3 Utviklingen i jordbruket

Dette kapitlet belyser utviklingen i jordbruket opp mot de mål og retningslinjer Stortinget har fastsatt. Bønder er selvstendig næringsdrivende, og mange forhold påvirker inntektene og den løpende tilpasningen i det enkelte år. Næringen vil oppleve årlige svingninger, f.eks. i avlinger og markedsforhold, også under ellers stabile politiske rammer. Dette har blitt særlig tydelig de siste årene.

Jordbruket er en kapitalintensiv næring med langsiktige tilpasninger. Derfor vil det ofte kunne ta flere år før en ser målbare resultater som følge av justeringer i politikk og virkemidler. Utviklingen i jordbruket må derfor sees over tid, og vurderes opp mot helheten i virkemiddelbruken.

Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) var det i 2023 i overkant av 182 500 landbrukseiendommer i Norge med minst 5 dekar eid jordbruksareal og/eller minst 25 dekar produktivt skogareal.

Det var om lag 36 700 jordbruksbedrifter og 31 550 familieårsverk i 2024, jf. utredning 1 A og 1 B fra Budsjettnemnda for jordbruket. Utviklingen for gårdsbruk med ganske like forutsetninger varierer fordi bøndene, som selvstendig næringsdrivende, og deres familier, treffer sine valg ut fra en helhetlig vurdering av hvilke muligheter landbruket gir, og hvordan den enkelte gårdbruker disponerer sin kompetanse, tid og økonomiske ressurser. Inntekten i jordbruket kan derfor ikke vedtas, slik lønn for arbeidstakere kan. SSBs skattestatistikk viser at i gjennomsnitt for de siste 10 årene, hentet 45 pst. av brukerne i personlig drevne jordbruksforetak mindre enn 10 pst. av inntekten sin fra jordbruket. 30 pst. av personlige brukere var uten næringsinntekt fra jordbruket, mens 28 pst. hentet over 50 pst. av inntekten sin fra næringen.

I kapittel 3.1 blir grunnlagsmaterialet for jordbruksoppgjøret gjennomgått. Kapittel 3.2 til 3.5 er en resultatrapportering på de fire landbrukspolitiske målene. Flere resultatindikatorer er relevante for flere mål, og det må gjøres løpende avveininger mellom kryssende hensyn. Landbruket og landbrukspolitikken må alltid ta hensyn til kostnader og konkurransekraft. Hele verdikjeden bidrar til det samlede tilbudet av norske jordbruksvarer. Utformingen av virkemidlene i jordbrukspolitikken og forvaltningen av dem må skje gjennom en organisering med god styring og kontroll, der man fortløpende vurderer mulighetene for forenkling og målretting.

3.1 Grunnlagsmaterialet

Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ) har som hovedoppgave å legge frem og bearbeide et grunnlagsmateriale for jordbruksoppgjøret. Den 14. april 2025 avga Budsjettnemnda grunnlagsmaterialet til årets forhandlinger. Materialet består av følgende rapporter:

• Utredning nr. 1A: Totalkalkylen for jordbrukssektoren: Jordbrukets totalregnskap og budsjett. Beregningene viser registrerte og normaliserte tall for inntekter, kostnader, arbeidsforbruk og resultatmål for jordbrukssektoren samlet.

• Utredning nr. 1B: Totalkalkylen for aktive jordbruksbedrifter

• Utredning nr. 2: Referansebruksberegninger: Beregningene er basert på driftsgranskningene fra Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), og brukes til å vurdere utslag av et oppgjør for ulike produksjoner, distrikter og bruksstørrelser.

• Utredning nr. 3: Resultatkontrollen for gjennomføringen av landbrukspolitikken.

Utredning 1B ble utgitt første gang i 2024, som svar på jordbruksavtalepartenes bestilling 1. november 2023 om en totalkalkyle for aktive jordbruksbedrifter etter vanlige regnskapsprinsipper. Denne utredningen inneholder også beregning av sammenligningsinntekt (som beskrevet i Meld. St. 11 (2023–2024)), prognose for antall årsverk i 2026 (inkludert reduksjon i timetallet gitt av Meld. St. 10 (2024–2025)), og beregning av inntekten til sammenligningsgruppen.

Totalkalkylens prognoser for 2025 er basert på best mulig grunnlag og tilgjengelig informasjon da beregningene ble avsluttet, rundt 1. april. Norges Banks Pengepolitiske rapport 1/2025 er lagt til grunn for de makroøkonomiske prognosene om prisvekst, lønnsvekst og rente.

Inntekter, kostnader og arbeidsforbruk knyttet til skogbruk og en del tilleggsnæringer er ikke med i Totalkalkylen, med unntak av kjøreinntekter der det er brukt maskiner som er kostnadsført i totalregnskapet. Totalkalkylen gir derfor ikke et fullstendig bilde av utviklingen i landbruksbefolkningens samlede næringsinntekter.

Totalkalkylen er et sektorregnskap for selvstendig næringsdrivende, og kan ikke ha samme presisjonsnivå som lønnsstatistikk. Data på foretaksnivå viser at det er betydelig variasjon rundt gjennomsnittet, også innen produksjoner og mellom bruk med likeartede forhold og forutsetninger. I tillegg kan revisjon av dataserier med grunnlag i nye data og endring av beregningsprinsipper, gjøre at både beregnet inntektsnivå og inntektsutvikling endres mellom beregningsår.

Hensikten med referansebrukene er blant annet å vise utslag av endringer som følge av jordbruksoppgjørene, for ulike driftsformer, størrelser og geografisk plassering. Referansebrukene representerer ikke hele jordbruket. Mange jordbruksbedrifter kan ha en produksjon som ligner et av referansebrukene, men vil likevel ikke kjenne seg igjen i beregningene. Dette kan skyldes flere faktorer, for eksempel ulikt produksjonsomfang, investeringsomfang eller investeringsår enn hva som er lagt til grunn i referansebrukene.

Referansebrukene er basert på regnskapsmateriale fra 2023 for bruk som deltar i Driftsgranskingene, med prisjusteringer for 2024 og 2025. I tillegg beregnes en volumutvikling i framregningsårene. Inndelingen og utvalgskriteriene i årets referansebruk er uendret sammenlignet med i fjor. Referansebruksberegninger viser fra i år resultatene for beregnet årsresultat per familieårsverk, hvor innleid arbeid er kostnadsført. Det er et resultatmål som er mer sammenlignbart med resultatet i utredning 1B: Totalkalkylen for aktive jordbruksbedrifter. Beregningene for årene 2023 og 2024 baserer seg på et årsverk av 1845 timer. For budsjettåret 2025 benyttes 1810 timer i et årsverk.

3.2 Matsikkerhet – nasjonal matproduksjon

3.2.1 Produksjons- og markedsutvikling

I perioden fra 2016 til 2025 har det samlede produksjonsvolumet av planteprodukter økt med drøyt 4 pst. (prognosert volum for 2025), jf. figur 3.1. Dette er tall fra normaliserte regnskap fra Budsjettnemnda for jordbruket, der avlingsvariasjoner er forsøkt jevnet ut mellom år.

Kilde: Budsjettnemnda

Planteproduksjoner er svært væravhengige, og flere av de senere årene har det vært store utfordringer for planteprodusentene, f.eks. tørken sommeren 2018. I 2023 førte tørke og deretter ekstremværet «Hans» til at planteproduksjonen i store deler av Sør-Norge ga svært lave avlinger, samt kvalitetsutfordringer, sammenlignet med et normalår. Prognosen fra markedsregulator Felleskjøpet Agri fra mars 2025 viser at forventet kornavling for 2024 er 40 pst. høyere enn i 2023 og 1 pst. over femårssnittet.

Samlet sett den siste tiårsperioden (2016 til 2025), har produksjonen av korn, erter og oljefrø økt jevnt, totalt i overkant av 7 pst. Med unntak av 2018 og 2023, har de siste vekstsesongene vært gode for korn. For poteter har økningen vært om lag 28 pst., mens den for grønnsaker har vært 13 pst. 2024 var et godt fruktår, selv om det ikke var like stor produksjon av epler som det var i 2023, og produksjonen av frukt har hatt en økning på 47,5 pst. den siste tiårsperioden. Produksjonen av bær har imidlertid gått ned med i overkant av 32 pst. i samme periode, noe som hovedsakelig skyldes en kraftig reduksjon i jordbærproduksjonen under koronapandemien. Produksjonen av jordbær har imidlertid økt det siste året.

Markedet for frukt og grønnsaker er preget av sterk konkurranse fra import. 2024 ble likevel et svært godt år for veksthusproduksjon av agurk og tomat, der omsetningen ble høyere enn rekordåret 2023 for begge kulturene. Omsetningen av norsk frukt gikk ned 8 pst. sammenlignet med 2023, som var et eksepsjonelt godt fruktår. Produsentene tok ut høyere priser enn målpris for mange av produktene. Midtveis i avtaleåret 2024–2025 var målpris oppnådd for ti av tolv målprisvarer, kun epler og purre har ikke tatt ut målpris. Samlet sett er det fortsatt gode markedsmuligheter for økt planteproduksjon.

Produksjonsøkningen på husdyrprodukter i 2020 og 2021 skyldes økt etterspørsel som kom som følge av restriksjonene under koronapandemien, med kraftig reduksjon i grensehandelen, redusert utenlandsreising som følge av stengte grenser og økt etterspørsel i husholdningsmarkedet. Økningen i kjøttsalget ble antatt å være midlertidig, og deler av etterspørselsøkningen på kjøtt ble derfor dekket av økt import, særlig av svinekjøtt og storfekjøtt. Produksjonen i 2024 og prognosen for 2025 viser at den samlede produksjonen av husdyrprodukter er noe høyere enn 2016-nivå, men økningen har vært mye lavere enn for planteproduktene. Det er imidlertid stor variasjon mellom de ulike kjøttslagene. Fra 2016 til 2025 har storfeproduksjonen økt med 2,2 pst., mens produksjonen av sau og gris har gått ned henholdsvis 16,7 pst. og 6,4 pst. Produksjonen av fjørfe har økt med i overkant av 21 pst. i samme periode.

Som følge av høy etterspørsel etter meieriprodukter mot slutten av 2023 og starten av 2024, ble det etter ekstraordinære kvotedrøftinger i februar 2024 tillatt å levere 4 pst. over kvoten i 2024. For å sikre nok melkeleveranser til å dekke etterspørselen, ble overproduksjonsavgiften fra 31. mai satt til 0 kroner for 2024, hvilket i praksis betydde at melkeprodusentene kunne levere så mye melk som mulig ut året. Etterspørselen fortsatte å øke, og i 2025 kan melkeprodusentene levere 20 pst. over kvoten. Som følge av lav etterspørsel etter geitemelk over flere år kan produsentene av geitemelk ikke levere mer enn 95 pst. av kvoten sin uten å bli tillagt overproduksjonsavgift.

Markedssituasjonen har medført at omsetningsavgiftene for flere produksjoner er høye, særlig gjelder dette storfe- og svinekjøtt. Dette har sammen med redusert avregningspris svekket økonomien i disse produksjonene.

3.2.2 Økt selvforsyningsgrad/hjemmemarkedsandel

Selvforsyningsgraden er definert som hjemmemarkedsandelen målt på energibasis, og er et mål på hvor stor del av det totale forbruket målt i energi som er produsert i Norge. Selvforsyningsgraden inkluderer fisk, og er ett av flere mål på hvilken markedsandel den norske matsektoren har i det norske matmarkedet. Den kan per definisjon aldri bli over 100 pst. Selvforsyningsgraden for jordbruksvarer blir påvirket av mange faktorer, blant annet de naturgitte produksjonsforholdene, været, ulike kvalitetskrav, forbrukerpreferanser, priser, jordbrukspolitiske virkemidler og internasjonale handelsavtaler. Selvforsyningsgraden er et uttrykk for summen av disse faktorene i et avgrenset tidsrom, vanligvis på årsbasis.

Definisjonen av selvforsyning tar ikke hensyn til eksport, eller til muligheten for å legge om produksjonen til produkter med høyere energigrad dersom situasjonen skulle kreve det. Selvforsyningsgraden reflekterer heller ikke hvor stor andel av innsatsfaktorene som er norskprodusert. En betydelig del av innsatsfaktorene i jordbruket blir importert fra utlandet, blant annet gjelder dette maskiner, medisiner, diesel og råvarer til kraftfôr. Selvforsyningsgraden gir derfor ikke et komplett bilde på mulighetene for å dekke matvarebehovet med innenlandsk produksjon, men kan likevel være et nyttig verktøy for å kartlegge hvilke produksjoner virkemidlene skal rettes inn mot for å øke den innenlandske produksjonen.

Dekningsgraden kan defineres som selvforsyningsgrad inkl. eksport og omfatter også den store produksjonen av fisk og annen sjømat i Norge, uten å hensynta import av fôrråvarer verken til fisk eller jordbruk. Den norske dekningsgraden er derfor mye høyere enn selvforsyningsgraden.

