4 Utvikling i foredlings- og omsetningsledd

4.1 Innledning

Jordbruks- og handelspolitiske forhold, markedsordninger og prisutvikling på råvarer har stor betydning for omfanget av jordbruksproduksjonen i Norge. Landbrukspolitikken, og utformingen av virkemidlene i jordbruksavtalen, har alle ledd i kjeden fra jord til bord som perspektiv. Næringsmiddelindustrien er Norges største fastlandsindustri, både regnet etter sysselsetting og etter verdiskaping. Verdiskapingen i den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien har ligget stabilt rundt 35 mrd. kroner de siste årene (målt i 2015 priser). Samlet sett har denne industrien i underkant av 40 000 sysselsatte.

Betydelige deler av næringsmiddelindustrien foredler norskproduserte råvarer, samtidig som den er eksponert for internasjonal konkurranse.

4.2 Utviklingen i internasjonale matvaremarkeder

Det har de siste årene vært uro i internasjonale matvaremarkeder med økte kostnader og økte matvarepriser. Det har vært betydelige prissvingninger for de ulike råvaregruppene. Allerede før Russlands invasjon av Ukraina steg kostnadene på viktige innsatsfaktorer til landbruket som energi, gjødsel, bygningsmaterialer og andre råvarer. Russlands invasjon ga markedene et sjokk og forsterket denne trenden. USAs nylige initiativer til tolløkninger med påfølgende svar om tolløkninger fra andre land, forsterker uroen i verdensmarkedet ytterligere.

Den sterke økningen i matvareprisene internasjonalt de siste årene var særlig drevet av prisøkninger på korn, planteoljer og meieriprodukter. Figur 4.1 viser FAOs prisindeks for matråvarer for perioden 2006–2025. I mars 2022 nådde FAOs matvareprisindeks sitt høyeste nivå siden den ble etablert i 1990. Siden falt indeksverdien gjennom 2023. I 2024 snudde trenden tidlig på våren, og prisene økte gradvis gjennom hele året. I desember 2024 var indeksverdien betydelig høyere enn i januar 2024. I hovedsak var det de globale prisene på oljefrø- og meierivarer som bidro til økningen. Per i dag ligger indeksen omtrent 7,5 pst. høyere enn tilsvarende året før.

Faktorer som påvirker matvarepriser

Fraktkostnader på bulkskip hadde en pristopp høsten 2021 grunnet store logistikkutfordringer under Covid-19. Stengte havner, mangel på skip og arbeidskraft og høy etterspørsel bidro til stor prisvekst. Denne ble forsterket av den russiske invasjonen av Ukraina. Siden den gang har prisene sakte normalisert seg.

Usikkerhet, ustabilitet og klimautfordringer rundt sentrale knutepunkt i global sjøfart som Panamakanalen, Suez, Rødehavet og Svartehavet fører til at flere velger alternative ruter med økte fraktkostnader. Konflikten i Jemen og den nye amerikanske administrasjonens utspill vedrørende Panamakanalen tyder på at denne usikkerheten vil vedvare. En betydelig andel av verdenshandelen går gjennom disse områdene. Økte forsikringspremier eller alternative ruter vil gi økte kostnader. Ifølge UNCTAD kan fraktkostnadene vedvare på et høyere nivå fremover.

Kilde: FAO

Energiprisene skjøt fart i 2022 som følge av redusert tilgang på russisk olje og gass. Siden da har prisen på olje normalisert seg og holdt seg relativt stabil rundt 80 dollar fatet. Uro i markedene som følge av den nye amerikanske administrasjonens tollgrep tidlig i 2025, medførte betydelig fall i oljeprisene.

Etter rekordhøye gasspriser som følge av bortfallet av russisk gass i 2022, sank de europeiske gassprisene tidlig i 2023. I 2023 og 2024 var gassprisen relativt stabil.

Økte priser på naturgass for ammoniakkproduksjon og redusert tilgang fra Russland, Belarus og Kina på nitrogen, fosfor og kalium, ga rekordhøye priser på mineralgjødsel gjennom 2022. I 2023 falt gjødselprisene betydelig og har gjennom 2024 holdt seg på et mer normalt og stabilt nivå. Prisnivået har gjennom 2024 vært rundt nivået i 2015.

