikling, besøksordning og kurs. Mange av lokalmatprodusentene driver økologisk, og de to sistnevnte delene av Nofimas tilbud er relativt like tilbud som det Kompetansenettverkene tilbyr allerede i dag til økologiske lokalmatprodusenter. Avtalepartene er enige om at Kompetansenettverkene overtar oppgavene med besøksordning og kurs for å utvikle økologiske lokalmatprodukter. Den siste delen av oppdraget, produktutvikling, lyses fortsatt ut på anbud over ordningen «Utviklingstiltak innen økologisk landbruk».

Med et utvidet ansvar for kompetansetilbudet til konvensjonelle og økologiske lokalmatprodusenter, forutsetter avtalepartene at nettverkene sørger for god samordning og godt samarbeid seg imellom. Kompetansenettverkene skal sørge for at lokalmatprodusentene får tilgang til et dekkende tilbud innenfor matfaglig og merkantil kompetanse, og må innhente eventuell kompetanse som det er behov for. Dette er viktig for effektiv ressursbruk, økt aktivitet og best mulig kvalitet i tilbudene. Det forventes at det vil legges bedre til rette for utveksling, samarbeid og samordning mellom økologiske og konvensjonelle lokalmatprodusenter, lokalmatnettverk og kompetansetilbudene på regionalt nivå. Kompetansenettverkene må vurdere om økologiske produsenter har særskilte behov som må ivaretas innenfor ordningen.

De ansvarlige fylkeskommunene og Kompetansenettverkene skal innen 1. november 2025 levere en plan for arbeidet med å innlemme det merkantile kompetansetilbudet inn i det eksisterende tilbudet. I rapportering for 2026 må det synliggjøres hvordan de nye oppgavene både innenfor kompetanse og økologisk produksjon er integrert i nettverkenes eksisterende arbeid, og hvordan det samlede tilbudet fra Kompetansenettverkene ses i sammenheng med øvrig næringsutviklingsarbeid i fylkeskommunene.

Avtalepartene er enige om at avsetningen til drift av de fem Kompetansenettverkene for lokalmat økes med 6 mill. kroner til en samlet bevilgning på 21,0 mill. kroner i 2026. Bevilgningen inkluderer 1,05 mill. kroner til administrasjons- og gjennomføringskostnader. Økningen til Kompetansenettverkene skal bidra til å styrke det matfaglige og merkantile tilbudet til både konvensjonelle og økologiske lokalmatprodusenter. Fordeling av tilskudd mellom nettverkene fremgår av tabell 7.3.

7.2.6 Forskning og utvikling

Midler til forskning og utvikling over jordbruksavtalen har som formål å støtte utvikling av ny kunnskap og teknologi i landbruks- og matsektoren. Forskning av høy kvalitet og med relevans for næringen skal bidra til økt matproduksjon, trygg mat, god dyrevelferd og til økt bærekraft og konkurranseevne i sektoren. I Meld. St. 11 (2023−2024) omtales tiltak for å styrke konkurransekraften i jordbruket og det gjensidige forholdet mellom jordbruket og den jordbruksbaserte næringsmiddelindustrien. En konkurransekraftig næringsmiddelindustri, som avtager av råvarer fra jordbruket, vil være sentralt for å nå et mål om en fôrkorrigert selvforsyningsgrad for jordbruksvarer på 50 pst. Meldingen viser også til at det skal legges til rette for økt FoU-aktivitet og innovasjon i sektoren gjennom prioritering av FoU-midler over Landbrukets utviklingsfond.

FoU for økt nasjonal matproduksjon prioriteres fortsatt høyt, ikke minst av hensyn til totalberedskap og gjeldende geopolitiske situasjon. Videre bør kunnskapsutvikling innen klimatilpasning av planteproduksjonen støttes. I tillegg prioriteres FoU-midler til teknologiutvikling som kan bidra til økt konkurransekraft i næringsmiddelindustrien, som en konkret oppfølging av Meld. St. 11 (2023–2024). Støtten til det norsk-svenske samarbeidet innen hesteforskning videreføres på samme nivå som tidligere.

Avsetningen til FoU økes med 4,0 mill. kroner til 95,5 mill. kroner for 2026. Inntil 5 mill. kroner av bevilgningen settes av til gjennomføring av utredninger, der avtalepartene er enige om at følgende tema prioriteres:

• Muligheter og potensial for robotisering og automatisering i norsk kjøttindustri.

• Selvforsyning og sammenlignbare tall. Gjennomgang av internasjonale beregninger, og en oppstilling av data, sammenlignet med Norge, hvor beregningsmåten er sammenlignbar.

7.2.7 Stiftelsen Norsk Mat

Stiftelsen Norsk Mat er et felles strategisk verktøy for landbruket, og har som formål å styrke konkurranseevnen til norsk matproduksjon og å skape preferanse for norskprodusert mat. Det skjer gjennom arbeid med kvalitetssikring, kompetanse og synliggjøring av norske konkurransefortrinn og opprinnelse overfor matprodusenter, handel og forbrukere. Stiftelsen har i oppgave å administrere og videreutvikle Kvalitetssystem i landbruket (KSL), godkjennings- og merkeordningen for Inn på tunet, merkeordningene Nyt Norge, Beskyttede betegnelser og Spesialitet, generisk informasjon om økologisk mat, samt drift og utvikling av databasen lokalmat.no.

Avtalepartene er enige om at bevilgningen til Stiftelsen Norsk Mat økes med 1 mill. kroner til 79 mill. kroner for 2026. Stiftelsen skal for 2026 arbeide videre med utvikling av KSL og Beskyttede betegnelser. Det settes av 0,5 mill. kroner i 2025 til evaluering av stiftelsens arbeid med forbrukerrettet informasjon om økologisk mat. Evalueringen skal gjøres av en ekstern evaluator. Landbruksdirektoratet får ansvar for gjennomføringen.

Videre utvikling av KSL

Stiftelsen har de siste årene systematisk arbeidet med å forenkle og utvikle KSL-verktøyet. Det er fortsatt behov for videre utvikling av KSL for å møte forventninger og behov i næringen og i markedet. Stiftelsen vil i 2026 prioritere å innføre gradering og dokumentert lukking av avvik, opplæring av revisorer og å innføre bærekraftsrapportering i grøntnæringen gjennom en tilleggssjekkliste for Farm Sustainability Assesment (FSA).

Avtalepartene understreker at drift og utvikling av KSL er stiftelsens hovedoppgave, og legger til grunn at stiftelsen prioriterer videre utvikling av KSL og innføring av FSA gull for grøntnæringen.

Utvikling av ordningen Beskyttede betegnelser (BB)

BB er en offentlig merkeordning som bidrar til å utvikle og løfte frem det ypperste Norge har innen mat og drikke både med tanke på kvalitet, mathåndverk og historie om mat- og drikkekultur. Stiftelsen må prioritere det langsiktige prosjektet, BB2030, som er startet for å mobilisere flere produsenter til ordningen, og fortsette arbeidet med å gjøre ordningen kjent.

Avtalepartene legger til grunn at merkeordningen Nyt Norge samfinansieres mellom Omsetningsrådet, merkebrukerne og dagligvarehandelen, i tråd med planen styret i Norsk Mat har lagt opp til.

Økologisk mat og landbruk

Stiftelsen Norsk Mat skal drive generisk informasjonsvirksomhet om økologisk mat rettet mot forbruker. Avtalepartene er enige om å sette av 0,5 mill. kroner over ledige midler i 2025 til å evaluere oppdraget.

Stiftelsen skal i 2026 prioritere informasjonsarbeid knyttet til økologisk frukt og grønt. Muligheten for en kobling mot «Det store norske Grøntløftet» skal vurderes.

Kompetansetilbudet

Norsk Mat har ansvaret for det offentlige kompetansetilbudet til lokalmatprodusenter innenfor merkantile kurs og kompetansetilbud. Oxford Researchs kartlegging av kompetansetilbudet til lokalmatprodusenter viste at det er et stort behov for å videreutvikle det merkantile tilbudet. Avtalepartene mener at det er en tett kobling mellom det matfaglige tilbudet og behovet for merkantil kompetanse, og det er behov for å se disse to fagområdene i sammenheng. Avtalepartene er enige om at kompetansetilbudet som Norsk Mat har ansvaret for legges til Kompetansenettverkene for lokalmat fra og med 2026. Norsk Mat og Kompetansenettverkene må i 2025 samarbeide om å sikre erfaringsoverføring og en god overgang til ny organisering.

Stiftelsens arbeid innenfor lokalmatområdet vil etter dette være knyttet til merkeordningene Beskyttede betegnelser og Spesialitet, samt Lokalmat.no

7.2.8 Utviklingsprogrammet for landbruks- og reindriftsbasert vekst og verdiskaping

Utviklingsprogrammet for landbruks- og reindriftsbasert vekst og verdiskaping (Utviklingsprogrammet) skal bidra til vekst og verdiskaping innen lokal mat og drikke, reiseliv, jakt- og fisketurisme, reindriftsnæringen, Inn på tunet, innlandsfiske og andre næringer basert på landbrukets og reindriftens ressurser. Innovasjon Norge forvalter programmet, som er et sentralt virkemiddel for å oppnå målsettingene i landbrukspolitikken, og da spesielt for å bidra til vekst, verdiskaping og sysselsetting i distriktene.

Programmet tilbyr finansiering til bedrifter som ønsker å vokse, støtte til etablering av forpliktende bedriftsnettverk, samt støtte til tilpassede kompetansetiltak til bedriftene innenfor forretningsutvikling. Utviklingsprogrammet kan også støtte kompetanse- og produktutvikling for aktører som ønsker å selge jaktopplevelser, og for de som ønsker å videreforedle og selge viltkjøtt. I tillegg skal nasjonale og internasjonale omdømmetiltak i programmet bidra til å øke kunnskap om de næringene programmet dekker, både hos forbrukere, i markedet og i samfunnet generelt, og til å øke kompetanse og bygge nettverk og stolthet i næringen.

Utviklingsprogrammet er et viktig virkemiddel for at målet om en omsetning av lokalmat og -drikke på 25 mrd. kroner innen 2035 skal kunne nås.

Finansieringsvirkemidler

Etterspørselen etter finansiering til utvikling av bedrifter innenfor landbruksbasert næring har falt noe de siste årene. Innovasjon Norge (IN) mener at det er behov for å justere vekstsatsingen, bedriftsnettverkordningen og kompetansevirkemidlene for å treffe flere virksomheter. Vekstfasen er krevende, spesielt har markedsadgang og økte kostnader vært en utfordring. I 2024 gjennomførte Innovasjon Norge en pilot på skaleringsprogram for åtte mat- og drikkebedrifter. Med utgangspunkt i erfaringene fra piloten vil skaleringsprogrammet videreføres som en varig ordning under utviklingsprogrammet for å tilføre bedrifter i vekstfasen mer kompetanse.

Det er bekymringsverdig at etterspørselen etter virkemidler som skal bidra til vekst og utvikling, særlig innenfor lokalmat og -drikke der det nå er satt ambisiøse mål, har gått ned. IN må derfor arbeide med å mobilisere til ordningene under Utviklingsprogrammet. Videre må IN vurdere justeringer i virkemidlene for å treffe behovet hos virksomhetene innenfor andre landbruksbaserte næringer. Arbeid med skalering av lokalmat- og drikkebedrifter er viktig for å møte ambisjonene om flere og større vekstbedrifter innenfor programmets målgrupper.

Det skal arbeides videre med å øke antallet reiselivsprosjekter innenfor programmet. En viktig del av dette arbeidet er å styrke koblingen mellom mat- og drikkeprodusenter og reiselivsaktører, bl.a. knyttet til mat langs veien, gjennom ulike aktiviteter og gjennom markedsarbeidet i samarbeid med Visit Norway. Reiselivsprosjekter skal også vurderes inn i arbeidet med å følge opp handlingsplanen for næringsutvikling basert på høstbare viltressurser.

IN skal fortsette å jobbe med andre landbruksbaserte næringer og leveranser til det offentlige, herunder Inn på tunet-tjenester. For mat- og drikkeprodusenter må dette arbeidet ses i sammenheng med det allerede iverksatte pilotprosjektet i Innlandet, hvor produsentnettverk spiller en sentral rolle, samt erfaringer fra arbeidet med Matgledekorpset og arbeidet til Matvalget.

IN må fortsette arbeidet med å se innsatsen rettet mot landbruk og reindrift i sammenheng.

Omdømmeporteføljen

Omdømmeporteføljen består av tre elementer: (1) Sentrale omdømmetiltak, inkludert støtte til nasjonale og internasjonale arrangement, som bidrar til bygging av omdømme og kunnskap om råvarer, produkter og tjenester fra norsk landbruk, (2) Støtte til å styrke mat- og reiselivsregionene, (3) Markedsføring av landbruks- og reindriftsbasert reiseliv.

De siste årene har omdømmeporteføljen hatt en dreining mot at fylkeskommunene selv i større grad har fått ansvaret for utviklingen av omdømmetiltak, herunder støtte til regionale og lokale matfestivaler. Innovasjon Norges omdømmeportefølje skal bidra til utvikling og omdømmebygging nasjonalt og internasjonalt.

Oxford Research leverte i 2025 en evaluering av Norges deltagelse på Internationale Grüne Woche (IGW). IGW har vært et viktig tiltak for å bidra til regional og nasjonal utvikling innenfor lokalmat og reiseliv, men det er nå behov for å justere innsatsen. Det anbefales å avslutte deltakelsen på IGW og vurderingen er at alternativ bruk av midlene antagelig vil gi større nytte for Norge som mat- og reiselivsdestinasjon, også fordi næringene er mer modne. I tråd med evalueringsoppdraget lå å det også inne forslag til justering av deltagelsen på IGW dersom deltakelsen opprettholdes. Det er i rapporten foreslått å legge vekt på «Landslaget for norsk lokalmat og reiseliv».

Avtalepartene er enige om at Innovasjon Norge skal i 2025 og første halvår i 2026 arbeide med innretningen på omdømmeporteføljen, for å videreutvikle og øke omdømmet og konkurransekraften til lokalmatnæringen. Arbeidet skal drøftes i strategisk råd for Utviklingsprogrammet. De regionale og lokale matfestivalene er viktige for å profilere lokalmat og -drikke, bygge omdømme og kundegrunnlag blant norske forbrukere, og å bygge nettverk mellom lokalmatprodusentene. Det er imidlertid også behov for andre møteplasser, f.eks. for å fremme interaksjon mellom lokalmatprodusenter og reiselivsaktører, innkjøpere/kunder, og mellom lokalmatprodusenter nasjonalt. Dette er også viktig for å ivareta dialogen mellom lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Innovasjon Norge skal i sitt arbeid vurdere hvordan nasjonale og internasjonale konsepter og/eller møteplasser kan bidra til å supplere det regionale arbeidet i omdømmebyggingen, der også forslag til ny innretning av Grüne Woche, med redusert finansiering over jordbruksavtalen skal inngå.

Kompetansetilbud til lokalmatprodusenter

Oxford Research gjennomførte i 2024 en kompetansekartlegging av kompetansetilbudet til lokalmatprodusenter. IN skal fortsatt tilby kompetanse innen strategi og forretningsutvikling, og IN, de ansvarlige fylkeskommunene og Kompetansenettverkene må ha tett dialog for å sikre at produsentene får et helhetlig kompetansetilbud.

Samlede føringer for 2026

Innsatsen over Utviklingsprogrammet må ses i sammenheng med andre tiltak som skal bidra til utviklingen av lokalmat og -drikke og andre landbruksbaserte næringer, som en styrking av de Regionale kompetansenettverkene for lokalmat og støtte til Bondens marked og Norsk Gardsost. Satsingen på seter i årets jordbruksoppgjør vil også støtte opp under utviklingen av lokalmat og landbruksbasert reiseliv.

Avtalepartene er enige om å redusere avsetningen med 16 mill. kroner og bevilgningen til Utviklingsprogrammet for 2026 settes til 61 mill. kroner. Reduksjonen må ses i sammenheng med at det har vært ubenyttede rammer de to siste årene, samt en reduksjon av kostnadene til IGW.

For 2026 skal IN arbeide med å mobilisere til ordningene under Utviklingsprogrammet og vurdere justeringer i virkemidlene for å bedre treffe behovet hos virksomhetene innenfor andre landbruksbaserte næringer. Det skal arbeides videre med å øke antallet reiselivsprosjekter, og IN skal jobbe med andre landbruksbaserte næringers muligheter for leveranser til det offentlige.

Som nevnt over skal Innovasjon Norge i 2025 og første halvår i 2026 arbeide med innretningen på omdømmeporteføljen, for å videreutvikle og øke omdømmet og konkurransekraften til lokalmatnæringen. Arbeidet skal drøftes i strategisk råd for Utviklingsprogrammet.

Som en oppfølging av Oppskrift for mer lokalmat og -drikke er avtalepartene enige om at det skal gjøres en vurdering av muligheten for å støtte opp under fellesskapsløsninger for logistikk og distribusjon for lokalmat og drikkeprodusenter

7.2.9 Støtte til Bondens marked og Norsk Gardsost

Avtalepartene er enige om at bevilgningene til Norsk Gardsost og Bondens marked Norge i 2026 videreføres med 1 mill. kroner og 2 mill. kroner. Tilskuddet skal benyttes til aktivitet innenfor organisasjonens virke. Støtten skal bidra til å opprettholde aktivitet og fremme kunnskap om og forståelse for norsk landbruksproduksjon og bygge opp under Norge som matnasjon. Organisasjonenes arbeid er et bidrag til å nå regjeringens mål om å øke omsetningen av lokalmat til 25 mrd. kroner innen 2035, bl.a. gjennom å fremme alternative salgskanaler, bygge nettverk og drive kompetansedeling.

7.2.10 Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi og teknologi i landbruket

Verdiskapingsprogrammet er lagt til Bionova, og har som mål å bidra til produksjon og bruk av fornybar energi internt i landbruket og salg av biovarme til andre samfunnssektorer. Programmet skal også støtte uttesting av ny produksjonsteknologi, som kan redusere klimagassutslippene og øke konkurransekraften for landbruket. Dette vil gi økt verdiskaping basert på landbrukets egne ressurser og bidra til å nå regjeringens mål i klima- og energipolitikken. Jordbruket har selv satt et mål om å utfase bruk av fossil energi til oppvarming innen 2030.

Gårdsvarmeanlegg og varmesalgsanlegg utgjør fortsatt den største andelen av sakene. Programmets målområde omfatter også anlegg som kombinerer biovarmeproduksjon med strømproduksjon fra solceller. Støtten til rene solcelleanlegg er avviklet. Det er imidlertid åpning for å søke støtte til nye konsepter hvor solceller, batterier, styringssystemer og evt. andre fornybare energikilder benyttes i kombinasjon. Det stilles da samme krav til lønnsomhet som for rene bioenergianlegg. Slike løsninger gir gårdsbruk muligheter for å bli selvforsynt med energi, og muligheter for salg av elektrisitet. Et annet utviklingsområde er produksjon av biokull som sideprodukt til bioenergi. Dette er særlig interessant som et klimatiltak, gjennom binding og lagring av karbon i jord.

Gårdsbaserte biogassanlegg er også et prioritert område innenfor programmet. Det er relativt store gjødselvolum som skal til for å forsvare investeringer i biogass. Investeringer i infrastruktur/utstyr gir økt klimanytte, men dette er kostbart og øker behovet for tilskudd hvis anleggene skal realiseres. Innblanding av andre råstoffkomponenter som f.eks. fiskeslam, gir økt energiutbytte. Fremover forventes økt investeringsbehov i biorestlager og gårdsanlegg.

Verdiskapingsprogrammet bidrar også til å introdusere ny klima- og miljøvennlig teknologi i landbruket. Dette gjelder utviklings- og utprøvingsprosjekter for uttesting av ny produksjonsteknologi og nye løsninger på gårdsnivå. Det er en naturlig kobling mot Bioøkonomiordningen under Bionova og innsatsen er rettet mot agritech-bedrifter, også for utvikling av hjemmemarkedet.

Med bakgrunn i rapporten «Tilskudd til teknologi/mobile enheter i jord- og hagebruk» ble det etablert et nytt målområde for programmet gjennom tilskudd til innfasing av ny teknologi som skal understøtte omlegging til en mer klima- og miljøvennlig produksjon. Målområdet har dermed en bredere tilnærming til teknologi enn bare «mobile enheter». Med ny teknologi menes både ny teknologi spesifikt for jord- og hagebruk, f.eks. knyttet til presisjonsjordbruk, samt teknologi som er kjent fra andre områder, men som ikke, eller i beskjeden grad, er tatt i bruk i jord- og hagebruk. Det legges til grunn at det må være markedssvikt som gjør at ønsket teknologi ikke tas i bruk hurtig nok, og at støtten skal gis i en tidsavgrenset introduksjonsfase. Tilskudd skal supplere og ikke overlappe med andre ordninger (f.eks. tilskudd gitt over IBU-ordningen).

Avtalepartene legger til grunn at Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi og teknologi i landbruket, som en del av Bionova, med dette kan ta et mer helhetlig ansvar for gode løsninger når det gjelder klima, miljø og utfasing av fossil energi for landbruket og bidra til at målene i klimaavtalen med jordbruket nås.

Avtalepartene er enige om å redusere bevilgningen til programmet med 9 mill. kroner slik at rammen i 2026 er på 228 mill. kroner. Det vil være rom for både å ivareta behovet for bevilgning til varmeanlegg og ivareta en forventet økning til teknologiprosjekter innenfor denne rammen.

7.2.11 Skogbruk

Skogressursene er viktige for sysselsetting og verdiskaping i Norge. En ansvarlig og langsiktig forvaltning av skogressursene er en forutsetning for å produsere skog med kvalitetstømmer og slik bidra til fremtidig verdiskaping og karbonbinding. Skogen er også viktig for friluftsliv, naturmangfold og kulturminner, samt for å redusere risiko for flom, skred og ras. Gode avveininger mellom aktivitet og miljøhensyn i skogbruket står sentralt i regjeringens skogpolitikk.

Skog i vekst tar opp CO₂, og aktiv skogskjøtsel med planting, gjødsling og ungskogpleie gir økt CO₂-opptak. Norsk skog hadde et nettoopptak på 17,8 millioner tonn CO₂ ved siste kartlegging (NIR2022). Korrigert for andre arealbrukskategorier i skog- og arealbrukssektoren (LULUCF) ble nettoopptaket i sektoren 13,7 millioner tonn CO₂-ekvivalenter. Regjeringen vil bruke skogen aktivt som en del av klimapolitikken.