Selvforsyningsevnen sier noe om et lands evne til å sette i verk tiltak i en krisesituasjon for å sikre befolkningen forsyning av energi og andre næringsstoff for et fullverdig kosthold, dvs. et lands evne til å brødfø egen befolkning med utgangspunkt i egne ressurser og produksjon. Denne definisjonen inkluderer omlegging av forbruk i retning energirike plantevekster, korn, poteter og grønnsaker, og dreining av produksjonen i den retningen. For å vurdere selvforsyningsevne må det bl.a. defineres hva slags krise det er snakk om, for eksempel om varestrømmen av en eller flere varer til Norge blir brutt over lengre tid eller om det er forstyrrelser av norsk produksjon som følge av ekstremvær eller radioaktivt nedfall.

Som følge av utviklingen i matkornproduksjonen, økte selvforsyningsgraden for jordbruksprodukter betydelig fra midten av 1970-tallet. Selvforsyningsgraden inkl. fisk og sjømat har variert rundt 50 pst. i flere tiår, men da tall for grensehandel/privatimport ble innarbeidet i 2022, og tidsserien ble revidert tilbake til 2000, medførte det en reduksjon på om lag to prosentpoeng i selvforsyningsgraden.

NIBIO arbeider med tall for selvforsyningsgraden for de enkelte produktgruppene i 2024. Tallene vil sannsynligvis foreligge før sommeren 2025.

Tabell 3.1 viser norskprodusert andel av matvareforbruket på energibasis (selvforsyningsgraden) for varegrupper og totalt. For husdyrprodukter, som har et høyt proteininnhold, er selvforsyningsgraden gjennomgående høy, mens den er klart lavere for planteprodukter med unntak av poteter, der den har økt de siste årene. Som det fremgår av tabellen, er den samlede selvforsyningsgraden i 2023 beregnet til 46 pst. Dette er en reduksjon på ett prosentpoeng fra 2022 og samme nivå som i 2021.

Error for object: cElement. Element: [div class="K-NY-ElemLoc Id-TAB1.1 type-Index text-" id="ved4.p10"

3.2.3 Norsksandel i fôr og korn

I 2024 var 80 pst. av fôret til norske husdyr produsert i Norge, jf. tabell 3.2. Alt grovfôret som brukes i Norge er produsert i Norge.

Økte krav til energi- og proteininnhold i kraftfôret, har ført til redusert andel av karbohydrater. Norskandelen karbohydrater avhenger først og fremst av tilgangen på norsk fôrkorn, men også av fôrutviklingen generelt, bruk av andre råvarer i fôret og sammensetningen av husdyrholdet. Andelen norsk karbohydrat kan være høy når proteinkilden som benyttes inneholder lite karbohydrat. Redusert bruk av proteinkilden soya har for eksempel ført til lavere andel norsk korn, fordi produktene som erstatter soya, som blant annet rapspellets, har et høyere karbohydratinnhold. Det gir dermed mindre rom for bruk av norsk fôrkorn. Den norskproduserte andelen av råvarer i kraftfôret varierer fra år til år. Foreløpige tall viser at norskandelen i 2024 var 50 pst. Dette skyldes hovedsakelig den svake norske kornavlingen i 2023.

Hvete er en viktig råvare i kraftfôr av ernæringsmessige grunner, og økt tilgang til hvete er en nøkkel til økt norskandel i kraftfôret. Norskandelen varierer i stor grad med tilgangen på norsk fôrkorn, som igjen også varierer med andelen hvete som klassifiseres til mat. I 2023 var norskandelen i kraftfôret 70 pst., blant annet som følge av den svært gode kornavlingen i 2022. I 2024 er norskandelen karbohydrat redusert til 63 pst., blant annet som følge av den svake kornavlingen i fjor.

Norskandelen av fett og protein i kraftfôret har gått vesentlig ned over tid, blant annet som følge av forbudet mot bruk av animalsk protein (kjøttbeinmel og fiskemel) i dyrefôr. I mai 2022 ble det igjen tillatt å benytte bearbeidet animalsk protein (PAP) fra svin i fôr til fjørfe og PAP fra fjørfe i fôr til svin. Reglene for håndtering av denne typen protein er strenge og krever blant annet egne produksjonslinjer for fôret, noe som gjør produksjonen mer ressurskrevende. Det er fortsatt forbud mot bruk av protein fra samme art.

Norskandelen i fôrrasjonen til de ulike dyreslagene varierer. Hos drøvtyggere utgjør grovfôr en større andel av fôrrasjonen, og bidrar med det til høy andel norsk fôr. Norskandelen varierer også innenfor de ulike dyreslagene fra år til år, og avhenger av fôringsopplegget til den enkelte produsent.

3.2.4 Dyr på beite

Andelen av storfe og sau som går på beite har vært stabil over tid. Utvikling i beitetilskuddene og andel storfe og sau på beite vises i figur 3.2. I 2024 gikk 71 pst. av alle melkekyr og øvrige storfe på beite (innmark og/eller utmark) i minst 12/16 uker, og 32 pst. på utmarksbeite, ifølge Landbruksdirektoratet. Dette er en økning på to prosentpoeng fra 2023. Av voksen sau i 2024 var 94 pst. på beite (innmark og/eller utmark) i minst 12/16 uker, og 85 pst. på utmarksbeite.

¹ I 2017 ble søknadstidspunkt og utmålingsregler for beitetilskudd og utmarksbeitetilskudd endret, i tillegg til endret tidspunkt for telling av dyr. Tallene før og etter 2017 er derfor ikke helt sammenlignbare.

3.3 Landbruk over hele landet

3.3.1 Arealutvikling og -fordeling

Norge har litt over 3 pst. jordbruksareal, spredt over alle landsdeler og fylker. Utviklingen i jordbruksarealet etter bruk og vekster i perioden fra 1970 og frem til 2024 fremgår av figur 3.3 og tabell 3.3. Etter at innføringen av det digitale kartsystemet var ferdig i 20141, har det registrerte jordbruksarealet vært relativt stabilt.

I 2024 ble 12 500 dekar godkjent nydyrket, 2 560 dekar mer enn i 2023. Målt i antall dekar var nydyrkingen størst i Innlandet, med 4 440 dekar.

Hvert år omdisponeres jordbruksareal til andre formål, til for eksempel boligområder, industri og samferdselsprosjekter. I 2016 satte Stortinget som mål at omdisponeringen innen 2020 skulle begrenses til maksimalt 4000 dekar per år, i 2021 ble målet redusert til 3000 dekar og fra 2023 er målet å avgrense omdisponeringen til under 2000 dekar per år innen 2030. I 2024 ble det omdisponert 2 651 dekar dyrka jord og 2 640 dekar dyrkbar jord. I tillegg kommer landbrukets egen nedbygging som det ikke er nødvendig å søke tillatelse for etter jordlova.

Kilde: Budsjettnemnda

Produksjonen av korn i Norge har vært relativt stabil de siste årene, med unntak av 2018 og 2023, jf. figur 3.4. Dyrkingen av matkorn er i stor grad konsentrert til Østlandet, og særlig fylkene rundt Oslofjorden og rundt Mjøsa i Innlandet. Vær og klima gjør at andelen som går til mat varierer mye mellom år.

Kilde: Budsjettnemnda

3.3.2 Geografisk fordeling av produksjon og arbeidsforbruk

Figur 3.5 og 3.6 viser endringer i produsert mengde for noen husdyrproduksjoner, fordelt på fylker, for perioden fra 2019 til 2024.

Kilde: Budsjettnemnda

Kilde: Budsjettnemnda

Produksjonen av kumelk styres av regionale kvoter, og det er små endringer i produksjonen fra 2019 til 2024 i fylkene. Underveis i perioden økte produksjonen i pandemiårene, før den falt i 2022 og 2023. Fra 2023 til 2024 økte melkeproduksjonen med 5,5 pst. i landet som helhet. For året 2024 ble melkekvotene midlertidig suspendert, og produksjonen økte i alle fylker, men mest i Rogaland.

Produksjonen av storfekjøtt økte i perioden 2019 til 2024 i mange av de sørligste fylkene, fra Akershus og Oslo, via Vestfold, Telemark og Agder, til og med Rogaland. Økningen var på mer enn 20 pst. i Akershus og Vestfold.

Det produseres mest sau og lam i Rogaland, fulgt av Vestland og Innlandet. Produksjonen av sau og lam har gått noe ned i alle fylker unntatt Akershus og Agder siden 2019. I Akershus og Oslo har den økt med 34 pst., og andelen av produksjonen på landsbasis i dette fylket har i perioden økt fra 1,0 til 1,4 pst. Reduksjonen har vært størst fra Trøndelag og nordover til Troms, samt i Buskerud, Innlandet og Østfold.

Svineproduksjonen foregår i store deler av landet, og det produseres mest i Rogaland, fulgt av Innlandet og Trøndelag. Svinekjøttproduksjonen økte i Nord-Norge, Agder og Innlandet fra 2019 til 2024.

Produksjonen av fjørfekjøtt foregår stort sett på sentrale Østlandet, i Rogaland og i Trøndelag. Produksjonen økte mest i fylkene på Vestlandet og i Trøndelag. Produksjonen av egg er mer spredt enn fjørfekjøttproduksjonen, men er i stor grad også lokalisert i de samme områdene. I 2024 ble det ikke lenger registrert produksjon av egg i Finnmark. I perioden 2019–2024 økte eggproduksjonen i Telemark, Agder, Trøndelag og Innlandet, mens den ble redusert i de andre fylkene.

2024 var et godt avlingsår for potet i store deler av landet. Potetproduksjonen er i stor grad konsentrert til Innlandet, og fra 2019 til 2024 har i gjennomsnitt 52 pst. av poteten i Norge produsert der. I Vestfold og Telemark, der drøyt 6 pst. av jordbruksarealet i Norge ligger, foregår 13 pst. av potetproduksjonen i Norge.

2024 var et kornår på det jevne, etter en god vekstsesong, men en våt høst. Om lag 85 pst. av kornet produseres på Østlandet, mens rundt 15 pst. produseres i Trøndelag. Fordelingen varierer litt fra år til år ut fra lokale avlingsnivå, men sett bort fra årlige svingninger har fordelingen vært relativt stabil over lang tid.

I tabell 3.4 vises en oversikt over utviklingen i det registrerte (rapporterte) arbeidsforbruket for menn og kvinner i jordbruket, fordelt på virkeområder for distriktspolitiske virkemidler. Både i og utenfor det distriktspolitiske virkeområdet har den årlige nedgangen i antall årsverk bremset gradvis opp de siste tiårene. Utviklingen har gått fra 4,5 pst. årlig reduksjon i hele landet mellom 1999 og 2010, via 1,5 pst. årlig årsverksnedgang fra 2010 til 2020, til 0,7 pst. årlig reduksjon fra 2020 til 2023. Den relative nedgangen har vært størst innenfor det distriktspolitiske virkeområdet, som omfatter kommuner utenfor sentrale strøk, og utgjør et klart flertall av kommunene. 23 600 årsverk eller 58 pst. av årsverkene i jordbruket ble i 2023 utført innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.

Utenfor virkeområdet, som er sentrale kommuner på Østlandet, Sørlandet, Vestlandet og i Trøndelag, har det blitt litt flere årsverk utført av kvinner i perioden 2020–2023, og nedgangen i sysselsetting er lavere for kvinner enn for menn siden 2010. Andelen kvinner er her litt høyere enn i distriktene.

3.3.3 Rekruttering, kunnskaps- og næringsutvikling

En rekke virkemidler over jordbruksavtalen skal bidra til næringsutvikling, kunnskapsutvikling, kompetanseheving og rekruttering i landbruket. Virkemidlene er hovedsakelig finansiert innenfor Landbrukets utviklingsfond (LUF).

3.3.3.1 Investering og bedriftsutvikling (IBU-midler)

De fylkesvise IBU-midlene har et todelt formål. De skal bidra både til utvikling av ny næringsvirksomhet på landbrukseiendommen, og til utvikling og modernisering av det tradisjonelle landbruket. Midlene forvaltes av Innovasjon Norge. Fylkesvise rammer for IBU-midlene bestemmes av en fordelingsnøkkel. Ut over nasjonale føringer, legger partnerskapene i fylkene, bestående av statsforvalteren, fylkeskommunen, faglagene i landbruket og Innovasjon Norge, regionale føringer for bruken av midlene.

Rammen for IBU-midlene har økt betydelig de tre siste årene. I 2024 var rammen på 1 236,3 mill. kroner. Inkludert overføring av ubenyttet ramme fra tidligere år ble det innvilget investeringstilskudd på til sammen 1 297,8 mill. kroner fordelt på 1 365 prosjekter. Dette er en rekordhøy tildeling og en økning på nærmere 150 mill. kroner, eller nærmere 15 pst., fra 2023. Likevel ble det innvilget 54 færre prosjekter i 2024, noe som må ses i lys av at utmålingsreglene ble endret fra 1. juli 2023 slik at det kan tildeles mer støtte per investeringsprosjekt. Fylkesvis fordeling av midlene via fordelingsnøkkel, sammen med ulik etterspørsel etter investeringsstøtte, gir variasjoner regionalt i støtteutmåling og totalt innvilget beløp. Alle fylkene brukte opp sine avsatte rammer i 2024, med unntak av Buskerud, Troms og Finnmark.

Om lag 92 pst. av tilskuddene ble gitt til investeringer innen tradisjonelt landbruk inkl. tilskudd til frukt og grøntsektoren, nærmere 2 pst. mer enn det foregående året. IBU-midlene bidrar med det til betydelige investeringer i næringen, men også til sysselsetting og verdiskaping i bygg- og anleggsbransjen og tilhørende underleverandører.