Makroøkonomisk utvikling

Etter en økonomisk bedring og økt etterspørsel i 2021, fra pandemibunnen i 2020, økte inflasjonen i utviklede økonomier gjennom 2021 og 2022. Den russiske invasjonen av Ukraina ga et tydelig sjokk i markedene og forsterket inflasjonen, spesielt i Europa. Inflasjonen nådde i eurosonen en topp på 10,6 pst. i oktober 2022. Etter det har inflasjonen sunket betydelig både i USA og EU, og de amerikanske og europeiske sentralbankene har satt ned rentene noe.

En historisk svak kronekurs gir fortsatt høye priser på importvarer for norske forbrukere. Samtidig har fraktkostnadene og priser på viktige innsatsmidler i matproduksjonen normalisert seg noe de foregående årene. Den svake kronen styrker også sammenlignet med konkurransekraften til norsk industri og produksjon.

Det norske forbrukermarkedet har vært stabilt og fungert som normalt tross uro internasjonalt og prisvekst på mat- og drikkevarer. Norges matvareberedskap er god og robust. Konsekvensene av de internasjonale forholdene for Norge er først og fremst knyttet til kronekurs, prisutvikling på råvarer og innsatsfaktorer, og dermed også på matpriser for forbrukeren, ikke bortfall av produksjon eller varer.

Våren 2025 påvirker trusselen om handelskrig med økte tollsatser og gjensidige handelsrestriksjoner globale forsyningskjeder og økonomisk stabilitet. Dette har ført til økt usikkerhet i verdensøkonomien og påvirket aksjemarkedene negativt.

For Norge, som en liten og åpen økonomi, er det avgjørende å opprettholde gode handelsforbindelser. Norge fortsetter å prioritere samarbeid i multilaterale fora som WTO og FAO for å fremme en åpen og regelbasert verdenshandel, som er viktig for Norge, og viktig for vår matvareberedskap. Samtidig styrker Norge sin nasjonale beredskap og produksjon for å sikre matvareforsyningen i møte med internasjonale utfordringer.

Matsikkerhet og ernæring globalt

Koronapandemien, klimakrisen, regionale konflikter og krigen i Ukraina, har bidratt til at 150 millioner flere mennesker nå står overfor sult globalt, sammenlignet med 2019. Prisøkninger og tilbudssvikt fra sentrale eksportører av matvarer og innsatsmidler har kommet på toppen av andre lokale og globale kriser som har gitt økt matmangel i verden de siste årene. Samtidig har det blitt mer utfordrende for bønder over hele verden å produsere mat, fordi priser på drivstoff, energi og kunstgjødsel har vært høye. Dette komplekset av utfordringer utgjør en økende trussel for importavhengige og politisk ustabile land – både humanitært, sosialt og sikkerhetspolitisk.

Ifølge FAO har omtrent 2,3 mrd. mennesker ikke tilstrekkelig tilgang til mat, her målt ved forekomsten av moderat eller alvorlig matmangel i 2023. Om lag 900 mill. opplever alvorlig matusikkerhet. Afrika forblir den hardest rammede regionen. Det finnes lyspunkter, og enkelte regioner er på vei mot å nå noen av ernæringsmålene for 2030. Det er behov for økt innsats, økte investeringer, og styrket samarbeid på tvers av sektorer og landegrenser for å sikre en trygg, bærekraftig, og rettferdig matvaresikkerhet for alle.

4.3 Prisutviklingen på matvarer

Siden 2021 har det vært høy prisvekst både i Norge og internasjonalt, og i Norge har vi sett den høyeste årlige prisveksten på flere tiår. I denne perioden har prisveksten på matvarer i Norge vært enda høyere enn den generelle prisveksten. Sammenliknet med årene 2022 og 2023, ble prisveksten på årsbasis redusert i 2024. I 2024 økte prisene på matvarer og alkoholfrie drikkevarer med 5,3 pst., mens KPI økte med 3,1 pst.

Månedlig prisutvikling i Norge, Sverige, Danmark og EU-27 fra januar 2021 til mars 2025 vises i figur 4.2. Prisveksten på mat tiltok i mange andre europeiske land tidligere enn i Norge, men for perioden sett under ett, har prisveksten i Norge vært omtrent som i mange av landene rundt oss.