Med bakgrunn i at hogsten har økt de siste årene, øker også behovet for planting og ungskogpleie. Skogkultur er viktig for fremtidig virkestilgang, verdiskaping og CO₂-opptak i norske skoger. Klimaplan 2021–2030 peker på at økt skogkulturinnsats kan gi betydelige klimabidrag fremover. Regjeringen vil øke tilskuddene til skogplanting, ungskogpleie og andre skogkulturtiltak for å øke CO₂-opptaket som ledd i å sikre ressursgrunnlaget for industrien.

Et velfungerende skogsvegnett er avgjørende for en lønnsom verdikjede og for tilgang til fornybart råstoff til det grønne skiftet. Prognoser for klimaendringer underbygger et stort investeringsbehov for å gjøre skogsvegnettet mer robust mot klimarelaterte skader fremover.

Skogbruksplanlegging med miljøregistreringer sikrer oversikt over skogressurser og miljøverdier, og er et godt beslutningsgrunnlag for skogtiltak og verdiskaping. Skogbruksplanleggingen er også helt sentral for å samle kunnskap om hvor de viktige miljøverdiene er slik at de kan tas hensyn til, og for å kunne dokumentere skogbrukets miljøinnsats. Miljøregistreringsmetodikken er i samsvar med inndelings- og beskrivelsessystemet til Natur i Norge (Artsdatabanken). Det må legges til rette for å dekke etterspørselen etter prosjektmidler til skogbruksplanlegging.

Tilskudd til miljøtiltak i skogbruket kan blant annet gå til langsiktig bevaring og skjøtsel av nøkkelbiotoper, kompensasjon for økte driftsutgifter og fjerning av utenlandske treslag av hensyn til miljøverdier, samt skjøtselstiltak for å ivareta landskap, friluftsliv og kulturminner. Tiltakene skal gjennomføres i tråd med forskrift om nærings- og miljøtiltak i skogbruket.

Kompetansehevende tiltak er sentralt for gjennomføringen av skogpolitikken. Skogkurs er en viktig aktør i denne sammenheng, og har et bredt kurstilbud som omfatter alt fra driftsteknikk til miljøregistreringer og kunnskap om lukkede hogster. Tilbudene retter seg mot både offentlig og privat veiledningsapparat, skogeiere, skogsarbeidere og entreprenører over hele landet. Løpende kompetanseheving er en forutsetning for skogeiernes muligheter til selv å kunne legge til rette for økt verdiskaping med basis i eiendommens ressurser. Som en del av dette har Skogkurs også kurs om jakt, vilt, viltkjøtt og utmarksnæring.

Avtalepartene er enige om å øke avsetningen til skogbrukstiltak med 4 mill. kroner, til 279 mill. kroner for 2026, hvorav 3 mill. kroner øremerkes til tilskudd til miljøtiltak i skogbruket. Fordelingen mellom de ulike virkemidlene vil gjøres etter drøftinger mellom avtalepartene. Skogbrukets næringsorganisasjoner inviteres til å delta.

7.2.12 Bekjempelse av villsvin

Med bakgrunn i regjeringens mål om å utrydde villsvin i Norge og Handlingsplan mot villsvin 2020–2024 med tillegg fra Mattilsynet og Miljødirektoratet i desember 2023, er avtalepartene enige om å sette av 2,5 mill. kroner til bekjempelse av villsvin i 2026. Partene er enige om å videreføre «Villsvinprosjektet» for effektiv jakt og innsats for overvåking av utviklingen i bestandsstørrelse, spredning og arealbruk hos villsvin.

7.2.13 Tilskudd til konfliktforebyggende tiltak jordbruk/reindrift

Formålet med tilskudd til konfliktforebyggende tiltak er å redusere konflikter mellom reindrift og jordbruk, i tillegg til konflikter mellom reindrift og andre berørte parter. Tilskuddsordningen er regulert i forskrift til reindriftsavtalen, og forvaltes av Statsforvalteren i Trøndelag. I Reindriftsavtalen 2025/2026 er det satt av 3,0 mill. kroner til ordningen.

Avtalepartene er enige om å sette av 3,0 mill. kroner til ordningen over jordbruksavtalen, en avsetning på samme nivå som over reindriftsavtalen. 0,1 mill. kroner av totalrammen settes av til administrasjon, fordelt likt på Reindriftsavtalen og jordbruksavtalen.

7.3 Natur, miljø og klima

Natur-, miljø- og klimasatsingen over jordbruksavtalen skal bidra til å opprettholde kulturlandskapet og til å redusere miljøbelastningen fra jordbruket, herunder utslipp til luft og vann. Flere av miljøordningene bidrar også til bedre agronomi. Det er viktig for regjeringen å innrette virkemidlene i jordbrukspolitikken slik at de støtter opp under rettferdig og bærekraftig omstilling av jordbruket til et lavutslippssamfunn, samtidig som øvrige mål for jordbruket tas hensyn til. Dette gjelder både arbeid med natur- og miljørettede tiltak og reduksjon av klimagasser, herunder oppfølging av intensjonsavtalen om klima med jordbruket. Jordbruksavtalen er over tid vridd i en mer klima- og miljøvennlig retning, og vridningen skal fortsette. Partene vektlegger i årets jordbruksoppgjør følgende på natur-, miljø- og klimaområdet:

• Oppfølging av klimaavtalen mellom staten og organisasjonene i jordbruket, med styrking av kunnskapsgrunnlaget om klimatiltak, tiltak som bidrar til reduserte utslipp av metan og lystgass og bedre klimatilpasning.

• Kraftfull satsing på drift og tilrettelegging for seterdrift.

• Oppfølging av nylig fastsatt gjødselregelverk.

• Oppfølging av Helhetlig tiltaksplan for Oslofjorden med tilskuddsmidler som skal stimulere til gjennomføring av avrenningsreduserende tiltak.

Regjeringen har også etablert og styrket Bionova, som er et viktig verktøy både for oppfølging av intensjonsavtalen om klima og for å utvikle den biobaserte sirkulærøkonomien. Konkretisering av årets prioriteringer blir omtalt under de ulike ordningene.

7.3.1 Samlet oversikt over natur-, miljø- og klimasatsing i jordbruksavtalen for 2025

Avtalepartene er enige om å avsette 10 856,9 mill. kroner til ordninger med klima- og/eller miljøformål i 2026, dette er 310,1 mill. kroner mer enn det som ble avsatt for 2025. I tillegg avsettes 83,5 mill. kroner fra ledige midler i 2025. En beskrivelse av klimaeffekten av vesentlige endringer i ordninger over jordbruksavtalen vil fremgå av regjeringens klimastatus og -plan som legges frem sammen med statsbudsjettet for 2026. I tillegg skal tiltak for å redusere klimagassutslipp i årets avtale så langt som mulig effektberegnes.

Tabell 7.4 gir en oversikt over den samlede satsingen på natur-, miljø- og klimaområdet.

7.3.2 Overordnede rammebetingelser og prioriteringer på klima-, natur og miljøområdet

7.3.2.1 Rammebetingelser på klimaområdet

Av Parisavtalen går det frem at vi må bedre evnen til å møte negative klimaendringer og kutte klimagassutslipp på en måte som ikke truer matproduksjonen. Av regjeringens politiske plattform fremgår det at regjeringen ikke vil innføre avgift på klimagassutslipp som følger av biologiske prosesser. Videre vil regjeringen oppfylle staten og landbrukets avtale om kutt av klimagassutslipp i jordbruket ved hjelp av nye verktøy. Det viktigste nye verktøyet er Bionova, en finansieringsmekanisme som blant annet skal støtte klimatiltak i landbruket.

Klimaloven forplikter regjeringen til årlig å rapportere til Stortinget på klimamåloppnåelse. Regjeringens klimastatus og -plan (også kalt Grønn bok) legges frem sammen med statsbudsjettet hvert år og er regjeringens svar på denne forpliktelsen. Klimastatus og -plan viser hvordan regjeringen ligger an til å nå klimaforpliktelser og -mål, samt oppsummerer regjeringens klimapolitikk for å nå de lovfestede klimamålene. Regjeringens klimastatus- og plan for 2026 vil bygge videre på hovedgrepene i klimamelding 2035.

Klimautvalget 2050 la i november 2023 frem NOU 2023: 25 Omstilling til lavutslipp – Veivalg for klimapolitikken mot 2050. Utvalget pekte på at klimapolitikken må favne bredere og legge mer vekt på langsiktige hensyn. Utvalgets rapport har vært et viktig underlag for Meld. St. 25 (2024–2025) Klimamelding 2035 – på vei mot lavutslippssamfunnet som regjeringen la frem i april. Klimamelding 2035 staker ut kursen for klimapolitikken frem til 2035, frem mot nytt Parismål i 2035, og videre mot lavutslippssamfunnet i 2050. Innen 2050 skal Norge være et lavutslippssamfunn med lave eller ingen utslipp i alle sektorer. Meldingen legger vekt på hvordan klimapolitikken kan støtte opp under effektiv bruk av ressurser og rettferdig omstilling. Den omtaler blant annet fremtidens matsystem på vei mot lavutslippssamfunnet. Stortinget behandler klimameldingen i juni 2025.

I Klimamelding 2035 slås det fast at intensjonsavtalen om klima mellom regjeringen og jordbruket fra 2019 ligger til grunn for regjeringens klimaarbeid i sektoren fremover, og at regjeringen vil vurdere å invitere jordbrukets organisasjoner til reforhandlinger av intensjonsavtalen om klima for perioden 2031 til 2035. Videre fremgår det at hovedoppgaven for jordbruket i klimasammenheng er å redusere utslippene i tillegg til å øke opptaket av CO₂, uten at klimaomstillingen fører til karbonlekkasje. Det legges derfor vekt på å redusere utslippene per produserte enhet. Utviklingen av virkemidler skal følges opp i de årlige jordbruksoppgjørene. Jordbruket har selv en klimaplan som synliggjør hvordan de følger opp intensjonsavtalen om klima.

Å bedre kunnskapen og praksisen for opptaket av karbon i jord, jordhelse og bærekraftig bruk av jordbruksarealene, blir et viktig arbeid fremover. I 2020 sluttet Norge seg til «Fire promille-initiativet» om karbonlagring i jord, som ble lansert under klimatoppmøtet i Paris i 2015. I Klimamelding 2035 fremgår det at regjeringen vil utrede næringsrettede virkemidler for å fremme økt karbonlagring som også styrker naturens andre økosystemtjenester, på land og til havs.

Klimaendringer kan gi nye muligheter for produksjon som bøndene vil utnytte, men endringene vil også medføre stor usikkerhet. Utvikling av tilpasset teknologi og forskningsbasert og praktisk agronomisk kunnskap, er en forutsetning for å lykkes under mer krevende værforhold. Det fremgår av regjeringsplattformen at regjeringen vil styrke klimaberedskapen. Varmere klima fører med seg et uforutsigbart værmønster der flom og skred, skogbranner, jorderosjon, steinsprang og tørke vil forekomme oftere. Samfunnssikkerheten utfordres og tilgangen på livsviktige naturressurser trues. Behovet for klimatilpasning er stort og økende. Regjeringen la frem Meld. St. 26 (2022–2023) Klima i endring – sammen for et klimarobust samfunn i juni 2023. Meldingen inneholder regjeringens plan for det nasjonale arbeidet med klimatilpasning for perioden 2024–2028. Regjeringen har satt ned et ekspertutvalg som skal fremskaffe mer kunnskap om samfunnsøkonomiske konsekvenser av klimaendringene. Utvalget skal levere sin rapport innen 1. juli 2026. Som en oppfølging av klimatilpasningsmeldingen, skal det settes ned en bredt sammensatt arbeidsgruppe som skal gjennomgå klimatilpasning i landbruket. I jordbruket er det viktig med innsats som bidrar til å binde jordsmonnet, lagrer karbon, beskytter mot erosjon og som er viktig for overvannshåndtering og flomdemping. Dette er nærmere omtalt i Meld. St. 27 (2023–2024) Tryggare framtid – førebudd på flaum og skred.

Riksrevisjonen arbeider for tiden med en undersøkelse om hvordan Landbruks- og matdepartementet legger til rette for reduksjon i utslipp av klimagasser fra jordbruket. Rapporten blir offentlig i juni 2025.

7.3.2.2 Rammebetingelser for arbeidet med å redusere avrenningen til vann

I tråd med vannforskriften, som implementerer EUs vanndirektiv i norsk rett, fastsetter de regionale vannforvaltningsplanene miljømål for alt vann, både elver, innsjøer, kystvann og grunnvann. Gjeldende vannforvaltningsplaner, med tilhørende tiltaksprogrammer, gjelder for årene 2022–2027. Planarbeidet viser at jordbruk fremdeles er en av hovedpåvirkerne på vannet i Norge, og en av hovedårsakene til at miljømålene ikke er nådd for mange av vannforekomstene. Regjeringen fastsatte i april 2025 nye nasjonale føringer for vannforvaltningsarbeidet. Av de nasjonale føringene fremgår at det er behov for en forsterket innsats for å redusere avrenningen og oppnå målet om god tilstand i alle jordbrukspåvirkede vannforekomster. Statsforvalterne har hjemmel etter jordlova til å fastsette regionale krav for å sikre miljøforsvarlig drift av jordbruksareal. Så langt har Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus, Statsforvalteren i Vestfold og Telemark og Statsforvalteren i Innlandet vedtatt forskrift om regionale miljøkrav, med krav om bl.a. redusert høstpløying. Ny gjødselbruksforskrift gir også statsforvalteren hjemler til å stille strengere krav til lagring og bruk av gjødsel i særlig utsatte områder der de nasjonale kravene ikke vil være tilstrekkelige for å nå miljømålene.

7.3.2.3 Rammebetingelser for arbeidet med å ivareta verdier knyttet til naturmangfold og kulturmiljø i jordbrukslandskapet

Det er et viktig landbrukspolitisk mål å sikre bærekraftig ressursforvaltning med et sterkt vern av jordsmonnet, og bedre ivaretakelse av naturmangfoldet og kulturlandskapet.

Stortinget vedtok ny jordvernstrategi 16. juni 2023, i forbindelse med behandlingen av jordbruksoppgjøret. I den nye jordvernstrategien er målet for omdisponering av dyrket mark skjerpet fra maksimalt 3 000 dekar (målet fra 2021) til maksimalt 2 000 dekar per år. Målet skal nås innen 2030. Landbruket har et ansvar for å følge opp disse målene gjennom god forvaltning og drift av sine arealer.

Høsten 2024 la regjeringen frem Meld. St. 35 (2023–2024) Bærekraftig bruk og bevaring av natur – Norsk handlingsplan for naturmangfold. Med stortingsmeldingen følges de globale målene for naturmangfold opp. Meldingen gjennomgår status og gir retning for Norges arbeid med naturmangfold i årene fremover. I meldingen vises det til at jordbruk har lange tradisjoner for bærekraftig forvaltning som tar hensyn til miljø, kulturlandskap og naturmangfold. Arealbruksendringer, i form av nedbygging og intensivering på en side, og opphør i landbruksdrift på en annen, gir utfordringer for natur- og kulturlandskapsverdiene. Tilstanden til artsmangfoldet i kulturlandskap og åpent lavland er identifisert å være middels god, og med negativ utvikling. Utstrakt bruk av beite i innmark og utmark er fremhevet som den driftsformen som i større utstrekning er i stand til å videreføre naturverdier som er opparbeidet i tidligere tider.

Som del av meldingen la regjeringen frem en meny av tiltak for å bedre tilstanden i skog, og som oppfølging vil regjeringen legge frem tilsvarende menyer av tiltak for fjell og for kulturlandskap og åpent lavland. Meldingen vektlegger bærekraftig bruk og forvaltning av jordbruksarealene gjennom variert bruk av inn- og utmark, og gjennom å styrke den miljømessige bærekraften innenfor mer ensidige og intensive driftssystem. Styrket arealforvaltning, effektive restaureringstiltak, og tiltak mot forurensning er andre elementer i meldingen som berører jordbruket.

Bevaringsstrategi for landbrukets kulturmiljø er en oppfølging av Meld. St. 16 (2019–2020) Nye mål i kulturmiljøpolitikken – Engasjement, bærekraft og mangfold, og skal bidra til at et mangfold av kulturmiljø blir bevart og tatt i bruk som ressurs i en bærekraftig samfunnsutvikling. I desember 2024 ble den norske seterkulturen skrevet inn på UNESCO-listen over immateriell kulturarv.

Landbruksarealene er viktige områder for utøvelse av friluftsliv, og det er derfor viktig å gi allmennheten mulighet for ferdsel i landskapet.

Regjeringen følger opp tiltaksplanen for bekjempelse av fremmede skadelige arter (2020–2025) og tiltaksplanen for pollinerende insekter (2021–2028). Det er også et tverrsektorielt samarbeid om tiltak for truet natur. Sektorvise tiltak for naturmangfold skal bidra til å nå det nasjonale målet om at ingen arter og naturtyper skal utryddes, og at utviklingen til truet natur, nær truet natur og naturtyper skal bedres.

7.3.3 Intensjonsavtalen om klima mellom staten og organisasjonene i jordbruket

I juni 2019 inngikk staten og organisasjonene i jordbruket en intensjonsavtale med mål om å redusere klimagassutslippene og øke opptak av karbon tilsvarende 5 mill. tonn CO₂-ekv. samlet for årene 2021–2030. Avtalen omfatter klimatiltak som kan tilskrives all jordbruksaktivitet innen sektorene jordbruk, transport, oppvarming og arealbrukssektoren (unntatt skog) i det offisielle utslippsregnskapet. Det er etablert en regnskapsgruppe, bestående av avtalepartene, som skal gjøre opp status for progresjon og utvikling i arbeidet med å følge opp avtalen. Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet utgjør sekretariatet for regnskapsgruppen. Det vises til kap. 3.5.1. for rapportering fra regnskapsgruppen.

Regnskapsgruppen skal også bidra til å utvikle kunnskapsgrunnlaget om klimagassutslipp og opptak fra jordbruket og effekt av tiltak, ved å initiere utviklingsprosjekter og følge med på relevant forskning som kan ligge til grunn for videreutvikling av nasjonal utslippsmetodikk. Det blir viktig å finne egnet løsning for bokføring som godskriver effekten av bl.a. redusert nydyrkingstakt for neste hovedrapport i 2026 fra regnskapsgruppen.

Avtalepartene slutter seg til innspillet fra regnskapsgruppen om at prioriterte utviklingsprosjekter i 2025 er å følge opp arbeid med kvalitetssikring og identifisering av mulige forbedringer i aktivitetsdata som brukes i jordbrukssektoren i det nasjonale utslippsregnskapet og undersøke hva som skal til for å bokføre effekter av fangvekster og biokull. Fremover skal regnskapsgruppen vurdere bruk av data og metoder fra Landbrukets klimakalkulator i rapportering etter avtalen, og eventuelt på sikt i nasjonale beregninger, undersøke muligheter for forbedret datagrunnlag for beregninger av utslipp fra gjødsellager og husdyrrom og vurdere ev. andre relevante utviklingsprosjekter.

Avtalepartene er enige om at det settes av 2,5 mill. kroner over Klima- og miljøprogrammet i 2026 til prosjekter prioritert av regnskapsgruppen. Inntil 0,5 mill. kroner kan brukes til bistand fra SSB og NIBIO i arbeidet med rapportering og utviklingsprosjekter.

7.3.4 Oppfølging av arbeidsgruppe klimagassutslipp og husdyrtilskuddet

Utslipp av metan fra husdyrproduksjonen utgjør om lag halvparten av klimagassutslippene som bokføres sektoren jordbruk i utslippsregnskapet. Det er viktig at det arbeides for å redusere utslipp fra jordbruket, både som et bidrag for å nå Norges klimamål og for å oppfylle forpliktelsene i intensjonsavtalen om klima mellom staten og organisasjonene i jordbruket. Samtidig skal andre landbrukspolitiske mål ivaretas. I jordbruksoppgjøret 2023 ble partene enige om å nedsette en arbeidsgruppe med formål å foreta en vurdering av hvordan en kan utvikle husdyrtilskuddene til storfe og småfe fra å være et rent husdyrtilskudd til også å være et tilskudd som også bidrar til reduserte klimagassutslipp fra husdyrproduksjonen. Med bakgrunn i regjeringens strategi for økt selvforsyning, og mandatet for arbeidsgruppen om at målene for landbrukspolitikken skulle ligge til grunn for arbeidet, vurderte gruppen tiltak og insentiver som bidrar til reduserte klimagassutslipp fra husdyrproduksjonen per produserte enhet. Arbeidsgruppen leverte sin rapport 31. oktober 20243 og den lå til grunn for oppfølgingen i årets jordbruksoppgjør.

I rapporten ble det gjort overordnede vurderinger av tiltak som vil redusere klimabelastningen fra det grovfôrbaserte husdyrholdet, og insentiver for å gjennomføre disse tiltakene. Arbeidsgruppen oppsummerte områder der det er behov for å gjøre nærmere vurderinger, som regelverksutforming, kombinasjon av virkemidler, innfasingstid, krav til dokumentasjon, utforming av virkemiddel, kostnader m.m. Arbeidsgruppen vurderte tre ulike tiltak for å redusere klimabelastningen fra husdyrproduksjonen, som i utgangspunktet kan tenkes å være egnet å koble til husdyrtilskuddet; klimarådgivning, metanreduserende fôrvarer og bedre kvalitet på grovfôret.

Partene mener det er viktig for å nå målet som er satt i intensjonsavtalen om reduserte klimagassutslipp at utslippene reduseres per produserte enhet. Å redusere utslippene gjennom redusert dyretall og produksjon, vil kunne føre til økt import, med mindre det skjer som følge av redusert innenlands etterspørsel. Viktige faktorer for å oppnå reduserte utslipp per produserte enhet på husdyrområdet er god dyrehelse, god agronomisk praksis, avlsutvikling og implementering av metanreduserende fôrvarer.

Det er allerede knyttet krav til flere typer tilskudd på jordbruksavtalen. For eksempel fremgår det av § 4 i forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket at tilskuddet avkortes dersom det avdekkes inngrep som forringer kulturlandskapet eller ved brudd på kravet om to meters vegetasjonssone mellom jordbruksareal og vassdrag.