Nærmere om investeringer innen tradisjonelt landbruk

Investeringsstøtten til faste investeringer kunne frem til 1. juli i 2023 utgjøre inntil 40 pst. av kostnadsrammen for prosjektet, avgrenset til 3,5 mill. kroner per prosjekt, med unntak for Troms og Finnmark, der det ikke er et kronetak på tilskuddet. Fra 1. juli 2023 ble støtten til investeringsprosjekt innen storfeproduksjon økt til inntil 50 pst. av kostnadsrammen for prosjektet, med en avgrensing på inntil 5 mill. kroner per prosjekt. På samme måte som for Troms og Finnmark, ble det innført et unntak for øvre kronemessig grense også for tilskudd til Nordland. Det ble i 2024 innvilget 1198,6 mill. kroner i tilskudd til tiltak innen tradisjonelt landbruk, som er en økning på i underkant av 160 mill. kroner fra 2023. Gjennomsnittlig tilskuddsbeløp innen tradisjonelt landbruk var på litt over 1 mill. kroner i 2024, en økning på om lag 151 000 kroner sammenlignet med 2023.

Prosjekter med miljø- og klimaeffekt og prosjekter innen økologisk landbruk

Investeringer og modernisering av driftsapparat gir muligheter for å drive mer miljøvennlig og med mindre klimagassutslipp, for eksempel gjennom energieffektivisering og bedre utnytting av avfall, restråstoff og biologiske ressurser. Om lag 530 mill. kroner (45 pst.) av tilskuddet som ble gitt innen tradisjonelt landbruk i 2024 hadde en miljøeffekt, som er en økning på 320 mill. kroner fra 2023. Det kan være flere årsaker til denne økningen. En forklaring kan være at Innovasjon Norge fra 2023 koblet kriteriene for miljøeffekt mot taksonomien i EU (EUs seks miljømål). Det ble innvilget 23 mill. kroner til investeringer innen økologisk jordbruk. Dette er om lag på samme nivå som i 2023, og utgjorde 2 pst. av tilskudd til investeringsprosjekter. Jordbruksoppgjøret 2024 vektla å bruke IBU-midler til investeringer i gjødsellager for å forberede nytt gjødselregelverk. I 2024 ble det innvilget om lag 14 mill. kroner til gjødsellager, en økning fra 9 mill. kroner i 2023.

Ekstra tilskudd til bruk av tre som byggemateriale

I perioden 2020–2024 ble det gitt et ekstra tilskudd ved bruk av tre som byggemateriale. Begrunnelsen for innføring av tilskuddet var vektlegging av gode klima- og miljøvennlige løsninger. Ved innføring av tilskuddet var det meningen at dette skulle være en treårig satsing. Ordningen ble videreført til og med 2024, samtidig som det ordinære investeringstilskuddet og maksimale tilskuddssatser har økt år for år. I 2024 er det gitt ekstra tilskudd til bygg i tre til 160 prosjekter, tilsvarende 44,6 mill. kroner. Det er en nedgang i antall prosjekter og støttebeløp fra 2023. Bruken av ordningen har vært størst i fylkene med de største rammene, dvs. Innlandet, Vestland og Trøndelag. I jordbruksoppgjøret 2024 ble avtalepartene enige om at ekstratilskuddet til bruk av tre som byggemateriale skulle avvikles. Tilskuddet ble avviklet fra 01. januar 2025.

Bevilgninger til planteproduksjon

Investeringer innen frukt og grønt og kornproduksjon er et prioritert område i både de nasjonale og regionale prioriteringene rundt bruken av IBU-midler. Investeringstilskudd innen frukt- og grøntnæringen gis i all hovedsak til frukt- og grøntlager, samt investeringer knyttet til selve frukt- og bærproduksjonen. I 2024 ble det bevilget 104,4 mill. kroner til 136 prosjekter innen planteproduksjon. Bevilgningene og antall prosjekter innen planteproduksjon er vesentlig lavere i 2024 enn i 2023. En forklaring på dette er at det er færre søknader om tilskudd innen frukt- og bærproduksjon. Investeringer innen disse produksjonene styres av leveringsavtaler mellom bønder og produsentorganisasjoner. Etter en betydelig økning i omfanget av leveringsavtaler de siste årene, er avtalene blitt redusert for å unngå overproduksjon. Vestland har mottatt mest tilskudd innen frukt- og bærproduksjon, etterfulgt av Telemark og Buskerud.

Støtte til utbygging av korntørker- og lager og potetlager er noe redusert. Støtte til korntørker- og lager utgjorde om lag 44,5 mill. kroner i 2024, mot 52,5 mill. kroner i 2023. Det meste av disse tilsagnene ble gitt i Akershus, Østfold og Trøndelag.

Bevilgninger til husdyrhold, og særskilt til omlegging til løsdriftsproduksjon

I 2024 er det gitt støtte til 459 prosjekter for til sammen 942,6 mill. kroner til husdyrproduksjon. Dette er en økning på 5 prosjekter og 190 mill. kroner fra 2023. Økningen i bruk av midler (inkl. økt samlet bevilgning til prosjekter innen melkeproduksjon), skyldes i all hovedsak økt støtteutmåling per prosjekt innen storfeproduksjon som følge av endrede regler fra 1. juli 2023.

Figur 3.7 gir en oversikt over fylkesvis fordeling av IBU-tilskudd til ulike husdyrproduksjoner innen tradisjonelt landbruk i 2024 (ekskl. tilskudd til generasjonsskifte, gjødsellager og ressurskartlegging).

Kilde: Innovasjon Norge

De senere års jordbruksoppgjør har hatt en særskilt prioritet til investeringer i omlegging til løsdriftsproduksjon, og særlig støtte til melkeproduksjonsbruk med under 30 årskyr. For 2024 er gjennomsnittlig buskap før utbygging 29 kyr og etter utbygging 34 kyr (33 kyr i 2023). Antall prosjekter innen melkeproduksjon er om lag det samme som i 2023 (271 prosjekter), samtidig som samlet bevilgning har økt med om lag 160 mill. kroner til 700,7 mill. kroner. Gjennomsnittlig kostnadsoverslag for investeringene innen melkeproduksjon var i 2024 på om lag 6,45 mill. kroner og gjennomsnittlig støttegrad var 40 pst. Tilsagnene har til sammen utløst investeringer på om lag 1,75 mrd. kroner.

Antall prosjekter innen ammekuproduksjon er redusert med 10 prosjekter til 63 prosjekter, og bevilgningen er redusert med 4 mill. kroner til 85,5 mill. kroner. For investeringer innen saueproduksjon er antall prosjekter økt med fire og samlet bevilgning økt med 10 mill. kroner fra 2023. Bevilgningen i 2024 utgjorde 60 mill. kroner, og flest prosjekter ble innvilget i Rogaland og Vestland. For svin var det en liten økning i antall prosjekt samtidig som bevilgningen var om lag 10 mill. kroner mindre enn i 2023. Den største endringen er det for eggproduksjon, der det har vært en økning på 15 prosjekter fra 2023, til 17 prosjekter. Dette må ses i sammenheng med underskuddet på norske egg og arbeidet med å rekruttere nye eggprodusenter. Den samlete bevilgningen til investeringer innen eggproduksjon var på 34,7 mill. kroner.

Avklaringstilskudd for mer økonomisk bærekraftige investeringsprosjekter

Tilskuddet skal legge til rette for at investeringsprosjektene skal være tuftet på en grundigere vurdering av økonomiske forutsetninger for den kommende investeringen, som et utgangspunkt for planleggingen. Ordningen omfatter alle produksjoner, men er særlig etablert med tanke på små og mellomstore storfebruk som må tilpasse seg løsdriftskravet. Totalt sett ble det i 2024 bevilget 28,2 mill. kroner fordelt på 328 tilsagn til ressursavklaring, som er en økning i bevilgning og antall prosjekter i 2023. Det er gitt flest tilsagn i Trøndelag, Vestland og Innlandet.

Nærmere om investeringstilskudd innen andre landbruksbaserte næringer

Det ble bevilget 99,3 mill. kroner i IBU-tilskudd til andre landbruksbaserte næringer i 2024. Dette er en nedgang fra 2023. Det er en betydelig variasjon mellom fylkene, fra over 25 pst. av midlene til andre landbruksbaserte næringer i Telemark til mellom 3 og 4 pst. i Troms og Østfold. Variasjonen skyldes i hovedsak ulikt søknadstilfang og ikke prioritering. Det har vært en gradvis nedgang i andelen tilskudd som gis til andre landbruksbaserte næringer de siste årene over IBU-ordningen, fra rundt 20 pst. i 2013, til dagens 7,7 pst. For etablering av bedrifter i landbruket utenom tradisjonelt jord- og skogbruk, er det en klar politisk målsetting at midlene skal bidra til økt sysselsetting og etablering av nye, lønnsomme arbeidsplasser. Innovasjon Norges rapport om bruk av IBU-midler i 2024 anslår en gjennomsnittlig forventet sysselsettingseffekt på 286 årsverk for tilsagn gitt til prosjekt innen tiltaksgruppene etablerertilskudd, bedriftsutvikling og investeringer i andre landbruksbaserte næringer. Figur 3.8 gir en oversikt over fordelingen av tilskudd i 2024 til andre næringer i tilknytning til landbruket, fordelt på bransjer. Fordelingen tar utgangspunkt i SSBs standard for næringsgruppering. Det er kun mindre endringer i fordelingen mellom de ulike næringene sammenlignet med 2023. Produksjon av lokalmat og drikke utgjør fremdeles den største delen, etterfulgt av jordbruk og tilknyttede tjenester.

¹ Tilskudd til Inn på tunet inngår i grupperingen undervisning, helse og sosialtjenester.

Kilde: Innovasjon Norge

Risikolån

Fra og med 2006 ble det åpnet for å sette av midler til et taps- og rentestøttefond innenfor rammen av de fylkesvise IBU-midlene. Selve lånene gis fra lånerammer som Innovasjon Norge forvalter utenfor jordbruksavtalen. I 2024 ble det innvilget 13 risikolån på landbruksområdet med en samlet bevilgning på 21,2 mill. kroner. Av disse prosjektene var 8 innenfor tradisjonelt landbruk, hvorav 4 innen melkeproduksjon. 7 av prosjektene var innen det distriktspolitiske virkeområdet. Risikolånene har en langt tydeligere distriktsprofil enn ordinære investeringstilskudd til tradisjonelt jordbruk. Gjennomgangen av risikolån-ordningen fra 2017 viste at 79 pst. av alle risikolån gitt i perioden 2006–2016 er gitt innenfor sone 3 i det distriktspolitiske virkeområdet. I disse områdene med lavt pantegrunnlag vil en slik toppfinansiering i begrenset grad være mulig i det private markedet.

Forskriftsendringer

Departementet fastsatte endringer i forskriften om midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket 3. februar 2025. Endringene følger opp endringer bestemt i jordbruksoppgjøret 2024, i tillegg til en gjennomgang av regelverket med mål om forenkling og tydeliggjøring av regelverket for forvaltning og søker.

3.3.3.2 Inn på tunet-løftet 2

Prosjektet ble gjennomført i perioden 2020–2023. Landbruksdirektoratet leverte sluttrapport juni 2024. Som del av prosjektet ble det gjennomført fire pilotprosjekter, utarbeidet en ny nasjonal veileder for innkjøp av IPT-tjenester, og produsert en rekke andre hjelpemidler, filmer, nettsider m.m. I tillegg ble de nasjonale veilederne på skole- og demensområdet oppdatert. Landbruksdirektoratet gjennomførte en sluttkonferanse i 2023 som formidlet resultatene fra prosjektet. Resultater fra prosjektet brukes inn i arbeidet med ny nasjonal strategi for Inn på tunet som skal være ferdig i løpet av 2025.

3.3.3.3 Nasjonale tilretteleggingsmidler

Landbruksnæringen er kjennetegnet av små foretak, som hver for seg har begrenset kapasitet til å drive utviklingsarbeid og kunnskapsutvikling som kommer felleskapet til gode. Nasjonale tilretteleggingsmidler (NT-midler) skal stimulere til dette. Formålet med midlene er å bidra til å styrke verdiskapingen i landbruket gjennom tilretteleggende tiltak som bidrar til fellesskapsløsninger innen næringsutvikling og kompetanseheving av nasjonal nytteverdi. Generelt vurderes det at prosjektene som er innvilget over ordningen har høy relevans og kvalitet. Prosjekter som tar for seg strukturelle utfordringer i landbruket prioriteres fremfor mindre prosjekter som fokuserer på mer konkrete/praktiske problemstillinger.

Tiltakene varierer innenfor de to tilskuddsområdene for ordningen (næringsutvikling og kompetanseheving), og omfatter prosjekter og utredninger, utvikling av kurs m.m.