Kilde: SSB, statistikkbyråene i Sverige og Danmark og Eurostat Food price monitoring tool

Matvarer og alkoholfrie drikkevarer utgjorde ifølge SSB 11,9 pst. av forbruksutgiftene til norske husholdninger i 2022. Matvareprisene er høye sammenliknet med mange andre land, men prisforskjellen har blitt redusert de siste årene. Prisnivået påvirkes av blant annet kostnads- og lønnsnivå, geografiske forhold, konkurranseforhold og valuta. I tillegg er norske råvarepriser høyere enn i nabolandene, blant annet som følge av landbrukspolitikken, herunder tollvernet. Ifølge Eurostat/SSB lå prisnivået på matvarer og alkoholfrie drikkevarer i Norge 30 pst. over gjennomsnittsnivået for EU-27 i 2023, mot 46 pst. over EU-27 i 2022. Av matvarene er det fisk som, relativt sett, er billigst i Norge sammenlignet med EU-27. Prisnivået på alle varer og tjenester til konsum i husholdningene var 34 pst. høyere i Norge enn gjennomsnittet i EU-27 i 2023. Det er den minste forskjellen sammenliknet med EU-27 som er observert i perioden statistikken dekker. Svekket krone er trolig den viktigste forklaringen på den reduserte prisnivåforskjellen. Den norske kronen var på sitt historisk svakeste nivå sammenliknet med euro i 2023, og den har svekket seg ytterligere i 2024 og 2025.

Grensehandelen

Etter mange år med vekst i grensehandelen, ga koronatiltakene fra 12. mars 2020 nær full stans i grensehandelen i forbindelse med dagsturer til utlandet. Fra 2019 til 2020 falt grensehandelen med 88 pst., fra 16 mrd. kroner til 2 mrd. kroner, som vist i figur 4.3. I andre halvår 2021 tok grensehandelen seg litt opp etter at restriksjonene ble hevet. Fra 2022 til 2024 har SSB beregnet grensehandelen til mellom 9 og 11 mrd. kroner årlig, det vil si fortsatt en god del lavere enn 2019.

Svekkelsen av den norske kronen sammenliknet med den svenske har bidratt til at det har vært mindre forskjeller mellom norsk og svensk prisnivå de siste årene sammenliknet med årene før pandemien. Det bidrar isolert sett til at det er mindre penger å spare enn før på å gjøre innkjøp på andre siden av grensen.

Kilde: SSB

Privatimport av matvarer gjennom grensehandel har tidligere ikke inngått i statistikken for matforbruk. Fra 2020 har NIBIO innarbeidet et grovt anslag på omfanget av grensehandelen, til beregningen av selvforsyningsgraden, og revidert tidsseriene. Uregistrert import gjennom grensehandelen ble i noen grad erstattet av ordinær import da grensen var stengt under Covid-19-pandemien. Uten anslaget på omfanget på grensehandelen ville endringer i innkjøpsmønsteret fremstått som forbruksvekst.

Fra 1. januar 2023 har SSB endret datagrunnlaget for undersøkelsen, med mer detaljert statistikk som ikke bare forteller hvor mye nordmenn bruker på grensehandel, men også hva som blir handlet. Kjøp av mat- og dagligvarer utgjorde 4,7 mrd. kroner i 2024, tilsvarende 43 pst. av den totale grensehandelen. Statistikken skiller ikke på grupper av matvarer.

4.4 Industri og konkurranseforhold

Produksjonen i norsk jordbruk og næringsmiddelindustri har vært jevnt økende over tid. I 2024 stabiliserte energipriser, fraktkostnader og gjødselpriser seg etter den store økningen som følge av pandemien og krigen i Ukraina. Internasjonale matvarepriser var stort sett lavere i 2024 enn i 2023.

Storfeproduksjonen i Norge var rekordstor i 2022. Produksjonen falt to prosent i 2023 og ytterligere fem prosent i 2024. I 2024 ble det produsert 86 100 tonn storfekjøtt. Nedgangen i produksjonen skyldes både en bevisst reduksjon gjennom lavere slaktevekter og lavere tilførsler av slakt pga. økt etterspørsel etter melk. Salget av storfekjøtt gikk kraftig ned i 2023, med påfølgende overskudd i markedet. Salget har stabilisert seg i 2024. Reguleringslageret ble redusert fra nesten 7 400 tonn ved inngangen til 2024 til noe over 5 000 tonn ved inngangen til 2025.

Etter flere år med underskudd, har det vært overskudd i det norske svinekjøttmarkedet både i 2023 og i 2024. Samlet produksjon i 2024 var 128 700 tonn, dvs. 2,3 pst. lavere enn året før. Nedgangen i produksjon skyldes både færre slakt og reduserte slaktevekter. Gjennom 2024 ble mengden på reguleringslager omtrent halvert.