Økt oppslutning om klimarådgivning på gårdsnivå er viktig for økt kunnskap og oppslutning om klimatiltak. Klimarådgivning er rådgivning som tar for seg en helhetlig gjennomgang av utslipp og opptak av klimagasser på gården, med sikte på å gjennomføre klimatiltak i jordbruksproduksjonen hos enkeltforetak og utarbeiding av en tiltaksplan. Tiltaksplanen skal gi bonden kunnskapsgrunnlag og motivasjon for å gjennomføre tiltak og driftsforbedringer for å redusere utslipp og tilpasninger til et endret klima. Som grunnlag både for rådgivning og for en klimatiltaksplan på gårdsnivå er klimakalkulatoren et viktig verktøy. Partene prioriterer derfor videreutvikling av klimakalkulatoren som verktøy også for en klimatiltaksplan for bonden. En klimatiltaksplan vil på sikt kunne dokumentere klimaarbeid på gårdsnivå på samme måte som miljøplan og gjødselplan på andre områder. Partene er enige om at det tas sikte på å innføre krav til tiltaksplan for klimatiltak på gårdsnivå, med krav om 5-årig varighet/omløp, fra 2027. Dette tas det endelig stilling til i jordbruksoppgjøret 2026. Se for øvrig kap. 7.3.9 om Tilskudd til klimarådgivning.

Klimavennlig fôring, i hovedsak bruk av metanreduserende fôrvarer, er det tiltaket i regjeringens klimastatus og -plan som er forventet å ha størst effekt for utslippsreduksjoner i jordbruket. Også i Landbrukets klimaplan er dette tiltaket som forventes å ha størst effekt. Innfasing av metanreduserende fôrvarer vil derfor være et viktig bidrag for å nå de målene for klimagassreduksjoner innen 2030 som Norge har forpliktet seg til, og for å nå målet i klimaavtalen. I klimastatus og -plan for 2025 er det satt som mål at metanreduserende fôrvarer kan tas i bruk fra og med 20274. Det legges der til grunn at metanreduserende fôrvarer vil kunne gi 20 pst. reduksjon i enterisk metan fra melkekyr, kviger, okser og ammekyr innen 2030.

Resultater fra andre land bekrefter et betydelig potensial for utslippsreduksjon ved bruk at metanreduserende fôrvarer. Norsk fôring og driftsforhold gjør at det er behov for norske studier. Dette gjøres gjennom MetanHUB. Forskning, sammen med utvikling og testing av løsninger for tildeling av metanreduserende fôrvarer, er essensielt for å finne bærekraftige løsninger, både praktisk og økonomisk. Tildeling vil for mange kreve investeringer i fôrmikser eller kraftfôrautomat, som ofte er lite tilpasset mindre produksjoner. Mulighet for tildeling av metanreduserende fôrvarer til dyr på beite er foreløpig uavklart, siden god effekt av metanhemmere ser ut til å kreve hyppig tildeling gjennom døgnet. Det er derfor viktig å finne løsninger tilpasset norske forhold, driftsopplegg og struktur. Partene legger derfor vekt på å fortsette og støtte arbeidet i MetanHUB til å gjennomføre metabolismeforsøk og videre utprøving. MetanHUB arbeider nå også med å teste ut flere typer metanreduserende fôrvarer på flere dyregrupper, noe partene anser som veldig viktig for høy implementeringsgrad på sikt. Avtalepartene er enige om at fremdrift og faglighet er viktig for å lykkes i arbeidet, både med tanke på rekruttering av foretak for uttesting, utviklingsarbeidet som skjer i regi av MetanHUB og for utviklingen av markedet for metanreduserende fôrvarer.

Partene tar sikte på å fastsette en implementeringsplan for bruk av metanreduserende fôrvarer i melkeproduksjonen i jordbruksforhandlingene 2026, gjennom opptrappende virkemiddelbruk frem mot et krav om bruk av metanreduserende fôrvarer i innefôringsperioden for husdyrtilskuddet for melkekyr på post 74.14. Det vil også være aktuelt å implementere et krav for kjøttfe og andre drøvtyggere – også i økologisk produksjon, når det foreligger godkjente metanreduserende fôrvarer og fôringspraksis tilpasset norske forhold, som kan tas i bruk for disse produksjonene.

Det er behov for ytterligere kunnskap for å sikre at et krav har fornuftige avgrensninger og tar hensyn til norske forhold, beitebruk, struktur i melkeproduksjonen, behov for investeringer og ulike driftsformer.

Partene er i årets jordbruksforhandlinger enige om å gjøre en felles innsats for vesentlig reduksjon i metanutslipp fra jordbruket ved å fase inn metanreduserende fôrvarer til drøvtyggere. Det er enighet om følgende:

• MetanHUB er svært viktig for å dokumentere effekt, kunnskapsbygging, uttesting og implementering under norske forhold. Bevilgningen til MetanHUB økes med til sammen 5,5 mill. kroner, til 15,5 mill. kroner i 2026, i tillegg 4,0 kroner i 2025 fra ledige midler, jf. kap. 7.3.11.5.

• Det arbeides med sikte på at det skal innføres bruk av metanreduserende fôrvarer til melkeku i minimum 80 dager per år som et krav for å motta husdyrtilskudd fra søknadsomgangen 2027, med nødvendige avgrensinger. Dette er en ambisiøs målsetting som krever utredning av bl.a. forvaltningsmessige, økonomiske og praktiske hensyn. Det bør også sees nærmere på hvilken rolle Bionova skal spille for å bidra til nødvendige investeringer for tildeling. Det må også legges til rette for at bønder som tar i bruk metanreduserende fôrvarer har nødvendig kunnskap om, og kjennskap til, hvordan dette skal håndteres for å oppnå tilsiktet effekt.

• Det avsettes 12 mill. kroner til Landbrukets Klimaselskap i henholdsvis 2025 (ledige midler) og 2026 til arbeid med ny teknisk plattform. I tillegg videreføres avsetningen på 12 mill. kroner i 2026 til utvikling av kalkulatorer for flere produksjoner. Partene forutsetter at dette verktøyet blir brukt til å dokumentere effekten av metanreduserende fôrvarer, og målsettingen er at beregninger fra Landbrukets klimakalkulator kan benyttes inn i det offisielle klimaregnskapet.

• Det er enighet om at metanreduserende fôrvarer er et viktig steg på veien mot å innfri klimaavtalen, men partene vil påpeke at dette ikke må gå på bekostning av andre klimatiltak i jordbruket.

Avtalepartene er enige om følgende utredningsbehov:

• Muligheten for og kostnadene ved praktiske løsninger og tilpasninger i bruk av metanreduserende fôrvarer på norske melkebruk, basert på tildelingsløsninger og resultater som presentert i MetanHUB. Det trengs utfyllende kunnskap om status for utvikling av ulike metanhemmende fôrråvarer (bolus etc.) og kostnadsfordeling ved bruk av slike.

• Utformingen av et ev. krav om bruk av metanreduserende fôrvarer i melkeproduksjon: Forvaltbarhet, kontroll og effektive søknadsløsninger for å sikre at det er håndterbart for bonden – inkludert en vurdering av byrden med flere krav og tilhørende kostnader.

• Hvordan få fanget opp utslippsreduksjoner gjennom bruk av metanreduserende fôrvarer i det offisielle utslippsregnskapet og som tellende i klimaavtalen mellom staten og jordbruket.

Landbruksdirektoratet får i oppdrag frem til jordbruksforhandlingene 2026 å gjennomføre nødvendige utredninger for å følge opp avtalepartenes beslutninger.

7.3.5 Oppfølging av Helhetlig plan for Oslofjorden

«Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv» ble lagt frem i mars 2021. Jordbruket og kommunale avløp tilfører en vesentlig andel nitrogen til Oslofjorden. Tilførslene fra jordbruket kommer fra arealer i nedbørsfeltene som drenerer til fjorden, og omfatter nesten hele Østlandet. Det er vært en omfattende satsing på redusert avrenning fra spesielt kornområdene i dette området siden miljøprogramsatsingen startet i 2005. I de siste jordbruksoppgjørene har det vært enighet om en ytterligere satsing på vannmiljøtiltak i områder som drenerer til Oslofjorden, «Oslofjordfylkene» (Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus, Innlandet og Vestfold og Telemark). I tillegg er det nå innført forskrifter om regionale miljøkrav for jordbruket i store deler av nedbørsfeltet til Oslofjorden. Miljøkravene legger begrensninger på driften av store deler av jordbruksarealene som gir rett på RMP-tilskudd. Den nylig fastsatte gjødselbruksforskriften vil også bidra til redusert avrenning av nitrogen og fosfor til vassdragene. De siste fem årene er om lag 1 mrd. kroner innvilget til vannmiljøtiltak i Oslofjordområdet gjennom de Regionale miljøprogrammene, i tillegg er også SMIL-ordningen styrket betydelig.

Avtalepartene viser til arbeidet med Helhetlig plan for bærekraftig bruk av nitrogen som vil være ferdigstilt til jordbruksforhandlingene 2026, med forslag til innsatsområder, tiltak og virkemiddelbruk.

Avtalepartene er enige om å videreføre den kraftfulle satsingen på Oslofjorden gjennom fortsatt øremerking av 170 mill. kroner til vannmiljøtiltak over RMP, og prioritering av området gjennom styrking av SMIL-ordningen med 10 mill. kroner og en generell styrking av RMP med 40 mill. kroner.

7.3.6 Oppfølging av revidert gjødselbrukforskrift

Ny gjødselbruksforskrift ble fastsatt 31. januar 2025. Forskriften gir behov for relativt store omstillinger i jordbruket, men det er funnet løsninger som ivaretar matproduksjonen, samtidig som avrenningen til vassdrag reduseres og ressursene utnyttes på en god måte. De kravene som innebærer de største endringer fra tidligere, tar først til å gjelde fra 2027. Denne overgangstiden gjelder blant annet nye spredefrister og strammere fosforgrenser som skal gjelde felles for alle gjødselslag. Partene mener det er behov for å avlaste foretakene for konsekvensene av strammere krav, og vil fremheve følgende elementer i i årets avtale som de mest sentrale:

• Økt ramme over IBU-ordningen. Det kan gis investeringstilskudd til bygging og oppgradering av gjødsellager med tekniske løsninger som reduserer utslipp til luft og vann, samt tilsvarende lager til biorest og øvrig organisk gjødsel. Felleslager for biorest kan støttes.

• Økt ramme over RMP, som følger opp satsing på miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel. Miljøvennlige spredemetoder kan gi mer fleksibilitet i valg av spredetidspunkt gjennom vår og sommer, og kan bidra positivt i møte med strammere krav om når det er tillatt å spre, og i hvilke mengder.

• Styrking av tilskudd for levering av husdyrgjødsel til biogassanlegg.

• Det stimuleres til bygging av gårdsbaserte biogassanlegg og anlegg for biorest over Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi og teknologiutvikling i landbruket.

• Det arbeides med ny digital løsning og forvaltningsverktøy for implementering av gjødselbruksforskriften.

7.3.7 Arbeid med å redusere matsvinn

Mindre matsvinn vil bidra til å redusere klimagassutslipp ved at behovet for produksjon av alle typer matvarer reduseres. Norge har forpliktet seg til å følge opp FNs bærekraftsmål, herunder mål om at matsvinnet globalt skal halveres innen 2030. I 2017 ble det undertegnet en avtale om reduksjon av matsvinn mellom fem ministre, inkl. landbruks- og matministeren, og en samlet matbransje, med mål om å halvere matsvinn innen 2030. I april 2025 la regjeringen frem forslag til ny lov om forebygging og reduksjon av matsvinn (matsvinnloven). Formålet med lovforslaget er å bedre ressursutnyttelsen ved å hindre at næringsmidler går ut av verdikjeden.

Landbruksdirektoratet har ansvar for å kartlegge matsvinnet fra jordbrukssektoren. Tall for 2023 viser at matsvinnet for alle jordbruksproduksjoner i 2023 samlet er lavt og totalt utgjør 52 681 tonn, som er et svinn på 2,3 pst. for alle produksjoner5. Det var en reduksjon i matsvinnet på 15 pst. for 2023 sammenliknet med året før. Det kan være relativt store endringer mellom år i både produksjon og matsvinn for planteproduksjonene, avhengig av vekstsesonger og værforhold.

Landbruksdirektoratet peker i rapporten Matsvinn i grøntsektorens primærledd. Årsaker og tiltak, fra 2023, på arbeid med å øke kvalitetene på avlingen som sentralt i arbeidet med å redusere matsvinn i grøntsektoren. Ved å etablere eller styrke virkemidler som bidrar til at produsentene oppnår bedre kvalitet og bevaring av kvalitet, vil matsvinnet kunne reduseres både i primærleddet og senere i verdikjeden. For å få full effekt av å sortere ut mindre i primærleddet, kreves det også tiltak rettet mot å endre de markedsmessige forutsetningene. Det gis allerede støtte til en rekke tiltak over jordbruksavtalen som bidrar til god kvalitet og til redusert matsvinn i primærleddet.

7.3.8 Nasjonalt miljøprogram

Nasjonalt miljøprogram (NMP) skal bidra til å nå nasjonale klima- og miljømål, herunder mål om et bærekraftig landbruk med lavere utslipp av klimagasser og ivareta internasjonale forpliktelser, gjennom å målrette miljøarbeidet i jordbruket. NMP for perioden 2023–2026 gir en samlet fremstilling av hvordan myndighetene legger til rette for jordbrukets oppnåelse av mål for miljø og klima. Tiltakene i programmet bidrar til et åpent og variert jordbrukslandskap, til at et bredt utvalg av landskapstyper og særlige verdifulle biotoper og kulturmiljøer ivaretas og skjøttes, samt til at jordbruksproduksjonen fører til minst mulig forurensing og tap av næringsstoffer til luft og vann. Ordningene som ligger i NMP forvaltes på ulike nivåer. Ordningene som forvaltes nasjonalt har generelle krav knyttet til seg, og skal bidra til å gi generelle miljøgoder som eksempelvis åpent kulturlandskap. Miljøkravene er innlemmet i Kvalitetssystemer i landbruket (KSL). Ordningene som forvaltes regionalt og lokalt skal ivareta utfordringer som krever større grad av målretting enn det som er mulig i de nasjonale tilskuddene. Nasjonalt miljøprogram er inndelt i ni miljøfaglige tema der jordbruket har et sektoransvar.

7.3.8.1 Nasjonal tilskuddsordning for bevaringsverdige husdyrraser

Norge har gjennom Konvensjonen for biologisk mangfold forpliktet seg til en bærekraftig forvaltning, som inkluderer husdyrgenetiske ressurser. Å sikre de bevaringsverdige husdyrrasene bidrar til å økt beredskap ved å beholde valgmuligheter og livsgrunnlag for fremtidas landbruk, og samtidig gjøre det mulig å benytte rasenes spesielle egenskaper i kommersiell sammenheng.

I Norge er 18 av de nasjonale småfe-, storfe- og hesterasene i landbruket regnet som bevaringsverdige, og definert som truet eller kritisk truet etter standarder fra FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO). Det genetiske materialet hos disse husdyrrasene vil kunne gå tapt dersom de ikke lenger benyttes i landbruksproduksjonen og inngår i videre avl.

Tilskuddsordningen er rettet mot besetninger som holder de husdyrrasene som regnes som truet eller kritisk truet. Siden i fjor vurderes ikke lenger noen raser som kritisk truet, og det er en generell økning i antall av de aller fleste rasene. Tilskuddet til bevaringsverdige husdyrraser vurderes derfor å ha en god effekt.

Avtalepartene er enige om at satsene videreføres på samme nivå i 2026. Se tabell 7.5 for satser per dyr. Det vises også til tilskuddet til hestesentrene, tilskudd til genressurstiltak og NIBIOs forvaltningsstøtte over statsbudsjettet.

7.3.8.2 Handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler

Handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler (2021–2025) redegjør for status på området og fastsetter mål og tiltak for å redusere avhengighet av plantevernmidler, og for å redusere risiko for helse og miljø ved bruk av slike midler. Planperioden utløper 31. desember 2025, og handlingsplanen vil revideres.

Det er flere utfordringer på plantevernmiddelområdet. Internasjonalt er det økt oppmerksomhet om behovet for å redusere bruk av kjemiske plantevernmidler og for å redusere risikoen for negative helse- og miljøeffekter ved bruk av plantevernmidler. Det er også en trend at kjemiske plantevernmidler enten ikke blir godkjent eller godkjent på nytt på grunn av helse- og /eller miljørisiko. Det er et mål om økt produksjon og selvforsyningsgrad av jordbruksvarer i Norge. Samtidig er det en utvikling i en retning av varmere og våtere klima, som kan gi utfordringer knyttet til plantevern. Referansegruppen for handlingsplanen viser til at det er behov for flere gode alternativer til kjemiske plantevernmidler. Dette vil også bidra til bedre forutsigbarhet for produsentene.

Referansegruppen viser til at utviklingen i omsetning og bruk av plantevernmidler og kunnskapsstatusen på prioriterte temaer i handlingsplanen, viser at det fortsatt er udekte behov på flere viktige områder som det bør arbeides videre med i 2026. Dette gjelder blant annet kunnskap om plantevernmidler under norske forhold og hensyn til jord, integrert plantevern og metoder for alternativer til kjemiske plantevernmidler, kartlegging av faktisk eksponering og helseeffekter for brukere og andre som eksponeres under spredning av plantevernmidler, og informasjons- og holdningsskapende arbeid blant de som bruker plantevernmidler.

Avtalepartene er enige om å videreføre avsetningen på 15 mill. kroner for 2026 til oppfølging av handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler. Avtalepartene er enige om at skal gjennomføres en utredning for økt kunnskapsstatus og -behov for god plantehelse, effektivt plantevern og alternativer til kjemiske plantevernmidler for å gi et godt grunnlag for å gjøre avveininger mellom miljøeffekter og produktivitet. Utredningen dekkes over Klima- og miljøprogrammet.

7.3.8.3 Nasjonalt program for jordhelse

Jordas fysiske, kjemiske og biologiske egenskaper er forutsetningen for produksjon av mat og biomasse. God jordhelse og økt innhold av karbon i jord har positive effekter for blant annet matproduksjon, klimagassutslipp, biologisk mangfold og vannmiljø. I Meld. St. 26 (2022–2023) varslet regjeringen styrket oppmerksomhet om natur- og landbruksområder som binder jordsmonnet, lagrer karbon, verner mot erosjon og er viktig for overvannshåndtering og flomdemping. Jordprogrammet (Nasjonalt program for jordhelse) ble etablert i 2020, og mange av punktene her er nå igangsatt. Landbruksdirektoratet har igangsatt arbeidet med en ny utgave av jordprogrammet. Norge deltar i det europeiske samfunnsoppdraget om jord og jordhelse i Horisont Europa, med mål om å utvikle kunnskap, praksis og insentiver til hjelp for jordfunksjoner og jordhelse. Utlysningen i 2025 prioriterer nordlige områder, og det ligger derfor særlig til rette for deltakelse fra norske miljøer. I april 2025 ble det oppnådd enighet i EU om nytt direktiv om jordovervåking og jordhelse. Med det blir alle EU-land pliktig til å overvåke tilstand og utvikling i jordsmonnet. Norge har system for å overvåke jordsmonn i skogsjord og beite gjennom landsskogstakseringen. Vi har ikke tilsvarende system for å overvåke jordbruksjord, men NIBIO har startet arbeidet med å se nærmere på et slikt overvåkingsprogram. Det er viktig for Norge å følge opp de felleseuropeiske initiativene.

7.3.9 Tilskudd til klimarådgivning

Tilskuddet skal bidra til at gårdbrukere får økt kunnskap om klimagassutslipp, karbonopptak og klimatilpasning, med sikte på å gjennomføre klimatiltak. Menon Economics, i samarbeid med Ruralis og NIBIO, evaluerte i 2024 dagens ordning på RMP. Evalueringen viste at tilskuddsordningen i varierende grad har bidratt til økt kunnskap om klimagassutslipp, karbonopptak og klimatilpasning, samt at den i begrenset grad bidrar til gjennomføring av tiltak som reduserer klimagassutslipp, øker karbonopptak i jorda og bedrer klimatilpasning.

Med bakgrunn i ønske om økt oppslutning om klimarådgivning og økt gjennomføring av klimatiltak i jordbruket, ble det i jordbruksoppgjøret 2024 bestemt at tilskudd til klimarådgivning skal flyttes ut av RMP og etableres som en egen ordning for rådgivning som gis fra oktober 2025. Det er imidlertid noen problemstillinger som må avklares før tilskudd for klimarådgivning kan implementeres som egen ordning, og forslag til forskrift må sendes på høring. Avtalepartene er enige om at implementering av egen tilskuddsordning for klimarådgivning trer i kraft 1. januar 2026. Rådgivning som det søkes om tilskudd til i 2025, frem til søknadsfristen 15.oktober 2025, utbetales over Regionalt miljøprogram i 2026. For rådgivning som gis mellom 15. oktober 2025 og 31. desember 2025, søkes det tilskudd i den nye ordningen fra januar 2026, med utbetaling i 2026.

En forutsigbar ordning for tilskudd til klimarådgivning er en forutsetning for opptrapping av kapasiteten til klimarådgivningen, og for fremtidige krav om en klimatiltaksplan for gården, jf. kap. 7.3.4. I den nye tilskuddsordningen til klimarådgivning, er partene enige om at bonden skal være tilskuddsmottaker og at det er statsforvalteren som er førsteinstans for søknadsbehandling. Landbruksdirektoratet får i oppdrag å gjøre nødvendige forberedelser slik at ordningen kan tre i kraft fra 1. januar 2026.

Klimarådgivning er viktig for oppslutning om klimatiltak og oppfylling av klimaavtalen med staten og jordbruket. Samlet i perioden 2021–2023 mottok 1 506 jordbruksforetak tilskudd for klimarådgivning. I 2024 mottok 1 235 jordbruksforetak tilskudd til klimarådgivning. Klimakalkulatoren er sentral i rådgivningen. Ved utgangen av 2025 vil over 4 000 jordbruksforetak ha gjennomført klimarådgivning og utarbeidet klimatiltaksplan. Det er nødvendig med økt kapasitet på klimarådgivning for å dekke ønsket aktivitetsnivå fremover.

Avtalepartene er enige om at det er behov for å justere satsene for klimarådgivning for å stimulere til økt oppslutning. De økte satsene skal også gjelde for inneværende år, dvs. for klimarådgivning som søkes om gjennom Regionalt miljøprogram i 2025, se også kap. 7.3.10. Tabell 7.6 viser de nye satsene.