Den ordinære rammen for 2024 var på 16 mill. kroner. I henhold til føringer fra jordbruksoppgjøret gjaldt de tematiske prioriteringene HMS-arbeid i landbruket, økologisk landbruk og prosjekter knyttet til oppfølging av rapporten «Grøntsektoren mot 2035». Det ble i desember 2023 innvilget tilskudd til 13 prosjekter for om lag 16 mill. kroner totalt. Samlet ble det søkt om 45 mill. kroner. Den største tildelingen gikk til et prosjekt i regi av Norsk Landbruksrådgivning om praktisk risikovurdering og beredskapsplanlegging med mål om å nå nullvisjon for dødsulykker og skader i landbruket. I jordbruksoppgjøret 2024 satte avtalepartene av 4 mill. kroner ekstra i 2024-ramme over NT-ordningen til tiltak som kan bidra til økt norsk selvforsyning gjennom bedre grovfôrproduksjon og effektiv fôring. Norsk Landbruksrådgivning fikk innvilget et prosjekt tilsvarende avsatt ramme, til å utvikle et nasjonalt tilgjengelig rådgivningsverktøy som skal bidra til å nå dette målet.

Avsatt ramme for 2025 er allerede innvilget til 13 prosjekter. Prosjekter innen økt selvforsyning, rekruttering til landbruksutdanning, økologisk landbruk og HMS-arbeid i landbruket ble særskilt prioritert. Størst andel av midlene gikk til prosjekter innen temaet rekruttering til landbruksutdanning, der om lag 7 mill. kroner ble fordelt på to prosjekter i regi av hhv. NMBU og Stiftelsen Lystgården.

3.3.3.4 Regionale tilretteleggingsmidler

De regionale tilretteleggingsmidlene (RT-midlene) skal legge til rette for regional næringsutvikling med mål om å styrke verdiskapingen i landbruket. Midlene forvaltes av fylkeskommunene og fordeles etter samme fordelingsnøkkel som for IBU-midlene. Forskrift om regionale tilskudd til næringsutvikling, rekruttering og kompetanseheving ligger til grunn for forvaltningen. Målgruppen er bl.a. kommuner, organisasjoner og FoU-institusjoner. Det kan gis tilskudd til tilretteleggingstiltak som bidrar til utvikling av konvensjonell eller økologisk drift i landbruket eller til utvikling av andre landbruksbaserte næringer. Fra og med 2025 er midler til rekruttering og kompetanseheving i landbruket (RK-midlene, se omtale i kap. 3.3.3.6) og RT-midlene slått sammen til en ordning, iht. forskriftsendringer som trådte i kraft 3. april 2025.

Det regionale partnerskapet på landbruk prioriterer bruken av midlene ut fra regionale strategier og plandokumenter. Partnerskapet fastsetter også de regionale føringene for investeringsvirkemidler i landbruket (IBU-midler) fra Innovasjon Norge. Dette bidrar til en god sammenheng mellom virkemiddelbruken hos fylkeskommunene og Innovasjon Norge.

Rammen for 2024 var på 41 mill. kroner. På grunn av inndratte midler som ble fordelt til nye prosjekter, ble det innvilget totalt 41,8 mill. kroner til 180 prosjekter i 2024. Dette er omtrent på samme nivå som i 2023. Gjennomsnittlig støtte per prosjekt var på om lag 233 500 kroner. Det er stor variasjon i type prosjekter som mottar støtte. Figur 3.9 viser fordelingen av tilskuddsmidlene på de ulike tiltaksområdene.

En stor andel av innvilgede søknader i 2024 var innen husdyr- og fôrproduksjon (32 pst.), som er om lag på samme nivå som i 2023. 20 pst. av de innvilgede søknadene var innen innsatsområdet frukt, bær, grønnsaker og potet, noe som er en stor økning fra 7 pst. i 2023. En betydelig andel av de innvilgede søknadene omhandlet HMS, nettverksbygging og lokalmat. Sammenlignet med 2023 har det vært en nedgang i prosjekter med klima og miljø som hovedformål, fra 13 pst. til 2 pst. Ettersom hvert prosjekt kun merkes med ett tema vil det likevel være slik at prosjekter vil ha relevans for klima og miljø selv om de ikke er merket som dette.

Kilde: Landbruksdirektoratet

3.3.3.5 Områderettet innsats – Økt matproduksjon og verdiskaping i nord og fjellandbruket

Områderettet innsats omfattet i 2024 en samlet bevilgning på 20 mill. kroner. 17 mill. kroner ble bevilget til satsingen på «Økt matproduksjon og verdiskaping i nord» og 3 mill. kroner til satsingen på fjellandbruket.

Satsingen på Økt matproduksjon og verdiskaping i nord ble i 2024 forvaltet av Troms fylkeskommune, og følges opp i samarbeid med partnerskapet for landbruk i Nord-Norge. 5 mill. kroner av satsingen er øremerket NIBIO til forskning og øvrig kunnskapsutvikling. Fylkeskommunene i Nordland, Troms og Finnmark har i 2024 bidratt med egne midler for å styrke satsingen ytterligere slik at den samlede rammen for ordningen har vært på om lag 23 mill. kroner.

I 2024 har satsingen prioritert midler til økonomi og lønnsomhet, økt bruk av utmarksbeite i nord og for å øke totalberedskapen gjennom økt matproduksjon. Troms fylkeskommune rapporterer at NIBIO har levert kunnskapsstøtte i tråd med arbeidspakkene som er lag til grunn for satsingen.

Fjellandbruket omfattet i 2024 totalt 77 kommuner i fylkene Trøndelag, Innlandet, Telemark og Buskerud, med mål om å styrke grunnlaget for bærekraftig verdiskaping i fjellområdene innenfor tradisjonelt landbruk og bygdenæringer. Fjellandbruksmidlene er forvaltet i tråd med aktuelle regionale planer og strategier, og i samråd med næringsorganisasjonene og fylkeskommunene.

Midlene har ifølge rapporteringen fra statsforvalterne, vært utløsende for mye næringsutvikling og kunnskapsbygging, og for å koble landbruk, næring og reiseliv sammen. Forholdsvis små summer har gitt stor uttelling. Fjellandbruksmidlene har i stor grad bidratt til å styrke det tradisjonelle landbruket, og lagt grunnlaget for bærekraftig verdiskaping i fjellområdene. Fagmiljøene rundt fjellandbruket er styrket, og det er etablert gode møteplasser for aktørene.

3.3.3.6 Fylkesvise midler til rekruttering og kompetanseheving i landbruket

I 2024 ble fylkeskommunene til sammen tildelt 31 mill. kroner til arbeid med rekruttering og kompetanseheving på landbruks- og matområdet. Av disse ble 14 mill. kroner satt av til ulike rekrutterings- og etterutdanningstiltak (RK-midlene) og 17 mill. kroner satt av til nasjonal modell for voksenagronomopplæring (voksenagronomen). Fylkeskommunene rapporterer om stor etterspørsel etter voksenagronomen og andre kompetansetiltak, både for utøvere som allerede er etablert i næringen, og for utøvere som er på vei inn i næringen.

RK-midlene har blitt fordelt etter samme fordelingsnøkkel som for RT-midlene og IBU-midlene. Målet for ordningen er å bidra til rekruttering og kompetanseheving av næringsutøvere for å ivareta og øke verdiskapingen i landbruket. For 2024 har midlene i all hovedsak blitt brukt til ulike produksjonsrettede kompetansetiltak og fagsamlinger for næringsutøvere, samt noe til rekrutteringstiltak og likestilling. Fra og med 2025 inngår RK-midlene i de regionale tilretteleggingsmidlene (RT-midlene, se kap 3.3.3.4).

3.3.3.7 Nasjonal modell for voksenagronomen

I 2017 ble partene enige om å etablere en nasjonal modell for voksenagronomen gjeldende fra skoleåret 2018/2019. Siden den gang har det vært en økning av antall deltagere, og voksenagronomen tilbys ved 19 videregående skoler, i 13 av landets 15 fylker. For 2024 ble det satt av 17 mill. kroner til voksenagronomen, herunder 0,3 mill. kroner til drift av felles digitale og pedagogiske løsninger basert på kompetanseprosjektet som ble avsluttet sommeren 2022.

Fylkeskommunene rapporterer om stor interesse for tilbudet, og i 2024 var det om lag 430 deltagere på landsbasis, der 50 av disse gikk på «voksengartneren». To skoler i hhv. Trøndelag og Vestland fylkeskommuner har tilbudt gartneropplæring i 2024/2025.

3.3.3.8 Forskning

Formålet med FoU-midler over jordbruksavtalen er å utvikle ny kunnskap som støtter opp under de landbruks- og matpolitiske målene. Prioriteringene skal være i tråd med innsatsområder fastsatt i årlige jordbruksoppgjør. Midlene disponeres i første rekke til forsknings- og innovasjonsprosjekter etter utlysning, men det settes også av noe midler til utredninger. Midlene forvaltes av et styre bestående av avtalepartene. For 2024 ble det satt av 83,5 mill. kroner over ordningen.

I løpet av 2024 ble 19 forskningsprosjekter med støtte fra ordningen avsluttet. Disse har hatt god tematisk bredde og høy faglig kvalitet. Videre ble 12 forprosjekter og utredninger støttet av ordningen ferdigstilt. Tema var bl.a. agronomi og presisjonsjordbruk, plantevern, bioøkonomi, teknologi og mattrygghet.

I samarbeid med Styret for Fondet for forskningsavgift ble det i 2024 lyst ut midler til forskningsprosjekter med oppstart i 2025. Styret innvilget støtte til 16 kompetanse- og samarbeidsprosjekter. Disse prosjektene styrker samarbeidet mellom forskningsmiljøer og næringsaktørene og innrettes etter tema og problemstillinger med høy relevans for norsk landbruk. Videre ble det innvilget 14 innovasjonsprosjekter. Disse eies av næringsaktører, og skal bidra til fornying og økt verdiskaping hos prosjekteierne. Styret innvilget også støtte til 18 nye utredninger og forprosjekter i løpet av 2024. Tema i disse er i første rekke klima, matsikkerhet og beredskap, og kunnskapsutvikling som bygger opp under Norges langsiktige behov for høyere selvforsyningsgrad.

Styret for ordningen tildelte 3,25 mill. kroner til Forskningsrådets satsing på miljøforskning i 2024. Aktuelle tema er bruk og forvaltning av utmark, kulturlandskap og jordbrukets påvirkninger på miljøet. Videre ble det tildelt støtte på 4 mill. kroner til planteforedlingsforskning i Graminor AS. Når selskapet utvikler en ny sort, har alle norske bønder tilgang til denne. Styret har også støttet norsk-svensk samarbeid om hesteforskning med 2,5 mill. kroner i 2024. Prosjektene bidrar med kunnskap innen blant annet hestens helse og velferd samt verdiskaping innen hestenæringen.

3.3.3.9 PRESIS

I jordbruksoppgjøret 2019 ble det satt av midler til det flerårige prosjektet Presisjonsjordbruk ut i praksis (PRESIS) i regi av NIBIO. For 2024 ble det satt av 4 mill. kroner. Hovedmålet med prosjektet er å utvikle et helhetlig system som skal sørge for at gårdbrukere får tilgang på brukervennlige teknologiske tjenester som er testet og tilpasset norske forhold, og som sikrer bonden eierskap til og lagringsløsninger for innsamlede data. En viktig del av prosjektet er å skreddersy brukerstøtte og rådgivning for de nye tjenestene som skal tilbys. Prosjektet skal bidra til å redusere klima- og miljøbelastninger, gi økt effektivitet og bedre driftsøkonomien på gårdsnivå. I 2024 har det vært arbeidet med brukerinvolvering, testing og deretter tekniske løsninger for å komme over i en driftsfase. Det er et tett samarbeid med Norsk Landbruksrådgivning for å sikre rådgivningskompetanse på området. Prosjektperiodens siste år er 2025.

3.3.3.10 Stiftelsen Norsk Mat

Stiftelsen Norsk Mat har som formål å styrke konkurranseevnen til norsk matproduksjon og synliggjøre konkurransefortrinn og opprinnelse overfor forbrukere. Stiftelsen Norsk Mat administrerer og videreutvikler Kvalitetssystem i landbruket (KSL), merkeordningene Nyt Norge, Beskyttede betegnelser og Spesialitet. De har videre ansvaret for faktabasert informasjon om økologisk mat til forbrukere, samt godkjennings- og merkeordningen for Inn på tunet. Stiftelsen ble tildelt et tilskudd på 71 mill. kroner for 2024.

Kvalitetssystem i landbruket (KSL)

KSL er jordbruksnæringens internkontrollsystem, og er den enkelte bondes verktøy for styring og kvalitetssikring. Gjennom KSL kan jordbruket dokumentere for forbrukerne, varekjedene og myndighetene at driften på norske gårdsbruk er i tråd med lover, forskrifter og krav.

I 2024 har arbeidet med videre utvikling av KSL vært sentralt gjennom prosjektet KSL 2030. Både utvikling og forbedring av revisjonsdatabasen, en mer systematisk arbeidsprosess med vekt på brukerstyrt utvikling, og videreutvikling av ordningen med Gyldig KSL har vært en del av arbeidet. Det er gjennomført 6 015 KSL-revisjoner, 509 flere enn i 2023, og til sammen 182 bedriftsrevisjoner fordelt med 42 for Nyt Norge, 92 for lokalmat.no, 31 for Spesialitet og 17 på frukt- og grøntpakkerier. Totalt ble det registrert 24 265 avvik gjennom eksterne revisjoner, noe som gir et gjennomsnitt på 4,03 avvik per revisjon. Det er gjennomført totalt 34 642 egenrevisjoner.