Produksjonen av saue- og lammekjøtt gikk ned med 3,5 pst. i 2024. Den totale produksjonen av sau- og lammekjøtt endte på om lag 21 600 tonn. Det er tilnærmet balanse i markedet. Ved utgangen av 2024 var det 800 tonn sauekjøtt på reguleringslager, men ikke lammekjøtt.

Etterspørselen etter hvitt kjøtt fortsetter å øke både i Norge og globalt. Det ble produsert 120 500 tonn fjørfekjøtt i Norge i 2024, en økning på 3 pst. fra året før.

Det var betydelig underdekning av norske egg i 2024 noe som førte til rekordhøy import. Salget i butikk var større enn forventet, og et høyt internasjonalt prisnivå bidro til at industrien etterspurte mer norske egg enn før. De historisk høye prisene internasjonalt skyldtes bla. fugleinfluensa og høye kostnader på innsatsfaktorer. Norsk produksjon falt med over 3 pst. fra 2023 til 63 176 tonn i 2024.

Det ble i 2024 produsert 1 480 mill. liter melk, en økning på omtrent 5 pst. fra året før. Midtveis i året ble overproduksjonsavgiften fjernet slik at produsentene kunne levere så mye melk de klarte å produsere. Etterspørselen etter drikkemelk fortsatte å falle i 2024, og leveranse av drikkemelk til dagligvare gikk ned 0,6 pst. mot året før, men produksjonen av søt smaksatt melk fortsatte å øke.

Konkurransen fra import er betydelig i markedet for frukt og grønt. Norge hadde i 2023 en import av grøntvarer som poteter, grønnsaker, frukt, bær og nøtter til en samlet verdi på omtrent 14 mrd. kroner, dvs. 12 pst. av samlet importverdi av jordbruksprodukter. Importen er for en stor del produkter som ikke produseres i Norge, som tropiske produkter, produkter der det ikke er markedsdekning av norsk vare eller der det er tilgang til norsk vare kun i deler av året.

Ved inngangen til 2024 var lagerbeholdningene av potet og de fleste grønnsaker lave på grunn av dårlig høstingsforhold høsten 2023. Avlingene høsten 2024 er tilbake på mer normalt nivå for de aller fleste kulturer.

Bearbeidingsindustrien/RÅK-industrien

Primærproduksjonen er avhengig av en konkurransedyktig næringsmiddelindustri som kundebase, og næringsmiddelindustrien er avhengig av råvarer som er konkurransedyktige både på pris og av riktig kvalitet. Anslagsvis 75 pst. av matkornet, 25 pst. av melkeproduksjonen og 10 pst. av eggproduksjonen i Norge inngår i produksjonen av RÅK-varer. Også en betydelig del av norsk frukt- og bæravling går til produksjon av RÅK-varer. For norsk næringsmiddelindustri er det en utfordring å beholde eller øke markedsandelen innenfor det voksende markedet for bearbeidede landbruksvarer. Fremtidig utvikling i industrien avhenger av både nasjonale rammebetingelser (råvarepriser, kronekurs og rentenivå) som industrien opererer under, internasjonal konkurranse og industriens egen evne til effektivisering og omstilling.

For de råvarene og ferdigvarene som omfattes av RÅK-ordningen, blir forskjellen mellom norsk og internasjonal råvarepris kompensert ved utbetaling av tilskudd når tollsatsen alene ikke kompenserer for råvareprisforskjellen. Prisutjevningen skjer i form av prisnedskriving av innenlandske jordbruksråvarer som benyttes til produksjonen av ferdigvarer. Fra utgangen av 2020 falt muligheten for å gi eksportstøtte til bearbeidede landbruksvarer bort.

Bearbeidede landbruksprodukter som omfattes av RÅK-ordningen, er spesielt utsatt for økt importkonkurranse. Importen har over tid vært økende både i verdi og mengde. I 2024 ble det importert RÅK-varer til en verdi av 23,1 mrd. kroner, dvs. en økning på 5 pst. fra 2023. I 2024 økte importert mengde med 1 pst. fra 2023.

Importkonkurransen for RÅK-varer har stabilisert seg de senere årene grunnet høye priser på enkelte råvarer internasjonalt, samt en svak krone. Blant varegruppene der importen har økt er øl, bakverk, sauser og pizza. Importen av melkebaserte drikkevarer har også økt det siste året, mens importen av smaksatt yoghurt fortsatte å falle. Storparten av importen av RÅK-varer til Norge kommer fra EU, og da særlig våre naboland. Utviklingen i råvareprisene i Norge sammenlignet med EU er viktig for konkurransevilkårene i industrien, f.eks. bakeindustrien.