Partene er enige om at klimarådgivning er et viktig verktøy for å motivere bonden. Det vil etter partenes mening være viktig for måloppnåelse på klimaområdet at hvert gårdsbruk utarbeider en klimatiltaksplan med konkrete tiltak og målsettinger, og gjennomfører tiltakene i planen. Landbrukets klimaselskap får i oppdrag å implementere en digital plan for klimatiltak for gårdsnivå i sin nye tekniske plattform. Partene er enige om at det tas sikte på å innføre krav til tiltaksplan for klimatiltak på gårdsnivå, jf. 7.3.4.

Avtalepartene er enige om en avsetning på 27 mill. kroner på post 77.13 for Tilskudd til klimarådgivning i 2026, for å legge til rette for at ytterligere økning i klimarådgivninger vil bli gjennomført i 2026. Det er satt av midler til utvikling av nytt saksbehandlingssystem på post 21 i 2025.

7.3.10 Regionale miljøprogram (RMP)

Nasjonalt miljøprogram legger rammene for utforming av de regionale miljøprogrammene. De regionale miljøprogrammene skal gi en målretting av miljøinnsatsen i jordbruket ut over det som er mulig gjennom generelle nasjonale ordninger. Hvert fylke har egne 4-årige miljøprogram som prioriterer innsatsen rettet mot miljøutfordringene i fylket. Inneværende programperiode er forlenget med ett år og gjelder for årene 2023 til 2027. De regionale miljøprogrammene har tiltak med tilhørende tilskudd til foretak innenfor følgende områder: Redusere forurensning til vann og luft, ivareta kulturlandskap og kulturminner, legge til rette for friluftsliv og tilgjengelighet, ivareta biologisk mangfold, redusere utslipp til luft, bedre jordhelsen og redusere bruk av plantevernmidler. I de regionale miljøprogrammene skal miljøutfordringer i fylket beskrives. Med utgangspunkt i disse, skal det gjøres prioriteringer av tiltak for oppfølging av tiltak. Programmet skal også gi føringer for prioriteringer i de kommunale tiltaksstrategiene for bruk av SMIL-midler.

I jordbruksoppgjøret 2024 ble avtalepartene enige om at tilskudd til klimarådgivning skal etableres som en egen ordning utenfor RMP, jf. kap. 7.3.9. Partene var også enige om at det skal gjennomføres en ekstern evaluering av RMP. NIBIO er tildelt oppdraget. På bakgrunn av evalueringsrapporten skal Landbruksdirektoratet, i samråd med Miljødirektoratet og Riksantikvaren, legge frem forslag til eventuelle endringer i organisering og faglige rammer for RMP for avtalepartene til jordbruksoppgjøret 2026.

Satsing på seter i RMP

Setertilskuddet har blitt en stadig viktigere ordning i RMP. Siden 2022 har antallet setre vært stabilt. Samtidig har støtten til drift av seter over RMP økt, fra 46 mill. kroner utbetalt i 2019 til nesten 90 mill. kroner i 2024. I jordbruksoppgjøret 2022 ble avtalepartene enige om å gi Landbruksdirektoratet, Miljødirektoratet og Riksantikvaren i oppdrag å gjennomføre en utredning som så nærmere på bl.a. hvilke sider ved seterdriften som er viktig og realistisk å ta vare på for fremtiden og foreslå innretting av virkemidler rettet mot seterdrift. Som en oppfølging av utredningen6, ble minstesatsene for setring økt i jordbruksoppgjøret 2023, slik at minstesatsene ble 80 000 kroner per seter for setring i 4–6 uker og 100 000 kroner per seter for setring i mer enn 6 uker. I jordbruksoppgjøret 2024 ble avtalepartene enige om å justere fordelingsnøkkelen for RMP slik at den i større grad hensyntar antall setre i fylkene. Statsforvalternes endelige satser for søknadsomgangen 2024 for setring viser at de fleste fylkene med setertilskudd allerede gir høyere sats enn minstesats. Tre fylker differensierer tilskuddssatsen avhengig av om melka leveres til meieri eller det drives egen foredling.

For å stimulere til setring og mer bruk av utmarka er avtalepartene enige om nye minstesatser for setring over RMP. Det er enighet om 120 000 kroner per seter for setring i 4–6 uker og 140 000 kroner per seter for setring mer enn 6 uker. Satsendringene gjelder fra setersesongen 2025. Det anslås en kostnad på om lag 8,5 mill. kroner for denne økningen.

Bevilgning til regionale miljøprogram

Partene er enige om at det er viktig å styrke satsingen på regionale miljøprogram, og øker avsetningen med 40 mill. kroner, slik at total avsetning blir 1 146,1 mill. kroner i 2026, jf. tabell 7.7. For å følge opp Helhetlig tiltaksplan for Oslofjorden videreføres den totale øremerkingen til Oslofjordfylkene på 170 mill. kroner. Oslofjordfylkene kan i tillegg bruke midler til dette formålet over den øvrige potten. Den totale økningen skal legge til rette for at fylkene i enda større grad kan målrette sin miljøinnsats innenfor det som er utfordringer i sitt område, og det er tatt høyde for økt oppslutning om miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel som følge av ny gjødselbruksforskrift, i tillegg til økte minstesatser for setring og økte minstesatser for klimarådgivning som gjelder fra søknadsomgangen 2025.

Det er statsforvalterne sitt ansvar å gjøre en forsvarlig og best mulig prognosering som tar høyde for økt oppslutning som følge av økt ramme eller innføring av krav.

7.3.11 Miljøvirkemidler over Landbrukets utviklingsfond (LUF)

7.3.11.1 Tilskudd til melkesetre

Seterkulturen har en lang og rik tradisjon i Norge. I desember 2024 ble den norske seterkulturen skrevet inn på UNESCO-listen over immateriell kulturarv. Ressursutnyttelse og matproduksjon er grunnlaget og årsaken til at seterdriften eksisterer. På de setrene som er igjen blir det drevet bærekraftig utnyttelse av utmarksressursene. De fylkene som har flest setre i drift er Innlandet og Trøndelag.

I jordbruksforhandlingene 2023 ble det fastsatt et nytt mål om setring: Seterdrift med melkeproduksjon, med tilhørende miljøverdier og mattradisjoner, er fortsatt et viktig bidrag i norsk bærekraftig jordbruk. Dette var en oppfølging av seterutredningen som ble ferdigstilt samme år. Den langvarige og varierte bruken av naturressursene i seterområdene har til sammen skapt store estetiske, kulturhistoriske og biologiske kvaliteter som også opplevelses- og reiselivsnæringene drar stor nytte av.

For å sikre fortsatt seterdrift er det et behov for investeringer. Det kan være behov for å endre eller utvide bygninger fordi seteranleggene er for små eller ikke tilfredsstiller dagens krav, eller behov for vedlikehold og oppgradering av infrastruktur som veier og energiforsyning. For å ytterligere legge til rette for at melkebonden kan foreta nødvendige oppgraderinger på setra med formål om langsiktig drift, innføres et nytt tilskudd som gjelder investeringer i seterdrift med melkeproduksjon. Tilskuddet er et supplement til øvrige ordninger som støtter opp om seterdrift, jf. kap 6.4.

Avtalepartene er enige om en avsetning på 6 mill. kroner til ordningen for 2026. Ordningen forvaltes av Landbruksdirektoratet, basert på følgende kriterier:

• Det innvilges 500 000 kroner per seter som et engangstilskudd i henhold til godkjent kostnadsoverslag.

• Tilskuddet gjelder kun setre med melkeproduksjon. Produksjonsperioden skal vare minst fire uker per sesong. Melken som blir produsert skal leveres til meieri eller foredles på setra. Produksjonen skal tilsvare minimum 45 liter kumelk, 25 liter geitemelk eller 15 liter sauemelk i døgnet per seter. For kumelk og geitemelk tilsvarer det Tines leverandørvilkår.

• Søker forplikter seg til å drive setra med disse vilkår, samt de vilkår Landbruksdirektoratet setter, i 10 år etter at tilskuddet er innvilget.

• Type investeringer det gis tilskudd til er investering i bygningsmasse, infrastrukturtiltak mv. som er nødvendige oppgraderinger.

Innenfor denne rammen får Landbruksdirektoratet i oppdrag å ramme inn og utforme tilskuddsordningen med nødvendige vilkår, og lage et tilpasset forvaltningssystem. Det må gjøres nødvendige avgrensninger opp mot andre midler til setring, særlig IBU-midlene og SMIL. Avtalepartene legger til grunn at Landbruksdirektoratet, Innovasjon Norge og Riksantikvaren på egnet måte ivaretar en samordnet satsing på seter.

7.3.11.2 Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL)

Formålet med SMIL-ordningen er å fremme natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap og redusere forurensningen fra jordbruket. Midlene kan ses i sammenheng med tiltak i RMP og midler fra miljøforvaltningen til istandsetting av naturtyper og kulturmiljø, herunder investeringer i seterdrift, Kulturminnefondet, tiltak for pollinerende insekter og fjerning av fremmede skadelige arter. Tiltakene som bidrar til å redusere forurensing under SMIL-ordningen kan også bidra til bedre agronomisk driftspraksis og tilpasning til klimaendringer. SMIL-ordningen forvaltes av kommunene, og tilskudd gis som engangsstøtte til investeringer og utbedringer.

Ordningen støtter også viktige klimatilpasningstiltak for å sikre god håndtering av overflatevann og riktig dimensjonering av hydrotekniske anlegg, inkludert fangdammer.

Det er svært stor etterspørsel etter midler og kommunene må gjøre strenge prioriteringer mellom gode tiltak. Ordningen har god måloppnåelse når det gjelder å ta vare på miljø- og naturverdier. Avtalepartene er derfor enige om å øke avsetningen til SMIL-ordningen med 10 mill. kroner, slik at den totale avsetningen blir 230 mill. kroner i 2026. Det er enighet om at kommunene med arealer som drenerer til vassdrag som renner ut i Oslofjorden får en større del av økningen, slik at kommunen kan prioritere tilskudd til vannmiljøtiltak, bl.a. utbedring av hydrotekniske tiltak, etablering av vegetasjonssoner kantsoner med stedegne løvtrær og busker langs vassdrag, og fangdammer. Det er samtidig viktig at fordelingen til kommunene i tilstrekkelig grad hensyntar de ulike formålene med SMIL. Det vises også til at det er muligheter til å gi investeringsstøtte til seterdrift over ordningen, og at kommunene i sine retningslinjer kan øke prosentsatsen for investeringsstøtte til seterdrift.

7.3.11.3 Tilskudd til drenering av jordbruksjord

Godt drenert jord er avgjørende for å kunne øke matproduksjonen i årene som kommer, og viktig for å tilpasse jordbruket til et endret klima med mer nedbør. Drenering bidrar også til å gjøre arealene bedre rustet til perioder med ekstremvær. God dreneringstilstand i jorda motvirker jordpakking, gir i all hovedsak lavere risiko for utslipp av lystgass og høyere avlingsnivå. Godt drenert jord kan også ha en positiv effekt både for målet om økt selvforsyning og for å redusere matsvinnet. I rapporten Matsikkerhet og beredskap på landbruksområdet (Dokument 3:4 (2023–2024)) konkluderer Riksrevisjonen med at det er kritikkverdig at dreneringsaktiviteten er lavere enn behovet. Om lag 570 000 dekar jordbruksareal er drenert siden ordningen ble innført i 2013. Det er kun arealer som er tidligere drenert som er berettiget tilskudd over ordningen. For planerte arealer kan det gis tilskudd til arealer som ikke tidligere er drenert.

Økte tilskuddssatser fra 1. juli 2023 førte til en betydelig økt aktivitet fra midten av 2023. For å sikre tilstrekkelig forutsigbarhet for søknadsomgangen i 2025 er avtalepartene enige om at det settes av 67 mill. kroner fra ledige midler for til drenering i 2025. Videre er det enighet om at bevilgningen for 2026 økes med 3 mill. kroner, til 151 mill. kroner. Etter Landbruksdirektoratets vurdering er dette i tråd med prognosert behov for midler i 2025 og 2026. Avtalepartene er enige om at eventuelle ubrukte midler på ordningen i 2025 kan overføres til rammen for 2026. Av hensyn til blant annet vannmiljøutfordringer, skal arealer med korn, grønnsaker og poteter fortsatt prioriteres ved fordeling av midler. Tilskuddet er ment å være et insitament for å igangsette drenering.

7.3.11.4 Klimasmart Landbruk

Landbrukets Klimaselskap ble etablert av næringen i 2016. I 2017 ble selskapet etablert som et samvirke bestående av faglagene i jordbruket, og varemottakere og avlsorganisasjoner. I 2022 meldte Norsk Bonde- og Småbrukarlag seg ut av Landbrukets Klimaselskap. I dag er det 16 eiere av Landbrukets Klimaselskap, og det er Landbrukets Klimaselskap SA som er prosjekteier og som drifter klimakalkulatoren. Det er i perioden 2017 til 2025 stilt 84,4 mill. kroner på kapittel 1150 og kapittel 1142 til disposisjon for Landbrukets Klimaselskap, til utvikling av klimakalkulator for ulike jordbruksproduksjoner. Fra og med 2021 er det etablert tilskudd til klimarådgivning på gårdsnivå over Regionale miljøprogram. I jordbruksoppgjøret 2022 ble det satt en rekke vilkår for tildelingen av midler til Klimasmart Landbruk, blant annet fikk Landbruks- og matdepartementet en observatørrolle i styret. Avtalepartene er enige om at midler avsatt over jordbruksavtalen kun dekker investering og utvikling av klimakalkulatorene, mens drift av selve Klimaselskapet ikke dekkes av midler på jordbruksavtalen. I jordbruksforhandlingene 2024 ble det også gitt tilslutning til at midlene også kan gå til brukertesting og mobilisering.

Per mars 2025 var det over 10 000 klimaberegninger av norske gårder i kalkulatoren. I desember 2022 begynte Tine å mobilisere sine kumelkprodusenter til å ta i bruk klimakalkulatoren, slik at de kunne få bærekraftstillegget for klimadokumentasjon og dyrevelferdsdokumentasjon.

For 2025 og 2026 er målet å utvikle operative kalkulatorer på flere produksjoner innen grønt, frukt, bær, grønnsaker, og deretter i veksthus, såfrøproduksjon, proteinvekster, geit og rugeegg. Det er også et mål å få synliggjort flere tiltak i kalkulatoren, som biokull og fangvekster.

Avtalepartene er enige om at klimakalkulatoren har to viktige funksjoner: 1) bonden selv får kunnskap om hva som bør gjøres for å redusere utslippene på egen gård, og med det bidra til reduserte utslipp fra sektoren, og 2) kalkulatoren skal gi datafangst som kan bidra til et bedre nasjonalt klimagassregnskap. Det er derfor viktig at det er bred oppslutning om arbeidet med klimakalkulatorene i næringen.

Landbrukets Klimaselskap har det siste året vært gjennom en strategiprosess, og har også hatt en ekstern gjennomgang av den teknologiske plattformen. Den tekniske plattformen klimakalkulatoren er bygget på er i ferd med å bli utdatert, og det er avdekket behov for å investere i ny teknisk plattform.

Avtalepartene er enige om en avsetning på 12 mill. kroner i 2026 til å utvikle kalkulatorer for gjenstående produksjoner og videreføre satsingen på mobilisering. Videre er partene enige om at det avsettes 12 mill. kroner av ledige midler i 2025 og 12 mill. kroner i 2026 til arbeidet med ny teknisk plattform. Avsetningen til Landbrukets Klimaselskap blir da på totalt 24 mill. kroner i 2026. Midlene tildeles etter søknad til Landbruksdirektoratet. Avtalepartene forutsetter at dette verktøyet blir brukt til å dokumentere effekten av metanreduserende fôrvarer, og målsettingen er at beregninger fra Landbrukets klimakalkulator kan benyttes inn i det offisielle klimaregnskapet. Avtalepartene er enige om at det er avgjørende at det konkluderes med ny strategisk plan for perioden 2025–2028 og at eierne finansierer driften av selskapet.

7.3.11.5 MetanHUB

Formålet med prosjektet MetanHUB er å bruke metanhemmere i fôr til drøvtyggere som bidrag til å oppfylle intensjonsavtalen om klima mellom staten og organisasjonene i jordbruket. Det skal gjøres gjennom kunnskapsbygging, uttesting og en trinnvis implementering av metanreduserende fôrråvarer for drøvtyggere under norske forhold. Avtalepartene ble i jordbruksforhandlingene 2023 enige om å støtte prosjektet MetanHUB med 10 mill. kroner for 2024. Tilsvarende sum ble avsatt for 2025. Det tas sikte på å støtte prosjektet i henhold til prosjektbeskrivelsen til og med 2027, men bevilgninger er avhengig av prioriteringer i de enkelte jordbruksoppgjør i perioden.

TINE er prosjekteier for prosjektet. Det har også blitt etablert en forsknings-HUB med en prosjektgruppe bestående av NMBU, NIBIO, Nortura, Tyr, NSG, Geno og en referansegruppe som er bredt sammensatt av næringsaktører i landbruket. Det er etablert en styringsgruppe for prosjektet bestående av Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, LMD, KLD og Tine SA.

MetanHUB er et forskningsprosjekt for hele storfe- og småfebransjen. Målet er å bygge kunnskap og dokumentasjon om metanreduksjon fra norske drøvtyggere. I det første prosjektåret, 2024, var melkekuer prioritert og prosjektet er i rute. I 2024, er det i tillegg til testing av 3-NOP (Bovaer) på melkeku, også gjort tester på bruk av kalsiumnitrat (SilvAir) til melkegeiter på beite og innefôring og kalsiumperoksid til sauer, som nye metanreduserende fôrvarer. Det er også undersøkt om genetikk hos melkekyr er av betydning for effekten av metanhemmere. Det er opprettet en nettside (www.metanhub.no) for fortløpende formidling av resultater.

MetanHUB viser til resultater fra uttesting hos pilotprodusent (melkeku) som ga Bovaer som tilskuddsfôr seks ganger i døgnet og målte metan på besetningsnivå med ny metansensor. Der ble det sett større reduksjon av metanutslipp enn i de tidligere norske forsøkene. Resultatene fra foreløpige analyser viser en reduksjonseffekt på 20–25 pst. Et tidligere langtidsforsøk på melkeku under norske forhold viste 15 pst. reduksjon, og et forsøk på okser på Mære landbruksskole viste i snitt 15 pst. reduksjon ved tildeling av Bovaer. Den høyere reduksjonseffekten hos pilotprodusenten kan skyldes en hyppigere tildeling av Bovaer.

Avtalepartene forutsetter at MetanHUB har en bred tilnærming for å finne bruksmåter som bygger opp under det norske husdyrholdet og ressursgrunnlaget basert på grovfôr og beite. Bruken må være forenlig med god dyrevelferd, mattrygghet og forbrukeraksept. Det vises videre til regjeringens klimastatus og -plan for 2025 og at regjeringen har som mål at metanhemmende tilsetningsstoffer er i bruk i de grovfôrbaserte husdyrproduksjonene fra 2027. Det har gjennom vinteren 2024/25 vært en offentlig debatt knyttet til bruk av metanreduserende fôrvarer. Avtalepartene er enige om at det er viktig med en faglig og samordnet kommunikasjon rundt dette arbeidet.

I 2025 skal uttesting av bruk av Bovaer på melkeku rulles ut til 100 nye produsenter. For å sikre nødvendig fremdrift i arbeidet er avtalepartene enige om å avsette 4 mill. kroner av ledige midler til MetanHUB i 2025. Midlene skal benyttes til gjennomføring av metabolismeforsøk og rekruttering og utprøving på andre dyregrupper enn melkeku.

Avtalepartene er videre enige om at avsetningen økes med 5,5 mill. kroner i 2026, slik at avsetningen blir 15,5 mill. kroner. Midlene tildeles etter søknad til Landbruksdirektoratet. Prosjektet skal årlig rapportere på fremdrift, resultater og økonomistatus til avtalepartene. Prosjektet skal ha tett kontakt med Mattilsynet når det gjelder forsøk og sikker råstoffkvalitet og i tråd med regelverk, trygg mat og dyrevelferd. Det vises også til omtale av metanreduserende fôrvarer i kap. 7.3.4. MetanHUB sitt arbeid blir svært viktig for å lykkes med innfasing av krav til bruk av metanreduserende fôrvarer, så prosjektet må også ha tett dialog med Landbruksdirektoratet. Partene ønsker en tettere kontakt med MetanHUB i form av en referansegruppe for informasjon og forankring av arbeidet.

7.3.11.6 Tilskudd til tiltak i beiteområder (organisert beitebruk)

Ordningen stimulerer til effektivt samarbeid mellom dyreeiere, og til realisering av nødvendig infrastruktur for næringsutvikling i husdyrproduksjoner basert på utmarksbeiteressursene. Utviklingen med færre sauebruk og utfordringer knyttet til rovvilt er viktige hensyn som denne ordningen skal ivareta. Det kan gis tilskudd til investeringer i fysiske anlegg i beiteområder, teknologi/elektronisk overvåkingsutstyr og til planleggings- og tilretteleggingsprosjekter.

Avtalepartene er enige om at avsetningen til ordningen økes med 9 mill. kroner, til 41 mill. kroner i 2026. Økningen må sees i sammenheng med satsingen på seterdrift og satsingen på Nord-Norge i årets forhandlinger. Av de avsatte midlene øremerkes 6,5 mill. kroner til CWD-tiltak i Nordfjella og på Hardangervidda. Statsforvalteren i Oslo og Viken forvalter disse midlene i samarbeid med statsforvalterne i Vestfold og Telemark og i Vestland. Avtalepartene er videre enige om at øremerking av 1 mill. kroner av avsetningen videreføres til Norsk Sau og Geit sitt arbeid med rådgivning av beitelag.

7.3.11.7 Klima- og miljøprogrammet – bærekraftig jordbruk gjennom god agronomi

Klima- og miljøprogrammet skal gjennom utredninger og informasjonstiltak bidra til å oppnå landbrukspolitikkens målsettinger på klima- og miljøområdet. Økt kunnskap om utfordringer og tiltak, effektive virkemidler for næringsutøverne, god kunnskapsoverføring fra forskning til praktisk jordbruk og oppdatert rådgivning overfor næringsutøverne innen temaene klimagassutslipp, klimatilpasning, jord, vannmiljø, naturmangfold og kulturlandskap, er sentrale elementer. Ny kunnskap som kommer frem gjennom prosjektene, skal raskt implementeres i praktisk jordbruk.