Beskyttede betegnelser

I 2024 var det 34 produkter med Beskyttet betegnelse (BB), hvorav to kom til i 2024. Prosjektet BB 2030 har som formål å oppnå til sammen 50 norske beskyttelser innen 2030. Det er gjennomført fire regionale samlinger for å mobilisere flere kandidater til beskyttet betegnelse. Det ligger fire søknader om BB til behandling. I 2024 oppnådde Lofotlam, som det tredje norske produktet, en europeisk beskyttelse (Protected Geographical Indication). Det er også utviklet ny designprofil for Beskyttede betegnelser i 2024.

Inn på tunet (IPT)

Den nasjonale godkjenningsordningen for Inn på tunet-gårder skal sikre trygghet og kvalitet i tjenesten. Godkjenningsordningen er en del av KSL. Ved utgangen av 2024 var det totalt 418 godkjente Inn på tunet-tilbydere, en økning på 32 tilbydere fra 2023. Det har vært gjennomført 224 revisjoner.

Spesialitet

I alt 540 produkter er godkjent som Spesialitet i 2024, en nedgang på 41 produkter fra 2022. Det er kommet inn 22 nye produkter. Kjennskapen til merket (hjulpet kjennskap) er redusert fra 37 pst. til 35 pst. i målgruppen matinteresserte. Dette som følge av redusert markedsføring av merket pga. prioriteringer i stiftelsens nye strategi. Det er avholdt både fysiske og digitale merkebrukersamling og gitt støtte til butikkdemonstrasjoner. Merkebrukerne ble tilbudt kostnadsfri standplass under Matstreif i Oslo.

Markedstjenester og lokalmat.no

Lokalmat.no kobler sammen tilbydere av lokalmat og innkjøpere i dagligvare- og restaurantmarkedet. Dagligvarekjedene og avtalepartene i landbruket finansierer lokalmat.no som et spleiselag. På lokalmat.no var det ved utgangen av 2024 registrert 537 kvalitetssikrede bedrifter med til sammen 2 963 produkter, og 560 innkjøpere. Styret i Norsk Mat har satt ned en arbeidsgruppe som skal vurdere retning, rolle og oppgaver for lokalmat.no fremover.

Norsk Mat skal tilby bedriftsbesøk og kurs innen markedsadgang og markedsarbeid til lokalmatprodusenter. Det er gjennomført åtte kurs for lokalmatprodusenter. Syv produsenter har fått en-til-en veiledning.

Salgsverdi av lokalmat

Norsk Mat gjennomfører en årlig måling av salgsverdien av lokalmat i dagligvarehandelen og storhusholdning og fra direkte salg, i samarbeid med Reiler Consulting. Salgsverdien i 2024 var på totalt 12,3 mrd. fordelt med 5,99 mrd. kroner i dagligvarehandelen og 6,27 mrd. kroner i storhusholdningsmarkedet og ved direkte salg. Dette er en samlet økning på 12,2 pst. fra 2023. Økningen i salgsverdien fra dagligvaremarkedet har vært på 11,2 pst. og fra storhusholdning og direkte salg på 13,2 pst.

Økologisk jordbruk

Norsk Mat har ansvaret for å drive forbrukerrettet informasjonsvirksomhet om økologisk produksjon og økologiske produkter, og er gitt et koordinerende ansvar for å systematisere og tilgjengeliggjøre fakta og dokumentasjon om økologisk mat. Norsk Mat har etablert et redaksjonsråd for dette. Informasjonsarbeidet gjøres gjennom nettsidene økologisk.no, sosiale medier og YouTube. I 2024 har det i tillegg til løpende publisering vært gjennomført en felles kampanje med Landbrukets Økoløft om økologisk korn.

Nyt Norge

Nyt Norge er et opprinnelsesmerke for norsk mat, drikke, blomster og planter som samfinansieres av omsetningsrådet, merkebrukere og dagligvarehandelen. Alle Nyt Norge-produkter kommer fra råvareprodusenter som kan dokumentere at de bruker KSL. Nyt Norge-merket har en forbrukerkjennskap på hele 94 pst., og tilliten til merket er på 63 pst. Ved utgangen av 2024 var 5 620 produkter merket med Nyt Norge, en økning på 190 produkter. Det er 132 bedrifter med merkebrukeravtale. Salgsverdien av Nyt Norge-merkede produkter i dagligvarehandelen utgjorde i 2024 42,9 mrd. kroner. I 2024 er det registrert to feilmerkinger. Det ble gitt dispensasjon fra merkekravene for importert skummetmelkpulver i 2024 for en kort periode. Dette medførte mye offentlig oppmerksomhet og styret i stiftelsen har i etterkant strammet inn muligheten for å gi dispensasjon fra merkekravene.

3.3.3.11 Utviklingsprogrammet for landbruks- og reindriftsbasert vekst og verdiskaping

Utviklingsprogrammet for landbruks- og reindriftsbasert vekst og verdiskaping (Utviklingsprogrammet) samler flere virkemidler som skal bidra til økt vekst og verdiskaping i næringer som er basert på landbrukets og reindriftens ressurser.2 Programmet skal bidra til økt lønnsomhet og konkurranseevne gjennom finansieringstiltak, kompetanseutvikling og omdømmeaktiviteter.

Innovasjon Norge henter ut regnskapsstatistikk blant bedriftene som har mottatt vekststøtte gjennom flere år og som er registrert som aksjeselskap. En gjennomgang av 121 bedrifter3 viste en omsetningsøkning på 27 pst. i gjennomsnitt fra støtteåret til siste år i vekstprosjektet, mens medianveksten var 14 pst. Tallene er relativt stabile over år, da datagrunnlaget i stor grad er det samme fra år til år. Av de 121 bedriftene opplevde 81 bedrifter vekst i omsetningen i løpet av perioden for vekstprosjektet, resten opplevde fall. Av de 121 bedriftene opplevde 63 bedrifter et forbedret resultat.

Figur 3.10 viser sysselsettingen i 2023 i bedrifter som har fått vekstfinansiering i perioden 2015−2024 og som har avlagt regnskap for 2023. I overkant av halvparten (52 pst.) av bedriftene som mottok vekststøtte sysselsatte i 2023 under fem årsverk.

De fleste vekstbedriftene som mottok støtte i perioden 2015−2024 omsatte for under 8 mill. kroner i 2023. Gjennomsnittlig omsetning var 7,8 mill. kroner, mens medianomsetningen var på 3,8 mill. kroner. I perioden 2015−2023 har bedrifter i Trøndelag, Innlandet og Vestland hatt flest vekstprosjekt.

Ved inngangen til 2024 hadde Utviklingsprogrammet en disponibel ramme på 88,8 mill. kroner. Det ble gitt tilsagn for til sammen 60,4 mill. kroner i 2024, hvorav 37,6 mill. kroner finansierer aktiviteter innenfor finansieringstiltak, kompetanseutvikling og omdømmeaktiviteter. Øvrige midler gikk til å finansiere deltakelse på Internationale Grüne Woche (IGW), profilering av landbruksbasert reiseliv gjennom VisitNorway og FRAM, et program innen strategi og ledelse.

Kilde: Innovasjon Norge

Kilde: Innovasjon Norge

Finansieringstiltak

Om lag 26 mill. kroner gikk til finansieringstiltak (vekst 1 og 24, og bedriftsnettverk) i 2024, fordelt på 38 prosjekter. Figur 3.11 viser fordelingen av midler på målgrupper i 2024. Sammenlignet med 2023 er det en nedgang i finansieringen på 5 mill. kroner, samtidig har antall prosjekter økt med 27. Dette tyder på at det er flere mindre prosjekter beløpsmessig sammenlignet med tidligere år. Det ble gitt mest støtte til tiltak i Rogaland, etterfulgt av Østfold og Trøndelag.

Det ble bevilget midler til hhv. 20 og 6 prosjekter på vekst 1 og vekst 2 i 2024. Bevilgningen til vekst 1-prosjekter er redusert med 8 mill. kroner fra 2023. Bevilgningen til vekst 2-prosjekter er halvert fra 2023. Vekstfasen er krevende, og nedgangen kan tyde på at spesielt økte kostnader for bedriftene er en utfordring.

Bedriftsnettverk er et viktig tilbud til programmets målgrupper, som bidrar til økt samarbeid både innad og på tvers av næringene. Virkemiddelet bidrar blant annet til en kobling mellom produsenter/tilbydere og kjøpere, og etablerte nettverk har bidratt til forenkling for begge gruppene. I 2024 ble det bevilget 4,1 mill. kroner til fem bedriftsnettverk, en dobling av beløp sammenlignet med 2023. Det er etablert en rekke bedriftsnettverk over flere år, noe som kan bety at behovet for nye nettverk er lavere.

Kompetanse

Innovasjon Norge bidrar med forretningsmessig kompetanse til målgruppene under Utviklingsprogrammet. I hovedsak finansieres ordningene FRAM og mentor. I 2024 ble det bevilget mentorstøtte på til sammen 188 500 kroner i forbindelse med åtte vekstprosjekter.

I 2024 gjennomførte Innovasjon Norge en pilot på et skaleringsprogram for åtte mat- og drikkebedrifter. Formålet med programmet er å gi bedriftene verktøy for videre vekst gjennom å tilføre bedriftene kompetanse, i tillegg til nettverk og erfaringsutveksling.

Omdømme

Omdømmemidlene brukes særlig til å synliggjøre og profilere norske råvarer og norsk matkultur nasjonalt og internasjonalt, med sikte på å styrke omdømmet og øke kjennskapen til norsk mat og landbruk. Fra og med 2024 er omdømmemidlene tilpasset for å styrke regional utvikling. Regionale utviklingsprosjekt skal bl.a. utføres med utgangspunkt i det øvrige strategi- og planarbeidet som er lagt til regionene. I 2024 ble det innvilget 11,2 mill. kroner til omdømmetiltak.

I tillegg bevilges det midler til IGW, som i januar 2024 ble gjennomført med Nord og Trøndelag, og det ble bevilget 10 mill. kroner til landbruks- og bygdebaserte reiselivstiltak gjennom Visit Norway. Det gis midler til kampanjer, enten som del- eller fullfinansiering, og til produksjon av innhold på Visitnorway.com for å fremme landbruks- og bygdebasert reiseliv. En rekke kampanjer er relansert i 2024 som følge av stor suksess i 2023, deriblant kampanjen The Norwegian Kitchen, som har hatt flere rekordresultater.

3.3.3.12 Regionale kompetansenettverk for lokalmat

De regionale kompetansenettverkene for lokalmat er en del av det samlede offentlige kompetansetilbudet til lokalmatprodusenter. Nettverkene er spesielt innrettet mot bedrifter i en oppstartsfase med behov for matfaglig kompetanse. Forvaltningsansvaret for ordningen ligger hos fem av fylkeskommunene, og ansvaret for driften av nettverkene er fordelt på ulike regionale aktører. Den nasjonale administreringen av ordningen er lagt til Landbruksdirektoratet. Samlet ble det gitt en bevilgning på 14,7 mill. kroner til kompetansenettverkene.

Målgruppen for ordningen er små matbedrifter med opptil ti ansatte. Det kan være primærprodusenter eller næringsmiddelbedrifter med mål om å utvikle, foredle og selge kvalitetsprodukter basert på lokale råvarer, eller reiselivsbedrifter som har utviklingsprosjekter i samarbeid med lokalmatprodusenter. I tillegg til det matfaglige tilbudet hos kompetansenettverkene, kan man få hjelp til å løse markedsutfordringer gjennom Norsk Mat sitt tilbud innen markedstjenester.

Samlet tilbyr nettverkene et bredt spekter av matfaglige kompetanseaktiviteter, dels i form av kurs og dels i form av en-til-en rådgivning (såkalte besøksordninger). Nettverkene samarbeider også om å tilby kurs. Flere kurs og møter innen besøksordninger blir gjennomført digitalt. Totalt i 2024 har det vært 239 foretak involvert i besøksordningen og det har vært planlagt og gjennomført 78 ulike kurs. Det samarbeides også bl.a. med de regionale landbrukspartnerskapene, Hanen og Stiftelsen Norsk Mat.

3.3.3.13 Tilskudd til Bondens marked og Norsk Gardsost

Siden 2022 er det årlig bevilget 1 mill. kroner til Norsk Gardsost og 2 mill. kroner til Bondens marked. Tilskuddene skal bidra til å opprettholde aktivitet i organisasjonene, og fremme kunnskap om og forståelse for norsk landbruksproduksjon og matkultur, og med det bidra til utviklingen av Norge som matnasjon.

3.3.3.14 Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi og teknologi i landbruket (Bionova)

Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi og teknologiutvikling i landbruket skal bidra til fornybare energiløsninger både i landbruket og i andre sektorer, og samtidig gi mulighet for økt verdiskaping for skogeiere og jordbrukere. Ordningen er en del av Bionova og sees i sammenheng med bioøkonomiordningen over kap. 1152 på Landbruks- og matdepartementets budsjett. I jordbruksoppgjøret 2024 ble partene enige om at ordningen også skal bidra til å teste ut ny teknologi som kan bidra til reduserte klimagassutslipp og økt konkurransekraft for landbruket.