I 2024 ble det eksportert RÅK-varer til en verdi av 4,6 mrd. kroner, som er samme nivå som i 2023. Eksportmengden økte med 3 pst. Eksportmengden økte for supper, sauser, storforpakninger av sjokolade og mineralvann. For kaker, øvrig bakverk og øl ble eksportmengden redusert.

I 2024 ble det utbetalt 225 mill. kroner i prisnedskriving for salg av RÅK-varer. Forbruket av tilskuddsberettigede råvarer lå på samme nivå som i 2023, men utbetalingen økte med 64 mill. kroner. Dette skyldes særlig høyere tilskuddssatser til ost, melkepulver og andre meieriråvarer på grunn av lavere internasjonale priser. Internasjonale råvarepriser varierer i større grad enn norske priser gjennom året, og svingende råvarepriser har vært fremtredende på verdensmarkedet de senere årene.

Fra 1. januar 2025 ble RÅK-ordningen utvidet med ferdigretter med ris, samt puddinger og desserter på basis av meieriråvarer.

Utvikling i matvarekjeden

De tre store dagligvarekjedene hadde ifølge Konkurransetilsynets Dagligvarerapport 2024 markedsandeler i dagligvaremarkedet i Norge på til sammen om lag 96,5 pst. NorgesGruppen hadde 43,5 pst. av markedet, Coop 29,2 pst. og REMA1000 hadde 23,9 pst. Bunnpris, som har innkjøps- og distribusjonsavtale med NorgesGruppen, hadde 3,3 pst. av markedet. Konkurransetilsynets kartlegging viser at Rema har hatt den største økningen i markedsandeler de siste fem årene, mens NorgesGruppen har hatt den største reduksjonen. Kartleggingen viser også at lavpriskonseptene til de tre store kjedene øker sin omsetning på bekostning av bredsortiments- og nærbutikker.

Samfunnsøkonomisk Analyse kartla i 2023 omfanget av dagligvarekjedenes egne merkevarer og vertikal integrasjon på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet. De analyserte også hvordan dette virker inn på konkurranse, pris og utvalg i dagligvarebransjen. Rapporten viser at om lag 20 pst. av dagligvarene hos de tre store dagligvarekjedene var egne merkevarer i 2022. I 2017 var tilsvarende andel 17 pst. Også andelen tilknyttede merkevarer har økt, fra 7,8 pst. i 2017 til 8,4 pst. i 2022. Dette er merkevarer der det finnes en tilknytning mellom merkevareprodusent og en dagligvarekjede, for eksempel gjennom delvis eierskap eller juridisk bindende avtaler. Totalt sett er det leverandørenes merkevarer som utgjør den største andelen av dagligvaremarkedet, med en andel på 66 pst. i 2022.

Dagligvarekjedene har betydelige eierandeler i industrien og har etablert seg innen bl.a. bakeri-, grønt- og kjøttsektoren. Vertikal integrasjon er, sammen med stor markedskonsentrasjon i tre salgskanaler (dagligvare, storhusholdning og bensin, kiosk og servicehandel), med på å gi dagligvarekjedene vesentlig kontroll i verdikjeden. Det er også høy konsentrasjon på grossistleddet og leverandørleddet i verdikjeden for mat.

Virksom konkurranse i alle ledd i verdikjeden for mat og dagligvarer er nødvendig for at norske forbrukere skal ha både kvalitetsmessig god mat, et størst mulig vareutvalg og i ulike priskategorier. Regjeringen prioriterer arbeidet med konkurranseforholdene i verdikjeden for mat og dagligvarer høyt, og har iverksatt flere tiltak for å bedre konkurranseforholdene.

4.5 Matpolitikken

All mat som blir omsatt i Norge skal være trygg og uten farlige smitte- og fremmedstoffer. Selv om vi hvert år opplever større og mindre utbrudd av matbårne infeksjoner, er matbåren sjukdom mye mindre forekommende i Norge enn i mange andre land.

God plante- og dyrehelse er grunnleggende for mattrygghet, og en viktig innsatsfaktor for norsk landbruks verdiskaping og konkurranseevne og for en bærekraftig matproduksjon.

Husdyrene har lite produksjonssjukdommer, få smittsomme sjukdommer og det er lite smitte mellom dyr og mennesker i Norge. Geografiske forhold, et kjølig klima, samt lite livdyrimport og gode overvåkings- og kontrolltiltak som næringen slutter opp om, er av stor betydning. Den gode situasjonen skyldes også målrettet arbeid og god samhandling mellom norske myndigheter, husdyrnæringene og forsknings- og forvaltningsstøtteinstitusjonene.