For 2026 er det enighet om å fortsatt prioritere prosjekter som bidrar til å styrke kunnskapsgrunnlaget knyttet til jordbrukets klimautfordringer. Det er også viktig med bedre kunnskapsgrunnlag knyttet til oppfølging av vannforskriften, bl.a. for å bedre målretting av tiltaksgjennomføringen. Klimaeffekten av økologisk jordbruk er lite dokumentert og prosjekter som bidrar til mer kunnskap om dette skal prioriteres. Videre er det enighet om at prosjekter som skal undersøke og tydeliggjøre økologisk jordbruk sin spydspissfunksjon prioriteres, i tråd med oppdatert strategi for økologisk jordbruk.

Det er krevende å redusere lystgassutslippene fra jordbruket. NMBU er i front når det gjelder forskning på bruk av bakterier for reduksjon av lystgassutslipp fra jordbruksjord. Avtalepartene er enige om at det avsettes 750 000 kroner til NMBU til forprosjekt og feltforsøk. Midlene tildeles etter søknad til Landbruksdirektoratet.

Avtalepartene er enige om en avsetning på 2,5 mill. kroner til arbeid i regnskapsgruppen som skal følge opp klimaavtalen mellom staten og organisasjonene i jordbruket i 2026. Herunder 2 mill. kroner til utredningsarbeid og 0,5 mill. kroner til bistand fra SSB og NIBIO i arbeidet med rapportering og utviklingsprosjekter. Den 3-årige satsingen på bærekraft i grøntsektoren har sitt siste år i 2025, men partene er enige om at prosjektet får 1 mill. kroner i 2026 for å sikre en god avslutning av arbeidet.

Videre er avtalepartene enige om at følgende utredninger skal gjennomføres til jordbruksoppgjøret 2026:

• Sirkulering av uønskede stoffer fra organiske gjødselvarer.

• Kunnskapsstatus og -behov for god plantehelse, effektivt plantevern og alternativer til kjemiske plantevernmidler for å gi et godt grunnlag for å gjøre avveininger mellom miljøeffekter og produktivitet.

• Fremskaffe kunnskap om klimavirkninger av dyr på beite, som ledd i å utvikle god beitepraksis og god forvaltning av beiteressursene.

Det er enighet om at Landbruksdirektoratet kan vurdere hvor mye som må avsettes til kjøp av tjenester for å gjennomføre utredningene.

Avtalepartene er enige om å redusere bevilgningen til Klima- og miljøprogrammet med 6 mill. kroner i 2026, bl.a. som en følge av at satsingen på bærekraft i grøntsektoren fases ut. Avsetningen blir på 34 mill. kroner i 2026. Avtalepartene blir enige om fordelingen mellom nasjonale og regionale tiltak i eget møte i juni 2025.

7.3.11.8 Utvalgte kulturlandskap i jordbruket og Verdensarvområdene Vegaøyan, Vestnorsk fjordlandskap og Røros bergstad og Circumferensen.

Tilskudd til tiltak i Utvalgte kulturlandskap i jordbruket og verdensarvområdene Vegaøyan, Vestnorsk fjordlandskap og Røros bergstad og Circumferensen er sektorovergripende satsinger som skal ivareta verdifulle jordbrukslandskap i Norge, hvor aktiv landbruksdrift er nødvendig for å ivareta kulturlandskapsverdiene i disse områdene. Satsingen er også viktig for å ivareta seterdriften i Norge.

Avtalepartene er enige om å videreføre avsetningen til tilskudd til tiltak i Utvalgte kulturlandskap i jordbruket med 15,5 mill. kroner samt å øke bevilgningen til verdensarvområdet Røros bergstad og Circumferensen med 1,0 mill. kroner. Samlet avsetning til tiltak i utvalgte kulturlandskap i jordbruket og verdensarvområder blir 26,0 mill. kroner i 2026.

7.3.11.9 Biogass

Husdyrgjødsel er en ressurs som også kan brukes til produksjon av biogass. Gjødselen kan leveres til kommersielle biogassanlegg eller behandles i småskala biogassanlegg på egen gård. Enova gir støtte til utvikling av industrielle anlegg og innovative teknologier med spredningspotensial. Gårdsanlegg kan motta støtte fra Bionova gjennom Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi og teknologi i landbruket. Biogassproduksjonen i Norge har økt betydelig de siste årene, men kun 2 pst. av husdyrgjødsla ble levert til biogassanlegg i 2024. I løpet av 2024 ga Enova totalt 550 mill. kroner i støtte til biogassprosjekter. Alle prosjektene som er støttet av Enova de senere årene baserer seg på en vesentlig mengde husdyrgjødsel. Dersom man oppnår at andelen øker til 25 pst. vil det utløse om lag 0,3 mill. tonn CO₂-ekv. i reduserte utslipp fra jordbruket. Biogassproduksjon på gårdsanlegg utgjør foreløpig en svært liten andel av den totale biogassproduksjonen. Biogass fra gårdsanlegg blir i dag hovedsakelig brukt til å produsere strøm/varme til eget forbruk, og bioresten blir utnyttet som gjødsel.

Avtalepartene er kjent med at en rekke biogassanlegg som skal ta imot husdyrgjødsel er under etablering. Forbedret teknologi, økte energipriser og ny gjødselbruksforskrift har ført til at markedssituasjonen for biogass er styrket. Dette innebærer også økt etterspørsel etter husdyrgjødsel som substrat til biogassproduksjonen.

Det er de siste årene utviklet også andre teknologier som benytter seg av husdyrgjødsel med formål om reduserte utslipp. Avtalepartene er enige om at det er behov for å se nærmere på hvordan tilskuddsordningen kan videreutvikles til å bli en teknologinøytral ordning, og at Landbruksdirektoratet utreder dette til jordbruksforhandlingene 2026.

Avtalepartene er enige om at avsetningen til ordningen økes med 7 mill. kroner, til 30 mill. kroner for 2026. Dette er i tråd med prognosert behov. Avtalepartene vil understreke at ordningen er å betrakte som en permanent ordning.

7.4 Økologisk jordbruk

Regjeringen la frem en oppdatert nasjonal strategi for økologisk jordbruk i april 2025, Fra økologisk jord til middagsbord. Den oppdaterte strategien gjelder for perioden 2025–2032 og erstatter eksisterende strategi. Utgangspunkt for strategien er målet om at 10 pst. av det totale jordbruksarealet skal være økologisk innen 2032, samtidig som det stimuleres til økt omsetning og etterspørsel i markedet, jf. Meld. St. 10 (2024–2025) og Innst. 197 S (2024–2025).

I strategien la regjeringen frem ti punkter om hvordan man skal jobbe for å nå målet. Tiltakene går ut på å synliggjøre overføringsverdien fra økologisk jordbruk til konvensjonelt jordbruk (spydspissfunksjonen), styrke ansvaret til Nasjonal ressursgruppe for økologisk jordbruk, utvikle tiltaksplaner for viktige produksjoner (økologisk melk, korn, frukt og grønt), øke bevisstheten om økologisk mat blant forbrukere, forsterke koblingen mellom lokalmat og økologisk mat, rekruttere nye økologiske produsenter og forbedre statistikken. Den nye strategien plasserer satsingen på økologisk jordbruk i endrede samfunnsforhold, der det legges større vekt på bærekraft, naturmangfold, miljø og klima.

For å nå målet om økologisk jordbruk er det nødvendig med innsats i hele verdikjeden. Viktige virkemidler for å bidra til utvikling av økologisk jordbruk ligger innenfor jordbruksavtalen. Det vektlegges tiltak som kan bidra til å nå målet i 2032, og som er positive for både produksjons- og markedsutvikling.

Både den geografiske produksjonsfordelingen og markedsstrukturen bidrar til at det skapes produksjonsklynger innenfor økologisk jordbruk. Produksjonsklynger gir samtidig også muligheter for økt samarbeid og erfaringsutveksling mellom økologiske produsenter, noe som kan bidra til mer effektiv økologisk produksjon og til å utvikle spydspissfunksjonen. Det er naturlig å komme tilbake til problemstillingene rundt produksjonsklynger når det skal utarbeides tiltaksplaner for ulike produksjoner.

7.4.1 Stimulere til økologisk produksjon

Økologisk melk

Norsk melkeråvare (NMR) mottar all økologisk melk, og deres prognoser for 2025 viser en forventet tilførsel på 44 mill. liter økologisk melk i 2025. Dette er på nivå med året før. NMR har opplevd høyere etterspørsel etter økologisk melk i år enn tidligere prognosert, og anvendelsesgraden i første kvartal i år er 78 pst., en økning fra 69 pst. i samme kvartal i fjor. For melk som vurderes tilgjengelig til å kunne benyttes, er anvendelsesgraden 93 pst.

NMR opplever større avgang enn tilgang av produsenter med økologisk melkeproduksjon og de oppfordrer til nyrekruttering i områder hvor det er etterspørsel etter økologisk melk, samtidig som det er sagt opp leveringsavtaler med produsenter hvor det ikke er noen mulighet for anvendelse. NMR har varslet økt merpris for økologisk melk til produsenter med leveringsavtale. Dette er det viktigste tiltaket for å beholde eksisterende og rekruttere nye produsenter. Dette vil påvirke merpris til NMRs kjøpere av økologisk melk.

I 2024 ble det innført pristilskudd til økologisk melk. Tilskuddet skal gi grunnlag for lønnsomhet i produksjonen av økologisk melk og bidra til en mer effektiv verdikjede. Partene er enige om å øke pristilskudd for økologisk melk med 0,10 kroner per liter til 0,60 kroner per liter for 2026, tilsvarende 4,5 mill. kroner. Det forutsettes at dette skal komme de økologiske melkeprodusentene til gode ved at økningen i tilskuddet gir økt utbetalingspris for økologisk melk. Dette vil stimulere til økt produksjon av økologisk melk. Økt økologisk melkeproduksjon krever større grovfôrareal, slik at dette også er et bidrag for å nå målet om 10 pst. økologisk areal innen 2032.

Økologisk korn

Det er behov for å øke den norske produksjonen av økologisk korn både til mat og fôr. På fôrsiden er dette viktig både for å øke norskandelen i økologisk kraftfôr (i dag på om lag 30 pst.), og fordi innskjerpinger i EØS-regelverket for økologisk produksjon, som også gjelder i Norge, innebærer at man i økologisk husdyrproduksjon må bruke en bestemt andel7 egenprodusert fôr. Det er også etterspørsel etter norsk økologisk korn av matkvalitet. Det er krevende å utvikle en effektiv verdikjede for økologisk korn, blant annet på grunn av mange, mindre produsenter og store transportavstander. Som omtalt i kap. 7.5.1 har en partssammensatt arbeidsgruppe gått gjennom virkemidlene innenfor kornsektoren, inkludert økologisk kornproduksjon. Arbeidsgruppa leverte sin rapport i mars 2025, der flaskehalser og mulige tiltak i verdikjeden for økologisk korn beskrives.

For å stimulere til økt økologisk kornproduksjon er partene enige om å øke prisnedskrivingstilskuddet for økologisk korn med 50 øre per kg til 2,98 kroner per kg.

Tørking og lagring av økologisk korn på egen gård er med på å bidra til en mer effektiv verdikjede ettersom det økologiske kornet da kan leveres utenom sesong. Over IBU-ordningen blir det gitt støtte til korntørker og kornlagre, se kap. 7.2.1. I 2026 skal investeringsstøtte til tørke og lager for bruk med økologisk kornproduksjon prioriteres.

Økologisk frukt, bær og grønnsaker

Partene er enige om å styrke produksjonen av økologisk frukt, bær, grønnsaker og potet, og at det skal innføres et nytt pristilskudd for økologiske grøntprodukter.

En sentral utfordring for produksjonen av økologisk frukt, bær og grønnsaker er knyttet til markedet. Prosjektet «Det store norske Grøntløftet», se egen omtale kap. 7.6.2, har som mål å legge til rette for å øke etterspørselen etter norsk frukt og grønt, slik at totalforbruket øker med 75 pst. og at norskandelen øker med 50 pst. frem mot 2035. Satsingen inkluderer også økologiske produkter.

Det er behov for å øke innsatsen med forbrukerrettet informasjon om økologisk frukt, bær og grønnsaker. Partene er enige om at Stiftelsen Norsk Mat i 2026 skal vektlegge norske, økologiske grøntprodukter i sitt arbeid med forbrukerrettet informasjon. Mulighetene for å koble innsatsen opp mot «Det store norske Grøntløftet» skal vurderes.

Rekruttering og mobilisering

Økt antall produsenter som driver økologisk er sentralt for å nå målet om å øke det økologiske arealet til 10 pst. Dette kan skje både ved å rekruttere nye produsenter og ved at man motiverer eksisterende produsenter som driver økologisk til å fortsette å drive og å utvide sin økologiske produksjon. Landbrukets Økoløft er et viktig rekrutterings- og mobiliseringstiltak der hele næringa jobber sammen. Arbeid innen forbruk er også vektlagt. Partene er enige om å sette av 2 mill. kroner til Landbrukets Økoløft over LUF i 2026. Landbruksdirektoratet får i oppgave å følge opp tilskuddet. Norsk Landbruksrådgivning er også en viktig aktør for rekruttering og mobilisering gjennom rådgivning før, under og etter omlegging til økologisk drift.

Andre endringer

Partene er enige om å øke arealtilskuddene til økologisk produksjon, jf. vedlegg 1. Videre er det enighet om å øke tilskudd til økologisk lammeslakt tilsvarende 1,2 mill. kroner.

7.4.2 Markedsutvikling innen økologisk mat og drikke

Det nye målet for økologisk jordbruk forutsetter at man må stimulere til økt produksjon, omsetning og etterspørsel samtidig. Verken produsent eller forbruker er tjent med en situasjon der det produseres økologiske produkter som ikke blir omsatt som økologiske i markedet. Det er derfor nødvendig at det tas hensyn til både produksjon og omsetning i politikkutviklingen.

Produktutvikling og innovasjon av økologisk mat og drikke

Produktutvikling og innovasjon er nødvendig for å utvikle et matmangfold av økologiske produkter, at forbrukerne skal få tak i de økologiske produktene de ønsker, og at markedet dekkes av norske økologiske produkter så langt det er mulig. Dette er et viktig bidrag for å nå målet om økologisk jordbruk. De tre siste årene har det vært en anbudsrunde med tema «Produktutvikling av økologisk mat og drikke fra norsk jordbruk», finansiert over ordningen «Utviklingstiltak til økologisk landbruk». 2025 er det siste året i anbudet. Nofima har hatt oppdraget, og det har bestått av tre deler: produktutvikling, besøksordning og kurs. Det er enighet om at den delen av oppdraget som gjelder produktutvikling blir satt ut på anbud. Anbudet skal omfatte produktutvikling av økologisk mat og drikke rettet mot dagligvare- og storhusholdningsmarkedet og veiledning om produktutvikling til større virksomheter. Landbruksdirektoratet får ansvaret for anbudet. Den delen av oppdraget som gjelder besøksordning og kurs omfatter relativt like tilbud som det Kompetansenettverkene tilbyr. Partene er enige om at Kompetansenettverkene overtar oppgavene med besøksordning og kurs for å utvikle økologiske produkter. Dette er også i tråd med føringer i oppdatert strategi for økologisk jordbruk om å jobbe for en tydeligere kobling mellom økologisk mat og lokalmat og -drikke.

Storhusholdningsmarkedet

Storhusholdninger, både offentlige og private, representerer et stort marked og utgjør et potensial for å øke omsetningen av økologiske produkter. Det kreves en omstilling for storhusholdninger som i større grad ønsker å bruke økologisk mat i sine mat- og måltidstjenester. Informasjons- og veiledningstiltak er viktige for å gjøre storhusholdninger i stand til å velge økologiske alternativer der dette er ønskelig. De tre siste årene har det vært en anbudsrunde med tema «Veiledningstilbud for økologisk mat og bærekraftige måltider i storhusholdning», der Matvalget (Debio Marked) fikk oppdraget. Anbudet har vært finansiert over ordningen «Utviklingstiltak til økologisk landbruk». 2025 er det siste året i denne anbudsrunden. Partene er enige om å lyse ut en ny anbudsrunde med dette temaet. Oppdraget skal utvides til også å omfatte lokalmat og -drikke, i tråd med føringer i oppdatert strategi for økologisk jordbruk.

Informasjonstiltak rettet mot forbrukere

Informasjonstiltak spiller en viktig rolle for å øke bevisstheten om økologisk mat og drikke blant forbrukere og for å øke omsetningen av økologisk mat. Stiftelsen Norsk Mat har ansvaret for å arbeide med forbrukerrettet informasjon om økologisk mat, og de er gitt et koordinerende ansvar for å systematisere og tilgjengeliggjøre fakta og dokumentasjon om økologisk mat. Norsk Mat har etablert et redaksjonsråd for informasjonsarbeidet, og det legges til grunn at dette bidrar til god dialog mellom relevante aktører på området. Partene er enige om å videreføre avsetningen til Norsk Mat sitt arbeid med forbrukerrettet informasjon om økologisk mat for 2026. Forbrukerrettet informasjon om norske, økologiske grøntprodukter vektlegges. Omsetningsrådet oppfordres til fortsatt å delta i spleiselaget med avtalepartene om den forbrukerrettede informasjonsvirksomheten. Partene er enige om at Norsk Mat sitt arbeid med forbrukerrettet informasjon skal evalueres.

Utviklingstiltak innen økologisk jordbruk

Det er mulig å søke om støtte til utviklingsprosjekter innenfor økologisk jordbruk over tre ordninger; Utviklingstiltak innen økologisk landbruk, Nasjonale tilretteleggingsmidler (NT-midler) og Klima- og miljøprogrammet. Føringer for NT-midlene er omtalt i kap. 7.2.2. I Klima- og miljøprogrammet er det enighet om at man innenfor temaet økologisk jordbruk særlig prioriterer prosjekter som skal undersøke og tydeliggjøre spydspissfunksjonen i tråd med den oppdaterte strategien.

Ordningen Tilskudd til utviklingstiltak innen økologisk landbruk skal gå til prosjekter rettet mot å løse utfordringer i verdikjeden for økologisk produksjon og forbruk. Partene er enige om å sette av 13 mill. kroner for 2026. Videre er det enighet om at det avsettes 7 mill. kroner til to anbudsrunder om produktutvikling og veilednings- og informasjonstiltak til storhusholdning. Utover dette skal prosjekter som kan bidra til å løse flaskehalser i verdikjeden for økologisk produksjon og forbruk, særskilt innen økologisk frukt og grønt, og prosjekter som kan bidra til økt forbruk, prioriteres.

Regelverksutvalget for økologisk produksjon (RVU), som driftes av Mattilsynet, har årlig søkt om midler fra ordningen «Utviklingstiltak innen økologisk landbruk» til drift og mindre utredninger – som regel knyttet til hvordan økologiske produsenter kan tilpasse seg regelverket for økologisk produksjon. Dette er lite effektiv ressursbruk. For å forenkle gjennomføringen av oppgaven, er partene enige om at oppgaven overføres til Mattilsynet og blir en del av deres samlede oppdrag, og at 0,3 mill. kroner rammeoverføres fra LUF, kap. 1150 post 50 til Mattilsynet.

7.5 Korn, kraftfôr og mel

Det er satt ambisiøse politiske mål som har betydning for kornproduksjonen. Selvforsyningsgraden skal økes til 50 pst. korrigert for fôrimport, det skal være 70 pst. norske råvarer i kraftfôret og 90 pst. norskandel i matmel. Dette krever økt produksjon og forbruk av norsk korn. Lønnsomhet i kornproduksjonen er viktig for å opprettholde arbeidsdelingen i jordbruket og gjennom det utnytte det totale produksjonspotensialet best mulig. Selvforsyningsgraden og selvforsyningsevnen vil over tid være påvirket av kornarealet. Å sikre et stort nok kornareal er viktig i landbrukspolitikken. Arealet har ligget relativt stabilt de siste fem årene, mens det for femten år siden var noe høyere på rundt 3 millioner daa. I opptrappingsperioden fra midten av 1970-tallet var det en ambisjon både å øke kornarealet, avlingene og hveteproduksjonen. Avtalen legger til rette for å øke kornaarealene i mer marginale kornområder, og dermed bidra til et tilstrekkelig kornareal for å nå de overordnede målene.

Det er også viktig å stimulere til produksjon av kvaliteter som etterspørres i markedet. Ambisjonen om å styrke lønnsomheten og stimulere til etterspurt kvalitet i kornproduksjonen gjenspeiles i avtalen. Tiltakene må sees opp imot den satsingen som har vært på korn i de siste årenes jordbruksoppgjør, og særlig den betydelige økningen i målprisene for korn i jordbruksoppgjøret 2022.

Kornproduksjonen preges av at avlingsmengde og kvalitet varierer betydelig mellom år, avhengig av vær og vekstforhold. Både i 2018 og 2023 ble produksjonen sterkt rammet av tørke, og for 2023 også mye nedbør og flom på høsten. Sesongene imellom var relativt gode. Siste prognose fra markedsregulator Felleskjøpet Agri anslår en produksjon på 1 215 500 tonn korn, erter og oljefrø for sesongen 2024–2025. Det er en prosent over gjennomsnittet for de fem foregående sesongene. 2024-avlingen av matkorn hadde betydelige kvalitetsutfordringer, som medførte til et stort importbehov.

Felleskjøpet Agri har pekt på at det er marked for mer hvete til fôr og mat. Dersom hveten ikke holder matkvalitet og må klassifiseres som fôrhvete, er det gode anvendelsesmuligheter for fôrhvete som råvare i kraftfôret. Tilsvarende er det svært gode avsetningsmuligheter for proteinvekster som oljefrø, erter og åkerbønner. Det er uttrykt bekymring for at det over tid kan bli overskudd av bygg.

Norsk matkorn er sterkt konkurranseutsatt gjennom import av industrielt bearbeidede bakevarer som halvfabrikata, kjeks, ferdige deiger med videre. Økt norsk selvforsyning forutsetter at norsk matkorn har konkurransekraft for å møte denne konkurransen. Markedet for havre til mat har økt over tid. Norskandelen for havre har falt fra et nivå over 90 pst. frem til 2018, til å variere sterkt de siste årene med enkelt år under 40 pst. For rug til mat har markedet vært fallende, og norskandelen har variert fra under 20 pst. til nær 90 pst. det siste tiåret.