Landbruket har vist stor interesse for å gjennomføre klima- og miljøinvesteringer de siste årene, pågangen har likevel vært lavere enn forventet i 2024. Totalt ble det innvilget 153,8 mill. kroner til 208 prosjekter i 2024. Til sammenligning ble det ble innvilget 214 mill. kroner til 489 saker i 2023, men da ble det også bevilget ekstra midler (70 mill. i engangsmidler og 40 mill. i RNB) for å ta unna et stort antall søknader som hadde hopet seg opp. Programmets rammeforbruk ble 76 pst. i 2024. Dette kan skyldes usikkerhet knyttet til rentenivå og lønnsomhet i næringen, samt at utviklingen i valutakursen har bidratt til en betydelig kostnadsøkning. En annen del av forklaringen kan være at støtten til rene solcelleanlegg er avsluttet.

Ut fra Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse, er det anslått at omleggingen til fornybar energi i landbruket gjennom dette programmet bidrar til en årlig reduksjon av klimagassutslippene med om lag 144 400 tonn CO₂-ekvivalenter. Volumet økte med 10 400 tonn som følge av prosjektene i 2024.

Produksjon av fornybar energi

Det er forventet at prosjektene finansiert i 2024 bidrar til en energiproduksjon i størrelsesorden 55 GWh. Den største andelen av prosjekter er knyttet til varmesentraler, biogassanlegg på gårdsnivå, biokull og varmegjenvinningsanlegg.

Varmesentraler utgjør om lag 80 pst. av antallet innvilgede saker (166 stk.). Det ble gitt støtte til fire biogassanlegg på gårdsnivå, samt ti forprosjekt knyttet til biogassproduksjon, som viser at det fortsatt er stor interesse for små og mellomstore biogassanlegg basert på husdyrgjødsel. Mange sentrale anlegg er under planlegging og vil antakelig føre til at noen avventer egen utbygging til omfang og beliggenhet for disse er avklart. Det ble innvilget støtte til 12 energianlegg i veksthusnæringen, og 21 kombinerte anlegg knyttet til solenergi og ulike lagringsløsninger eller andre typer energiløsninger.

Prosjekter knyttet til introduksjon av ny teknologi

Det ble innvilget støtte til tre prosjekter tilknyttet introduksjon av ny teknologi, totalt 3 mill. kroner i 2024. Innovasjon Norge registrerer stor interesse for ordningen, og videre mobilisering fortsetter i 2025.

3.3.3.15 Skogbruk

Skogbruk og trebasert industri er en viktig verdikjede i Norge som sysselsetter om lag 22 000 personer, herav rundt 6 000 i skogbruket. Stående kubikkmasse i den norske skogen er på om lag én milliard m³ og den årlige tilveksten er på rundt 24,5 mill. m³. I 2024 var tømmeravvirkningen i Norge til industriformål på om lag 11,8 mill. m³, rundt 8 pst. mer enn året før. Det ble eksportert rundt 4,6 mill. m³ tømmer i 2024, rundt 7 pst. mer enn året før.

Tilskuddsrammen til skogbruk over Landbrukets utviklingsfond var i 2024 på 270 mill. kroner. Av dette utgjorde ordningen for tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) totalt 217 mill. kroner. Fordelingen fremgår av tabell 3.5.

Nærmere om nærings- og miljøtiltak i skogbruket

Av det totale beløpet til NMSK ble det satt av 118 mill. kroner til nybygging og ombygging av skogsveier samt drift i vanskelig terreng. Det blir også bevilget midler til skogsveier over statsbudsjettet på kapittel 1149, post 71. I 2024 ble det nybygd og ferdigstilt 118 km skogsbilveier med tilskudd. Videre ble det ombygd 224 km eldre skogsbilveier med tilskudd. Det ble i 2024 utbetalt i underkant av 16 mill. kroner til drift i vanskelig terreng, i hovedsak til taubanedrift.

For 2024 ble det satt av 94 mill. kroner til skogkulturtiltak. I tillegg ble 5 mill. kroner øremerket til miljøtiltak i skogbruket. Det ble til sammen plantet 48 mill. planter på ca. 270 000 dekar, noe som er på nivå med året før. Antallet utsatte planter har økt de senere årene, delvis som en konsekvens av økt avvirkning og delvis som en konsekvens av tettere planting. Furu plantes også i større grad enn tidligere. Det ble utført ungskogpleie på 315 000 dekar, en betydelig økning på 16 pst. fra 2023. Selv om arealet på ungskogpleie er det høyeste som er registrert siste 10 år, er det fortsatt et stort etterslep og behov for økt innsats for best mulig produksjon av kvalitetsvirke og utnyttelse av skogens mulighet i klimasammenheng. Ungskogpleie er også en viktig del av skogbrukets klimatilpasning da det øker skogens stabilitet mot klimapåkjenning.

Etter forskrift om nærings- og miljøtiltak i skogbruket kan det bl.a. gis tilskudd til skjøtselstiltak og dekning av økonomiske tap knyttet til langsiktig bevaring av miljøverdier. Det ble tildelt ca. 2,5 mill. kroner til dette formålet i 2024.

Det ble i 2024 satt av 30 mill. kroner til skogbruksplanlegging med miljøregistreringer. Det ble holdt tilbake 3 mill. kroner sentralt til utvikling av systemet. Det ble levert skogbruksplanprosjekter for et areal på litt over 2 mill. dekar og utbetalt 23 mill. kroner. Utbetalingene skjer etter hvert som prosjektene ferdigstilles.

Kostnadene for skogtiltak har over flere år ligget høyere enn den generelle prisutviklingen.

Kystskogbruket

Skogbruket i kyststrøkene har særskilte utfordringer knyttet til bl.a. lav skogsveidekning, høy andel vanskelig terreng, eiendomsstruktur mv. Det ble satt av 6 mill. kroner til kystskogbruket for 2024. Midlene blir tildelt fylkeskommunene i kystfylkene fra Agder til og med Finnmark og blir brukt til næringsrettede fylkesoverbyggende prosjekter med mål om å utvikle skogbruksnæringen og utnytte skogressursene langs kysten.

Kompetansetiltak

Skogkurs er en sentral aktør når det gjelder å utvikle og gjennomføre kompetansetiltak på skog- og utmarksområdet, rettet mot veiledningsapparat og skogeiere, skogsarbeidere og entreprenører over hele landet. Skogkurs sine lokale skogbrukskurs med instruktør er et eksempel på denne aktiviteten, og det ble gjennomført om lag 700 slike kurs i 2024.

3.3.3.16 Tiltak mot villsvin

Det ble for 2024 satt av 1,5 mill. kroner over jordbruksavtalen til tiltak mot villsvin og til oppfølging av Handlingsplan mot villsvin 2020–2024, med tillegg. Miljødirektoratet forvaltet midlene på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet. Midlene ble i sin helhet tildelt og utbetalt til Villsvinprosjektet. Prosjektet har som hovedformål å bidra til effektiv jakt på villsvin gjennom bl.a. organisering av grunneiere og jegere over store arealer. Det er etablert avtaler om villsvinjakt på totalt 5,2 mill. dekar i de viktigste områdene langs grensen til Sverige. I jaktåret 2023/2024 ble det innrapportert 343 felte villsvin, en nedgang fra 413 året før. Data fra bestandsovervåkingen og jegerrapporteringer tilsier at bestanden er ganske stabil.

3.3.3.17 Tilskudd til konfliktforebyggende tiltak jordbruk/reindrift

Det ble totalt avsatt 3,0 mill. kroner til konfliktforebyggende tiltak mellom jordbruk og reindrift i 2024, fordelt likt mellom jordbruksavtalen og reindriftsavtalen. Tilskuddsordningen forvaltes av Statsforvalteren i Trøndelag. Hovedformålet med de konfliktforebyggende tiltakene er å redusere konflikter mellom reindriften og øvrig landbruk. I tillegg omfatter ordningen konfliktforebyggende tiltak mellom by og rein. Tilskuddet benyttes hovedsakelig til gjerdebygging, men også til ekstraordinære tiltak for gjeting, fôring og beiteundersøkelser.

Det har over tid vært ubrukte midler på ordningen. De siste årene har søknadstilfanget økt, og det har vært mulig å innvilge søknader utover det som har vært avsatt det enkelte år. I 2024 ble det innvilget tilskudd for i underkant av 8 mill. kroner, fordelt på syv prosjekter. Alle prosjektene i 2024 er gjerdetiltak. Det er gitt tilskudd i Trøndelag, Troms og Finnmark.

3.4 Økt verdiskaping – inntekts- og kostnadsutviklingen

3.4.1 Inntekts- og kostnadsutviklingen

Omleggingen av Totalkalkylen i fjor har gitt endringer i beregnet utvikling i inntekter og kostnader fra år til år. Fra 2024 brukes benevningen årsresultat for det økonomiske resultatet i Totalkalkylen etter at kostnadene inkludert gjeldsrenter er trukket fra produksjonsinntekter og tilskudd. Tidligere brukte man begrepet vederlag til arbeid og egenkapital. Andre omlegginger av Totalkalkylen er nærmere omtalt i avsnitt 3.1 i Meld. St. 11 (2023–2024) og i grunnlagsmaterialet fra Budsjettnemnda.

Tabell 3.6 viser utviklingen i årsresultat fra 2023 til budsjetterte tall for 2025, ifølge Budsjettnemndas normaliserte regnskaper. Tabellen viser også resultat per utført familieårsverk i sektoren, og resultat inkl. verdien av jordbruksfradraget ved ligningen. Avsetning til investeringer og normeringsfaktor for beregning av sammenligningsinntekt er også med.

Årets beregninger viser at fra 2023 til 2025 er bruttoinntektene i jordbruket beregnet å øke med 9 mrd. kroner, fra 60 til 69 mrd. kroner, som tilsvarer en økning på 15 pst. Ytterligere prisøkning på melk og ev. prisøkning på kjøtt kommer i tillegg. Kostnadene (eks. gjeldsrenter) er anslått å øke med 1,1 mrd. kroner, mens betalte renter anslås å øke med 0,8 mrd. kroner. Det innebærer at årsresultatet for jordbrukssektoren fra 2023 til 2025 er beregnet til å øke med 7,2 mrd. kroner, fra 12,2 til 19,4 mrd. kroner. Det tilsvarer en vekst i årsresultatet på 59 pst.

Det er særlig produksjonsinntektene og tilskuddene som øker mye fra 2023 til 2025, og bidrar til den sterke resultatforbedringen. Den årlige kostnadsveksten er tilbake på mer normale nivåer, mens rentekostnadene budsjetteres til å være en del høyere i 2025 enn i 2023.

Jordbruksoppgjørene under Støre-regjeringen har gitt en sterk økning i direkte tilskudd. Fra 2023 til 2025 økte de direkte tilskuddene til jordbruket med 4,3 mrd. kroner, tilsvarende 25 pst.

Jordbruket har også hatt inntektsvekst gjennom økte priser og volumer fra 2023 til 2025. Særlig melkeproduksjonen er i medvind, med volumvekst, økte priser og økninger i pristilskuddene. I 2023 falt inntektene sammenliknet med året før, blant annet som følge av sterk rente- og kostnadsvekst, dårlig vær og avlinger samt ubalanser i markedet.

Fra 2024 til 2025 før årets oppgjør budsjetteres det med en økning i årsresultat per familieårsverk på 18 pst., tilsvarende 91 600 kroner per familieårsverk ekskl. verdien av jordbruksfradraget, og 16 pst. eller 91 900 kroner inkl. verdien av jordbruksfradraget.

Sammenligningsinntekten, etter avsetning til investeringer og justering med normeringsfaktoren, beregnes til 691 600 kroner per familieårsverk i budsjett for 2025. Det tilsvarer en økning på 19 pst. fra 2024.

3.4.1.1 Referansebrukene

Referansebrukene er beregninger på foretaksnivå for ulike produksjoner, størrelser og områder, og er basert på NIBIOs driftsgranskinger. Beregningsprinsippene er forskjellige fra Totalkalkylen på noen områder.

Årets referansebruksberegninger

Årets beregninger er basert på regnskapsmateriale fra driftsgranskingene fra 2023.

Tabell 3.7 viser Budsjettnemndas beregninger av årsresultat per familieårsverk, inkl. virkningen av jordbruksfradraget, for referansebrukene i årene 2023 til 2025.

Referansebruksberegningene har tall for perioden 2023 til 2025 før effekt av jordbruksoppgjøret. For korn, poteter og grøntsektoren er prisen på avlingene før nye avtalte målpriser, og de nye prisene vil gjelde for hele volumet i produksjonssesongen. Tilsvarende gjelder for kjøtt og egg, der det ikke er prognosert noen økning i engrosprisene fra 1. juli. Planlagt gjennomsnittlig engrospris på melk blir fra 1. november 2024 satt av Norsk melkeråvare. Fordi PGE melk for andre halvår 2025 ikke var kjent før Budsjettnemnda hadde gjort sine beregninger, ble det på referansebrukene med melk lagt inn et anslag på en økning på 20 øre per liter i melkeprisen fra 1. juli 2025. Det ble senere offentlig at PGE melk øker med 33 øre i andre halvår 2025, og inntektene fra melk vil derfor være noe underestimert i referansebruksberegningene for 2025.

Utviklingen fra 2023 til 2025 er preget av sterkt forbedrede resultater for de fleste referansebrukene. Det skyldes helt overordnet at markedene, kostnads- og inntektsveksten har snudd fra nedside til oppside. I 2023 økte kostnadene mer enn inntektene. I 2025 ligger inntektene an til å øke mer enn kostnadene.