I 2024 ble det blant annet påvist blåtungevirus. Smitten overføres mellom dyr via oppformering i en sviknott. Det antas at smittet knott ble ført med vinden fra Danmark til Norge. Det ble påvist smittede dyrehold langs kysten fra Rogaland til Østfold. Det ble også i 2024 påvist høgpatogen fugleinfluensa både blant villfugl og i et kommersielt anlegg. Dersom viruset tilpasser seg pattedyr, vil det være økt risiko for smitte til mennesker, og dermed økt risiko for en fugleinfluensapandemi.

Plantehelsen er fortsatt god, men det er grunn til å være bekymret over at det introduseres nye planteskadegjørere med importerte varer hvert år. Import av planter fra land utenfor Europa, import av trær og treemballasje, samt netthandel og privat import representerer en særlig risiko.

Det arbeides kontinuerlig med å redusere bruken og risikoen for negative helse- og miljøeffekter ved bruk av pesticider. I dette arbeidet er integrert plantevern et sentralt element, der en i størst mulig grad benytter alternativer til kjemiske pesticider. Overvåkingsprogrammet for rester av pesticider i næringsmidler viste funn av rester over grenseverdien i èn prøve (0,3 pst.) av norske produkter i 2024. Det er også viktig å kjenne til forekomst av plantevernmidler og deres metabolitter i vann.

Antibiotikaresistens er en av de alvorligste truslene mot menneskers og dyrs helse. Et høyt forbruk av antibiotika øker forekomsten av resistente bakterier. Den gode situasjonen i Norge skyldes blant annet god helse hos dyrene, samt en restriktiv praksis for bruk av antimikrobielle preparater.

Systematisk avls- og foredlingsarbeid bidrar til en mer effektiv og bærekraftig matproduksjon, med økt selvforsyning basert på norske ressurser og lavere klimagassutslipp. Norsk avlsmateriale er ettertraktet i mange land.

Regjeringen har utarbeidet en melding til Stortinget om dyrevelferd som ble behandlet i Stortinget 8. april 2025. Regjeringen viser i meldingen til at Norge skal ha en dyrevelferd i verdenstoppen. Alle dyr har en egenverdi uavhengig av nytteverdien de har for oss mennesker.

God dyrevelferd er et mål i seg selv. Det er et gode for samfunnet og et konkurransefortrinn for norsk mat. Regjeringen viser til at det er gjort mye bra arbeid for å styrke dyrevelferden, og løfter spesielt frem den jobben som gjøres av næringene selv. Men det er fortsatt utfordringer i enkelte produksjoner og hos enkelte eiere av både produksjonsdyr, sportsdyr og kjæledyr.

Det er flere forhold som avgjør hvor god dyrevelferden er. Regelverk, tilsyn, rådgivningstjenester, veterinærer, fiskehelsebiologer og ikke minst flinke og omsorgsfulle dyreeiere er viktig. Regjeringen viser til at Norge har gode forutsetninger for å ha god dyrevelferd. Meldingen peker ut en retning for arbeidet med å styrke dyrevelferden ytterligere.

Det er tett sammenheng mellom dyrevelferd og dyrehelse. Friske dyr har det ofte godt, og dyr som har det godt, er ofte friske. Fortsatt god dyrehelse vil derfor være viktig for dyrevelferden.

God faglig beredskap, kunnskapsutvikling og formidling er avgjørende for å nå matpolitiske mål og for å sikre en kunnskapsbasert forvaltning. Arbeidet for trygg mat må stadig tilpasses nye trender, endrede klimatiske forhold og utviklingen i det globale matvaremarkedet og forsyningskjedene. Endringene kan skape nye muligheter, som for eksempel at nye ressurser kan brukes til mat, fôr og gjødsel, men også nye trusler, slik som økt fare for utvikling av antibiotikaresistens eller overføring av sjukdom fra dyr til mennesker.

Hoveddelen av regelverket på matområdet er harmonisert innenfor EØS. EØS-avtalen krever at regelverket i EU og Norge så raskt som mulig skal være det samme. Regjeringen legger vekt på tidlig involvering av interessentene, tydelige posisjoner og målrettet innsats i regelverksutviklingen.

Tilstrekkelig tilgang på veterinærtjenester er vesentlig av hensyn til dyrevelferd, dyrehelse, mattrygghet og landbruk i hele landet.