7.5.1 Gjennomgang av korn og kraftfôrpolitikken

I jordbruksforhandlingene i 2024 ble det enighet om å sette ned en partssammensatt arbeidsgruppe for å gå gjennom virkemidlene i korn- og kraftfôrpolitikken. Arbeidsgruppa pekte på at målene om 90 pst. norskandel i melet og 70 pst. norskandel i kraftfôret skal oppnås må produksjonen samsvare bedre med etterspørselen. Det må produseres betydelig mer hvete enn i dag, både til mat og fôr og fordelingen mellom de ulike kvalitetene må, være bedre tilpasset industriens behov. Arbeidsgruppa så positivt på at det arbeides med nytt klassifiseringssystem for mathvete, og at målet måtte være at systemet skal være operativt fra kornsesongen 2026–2027.

Arbeidsgruppa pekte videre på at det er stort etterslep på investeringer i mottaks-, tørke- og lagerkapasitet i sektoren og at det vil være behov for investeringer i infrastruktur for å håndtere økte kornvolumer fremover. Hvilke faktorer som skaper flaskehalsene, er sammensatt og varierer fra mottak til mottak. Hvordan kapasiteten mest effektivt kan økes, løses ikke med tilskudd over jordbruksavtalen. Arbeidsgruppa vurderte alternative tilnærminger for å skape marginrom for investeringer, uten at konkrete virkemidler ble anbefalt ut over en gjennomgang av håndteringskostandene i tollkalkylen. Gruppa pekte videre på at gårdslagring har en viktig funksjon i logistikken med kornlagring. De pekte også på at regelverket for investeringsstøtte fra Innovasjon Norge må gjennomgås med tanke på om det bør stimuleres til produsenteide anlegg for tørking og lagring.

Arbeidsgruppa gikk ikke detaljert inn i en vurdering av forholdet mellom kornpris og prisnedskrivingstilskuddet, men slo fast at tilskuddet fastsettes samtidig med kornprisen under hensyn til lønnsomhet i kornproduksjonen og konkurransekraft og lønnsomhet i husdyrholdet. Kornpris og prisnedskriving kan ikke vurderes uavhengig av hverandre, men er sentrale i kanaliseringspolitikken og for husdyrholdets konkurransekraft.

For å oppnå målene om økt selvforsyning må kornproduksjonen i randsonene opprettholdes og økes. Hvete må produseres der det er mulighet for det, slik at bygg og andre kornarter kan dyrkes der hvor det ikke er egnet for hvete. Arbeidsgruppa mente dette best sikres gjennom å bedre produsentøkonomien for hvete relativt til bygg og vurdere økte arealtilskudd i randsonene. Arbeidsgruppa foreslo også at en ny innfraktordning for korn utredes. Arbeidsgruppa vurderte også tiltak for mer forutsigbar tilgang på såkorn og veivalg for økt økologisk kornproduksjon.

7.5.2 Målpriser og prisnedskrivings- og matkorntilskudd

Det er markedsmessig rom for å dyrke mer hvete, både til mat og fôr, samt proteinvekster, erter og oljevekster. Avtalepartene mener det er riktig å fortsette retningen som er gitt i de siste års oppgjør ved å stimulere til økt produksjon av hvete til mat gjennom økte priser, og er enige om å øke målprisen for mathvete med 37 øre per kg. Med avtalen inkl. økt arealtilskudd for hvete, er forventet dekningsbidrag for hvete til mat økt med 400–450 kroner per dekar relativt til bygg de siste tre årene.

De siste årene er det blitt innvilget nedsatt tollavgiftsats for havre til mat på grunn av lav norsk tilgang og økende etterspørsel. Avtalepartene mener at en i Norge har alle forutsetninger til stede for å være selvforsynt med havre til mat. Partene legger til grunn at aktørene i verdikjeden for mat gjør tiltak for å sikre dette. Partene mener produksjon av havre bør stimuleres i forhold til bygg og er enige om at målpris for havre økes med 14 øre per kg, mens målpris for bygg økes med 5 øre per kg.

Produksjon av rug gir normalt gode avlinger og er populær å dyrke. Samtidig er etterspørselen fallende og utgjør nå mindre enn 5 pst. av total mengde matkorn. Rug er lite attraktivt som råvare i kraftfôr. Det vil være riktig å gi bransjen ansvar for å fastsette priser og leveringsvilkår for rug på en slik måte at markedsmulighetene blir dekket og varestrømmen blir rasjonell. Målpris på rug avvikles fra kornsesongen 2026–2027, og varsles allerede i årets jordbruksoppgjør for å få tid til omstilling. Målprisen holdes uendret for rug til mat kommende kornår.

Tabell 7.8 viser effekt på råvarepris for kraftfôr ved de endringene som er avtalt for fôrkorn. Med økte frakttilskudd for korn/kraftfôr gir det en forventet økning i råvarekostnaden for kraftfôr på 4,3 øre per kg.

Prisnedskrivingstilskuddet er avgjørende for å kunne ta ut et relativt høyt prisnivå for korn, erter og oljefrø. Avtalepartene mener det er viktig å stimulere til økt dyrking av erter, oljefrø og proteinvekster og er enige om at prisnedskrivingen for disse varene økes med 30 øre per kg.

Det særskilte prisnedskrivingstilskuddet for økologisk korn gir rom for at økologisk korn har høyere pris enn konvensjonelt korn. For å stimulere til økt produksjon av økologisk korn er partene enige om at satsen økes med 50 øre per kg.

I Norge ligger prisene for mathvete relativt sett betydelig høyere enn prisene på fôrkorn, sammenlignet med hva som er tilfelle på det internasjonale markedet. Dette er nødvendig for at produsentene skal ta nødvendige kostnader og risiko for å satse på å oppnå matkvalitet i et land med kortere og mer uforutsigbar vekstsesong enn lenger sør. Prisen på fôrhvete settes av kornkjøpere og vil være satt ut ifra fôrverdien til hvete sammenlignet med andre kornråvarer og konkurransen om kornet. Signalene fra bransjen om at det er behov for mer fôrhvete bør tilsi at fôrhveteprisene kan økes noe. Partene mener at det er riktig å øke matkorntilskuddet for å opprettholde konkurransekraften og sikre avsetningen av norsk matkorn. Matkornprisen økes i snitt med 35 øre per kg, og matkorntilskuddet økes tilsvarende til 82 øre per kg. I sum gir dette en tilnærmet uendret pris på norsk matkorn.

Norsk produksjon av erter, oljefrø og proteinvekster som bønner til modning benyttes i liten grad direkte til humant konsum. Partene er enige om å utrede muligheten for å bruke et virkemiddel tilsvarende matkorntilskuddet for å øke matindustriens forbruk av norskprodusert modne oljefrø, erter og belgvekster, med tanke på innføring fra kornåret 2026–2027.

7.5.3 Arealtilskudd korn

Arealtilskuddene er viktig for lønnsomheten i kornproduksjon og bidrar til å jevne ut lønnsomhet mellom ulike deler av området der kornproduksjon er mulig. I fjorårets oppgjør ble partene enige om å innføre særskilt arealtilskudd som skal stimulere til økt produksjon av hvete og proteinvekster. Partene ønsker å videreføre og styrke dette virkemidlet. I tillegg det er det enighet om å øke arealtilskuddene i de sonene der det er mindre aktuelt å dyrke hvete og proteinvekster. Totaliteten blir en stimulans for høyere og mer markedsrettet kornproduksjon.

7.5.4 Frakttilskuddsordningene til korn og kraftfôr

Frakttilskuddsordningene til korn og kraftfôr bidrar til å utjevne regionale prisforskjeller på kraftfôr. Tilskuddene bidrar dermed til målsettingen om landbruk i hele landet.

Partene er enige om at frakttilskuddsordningene må styrkes. Det er enighet om å øke bevilgningene til fraktordningen for korn med 9 mill. kroner og fraktordningen for kraftfôr med 2 mill. kroner. Det er videre enighet om at det til neste års jordbruksforhandlinger utredes en fraktordning som kan styrke kornproduksjonen i randsonene.

7.5.5 Tilskudd til beredskapslager såkorn

Styrking av den nasjonale beredskapen, inkludert matberedskapen, er en hovedprioritet for regjeringen. Beredskapslager for matkorn er nå etablert, og avtalepartene er enige om å øke støtte til lagring av såkorn. For å sikre tilstrekkelig tilgang på såkorn, kan det gis tilskudd til beredskapslagring av såkorn. Partene er enige om å øke nivået på bevilgningen i tråd med jordbrukets forslag på 3 mill. kroner.

7.5.6 Infrastrukturtiltak til planteforedling

Partene er enige om å prioritere tiltak som kan bidra til raskere utvikling av nytt plantemateriale, som nye kornsorter og foredlet settepotetmateriale, som er tilpasset norsk klima og det norske markedet. Det er enighet om at Landbruksdirektoratet, etter søknad, kan støtte infrastrukturtiltak for planteforedling med inntil 18 mill. kroner. Dette dekkes over ledige midler i 2025. Midlene skal i hovedsak bidra til å realisere Graminors «Speed breeding»-plattform og med en mindre del investeringer ved Overhalla klonavlssenter. Partene forutsetter at søkerne også benytter annen finansiering.

7.6 Frukt, bær, grønnsaker og poteter

Frukt- og grøntsektoren står for en betydelig verdiskaping. Sektoren har hatt en positiv utvikling de siste årene, blant annet som følge av høy innovasjonstakt og nye produkter. Mange forbrukere blir stadig mer bevisste på kostrådene om at produkter fra grøntsektoren bør være en del av alle måltider, og det er ønskelig å dekke den økte etterspørselen med norske produkter. Norske grøntprodukter er bærekraftige og trygge, med lav bruk av plantevernmidler sammenlignet med andre land. Sektoren satser også i økende grad på bærekraftige produksjonsmetoder for å styrke sin posisjon i markedet, gjennom blant annet prosjektet Bærekraft som konkurransefortrinn for norsk grønt.

Gjennom blant annet Meld. St. 11 (2023–2024) har regjeringen satt mål om økt produksjon og verdiskaping i grøntsektoren. Sektoren produserer varer som kan inngå i en rekke bearbeidingsprosesser til et bredt spekter av produkter, og er sentral i å bidra med råvarer for å møte den økte etterspørselen etter produkter av denne typen.

Store deler av grøntnæringen er, som resten av jordbruket, sårbar for klimaendringer og ekstremvær som kan påvirke avlinger og produksjonsforhold negativt. Dette krever tilpasning og innovasjon i landbruket for å sikre bærekraftig produksjon i fremtiden. Myndighetene bidrar med risikoreduserende tiltak i form av blant annet produksjonssviktordningen, støtte til å ta i bruk ny teknologi, midler til kunnskapsutvikling og klimatilpasning, for eksempel i form av støtte til utvikling av nye sorter som er bedre tilpasset lokale dyrkingsforhold og endringer i klimaet.

Økt planteproduksjon er avgjørende for å øke selvforsyningsgraden. Fordi selvforsyningsgraden måles i energi, vil ikke økt produksjon av frukt, bær og grønnsaker gi store utslag på selvforsyningsgraden. Det er likevel et mål å øke norskandelen av disse produktene.

Innføringen av strømstøtte for jordbruksforetak, veksthus og vanningslag gjorde at næringen fikk stabile prisbetingelser på en viktig innsatsfaktor i produksjonen. Tall fra Landbruksdirektoratet viser at 200 vekshusforetak og 15 vanningslag fikk strømstøtte i 2024. Det finnes ikke tall for hvilken produksjon jordbruksforetakene som fikk strømstøtte hadde, men totalt 14 728 jordbruksforetak fikk utbetalt strømstøtte i 2024. Det er rimelig å anta at flere av disse var grøntprodusenter.

Samlet sett legges det til rette for en kraftig styrking av grøntproduksjonen i årets jordbruksoppgjør. Målprisene for frukt og grønt økes med 4,2 pst., og potet med 40 øre per kg. Prosjekter som følger opp mål og tiltak knyttet til Meld. St. 11 (2023–2024) er prioritert på NT-midlene, jf. kap. 7.2.2. I tillegg er partene enige om utvidelser på RÅK-ordningen som også omfatter grøntprodukter, jf. kap. 7.10.7. Økningen på de ulike tilskuddsordningene fremgår av vedlegg 1.

7.6.1 Opplysningskontoret for frukt og grønt

Opplysningskontorene har en viktig funksjon i markedet ved å stimulere til økt forbruk gjennom holdningsskapende arbeid, kunnskapsformidling og kampanjer som har som formål å påvirke markedet, og har derfor en viktig rolle i arbeidet med å øke andelen frukt, grønt, bær og potet i kostholdet. Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG) har som formål å stimulere til økt forbruk av frukt, bær, grønnsaker og potet, og finansieres i hovedsak av midler over jordbruksavtalen, i tillegg til støtte fra Helsedirektoratet til skolefruktprosjektet. OFG skal være en aktiv part i at nasjonale målsettinger for grøntsektoren og for helsesektoren nås. Norskpreferanse er førende for OFGs arbeid gjennom hele året ved å fremheve norske sesong- og lagringsprodukter. Med bakgrunn i OFGs viktige rolle i arbeidet med å fremme forbruk av norsk frukt, grønt, bær og potet, er partene enige om at bevilgningen til OFG videreføres i 2026.

7.6.2 «Det store norske Grøntløftet»

Som en oppfølging av rapporten «Grøntsektoren mot 2035» ble partene i jordbruksoppgjøret 2024 enige om å avsette 5 mill. kroner per år i tre år til prosjektet Det store norske Grøntløftet. Bevilgningen ble lagt til Landbrukets utviklingsfond, og tildelt OFG, som driver prosjektet sammen med Stiftelsen Norsk Mat. Det ble lagt til grunn at prosjektet skulle ha en betydelig medfinansiering av prosjektet fra aktører i verdikjeden.

Prosjektet skal jobbe med både samfunns- og forbrukerkommunikasjon, og inngå forpliktende avtaler med aktørene i verdikjeden om egne «grøntløfter», med årlig rapportering av måloppnåelse, og gjennomføre felleskampanjer mot forbruker for å inspirere og motivere forbrukere til å velge norsk grønt og frukt. Første resultatrapportering fra prosjektet vil være klart ila. første kvartal 2026.

Som en oppfølging av enigheten fra jordbruksoppgjøret i 2024, er partene enige om at det avsettes 5 mill. kroner til prosjektet i 2026.

7.6.3 Bærekraft som konkurransefortrinn for norsk grønt

Prosjektet «Bærekraft som konkurransefortrinn for norsk grønt» har fått 8 mill. kroner i årlig støtte i tre år over jordbruksavtalen. Prosjektet startet opp våren 2023 og er planlagt avsluttet sommeren 2026. Det skal leveres en sluttrapport til Landbruksdirektoratet. Siden prosjektet ble startet opp, har det skjedd mye på bærekraftsområdet, blant annet skjerping av krav og retningslinjer i EU. Prosjektet har samtidig avdekket at arbeidet med rapportering og dokumentasjon var mer krevende enn det som ble lagt til grunn da prosjektet startet opp. Styringsgruppen i prosjektet har formidlet at det er behov for 2 mill. kroner til et oppfølgingsprosjekt for å sette i gang blant annet datahåndtering og rapportering. Partene er enige om å avsette 1 mill. kroner over Klima- og miljøprogrammet til prosjektet Bærekraft som konkurransefortrinn for norsk grønt.

7.6.4 Energi- og klimarådgivning i veksthus

Norges Gartnerforbund (NGF) har siden 2012 fått støtte til energi- og klimarådgivning i veksthus. I 2024 har det blitt arbeidet med, og omsøkt midler til over 50 prosjekter knyttet til reduksjon av fossil energibruk og energieffektivisering i veksthus i regi av NGF.

Landbrukets klimaplan setter som mål at oppvarmingen i landbruket skal være fossilfri innen 2030. Energi- og klimarådgivning i veksthus er viktig for at veksthusnæringen skal nå målene om økt produksjon, minsket energiforbruk og redusert CO₂-utslipp per produsert enhet. Gartnerforbundet fremhever at arbeidet har ført til store besparelser av energi, men at det fortsatt er et stort potensial for ytterligere besparelser. Det er stor etterspørsel etter rådgivningen fra næringen. Det kreves mer kompetanse og direkte rådgivning for å oppnå målene, og NGF har utvidet sitt energi- og klimarådgivningsteam for å møte det økende behovet.

Partene er enige om at avsetningen til energi- og klimarådgivning i veksthus i regi av NGF økes med 1 mill. kroner, til 2 mill. kroner i 2026.

7.6.5 Utredning av støtte til produsenteide pakkerier i grøntsektoren

I jordbruksoppgjøret 2024 fikk Landbruksdirektoratet i oppdrag å utrede et tilskudd til produsenteide lagre, pakkerier og terminaler for grøntsektoren, herunder også bær, tilsvarende tilskuddet som i dag gis til fellesanlegg frukt. Direktoratet opprettet en referansegruppe med avtalepartene og representanter fra produsentene. Utredningen ble lagt frem 12. mars 2025 i Landbruksdirektoratets rapport nr. 25/3-7. Direktoratet anbefaler ikke innføring av tilskudd til produsenteide pakkerier i grøntsektoren, blant annet på grunn av at ellers like pakkerier vil få ulike rammevilkår fra det offentlige basert på eierskap samt at et krav om produsenteid vil være svært ressurskrevende å kontrollere. Utredningen viser imidlertid at pakkeriene i grøntsektoren har store investeringsbehov knyttet til innføring av ny teknologi, bedre lagerfasiliteter og nye miljøkrav. I føringene til IBU-midlene på LUF ligger det i dag en prioritering av at støtte til investeringer innen korn, frukt-, grønt- og veksthusnæringen. Innovasjon Norge bekrefter at flere lager/pakkerier i grøntsektoren har fått støtte over ordningen.

7.6.6 Gjeninnføring av øvre prisgrense for grøntprodukter

Øvre prisgrense for grøntprodukter har vært midlertidig økt fra 12 pst. til 20 pst. siden 1. juli 2022. Partene er enige om at øvre prisgrense for grøntprodukter settes permanent til 16 pst. Dette nivået må sees i sammenheng med økningen i målpris som er gjort i denne avtalen.

7.6.7 Lagring av epler

Partene er enige om å øke avsetningen på post 70.11 Markedstiltak med 2,5 mill. kroner. Midlene skal gå til å øke tilskuddet til reguleringslagring av epler. Tilskuddet forvaltes av Omsetningsrådet og Grøntprodusentenes samarbeidsråd.

7.6.8 Potet

7.6.8.1 Utredning av potetmarkedet

I jordbruksoppgjøret 2024 fikk Landbruksdirektoratet i oppdrag å gjøre en samlet gjennomgang av potetmarkedene og ordningene for konsumpoteter, industripoteter og poteter til avrens. Det skulle opprettes en referansegruppe med avtalepartene og sentrale aktører i verdikjeden. Utredningen ble lagt frem 11. mars 2025 i Landbruksdirektoratets rapport 11/2025. I rapporten ble det foretatt en gjennomgang av varestrømmene i potetmarkedet, hvilke virkemidler og rammebetingelser næringen har samt produsentøkonomien. Direktoratet kom med forslag til endringer for å øke interessen for å bruke avrensindustrien som avsetningskanal for utsorterte poteter og utforming av målpriskurven i etterkant av jordbruksoppgjørene.

7.6.8.2 Avrensordningen

Det er enighet om at satsen på avrenspotet kan økes. Partene er enige om at avsetningen til potet til stivelse økes med 7 mill. kroner. Endelige satser og avrensprisen fastsettes i jordbruksavtalen.

7.6.8.3 Tilskudd til industripotet

Jordbrukets forhandlingsutvalg krevde at det etableres et pristilskudd til industripotet etter modell av alternativ 1 i Landbruksdirektoratets rapport nr. 23/2024.

I Landbruksdirektoratets utredning av potetmarkedet i rapport 11/2025 vises det til at lønnsomheten i produksjon av industripoteter kan være lavere enn ved produksjon av konsumpoteter. Til tross for dette har norsk produksjon av industripoteter vært økende over flere år, og de fleste industriaktører baserer sin produksjon kun på norske industripoteter.

For å styrke tollvernet, ble tollen for blant annet potet og potetprodukter lagt om fra kronetoll til prosenttoll fra 1. januar 2024. Det ble besluttet en overgangsperiode frem til 1. september 2024. Partene er enige om å ikke gjøre større endringer i potetmarkedet før man har sett resultatet av styrkingen i tollvernet.

7.6.8.4 Settepotet

Økt produksjon og bruk av sertifisert settepotet, vil være positivt for å redusere smittespredning og sikre økt kvalitet og avlingsmengde i norsk potetproduksjon. Partene er derfor enige om å sette av 1 mill. kroner til styrking av prisnedskrivingen av settepoteter.

7.7 Melk

Melkeproduksjon er en bærebjelke i det norske landbruket. Produksjonen foregår i hele landet, i alle landets fylker og de fleste kommuner, og står for en stor del av landbrukets samlede sysselsetting og verdiskaping. For å bidra til produksjon, inntektsutjevning og landbruk over hele landet, er flere av tilskuddsordningene differensiert geografisk, etter produksjonsomfang, eller begge deler. Differensieringen skal utjevne forskjeller i produksjonsbetingelser, og dermed også i inntektsmuligheter.

Økonomien i melkeproduksjonen var krevende noen år, blant annet som følge av redusert produksjon og høye renter. Mot slutten av 2023 økte imidlertid etterspørselen etter meieriprodukter, og i 2024 kunne melkeprodusentene produsere melk uavhengig av kvote. Etterspørselen har holdt seg inn i 2025, og melkeprodusentene kan levere 20 pst. over egen kvote ut året. Norsk melkeråvare har imidlertid varslet at det må forventes en klar innstramming av forholdstallet i 2026. Sammen med den kraftige satsingen som har vært på melk i jordbruksoppgjørene i 2023 og 2024, og utviklingen i melkepris til produsent, er økonomien i melkeproduksjonen nå betydelig bedret.

I oppgjøret i 2024 ble det enighet om å ta melk ut av målprissystemet. Melkeprisen fastsettes nå av Tine ved bruk av en modell som hensyntar variable kostnader på gården (25 pst.), konsumprisindeksen (50 pst.), prisutviklingen på matvarer og alkoholfrie drikkevarer (10 pst.) og utvalgte internasjonale priser på rå melk levert fra bonde (15 pst.).