Kornavlingene i 2023 var svært dårlige. Budsjettnemnda for jordbruket utjevner avlingsvariasjoner gjennom normalisering av kornavlingene i referansebruksberegningene.

Variasjon i regnskapene i driftsgranskingene

De ulike referansebrukene beregnes som uveide gjennomsnitt av brukene i driftsgranskingene som er tatt inn i kategorien for det aktuelle referansebruket. Dette innebærer at det vil være store variasjoner i inntekt per årsverk innenfor de ulike referansebrukene, noe som illustreres i produksjonene sau, korn og melk i figur 3.12. Hvert av punktene i figurene er årsresultat per familieårsverk for ett bruk innenfor den aktuelle driftsformen.

Kilde: NIBIO

Tabell 3.8 viser gjennomsnittlig beregnet årsresultat per familieårsverk i 2023 for de driftsgranskningsbrukene som har lavere årsresultat enn medianen, og for brukene med høyere årsresultat enn medianen, for referansebrukene 1–11. Verdi av jordbruksfradraget er ikke inkludert. Disse gjennomsnittene er regnet før avlingsnormalisering. De dårlige kornavlingene i 2023 kan forklare det lave resultatet for referansebruk 2 med korn, der medianen hadde et positivt, men svakt årsresultat per familieårsverk, og der den laveste halvdelen i gjennomsnitt hadde nesten en halv million kroner i underskudd per familieårsverk. Kornbrukene har også stor variasjon i arbeidsforbruket, noe som også bidrar til stor spredning i årsresultat per familieårsverk.

Lønnsveksten

Tabell 3.9 viser årslønnsveksten for alle grupper lønnsmottakere, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) og Norges Banks Pengepolitisk rapport 1/2025. Frontfaget har inngått avtale med en ramme på 4,4 pst. for 2025.

3.4.2 Utvikling i investeringer

Tabell 3.10 gir oversikt over bruttoinvesteringene i jordbruket, i løpende og faste priser, fordelt på de ulike kapitalgruppene, samt avdragsdelen av leasingkontrakter. Fra 2024 er SSBs investeringstellinger lagt til grunn for Budsjettnemndas tall.

Målt i løpende priser, har bruttoinvesteringene i jordbruket aldri vært høyere enn i 2022, med om lag 9,2 mrd. kroner. Etter en lang periode med stabilt nivå på årlige investeringer inkl. leasing på rundt 10 mrd. kroner målt i faste priser, falt investeringene i 2023 og 2024. Det kan ha sammenheng med den høye renta, og dermed økte kostnader ved å ha lån. For 2025 budsjetteres det med økte bruttoinvesteringer igjen.

Statens bidrag til investeringer er betydelig. I 2024 ble det innvilget 1 297,8 mill. kroner i tilskudd til 1 365 investeringsprosjekter i bygninger og andre utviklingsrettede tiltak i landbruket. En stor del av investeringstilskuddene går til melke- og storfeproduksjonen for å imøtekomme kravet om løsdrift som trer i kraft i 2034.

3.4.3 Utvikling i sysselsetting

Jordbruket stod i 2023 og 2024 for 1,6 pst. av den samlede sysselsettingen i Norge, mot 2,2 pst. i 2010, ifølge Budsjettnemnda. I tillegg leverer mange foretak varer og tjenester til landbruket, og det er en omfattende næringsvirksomhet knyttet til videreforedling og omsetning av landbruksvarer.

Tabell 3.11 viser utviklingen i antall jordbruksbedrifter i drift, antall årsverk totalt og antall familieårsverk siden 1999. Arbeidsforbruket er basert på anslag fra SSBs arbeidskraftsundersøkelse. Budsjettnemnda har også gjort estimater og framskrivninger for årene undersøkelsen ikke er utført. Familieårsverk inkluderer arbeid utført av bruker og ektefelle/partner, deres barn, foreldre og søsken. Alt familiearbeidet, lønnet eller ubetalt, inngår i de aktive jordbruksbedriftenes familieårsverk.

3.4.4 Strukturutvikling

Samlet sett over det siste tiåret, inkl. prognose for 2025, har antall jordbruksbedrifter gått ned med i underkant av 12 pst., om lag 4 850 bedrifter. Den årlige reduksjonen har vært i underkant av 1,2 pst. Gjennomsnittlig areal per jordbruksbedrift har økt med 32 dekar i samme periode, fra 239 dekar til 271 dekar, eller i overkant av 13 pst. Gjennomsnittstall for antall dyr eller dekar preges av at mange jordbruksbedrifter har flere produksjoner, hvor noen produksjoner er typiske tilleggsproduksjoner. Strukturutviklingen innebærer generelt at bedriftene spesialiseres.

Antallet jordbruksbedrifter går ned, samtidig som det totale jordbruksarealet holder seg relativt stabilt. Arealet til bedrifter som går ut av næringen overtas i stor grad av eksisterende bedrifter enten via salg eller leie. I 2023, som er siste oppdaterte året med tall for leid areal, hadde 66 pst. av jordbruksbedriftene leid areal, og 48 pst. av jordbruksarealet i drift var leid. Hver jordbruksbedrift leide i snitt 128 dekar i 2023, mens tilsvarende tall for 2010 var 90 dekar. Statistikken viser stor regional variasjon. Nordland, Troms og Finnmark hadde størst andel jordbruksbedrifter med jordleie. Rogaland har både den laveste andelen jordbruksbedrifter med jordleie og lavest andel leid jordbruksareal.

I 2010 var det 11 130 jordbruksforetak med melkekyr. I 2024 viser foreløpige tall at antallet var redusert til 6 201. Samtidig har gjennomsnittlig antall melkekyr per foretak økt fra 21,4 melkekyr i 2010 til 33,5 i 2024. Krav om løsdrift i storfehold trer i kraft 1. januar 2034, noe som medfører et omstillingsbehov for de storfeprodusentene som fremdeles har båsfjøs. Tall fra Tine og Kukontrollen viser at 76,4 pst. av melka ble produsert i løsdriftsfjøs i 2024. 44 pst. av besetningene er imidlertid fortsatt i båsfjøs. Agder, Troms og Vestland er regionene med den høyeste andelen båsfjøs.

Gjennomsnittlig antall liter kvote som ble disponert av et melkeproduksjonsforetak har økt fra 141 500 liter i 2010 til 226 975 liter i 2023. Som følge av en kraftig økning i etterspørselen etter meieriprodukter fra slutten av 2023, ble overproduksjonsavgiften til slutt satt til 0 kroner i 2024. For 2025 ble forholdstallet for kumelkkvoter satt til 1,2, dvs. at produsentene kan levere 20 pst. over kvoten de disponerer. Ifølge Norsk melkeråvare er tilførselssituasjonen i april 2025 svært god, og tilstrekkelig til å dekke løpende behov og bygge noe lager.

Fra og med 2022 har det ikke vært det mulig å se hvor stor andel av grunnkvoten som er disponert bort og produseres på av andre enn kvoteeier i fagsystemet til Landbruksdirektoratet. Det innebærer at det ikke er mulig å se hvor stor andel av grunnkvoten som er utleid eller inngår i samdrift. Endringene som ble gjort i kvoteordningen for melk i jordbruksoppgjøret 2023, med endret beskatning av solgt kvote samt to år med muligheten til å selge hele kvoten privat, førte imidlertid til en økning i salget av melkekvoter i 2023 og 2024. Ifølge Landbruksdirektoratet var en stor andel av kvoten som ble solgt disse årene tidligere bortdisponert, noe som tyder på at andelen eid kvote har økt.

Strukturutviklingen i noen plante- og husdyrproduksjoner i perioden 2000 til 2024 går frem av tabell 3.12.

3.4.5 Overføringene til jordbruket

OECDs PSE-analyser (Producer Support Estimate) viser næringsstøttens andel av jordbrukets samlede brutto inntekt. Beregningene omfatter både budsjettstøtte og virkning av importvernet (skjermingsstøtte), dvs. forskjellen mellom verdensmarkedspris og norsk pris. I tillegg kommer verdien av særskilte skatte- og avgiftsordninger. Beregningene skal i prinsippet gi et totalmål for støtten til produsentene. For Norges del er jordbruksfradraget i skatteligningen et eksempel på en skatteordning som også inkluderes i beregningene. PSE-prosenten gir med andre ord en indikasjon på støttenivået. Den gir ikke grunnlag for en nøyaktig sammenligning mellom land, fordi det varierer hvor stor andel av jordbruksproduksjonen og hvilke virkemidler som er inkludert.

Norge har, sammen med Sveits, Sør-Korea og Island, den mest omfattende jordbruksstøtten blant OECD-landene, jf. figur 3.13.

Kilde: OECD

Støttenivået i Norge målt ved PSE-prosenten har i gjennomsnitt vært mellom 54 og 48 siden 2020. Prosenten varierer noe fra år til år, i hovedsak pga. svingninger i verdensmarkedspriser på en rekke landbruksprodukter. Endringer i PSE-prosenten kan også skyldes endringer i det interne støttenivået og valutakurser. Tabell 3.13 gir en oversikt over PSE for Norge og sammenlignbare land.

OECDs system for støtte målt i PSE kan ikke sammenlignes direkte med WTOs inndeling av internstøtte, bl.a. fordi WTO-beregningene benytter administrerte priser og verdensmarkedspriser fra 1986–1988 til å beregne «skjermingsstøtten». WTO-beregningene angir derfor ikke et lands oppdaterte skjermingsstøtte. Når det gjelder Norges forpliktelser på internstøtte, vises det til kapittel 5.3.

CSE (Consumer Support Estimate) er et uttrykk for den implisitte skatt som pålegges forbrukerne som følge av landbrukspolitikken (negativ verdi fordi det er en overføring fra forbrukerne). Norges prosentvise CSE var i 2023 på -18 pst. I gjennomsnitt for OECD-land var CSE på -3 pst.

3.5 Natur, miljø og klima – utvikling og rapportering

3.5.1 Utvikling innen natur-, miljø- og klimaområdet

I dette kapitlet rapporteres det på målsettingen om bærekraftig landbruk med lavere utslipp av klimagasser. Det vises for øvrig til nettbasert miljø- og klimastatistikk fra Landbruksdirektoratet, miljøstatus.no, vann-nett.no og SSB og Resultatkontrollen for gjennomføring av landbrukspolitikken.

3.5.1.1 Utvikling på natur- og miljøområdet

Norsk landbruk har lange tradisjoner for bærekraftig forvaltning som tar hensyn til miljø, kulturlandskap og naturmangfold. Utvikling i kunnskap og virkemidler har bidratt til at aktiviteten på mange områder er mer miljøvennlig i dag enn for 20–30 år siden. Målretting av miljøvirkemidlene har stått sentralt. Miljøtiltakene under jordbruksavtalen er i stor grad basert på frivillighet, og det er behov for kontinuerlig innsats. Nasjonalt miljøprogram ble etablert i 2004 for å bidra til bedre samordning og målretting av miljøarbeid i jordbruket. Hvert fjerde år oppdateres og videreutvikles programmet, siste gang i 2022, og nåværende nasjonale miljøprogram har sin virkeperiode fra 2023 til 2026.

Kulturlandskap, kulturarv og naturmangfold

Jordbrukets kulturlandskap er preget av både elementer fra historisk bruk og moderne drift. I både innmark og utmark finnes en mosaikk av åker og eng, beitemark, tun, gjerder og andre typer natur- og kulturmiljøelementer. Jordbrukets kulturlandskap og kulturarv er et viktig fellesgode for samfunnet, og har betydning for tilhørighet, tradisjon og verdiskaping. Ulike naturgitte forhold har gitt stor variasjon i produksjonsmåter og ressursutnyttelse i ulike deler av landet, med forskjellig særpregede kulturlandskap. Kulturlandskapet er i stadig endring. Effektivisering og opphør av drift gir utfordringer for kulturmiljøet. Norsk rødliste for arter 2021 viser at 29 pst. av truede arter i Norge er knyttet til kulturmark. Gjengroing, fremmede arter, oppdyrking og gjødsling kan true kulturlandskapets naturmangfold. Plantevernmidler kan også være en trussel, særlig mot insekter. Tiltaksplan for ville pollinerende insekter, tiltaksplan for bekjempelse av fremmede arter og oppfølgingsplan for trua natur beskriver tiltakene som sektorene (herunder jordbruket) følger opp for å bedre utviklingen for natur. Norsk jordbruk bidrar til å holde arealer i hevd gjennom beiting, annen skjøtsel og bærekraftig bruk, blant annet gjennom en rekke ordninger på jordbruksavtalen. Å holde jordbruksarealer i hevd er også viktig for selvforsyning og beredskap. Videre er innsatsen som gjøres innen Regionalt miljøprogram (RMP), Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL), handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler, Utvalgte kulturlandskap i jordbruket (UKL), Verdensarvordningen, forvaltningen av genetisk mangfold innen kulturvekster og husdyr og innsatsen innen økologisk jordbruk er viktige bidrag for å opprettholde kvaliteten i det norske jordbrukslandskapet. Naturavtalen som Norge sluttet seg til i Montreal i desember 2022 inneholder 23 globale mål som skal bidra til bevaring og bærekraftig bruk av naturmangfold innen 2030. Regjeringen lanserte Meld. St. 34 (2023–2024) Bærekraftig bruk og bevaring av natur. Norsk handlingsplan for naturmangfold høsten 2024. Stortingsmeldingen viser hvordan Norge vil bidra til hvert av de 23 globale målene, og jordbruket spiller en viktig rolle for Norges oppfølging av naturavtalen.