Per 31. mars 2025 er 56,7 pst. av besetningene i løsdriftsfjøs, mens 43,3 pst. fortsatt produserer i båsfjøs, jf. tall fra Kukontrollen. Andelen båsfjøs er høyest i Agder, Troms og Vestland. Tallene viser at det i stor grad er de mindre besetningene som ikke har lagt om fra båsfjøs til løsdrift. Under denne regjeringen har IBU-midlene blitt økt fra 679,5 mill. kroner i 2021, jf. Prop. 1 S (2021–2022), til 1 312,5 mill. kroner. Det er også lagt inn føring om at fjøs med inntil 30 kyr skal prioriteres. Partene er enige om at det fortsatt er behov for å prioritere midler til omlegging til løsdriftsfjøs i melkeproduksjonen, jf. omtalen av IBU-ordningen i kap. 7.2.1.

Partene er enige om å styrke økonomien i produksjon av melk gjennom en styrking av eksisterende tilskuddsordninger, jf. vedlegg 1.

7.7.1 Kvoteordningen for melk

Formålet med kvoteordningen for melk er å tilpasse melkeproduksjonen til avsetningsmulighetene i markedet innenfor de målsetninger Stortinget har fastsatt, herunder distriktsprofil og variert bruksstruktur.

Det har blitt gjort vesentlige endringer i kvoteordningen for melk de siste to jordbruksoppgjørene. Kvotetaket er senket fra 900 000 liter til 700 000 liter for kumelk og 350 000 liter for geitemelk, det er lagt en begrensning på kjøp over kvotetaket, det har vært mulig å selge hele kvoten privat i omsetningsrundene i 2023 og 2024, og gevinstbeskatningen ved realisasjon av melkekvote er endret. Formålet var blant annet å øke andelen eid kvote. For å styrke produksjonsmiljøet i de to nordligste fylkene, innføres det en rekrutteringskvote på 4 mill. liter i Troms og Finnmark. Partene er enige om at det øvrige regelverket for kvoteordningen bør ligge fast.

7.7.1.1 Innføring av rekrutteringskvote for kumelk i Troms og Finnmark

Som en oppfølging av Stortingets behandling av Meld. St. 10 (2024–2025), er partene enige om å innføre rekrutteringskvoter for kumelk i Troms og Finnmark. Per i dag er det 304 eiendommer med grunnkvote kumelk og 227 kumelkprodusenter i fylkene. Det var ingen nyetablering i 2023, 2024 eller hittil i 2025. Det er ønskelig å opprettholde og styrke produksjonsmiljøet i de to nordligste fylkene. Det avsettes 4 mill. liter kumelkkvote i 2026. Kvoten kan tilbys eiere av landbrukseiendom i Troms og Finnmark, til 1 krone per liter.

Rekrutteringskvotene tilbys av kvoter som staten tilegner seg fra omsatte kvoter i landet. Kvoten vil ikke kunne bortdisponeres eller videreselges i 10 år. Unge bønder under 35 år skal prioriteres i ordningen, men det vil ikke være noen aldersgrense for å søke om kvote. Landbruksdirektoratet vil forvalte ordningen, og ytterlige detaljer fastsettes i utformingen av regelverket for ordningen.

7.7.1.2 Inndragning av geitemelkkvote solgt til staten

Partene er enige om at geitemelkkvote solgt gjennom den statlige ordningen i 2025, ikke skal videreselges. Som fastsatt i jordbruksavtalen, finansieres inndragningen over omsetningsavgiften for melk.

7.8 Kjøtt og egg

Prognosene for markedsbalansen for kjøtt og egg i 2025 viser bedret markedsbalanse for kjøtt sammenlignet med situasjonen i 2024. Av storfe var det om lag 5 000 tonn kjøtt på reguleringslager ved utgangen av foregående år, men markedsregulator legger til grunn at hoveddelen av dette lageret vil være realisert i 2025. Også for gris legges det i år til grunn bedre balanse mellom produksjon og etterspørsel, og at svinekjøtt på reguleringslageret fra 2024 vil bli realisert i inneværende år. Engrossalget av storfekjøtt i år vil være på nivå med situasjonen i 2024, men langtidsutsiktene mot 2029 er redusert salg av storfe, svin og småfe.

Den bedrede markedsbalansen for kjøtt av storfe og gris sammenlignet med foregående år, kan bidra til uttak av høyere PGE og redusert omsetningsavgift, noe som kan øke inntektsgrunnlaget for sektoren.

For sau/lam viser markedsregulators prognoser en begrenset underdekning av lammekjøtt, men økt volum av kjøtt av sau på reguleringslager. Det vises til at det er fallende etterspørsel etter rødt kjøtt, og at man derfor må vektlegge utviklingen i markedsbalansen for småfe, og at andelen lam i forhold til sau bør økes.

Forbruket av egg har økt, og det har vært underdekning av norske egg. Det prognoseres med markedsdekning med norsk vare i siste tertial i år med grunnlag i et stort antall nye eggprodusenter.

Partene er enige om å øke tilskuddssatsene for kjøtt i flere tilskuddsordninger rettet mot norsk husdyrhold. I tillegg til virkemidlene som omtales nedenfor, økes også satsene for avløsertilskuddet og frakttilskuddene for henholdsvis egg og slaktedyr, noe som er viktig for jordbruksforetak med kjøtt- og eggproduksjon.

7.8.1 Ammeku – storfekjøtt

Markedsbalansen for storfekjøtt er avhengig av utviklingen i både melkeproduksjonen og driftsomfanget i jordbruksforetakene med ammekuproduksjon. Om lag 70 pst. av storfekjøttet dekkes gjennom storfeholdet i melkeproduksjon. Utviklingen i forbruket av melk vil derfor kunne virke inn på markedsbalansen for storfekjøtt gjennom nivået på leveransen av dyr av NRF-rase til slakt.

Det er viktig med balanse mellom behovet for styrking av inntektsgrunnlaget i storfekjøttproduksjonen og markedsbalansen for sektoren. Stor økning i tilskuddene kan medføre etablering av nye besetninger som på sikt kan gi overproduksjon med lavere priser og økt omsetningsavgift som resultat.

Partene legger særlig vekt på å styrke det økonomiske grunnlaget for produksjon med storfe i Nord-Norge, og tilskuddssatsene heves derfor mer for denne regionen sammenliknet med landet for øvrig.

Satsene heves for kvalitetstilskudd storfekjøtt, distriktstilskudd storfe (sone 4 og 5), driftstilskudd til spesialisert kjøttfeproduksjon, tilskudd husdyr og beitetilskuddene, jf. vedlegg 1.

7.8.2 Produksjon av sau/lam

Tilskudd for produksjon av sau/lam

Partene legger vekt på styrking av økonomien i produksjonen av sau/lam, og er enige om en heving av satsene for kvalitetstilskudd lammeslakt, distriktstilskudd kjøtt (sone 4 og 5) og begge beitetilskuddene. Endringene i satsene fremgår av vedlegg 1.

Prognosene fra markedsregulator for kjøtt viser for 2025 et tilbudsoverskudd av sauekjøtt, men underdekning av kjøtt av lam. Utviklingen med reduksjon i antall kg lammeslakt per søye har bl.a. grunnlag i økt andel av besetninger med mer ekstensive raser. Dette har medført færre lam per søye og lavere gjennomsnittlig slaktevekt på lam. Partene prioriterer derfor å øke satsene for kvalitetstilskuddet for lammeslakt for å bidra til økt produksjon av lammeslakt som markedet etterspør.

Ved jordbruksforhandlingene i 2024 var avtalepartene enige om å be Landbruksdirektoratet vurdere endring av kvalitetstilskuddet ved at lam med slaktevekt lavere enn 13 kg ikke lenger gir grunnlag for tilskuddet. Det ble lagt til grunn at endringen ikke skal gjennomføres før klassifisering med lengdemåling er implementert. Klassifisering med lengdemåling var obligatorisk fra 1. juli 2024 for alle anlegg som slaktet mer enn 2 000 småfe.

Partene er enige om å differensiere satsene for tilskuddet ut fra vekt i tillegg til kvalitetsklasse. Tilskuddet skal gis for lammeslakt av god kvalitet, og lette slakt har ikke den kvalitet som markedet ønsker. Den nedre vektgrensen for å gi grunnlag for tilskuddet settes til 11 kg slaktevekt. Partene er videre enige om å differensiere tilskuddssatsen mellom lam kl. O+ eller bedre med vekt på henholdsvis 11–15 kg og over 15 kg, med høyest sats til sistnevnte gruppe. Hensikten er å insentivere produksjon av lammeslakt med de kvaliteter som markedet etterspør.

Med innføring av differensiering av lammeslakttilskuddet også etter vekt, må tilskuddssatsen som gjelder for mindre slakterier uten egen klassifisør justeres. Partene legger til grunn at tilskuddet ikke ytes for lam med slaktevekt under 11 kg som leveres til disse slakteriene, men at satsen for øvrig ikke differensieres etter vekt. Det er et lite antall lam som leveres til disse små slakteriene, og avregningsrutinene som kreves bør være relativt forenklet.

7.8.3 Kraftfôrbasert husdyrhold

Kraftfôr er den viktigste innsatsfaktoren i svine- og fjørfeholdet, og endringer i prisen på kraftfôr påvirker derfor de økonomiske rammevilkårene for disse produksjonene sterkt. Markedsinntektene utgjør hoveddelen av inntektsgrunnlaget for det kraftfôrbaserte husdyrholdet. Det er derfor av stor betydning å ivareta balansen mellom produksjon og etterspørsel.

Slakting av spesielt sau/lam, men også storfe, er sesongbetont, mens slakting av gris gir grunnlag for en mer kontinuerlig drift gjennom året. Det er viktig å opprettholde produksjonen av svinekjøtt i Nord-Norge for å bidra til driftsgrunnlaget ved slakteriene i regionen. Partene er derfor enige om å heve satsene for distriktstilskudd gris i sone 4 og 5. Videre heves satsene for tilskudd husdyr for avlsgris i Nord-Norge mer enn for landet for øvrig, jf. vedlegg 1. Når det gjelder investeringsmidler til nye grisehus, vises det til kap. 7.2.1.

Satsene for distriktstilskudd egg heves med 0,10 kr per kg for Vestlandet og 0,25 kr per kg for Nord-Norge. Partene legger vekt på å opprettholde en geografisk spredning av produksjonen av konsumegg.

For kylling utgjør produksjon og salg av mer saktevoksende raser en økende andel av totalvolumet. Det er derfor behov for å justere prisgrunnlaget for kylling i jordbruksavtalens bestemmelser om referansepris kylling. Partene er derfor enige om å endre gjeldende vektgrunnlag for representantvaren fra 1 050–1 850 gram til 1 050–2 450 gram.

7.8.4 Frakttilskudd for egg og slaktedyr

Frakttilskuddene for henholdsvis egg og slaktedyr bidrar til spredt og variert husdyrproduksjon i hele landet. Partene er enige om å øke bevilgningene til frakttilskudd slaktedyr med 10 mill. kroner og 1 mill. kroner til frakttilskudd egg.

Det er behov for å justere utmålingsbestemmelsene for frakttilskudd for slaktedyr. Slakteriforetak som har anlegg som regnes som lite, dvs. mindre årlig slaktekvantum enn 1 500 tonn, kan øke sin slakting slik at de passerer denne vektgrensen og bli et stort slakteri. Etter gjeldende avtalebestemmelser kan foretaket da velge om de fortsatt skal motta frakttilskudd som et lite anlegg, eller søke om å få utmålt tilskudd som et stort slakteri. En slik valgfrihet knyttet til tilskuddsutmåling er prinsipielt uheldig. Partene ser det som avgjørende at slakteriforetak av samme størrelse behandles likt. Det er også behov for å tydeliggjøre regelverket for å gi økt forutsigbarhet for tilskuddsutmålingen til nye slakterianlegg og slakterianlegg som går fra å være små til å bli store og motsatt. Endringene av regelverket vil kun medføre en begrenset provenyeffekt. Avtalepartene legger til grunn at forslag til justering av avtalebestemmelsene for tilskuddsordningen gjennomgås når nytt avtaledokument for 2025–2026 skal utarbeides.

7.8.5 Fastsetting av øvre prisgrense for kjøtt og egg

Formålet med øvre prisgrense er primært å beskytte forbrukerne og øvrig industri mot store prisvariasjoner. I prisbestemmelsene i jordbruksavtalen reguleres kjøtt og egg av regelverket for volummodell og planlagt gjennomsnittlig engrospris (PGE). Øvre prisgrense fastsettes av avtalepartene og er satt til PGE + 10 pst. Dersom prisen på representantvaren overstiger øvre prisgrense to uker på rad, iverksettes tollavgiftsnedsettelser.

Øvre prisgrense er et grunnlag for administrering av tollvernet, som er en statlig oppgave. Bestemmelsene om øvre prisgrense for kjøtt og egg endres derfor tilsvarende de nye bestemmelsene om øvre prisgrense for melk. Det vil si at øvre prisgrense for egg og kjøtt av svin, storfe og sau/lam skal fastsettes av departementet i forskrift om administrative nedsettelser av tollavgiftssatser for landbruksvarer.

7.8.6 Birøkt

Partene er enige om å videreføre bevilgningen på 1,5 mill. kroner over underpost 70.11 til Norges Birøkterlag for å finansiere opplysningsordningen for honning og andre bieprodukter. Satsen per bifolk i tilskudd husdyr økes med 20 kroner.

7.8.7 Produksjonsregulerende virkemidler

Ved Stortingets behandling av Meld. St. 11 (2023–2024) om strategi for økt selvforsyning av jordbruksvarer og plan for opptrapping av inntektsmulighetene i jordbruket, ble det gitt en flertallsmerknad om at det skal gjennomføres en utredning av nye virkemidler for produksjonsregulering. I jordbruksoppgjøret 2024 ble dette stadfestet av partene. I etterkant av dette fastsatte Landbruks- og matdepartementet mandat og oppnevnte medlemmer for en arbeidsgruppe bestående av staten, jordbruket, KLF, Nortura og konkurransemyndighetene. Mandatet innebar å gjøre rede for dagens produksjonsregulerende virkemidler i de ulike jordbruksproduksjonene og hvordan de fungerer i ulike markedssituasjoner, og å gjøre rede for alternativer til dagens virkemidler for produksjonsregulering for produksjonene av kjøtt og egg som ikke har kvoter eller kontraktproduksjon. Gruppa leverte sin rapport 11. mars 2025.

Rapporten gir en oversikt over rammebetingelser, markedsforhold og produksjonsregulerende virkemidler som påvirker produksjon og markedsbalanse. Det utredes forslag til fire ulike produksjonsregulerende virkemidler: Todelt omsetningsavgift på egg, vektdifferensiert omsetningsavgift for svin og/eller storfe, kvote på sau (med en kort diskusjon av kvote på storfekjøtt) og ulike former for balanseringsråd.

Produksjonsregulering og markedsregulering er best egnet til å håndtere kortsiktige ubalanser. På lengre sikt må de samlede økonomiske virkemidlene innrettes slik at produksjon og produksjonskapasitet tilpasses markedsmulighetene. I Norge er markedsmulighetene for kjøtt og egg i stor grad avgrenset til innenlands forbruk. Både pris, tilskudd, kostnader og forventningene til disse påvirker tilbudet av jordbruksvarer både på kort og lengre sikt.

7.8.7.1 Todelt omsetningsavgift på egg

Det fremgår av jordbrukets krav at «Jordbrukets forhandlingsutvalg […] ber regjeringen legge frem forslag til endring i Omsetningsloven for å legge til rette for en todelt omsetningsavgift på egg […]». Tiltaket vil innebære at nye produsenter får en høyere, prohibitiv omsetningsavgift, for å unngå nyetableringer ved overskudd av egg.

Statens forhandlingsutvalg viste i tilbudet til at tiltaket er lite egnet til å regulere markedet på kort og mellomlang sikt, siden det går flere år fra en investeringsbeslutning tas til man leverer egg. Det vil også ta lang tid fra man øker omsetningsavgiften for nye produsenter til dette medfører noen særlig reduksjon i produksjonen. Det kan tenkes å bli enda vanskeligere å regulere markedet på kort sikt hvis tiltaket innføres. Videre kan man risikere at en begrensning i adgang til nye produsenter kan resultere i underskudd på lengre sikt, dersom etterspørselen øker mer enn forutsatt. Dette har man også erfart ved utkjøp av eggprodusenter.

Hvis det er et problem at mange produsenter ønsker å etablere seg i overskuddssituasjoner, kan det tyde på at prismekanismen bør brukes til å regulere markedet i større grad enn i dag. Det vil være uheldig med tiltak som har som formål eller resultat at næringen kan styre både volum og pris for å holde de etablerte inne og resten ute.

Markedsordningen for egg med mottaksplikt og markedsregulering bidrar til at det produseres egg i store deler av landet. Samfunnets tillit til systemet er avhengig av at det fungerer. Regjeringen mener at todelt omsetningsavgift potensielt kan utfordre dette.

7.9 Velferdsordninger

Velferdsordningene i jordbruket bidrar til at det økonomisk sett blir enklere for jordbrukere å leie inn avløser for å ha fritid og ferie, når de får barn og når de blir syke. Det gir trygghet både i hverdagen og ved ekstraordinære livshendelser. Gode velferdsordninger har stor betydning for å bidra til rekruttering av unge utøvere til norsk landbruk. Regjeringen har ambisiøse mål for norsk landbruk, og utvikling av bedre velferdsordninger for norske bønder er en viktig del i dette.

Partene prioriterer å styrke velferdsordningene ved å øke satser og maksimalbeløp for avløserordningene. Partene er enige om å særlig prioritere bønder som får barn og i den forbindelse mottar tilskudd til avløsning.

7.9.1 Tilskudd til avløsning ved sykdom og fødsel mv.

Tilskudd til avløsning ved sykdom og fødsel mv. skal bidra til å dekke kostnader til avløsning ved egen eller barns sykdom, svangerskap, fødsel eller andre liknende fravær fra den daglige driften. Tilskuddet kommer i tillegg til ytelsene som næringsdrivende har gjennom Nav. Jordbrukere kan få sykepenger og andre ytelser fra Nav som andre selvstendig næringsdrivende.

Partene er enige om å øke dagsatsene i ordningen. Partene er videre enige om en større økning i satsene for avløsning ved svangerskap og fødsel enn for øvrige avløsningsgrunner. Dette innebærer en ny differensiering av satsene i ordningen.

For å gi økt mulighet for å få dekket kostnader til avløsning for bønder som får barn, har partene blitt enige om å innføre egne, høyere dagsatser for denne gruppen. De høyere satsene vil gjelde for de som kan få tilskudd etter § 5 i forskrift om tilskot til avløysing ved sjukdom og fødsel mv. Høyeste maksimale dagsats økes for disse med 450 kroner fra 2 600 kroner til 3 050 kroner, tilsvarende 17,3 pst. Øvrige dagsatser økes relativt like mye.

For øvrig avløsning over ordningen er partene er enige om å øke høyeste maksimale dagsats med 100 kroner fra 2 600 til 2 700 kroner, tilsvarende 3,8 pst. Øvrige dagsatser økes relativt like mye.

7.9.2 Tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

Tilskudd til avløsning ved ferie og fritid bidrar til finansiering av leid arbeidshjelp og bidrar på den måten til at husdyrprodusenter kan ta ferie og få ordnet fritid.

Partene er enige om en heving av maksimalbeløp per foretak og år fra 134 175 til 139 542 kroner (tilsvarende 4 pst.) og en tilsvarende økning av satsene på 4 pst., jf. vedlegg 1.

7.9.3 Tidligpensjonsordningen for jordbrukere

Formålet for tilskuddsordningen er å bidra til enklere generasjonsskifter for dem som har hatt hoveddelen av inntekten sin fra jordbruk/gartneri og skogbruk. Partene er enige om å videreføre satsene på henholdsvis 105 200 kroner for enbrukerpensjon, og 168 320 kroner for tobrukerpensjon for 2026.

7.9.4 Tilskudd til landbruksvikarordningen

Formålet med ordningen er å sikre at primærprodusentene over hele landet har tilgang på arbeidshjelp, når de trenger det ved akutt sykdom eller i andre krisesituasjoner. Det er et mål at ordningen samlet skal ha et omfang på 240 årsverk for å bidra til at alle produsenter skal kunne dekkes gjennom beredskapsordningen.

Partene er enige om å videreføre tilskuddssatsen per årsverk landbruksvikarvirksomhet med 325 000 kroner, jf. vedlegg 1.

Nær alle avløserlag deltar i landbruksvikarordningen, og avtalepartene har lagt til grunn at avløserlagene kan benytte deler av tilskuddsmidlene til landbruksvikarordningen til å dekke kostnader til kompetanseutvikling. For å bidra til god informasjonstilgang for nye avløsere er partene enige om å videreføre bevilgningen på 1 mill. kroner til gjennomføring av avløserkurs.

7.9.5 Tilskudd til sykepengeordningen

Sykepengeordningen er en kollektiv innbetaling over jordbruksavtalen til Nav for å finansiere det høyere nivået på sykepenger for bønder jamført med andre selvstendig næringsdrivende på henholdsvis 100 og 80 pst. av sykepengegrunnlaget. Partene er enige om å sette av 42,8 mill. kroner til ordningen i 2026, i tråd med forbruksprognosen fra Landbruksdirektoratet.

7.10 Andre politikkområder

7.10.1 Tilskudd ved produksjonssvikt

Etter sesongene 2018 og 2023, med omfattende skader på avlinger som følge av tørke og flom, ble det foretatt store utbetalinger over ordningen tilskudd ved produksjonssvikt. Ordningen har vært gjennomgått flere ganger de senere årene, og det har blitt foretatt noen justeringer. Partene har vært enige om at dette ikke er en erstatningsordning, men at det skal være en enkel, effektiv ordning både for myndigheter og produsent, som raskt kan bidra til å redusere økonomiske tap og gi grunnlag for videre produksjon og ha lave forvaltningskostnader.

Partene er enige om å videreføre gjeldende ordning der satsene oppdateres hvert tredje år.

7.10.2 Tilskudd til dyreavl med mer

7.10.2.1 Tilskudd til avlsorganisasjoner

Tilskudd til dyreavl skal medvirke til avlsmessig fremgang og populasjoner av friske, sunne husdyr tilpasset vårt miljø og klima. Ordningen skal også sikre genetisk variasjon i populasjonene og bygge på bærekraftige prinsipper basert på en tilstrekkelig stor effektiv avlspopulasjon og inkludering av funksjonelle egenskaper i avlsmålet.

Følgende organisasjoner kan søke om støtte; Norsk Sau og Geit, Norges Birøkterlag, Norsk kjøttfeavlslag TYR, Norsk Fjørfelag, Landslaget for Telemarksfe og Avlslaget for sidet trønderfe og nordlandsfe. Støtte til Norges Birøkterlag forutsetter at de også bidrar til driften av reinavlsområdet for den brune bia. Norsk Fjørfelag kan søke om støtte til påvirkning av avlsarbeid i regi av internasjonale avlsselskaper. Norsk Sau og Geit kan søke om tilskudd til drift av mobilt klimakammer for måling av metan.

Landbruksdirektoratet fordeler midlene etter søknad fra de nevnte organisasjonene. Det innhentes uttalelse fra Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Partene er enige om at bevilgningen til ordningen videreføres med vel 16,8 mill. kroner.

7.10.2.2 Tilskudd til semin

Det er store fylkesvise forskjeller i kostnadene til semintjenester. For å bidra til utjevning av kostnadene er partene enige om å videreføre bevilgningen til ordningen med 39,6 mill. kroner. Tilskuddet fordeles av Landbruksdirektoratet med grunnlag i forskriften som regulerer tilskuddsordningen.

7.10.2.3 Tilskudd til veterinærreiser

Det gis tilskudd til veterinærreiser for å bidra til å utjevne forskjeller i husdyrprodusentenes veterinærkostnader. Ordningen reguleres i forskrift om tilskudd til veterinærreiser.

Ved jordbruksoppgjøret i 2024 la staten frem forslag om å heve satsene for reiser utført under vakt med 50 pst., men satsene ble imidlertid bare økt med 25 pst. Partene er enige om nå å gjennomføre en ytterligere økning av satsene med 20 pst. for 2026, for reiser utført under vakt med 7,4 mill. kroner i proveny. Med denne økningen oppnås målsettingen fra 2024 om en samlet økning på 50 pst. av satsene for reiser utført under vakt.

Satsene for reiser utført under vakt fastsettes til:

• Reise og ventetid på vakt økes fra 920 til 1 104 kroner per time.

• Økt ordinær sats på vakt økes fra 24,69 kroner per km til 29,63 kroner per km med egen bil.

• Økt sats for bruk av privat skyssbåt på vakt fra 132 til 158,40 kroner per kilometer på vakt.

7.10.2.4 Helsetjeneste for geit

I Meld. St. 8 (2024–2025) ble det vist til at det bør etableres en helsetjeneste også for geiter. Det er allerede etablert helsetjeneste for svin, fjørfe, sau og storfe. Partene er enige om å etablere en slik tjeneste også for geit, fordi helse er en sentral del av god dyrevelferd. Den nye tjenesten skal dekke dyr fra både melke- og ammegeitbesetninger.

Finansieringen av de allerede etablerte helsetjenestene skjer gjennom bruk av omsetningsavgift. Det kreves inn omsetningsavgift for melk fra geit, men ikke for kjøtt av geit. Det er prognosert med en årlig kostnad på 2,75 mill. kroner.

Helsetjenesten skal dekke både melke- og ammegeiter. Datagrunnlag fra Landbruksdirektoratet viser at populasjonen av melkegeiter er om lag tre ganger større enn antall ammegeiter. Imidlertid er antall besetninger med ammegeiter nær fire ganger større enn tallet på melkegeitbesetninger. Ut fra en totalvurdering legger partene til grunn at kostnadene til etablering og drift av tjenesten bør fordeles likt mellom de to driftsformene med geit.

Kostnadene knyttet til melkegeit dekkes med omsetningsavgift på geitemelk, mens kostnadene vedrørende ammegeit finansieres over jordbruksavtalen. Helsetjenesten skal etableres i 2025 og partene er enige om en finansiering på 1,0 mill. kroner over ledige midler for inneværende år, mens det bevilges 1,4 mill. kroner for 2026 over tilskudd til dyreavl mm.

7.10.2.5 Tilskudd til ringormvaksinering av storfe

Ved jordbruksoppgjøret 2024 var partene enige om å innføre en tilskuddsordning for å delfinanisere et vaksinasjonsprogram mot ringorm. Det ble satt av 2 mill. kroner til tiltaket i 2025 over underpost 77.11 Tilskudd til dyreavl. Partene er enige om en bevilgning til tiltaket på 2,1 mill. kroner for 2026.

7.10.3 Tilskudd til frøavl m.m.

Formålet med tilskudd til frøavl er å fremme dyrking og frøforsyning av klimatilpassede sorter av gras, belgvekster, rotvekster og grønnsaker samt naturfrø av regionalt tilpassede pollinatorvennlige blomsterarter. Bevilgningen til tilskudd til frøavl m.m. dekker også tilskudd til beredskapslagring av såkorn. Det vises til kapittel 7.5.5 for omtale av dette. Partene er enige om en total ramme for denne posten på 42,06 mill. kroner.

7.10.4 Tilskudd til utvikling av plantemateriale

Formålet med tilskudd til utvikling av plantemateriale er å bidra til å sikre at norsk jord- og hagebruk får tilgang til klimatilpasset, variert og sykdomsfritt materiale, og gjøre materialet mer konkurransedyktig på hjemmemarkedet og eksportmarkedet.

Tilskuddet tildeles i tråd med gjeldende Retningslinjer for tilskudd til utvikling av plantemateriale ved Graminor AS, Sagaplant AS og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), som ble fastsatt av Landbruks- og matdepartementet i 2016.

Graminor

Graminor AS har ansvar for utvikling av plantesorter til jord- og hagebruksnæringen i Norge. Selskapets samfunnsoppdrag er å levere nye plantesorter tilpasset norske vekstforhold til matprodusentene. Graminor utvikler nye sorter av artene korn, engvekster, potet, frukt og bær. Graminors arbeid er av stor beredskapsmessig betydning for å sikre norsk matproduksjon tilpasset et endret klima, både gjennom pågående programmer og videre satsinger i foredlingsprogrammene, for å møte utfordringer knyttet til endrede markedsforhold og kompetansemangel. Dette gjelder spesielt innen foredlingsprogrammene som ikke har tilfredsstillende markedsmessig basis i Norge.

Partene er enige om en økning av tilskudd til utvikling av plantemateriale med 4,6 mill. kroner. Økningen skal dekke etablering av nasjonal klonbank for bær og frukt ved Njøs. Samlet avsetning til formålet og fordeling på de ulike tiltakene følger av vedlegg 1.

7.10.5 Rådgivning og kunnskapsformidling i hele landet

7.10.5.1 Energirådgivning i veksthus

Norsk Gartnerforbund (NGF) har over mange år arbeidet med energi- og klimarådgivningsarbeid rettet mot gartnernæringen. Hovedformålet med NGFs rådgivningsarbeid er å redusere fossil energibruk i veksthusnæringen og konvertere energibruken til fornybare kilder i tråd med NGFs energistrategi og jordbrukets klimaavtale med staten. Jordbruket har satt seg som mål å fase ut fossilfri oppvarming av bygninger innen 2030. Klima- og energirådgivningen har bidratt til at veksthusnæringen har redusert sin bruk av fossil energi vesentlig. I følge NGF var 67 pst. av energibruken i veksthusnæringen fra fornybare kilder i 2022. Barrierer for omlegging til fossilfri oppvarming av veksthus er bl.a. kapasitet på strømnettet og at overgang til strøm først er lønnsomt om man legger opp til helårs produksjon. For eksempel for tomater er avsetning av varer mer utfordrende om vinteren pga. importkonkurranse. Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi og teknologiutvikling gir støtte til produksjon av fornybar energi både til veksthus og husdyrbygg.

Partene er enige om å øke avsetningen til energi- og klimarådgivning i veksthus i regi av Norges Gartnerforbund fra 1mill. kroner til 2 mill. kroner. For øvrig omtale vises det til kap. 7.6.4.

7.10.5.2 Norsk Landbruksrådgivning

En sterk rådgivningstjeneste i landbruket er viktig for å bidra til god agronomi, at ny kunnskap og forskning raskt blir tatt i bruk i produksjonen, og at målet om økt selvforsyning og klima- og miljømålene nås.

Formålet med støtten til Norsk Landbruksrådgivning (NLR) er å bidra til et likeverdig rådgivningstilbud til alle bønder i hele landet. Med dette forstås at alle bønder skal ha tilgang til faglig kompetent rådgivning innenfor de områdene som støttes over jordbruksavtalen, uavhengig av geografisk tilhørighet og medlemskap. Støtten skal bidra til å redusere bondens kostnader ved kjøp av disse tjenestene uavhengig av medlemskap.

Klima, topografi og ressursmessige forhold på gården avgjør hva som kan dyrkes hvor. Regional og lokal forsøksvirksomhet er sentralt for å få til lokalt tilpasset kunnskap og formidling. Dette er en viktig del av NLRs virksomhet.

Deler av tilskuddet som gis, skal gå til å fullfinansiere tjenester for bonden. Dette gjelder tjenestene «NLR Økologisk Førsteråd» og «NLR Krisebistand». Norsk matproduksjon er avhengig av bønder med god helse, og at krav til sikkerhet og miljø på gården følges opp på en god måte. Dette bidrar også til god dyrevelferd og trygg matproduksjon. Innen HMS-området tilbyr NLR krisebistand til bønder som en gratis tjeneste til både medlemmer og ikke-medlemmer.

NLR gir rådgivning innen økologisk jordbruk. Rådgivningstilbudet omfatter rådgivning før, under og etter omlegging til økologisk drift. Dette arbeidet er en del av arbeidet med rekruttering og mobilisering innen økologisk jordbruk, se omtale i kap. 7.4. NLR har også en sentral rolle i å utvikle og styrke økologisk jordbruk sin spydspissfunksjon, blant annet gjennom å utvikle og koordinere faglige nettverk innen økologisk produksjon. Å vektlegge spydspissfunksjonen er et tiltak i den oppdaterte strategien for økologisk jordbruk.

NLR har en mentorordning der man gjennom personlig veiledning i en oppstarts- ellers utviklingsfase bidrar til å hjelpe unge produsenter under 35 år, eller nye produsenter, med å heve sin kompetanse.

NLR har videre ansvar for søknader om Minor-use (tillatelse til at allerede godkjente plantevernmidler brukes i andre «mindre» kulturer).

Det vises til at avtalepartene jordbruksoppgjøret i 2024 ble enige om at støtte til byggteknisk rådgivning fases ut, og at NLR etter 1. januar 2027 ikke kan benytte tilskuddet fra jordbruksavtalen til denne tjenesten. Bondens støtte til kjøp av byggteknisk rådgivningstjeneste finansieres gjennom investeringsvirkemidlene, der bonden selv velger hvor tjenesten skal kjøpes.

Bevilgningen til NLR for 2026 økes med 5 mill. kroner til 122 mill. kroner. Økningen skal bidra til at aktiviteten innen områdene økologisk jordbruk, presisjonsjordbruk, klimarådgivning og grøntsektoren kan holdes på dagens nivå. Det legges videre til grunn at NLR sin omorganiseringsprosess over tid bidrar til reduserte kostnader til administrasjon, og at større deler av tilskuddet kan benyttes til tjenester rettet mot bonden.

Det forventes at kompetansen i organisasjonen etter omorganiseringen kan utnyttes bedre på tvers av organisasjonen, slik at rådgivningstjenesten kan styrkes totalt sett til det beste for den enkelte bonde. Regional og lokal tilstedeværelse er som tidligere en forutsetning for at det skal kunne tilbys relevante rådgivningstjenester i hele landet av høy kvalitet. Landbruksdirektoratet forvalter tilskuddet, herunder arbeidet med å utforme gode rapporteringsrutiner.

7.10.6 Finansiering av utredninger, evalueringer og elektroniske fagsystem

Over jordbruksavtalens post 21 finansieres utredninger, evalueringer og utvikling av IKT-fagsystemer til forvaltning av ordninger. Enkle, robuste og brukervennlige elektroniske forvaltningssystemer bidrar til god og effektiv forvaltning, både for næringsutøvere og forvaltning.

Midler

Midler som er overført fra 2024 til 2025 på post 21 brukes på avtalte prosjekter som har blitt utsatt (modernisering og risikoreduserende tiltak i eStil-PT, løsningskonsept for kornavregninger, løsning for å effektivisere forvaltningen av tilskudd til gjødselleveranser til biogassproduksjon og forvaltningssystem for gjødselbruksforskriften). Overførte midler brukes også til risikoreduserende tiltak i eStil-RMP og eStil-PT. Landbruksdirektoratet tildeles 1,2 mill. kroner og Mattilsynet 4 mill. kroner i 2025 til avvikling av telledato for utmåling av produksjons- og avløsertilskudd for storfe. Landbruksdirektoratet tildeles også 3 mill. kroner til digitalisering som følge av nye og endrede ordninger etter jordbruksavtalene i 2024 og 2025.

For 2026 avsettes 11 mill. kroner til utvikling av nytt landbruksregister, 1,2 mill. kroner til nytt forvaltningssystem for gjødselbruksforskriften, 15 mill. kroner til Landbruksdirektoratet og Mattilsynet for avvikling av telledato, 6 mill. kroner til modernisering av fellesløsning for utbetaling av tilskudd, 2 mill. kroner til utvikling og forbedring av Agros, 2 mill. kroner til utredninger og evalueringer og 2 mill. kroner til nødvendig digitalisering som følge av endringer i ordninger i jordbruksoppgjøret.

7.10.7 Tilskudd til råvareprisordningen

RÅK-ordningen skal utjevne forskjellene i råvarekostnader ved handel med bearbeidede jordbruksvarer innenfor EØS-området. Det gis kompensasjon for norskproduserte ferdigvarer som blir omsatt i Norge (PNS). «RÅK-industrien» er en betydelig avtaker av råvarer fra jordbruket, og det er viktig at bevilgningene over ordningen blir tilpasset engrosprisene på norskproduserte jordbruksvarer. Bevilgningsbehovet til ordningen vil også være påvirket av verdensmarkedspriser, som er ustabile, og valutakurser som i sum gjør det utfordrende å prognosere behovet.

Avtalen er tilpasset prognosert bevilgningsbehov og de endringer i målprisene som følger av tilbudet. Vareomfanget i ordningen utvides med pizzaboller/-snurrer (0,25 mill. kroner) og potetmos (8,18 mill. kroner) fra 1. januar 2026. Budsjettert beløp for 2025 er på 315,1 mill. kroner. Prognosert bevilgningsbehov for 2026 er på 217,6 mill. kroner inkludert utvidet vareomfang. Utslag av endrede målpriser fremgår av vedlegg 1.

7.11 Utvikling av tilskuddssystemet

Det er rask utvikling på teknologiområdet, med store datamengder som samles inn, muligheter for å legge opplysninger inn i kart, nye analyseverktøy og kunstig intelligens. Dette gir muligheter for utvikling av tilskuddssystemet, men også utfordringer knyttet til vurdering av behov for endring/utvikling av tilskudd, parallell regelverksutvikling og å lage gode systemer hvor forvaltning og kontroll er håndtert. Det er kostbart å lage nye datasystemer, og denne kostnaden må vurderes nøye opp mot hva man oppnår ved å endre og utvikle systemene. Behovet for kapasitet og kompetanse i forvaltningen er stort, og en må gjøre strenge prioriteringer i arbeidet. Hvilke endringer man velger å gjøre i direktetilskuddene vil avhenge av en total prioritering av tilgjengelig teknologi, kapasitet i forvaltningen, behovet for endringer og hvilke effekter som kan oppnås, jf. diskusjonen av de ulike tiltakene nedenfor.

7.11.1 Telledato for storfe

En arbeidsgruppe la 15. november 2024 frem en rapport om «Bruk av registerdata for utmåling av tilskudd for storfe». Rapporten var en oppfølging av en bestilling fra avtalepartene ved jordbruksoppgjøret 2024.

Gruppen var enige om at utmålingsgrunnlaget for produksjons- og avløsertilskuddene for produksjon med storfe, kan endres fra de nåværende søknadsdata fra jordbruksforetakene til data fra det nye Husdyrregisteret. Dette skal utvikles som en del av det nye datasystemet hos Mattilsynet. Det er ikke aktuelt å basere utmålingsgrunnlaget på data direkte fra Ku- og Storfekjøttkontrollen. Tidligste år med utmåling av tilskuddene basert på nytt datagrunnlag vil være 2028. Omleggingen baseres på arbeidsgrupperapport av 15.11.24 og følgende avklaringer:

• Tilskuddene utmåles med grunnlag i antall dyr registrert per dag, noe som gir grunnlag for videreføring av strukturdifferensieringen av tilskuddene.

• For å være tilskuddsberettiget, må både kjøper og selger registrere hendelsen ved omsetning av storfe, dvs. «komplett status».

• Utmålingsperioden skal fortsatt baseres på kalenderåret.

• Hendelsesdato (dato for fødsel eller overføring) legges til grunn som start på perioden med tilskudd om registreringen skjer innen gjeldende frist i Husdyrregisteret, men registreringsdato dersom registreringen skjer etter fristen.

Landbruksdirektoratet og Mattilsynet gis i oppdrag å igangsette videre arbeid med videreutvikling av Husdyrregisteret og fagsystem for ordningen mv. Til jordbruksoppgjøret 2026 bes Landbruksdirektoratet legge frem forslag til justering av regelverket for tilskuddsutmåling. Dette inkluderer definisjoner av dyreslag og ev. presiseringer knyttet til grunnvilkåret om vanlig jordbruksproduksjon. Avtalepartene involveres i dette arbeidet på en hensiktsmessig måte.

Over post 21 spesielle driftsutgifter settes det av henholdsvis 4 og 6 mill. kroner til Mattilsynet for IKT-utvikling av Husdyrregisteret for 2025 og 2026 og henholdsvis 1,2 og 9 mill. kroner i 2025 og 2026 til Landbruksdirektoratet til arbeidet med omleggingen.

7.11.2 Teigbasert tilskudd

Partene ble i fjorårets jordbruksoppgjør enige om at det, innenfor ordningen Bærekraftig matproduksjon i nord, settes i gang en prøveordning i utvalgte kommuner i Nord-Norge med stor andel areal som det ikke søkes tilskudd til. Formålet med prøveprosjektet er å forhindre gjengroing av areal, og målet med prosjektet er å lage gode systemer og prøve ut ordninger som kan forvaltes på en god måte. Prosjektet og tilskuddsutbetalinger finansieres innenfor rammen av ordningen Bærekraftig matproduksjon i nord med 5 mill. kroner.

Landbruksdirektoratet har kommet frem til følgende forslag til utforming av prøveordningen som nå er på høring:

• Tilskudd for drift av små teiger i kommunene Fauske, Sørfold, Lavangen, Senja, Karlsøy og Karasjok

• Tilskudd for drift av arealer som det ikke ble søkt tilskudd for i 2024 i kommunene Saltdal, Gratangen, Dyrøy, Rødøy, Porsanger og Andøy

Partene er enige om å videreføre prøveordningen på samme nivå i 2026. Landbruksdirektoratet har ansvaret for prosjektet og diskuterer eventuell videre utvikling av ordningene med referansegruppen.

7.11.3 Gjennomgang av grunnvilkårene for produksjonstilskudd og praktiseringen av regelverket

I jordbruksoppgjøret 2024 ble avtalepartene enige om å gi Landbruksdirektoratet i oppdrag å gå gjennom grunnvilkårene for produksjons- og avløsertilskudd. Bakgrunnen for oppdraget var at grunnvilkårene ble praktisert i varierende grad i tilskuddsforvaltningen. Utredningen skulle kartlegge hvordan grunnvilkårene praktiseres og kontrolleres, og ev. forslag til endringer i selve grunnvilkårene, regelverket, herunder om det var behov for å kodifisere dagens praksis, samt praktisering og oppfølging av regelverket. Direktoratet avga Rapport nr. 8/2025.

Grunnvilkårene følger av forskriftens § 2 første ledd:

• Foretak registrert i Enhetsregisteret

• Driver vanlig jordbruksproduksjon:

  1. Avgrense mot ekstensiv drift

  2. Krav til avling og avdrått

  3. Næringsmessig preg

  4. Avgrensning mot «hobbyhold»

• På én eller flere landbrukseiendommer:

  1. Unntak for foretak som bare søker tilskudd for bifolk, jf. § 2 annet ledd

Som oppfølging av rapporten foreslo Landbruksdirektoratet å:

• Videreføre krav om at foretaket er registrert i Enhetsregisteret

• Oppheve vanlig jordbruksproduksjon som grunnvilkår:

  1. Innføre kravet opp mot den enkelte ordning. Det innebærer at det kan gis beitetilskudd til dyr som ikke oppfyller vilkårene for å motta husdyrtilskudd, f.eks. kraftgategeiter

  2. Videreføre kravet til god agronomisk praksis og godt husdyrhold

  3. Avgrense mot hobbyhold uten bruk av skjønn. F.eks. innføre krav om mva-registrering

• Oppheve kravet om at produksjonen skjer på en landbrukseiendom. Praksis er at tilskudd gis for produksjon på utskilte tomter, f.eks. «samdriftsfjøs» og innen det kraftfôrkrevende husdyrholdet

Landbruksdirektoratet har også vurdert hvordan man håndterer nye vekster og dyreslag inn i jordbruksavtalen. Hvilke vekster og dyr som er berettiget tilskudd følger av jordbruksavtalen kap. 7. Fra tid til annen kommer spørsmålet om nye vekster og dyr er berettiget tilskudd. Landbruksdirektoratet har vurdert ulike alternativer ved nye vekster:

• Det fremgår av avtalen hvilke vekster som ikke gir grunnlag for tilskudd

• Alle vekstene som gir grunnlag for tilskudd fremgår av jordbruksavtalen

• Det gjøres løpende vurderinger av om veksten gir grunnlag for tilskudd

Partene er enige om å videreføre prinsippet om at forvaltningen tolker og avgjør hvorvidt nye vekster og dyrearter skal omfattes av definisjonene som følger av jordbruksavtalen. Kravet til vanlig jordbruksproduksjon må være oppfylt for å få tilskudd.

En ev. utvidelse av definisjonene for vekster og dyr besluttes i jordbruksoppgjøret. Nøtter tas inn som en del av definisjonen under vekstgruppen «Frukt m.m.».