Utslipp til vann og luft

Jordbruksdrift medfører forurensning av natur og miljø gjennom blant annet tap av jordpartikler og næringsstoffer, utslipp av ammoniakk og plantevernmidler. Jordbrukspraksis, temperatur, nedbør og avrenning er viktige faktorer når det gjelder jordbrukets påvirkning på naturmangfold, luft og vann. Jordbruk er den nest største påvirkningsfaktoren i elver og den fjerde største i innsjøer. I kystområder er jordbruk åttende største påvirkningsfaktor, jf. nye Nasjonale føringer for arbeidet med oppdatering av de regionale vannforvaltningsplanene. Det har over flere år vært en betydelig forsterket innsats for å redusere avrenningen for å bidra til å oppnå målet om god tilstand i jordbrukspåvirkede vannforekomster. Oppdaterte regionale vannforvaltningsplaner med tiltaksprogram for perioden 2022–2027 ble fastsatt i 2022. I tråd med vannforskriften fastsetter planene miljømål for alt ferskvann og kystvann i Norge. Regjeringen fastsatte i april 2025 nye nasjonale føringer for vannforvaltningsarbeidet. Det fremgår av de nasjonale føringene at det er behov for en forsterket innsats for å redusere avrenningen og oppnå målet om god tilstand i alle jordbrukspåvirkede vannforekomster. For å redusere påvirkninger fra jordbruket må både lokale, regionale og nasjonale miljøkrav, tilskudd til frivillige tiltak og rådgivning tas i bruk. Landbruks- og matdepartementet delegerte i januar 2021 myndighet til statsforvalteren til å fastsette regionale krav om miljøforsvarlig drift av jordbruksareal etter jordlovens § 11. Delegeringen gir statsforvalteren mulighet til å iverksette regionale miljøkrav i særlig utsatte områder. Situasjonen i Oslofjorden er spesielt alvorlig, og berørte sektorer, herunder jordbruket, følger opp med tiltak i tråd med Helhetlig tiltaksplan for Oslofjorden. Statsforvalterne i alle fylker som har jordbruksarealer som drenerer til Oslofjorden har nå fastsatt forskrift om regionale miljøkrav i jordbruket.

I januar 2025 fastsatte regjeringen nytt gjødselregelverk. Gjødselvareforskriften skal sikre at gjødselvarer er trygge for planter og miljø, og at det brukes sirkulære råvarer. Gjødselbrukforskriften skal sørge for at gjødsla går til plantevekst, gjennom spredning til riktig tid og i riktig mengde. Den nye gjødselbrukforskriften innebærer blant annet innstramming i kravene til bruk og lagring av gjødsel, noe som vil bidra til reduserte utslipp av næringsstoffer til luft og vann. De største endringene i gjødselbrukforskriften trer i kraft fra 2027 for å gi gårdbrukerne tilstrekkelig tid til å tilpasse seg. Den nye forskriften gir også statsforvalteren hjemler til å stille strengere krav til lagring og bruk av gjødsel i særlig utsatte områder der de nasjonale kravene ikke vil være tilstrekkelige for å nå miljømålene. I jordbruksoppgjøret 2024 ble det satt i gang flere tiltak for å avlaste foretakene for konsekvensene av strammere krav, herunder økt ramme over IBU-ordningen og RMP for å legge til rette for investeringer i gjødsellager, og satsing på miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel, og midler til utvikling av et forvaltningssystem for gjødselbruksforskriften.

Samlet gjennomføring av ulike jordarbeidingstiltak, grasdekte arealer m.m. i kornområdene, har redusert erosjonsrisikoen på de dyrkede arealene. NIBIO har nylig sett nærmere på virkningen av vannmiljøtiltak på jordbruksarealer. Teoretiske beregninger (upubl.) med modellen Agritil viser at RMP-tiltak som ble gjennomført i 2023, på vannregionnivå, ga en reduksjon av tilført mengde fosfor på 20 til 40 pst. og opp mot 7 pst. reduserte nitrogentilførsler, sammenliknet med om ingen av disse tiltakene hadde vært gjennomført. Prosjektet har kun gjort beregninger av effekter av faktiske tiltak og ingen tiltak, mens det ikke er beregnet effekter av ytterligere tiltak. NIBIO viser også til at forsøk har vist at jordarbeiding om våren fremfor om høsten reduserer nitrogentapet med mellom 20 og 40 pst5. Mer enn 25 år med overvåkingsdata i programmet for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) viser at jord- og fosfortap varierer mye mellom år, noe som dels kan tilskrives variasjon i nedbør og temperatur og dels effekten av jordarbeiding.

Utslipp av ammoniakk

Norge har gjennom Göteborgprotokollen forpliktet seg til å begrense utslippene av ammoniakk. Ammoniakk (NH₃) bidrar til forsuring og overgjødsling i naturen, og er kilde til dannelse av klimagassen lystgass (N₂O) og til dannelse av helseskadelige partikler i atmosfæren. Utslipp av ammoniakk fra jordbruket kommer særlig fra lagring og bruk av husdyrgjødsel. Ifølge den reviderte Göteborgprotokollen fra 2012 har Norge en forpliktelse om at de årlige utslippene av ammoniakk fra og med 2020 skal være minst 8 pst. lavere enn nivået i 2005. Dette tilsvarer et maksimalt årlig utslipp på 30 075 tonn. For 2023 var utslippene 29 790 tonn, dvs. om lag 300 tonn under forpliktelsen som gjelder fra 2020. Norge har også en ammoniakkforpliktelse gjennom EØS-avtalen (direktiv 2001/81/EF) om nasjonale utslippstak for visse forurensende stoffer til luft, også kalt «NEC-direktivet». Denne forpliktelsen etter NEC-direktivet gir et maksimalt årlig utslipp på 23 000 tonn, en forpliktelse Norge er langt unna å nå. EU har fastsatt et revidert NEC-direktiv ((EU)2016/2284) som er til vurdering for innlemmelse i EØS-avtalen. I det reviderte direktivet gis nye forpliktelser som prosentvise reduksjoner, slik som i den reviderte Göteborgprotokollen, og ikke i absolutte tall, slik som i det opprinnelige NEC-direktivet.

Sektorer utenom jordbruk står for størsteparten av nedgangen i utslipp av ammoniakk og lystgass siden 2005, noe som gjør at jordbruket gjenstår som den stadig mer dominerende utslippskilden, med 96 pst. av utslippene. Jordbruksutslippene har hatt en nedgang siden 2021. Nedgangen kan mest sannsynlig tilskrives overgang til miljøvennlige spredemetoder for husdyrgjødsel og forsterket virkemiddelbruk på dette området gjennom tilskudd til spredning med hhv. nedlegging og nedfelling over Regionale Miljøprogram (RMP). Det er behov for oppdaterte data om spredemetoder for å slå fast denne årsakssammenhengen.

Rapportering om arbeid med Helhetlig plan for bærekraftig bruk av nitrogen

Som oppfølging av jordbruksavtalen 2023 og utredningen «Nitrogen til nytte i jordbruket» har Landbruksdirektoratet, i samarbeid med Miljødirektoratet, fått i oppgave å utforme helhetlig plan for bærekraftig bruk av nitrogen i jordbruket. Fremover må Norge redusere nitrogenavrenning, ammoniakkutslipp og lystgassutslipp samtidig som vi skal øke selvforsyningen av mat. Arbeidet med helhetlig plan for bærekraftig bruk av nitrogen skal munne ut i aktuelle innsatsområder, tiltak og virkemiddelbruk som kan ivareta kombinasjonen av slike samfunnsmål og bidra til bærekraftig bruk av nitrogen i jordbruket. Avtalepartene utgjør styringsgruppe for arbeidet, som har fått utsatt frist til 15. mars 2026.

3.5.1.2 Utvikling på klimaområdet

Klimagassutslippene fra jordbrukssektoren i klimagassregnskapet

Hovedoppgaven til jordbruket er å produsere mat, og selv om utslipp fra jordbruket må reduseres, kan de ikke fullt ut fjernes. I lavutslippssamfunnet Norge i 2050 vil utslippene fra jordbruket være blant de siste utslippene som er igjen, noe Klimautvalget 2050 har omtalt i sin utredning. Utvalget leverte Omstilling til lavutslipp – Veivalg for klimapolitikken mot 2050 (NOU 2023: 25) til regjeringen i oktober 2023. Regjeringen la frem ny Stortingsmelding om klima i april 2025, Klimamelding 2035 – på vei mot lavutslippssamfunnet. Denne stortingsmeldingen gir retning for hovedlinjene i klimapolitikken mot 2035, og presenterer regjeringens klimapolitikk knyttet til sentrale samfunnsområder: Kompetanse og kunnskap, næringslivet, kommunesektoren og matsystemet.

Klimagassutslippene fra jordbrukssektoren blir beregnet med metodikk i tråd med retningslinjene til FNs klimapanel (IPCC). Bokførte tall for utslipp av klimagasser fra jordbrukssektoren i Norge var på 4,5 mill. tonn CO₂-ekvivalenter i 2022, og utgjorde 9,7 pst. av de totale norske utslippene i 2023. Utslipp av klimagasser som krediteres jordbrukssektoren i utslippsregnskapet, i all hovedsak metan- og lystgassutslipp, har blitt redusert med 10,5 pst. fra 1990 til 2023 og redusert med 4,0 pst. fra 2022 til 2023. Jordbruket er den største kilden til utslipp av klimagassene metan og lystgass. Det meste av metanutslippene kommer fra dyrenes fordøyelse, først og fremst fra drøvtyggere. I tillegg slippes det ut klimagasser som karbondioksid, metan og lystgass ved å dyrke opp myr. Størsteparten av utslippene av lystgass kommer fra spredning av mineral- og husdyrgjødsel. Arbeidet med å redusere metanutslippene per produsert enhet er intensivert de siste årene, og foregår hovedsakelig i to spor; gjennom avlsarbeid i regi av avlsorganisasjonene og gjennom bruk av metanreduserende fôrvarer til drøvtyggere. Se tekstboks 3.1 for omtale av Geno sitt avlsarbeid og kap. 3.5.2.1 om arbeidet i regi av MetanHUB. Flere av tiltakene som reduserer utslippene av metan, vil også redusere utslippene av lystgass. Kapittel 3.5.1.4 omtaler tiltak for å redusere utslippene av lystgass og ammoniakk.

Foreløpige resultater og status med arbeidet for å redusere klimaavtrykket fra Norsk Rødt Fe (NRF)

Geno fikk bevilget midler over jordbruksavtalen 2017 til å starte arbeidet med å samle inn data på metan og undersøke muligheten for seleksjon for dyr med lavere metanutslipp. Per i dag har Geno kontrakt med 14 NRF-melkekubesetninger med til sammen 1000 årskuer. I disse besetningene er det installert både metanmålere og fôrregistreringsutstyr med daglig måling av metan og opptak av grovfôr og kraftfôr.

Basert på data fra disse besetningene er metanutslippet dokumentert fra NRF-kuer i produksjon. Dataene viser at det er variasjoner gjennom laktasjoner og sinperioder.

Metanproduksjonen per ku per dag øker med økt ytelse, men den synker når det regnes per kg melk produsert. Metanutslippet øker med 7 pst. per 100 kg økt levendevekt. Metanutslippet per ku per dag øker med økt grovfôropptak, men metanutslippet per kg grovfôr synker med økende grovfôropptak.

Den indirekte effekten av eksisterende avl for melkeytelse, fruktbarhet, helse, klauvhelse og holdbarhet, spesielt gjennom bedre eksteriør gir et betydelig bidrag i å redusere klimaavtrykket fra norsk melkeproduksjon. Direkte seleksjon for redusert metanutslipp har hele tida vært målet med metanprosjektet til Geno. Det rapporteres relativt høy arvbarhet.

Uavhengig av om endringer skjer gjennom avl eller godt husdyrhold, ser Geno et potensiale for å redusere metanproduksjon per kg melk gjennom redusert innkalvingsalder, unngå økt lengde på sinperiode, moderat kroppsvekt, god ytelse og god holdbarhet (lang livstidproduksjon).

Geno har dokumentert at 10 års avlsarbeid med dagens avlsmål og avlsframgang vil gi 16 pst. reduksjon i metanutslippet fra norsk melkeproduksjon. Arvbarheten på metanutslipp er betydelig, og mulighetene for direkte seleksjon for metanutslipp er lovende.

3.5.1.3 Klimaavtalens regnskap for utslipp og opptak

I 2019 inngikk Solberg-regjeringen og organisasjonene i jordbruket, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag, en intensjonsavtale om å redusere klimagassutslipp og øke opptaket av karbon fra jordbruket med 5 mill. tonn CO₂-ekvivalenter samlet for perioden 2021–2030.

Det er etablert en regnskapsgruppe for intensjonsavtalen som skal føre regnskap for oppfølging av klimaavtalen, og som skal gjøre opp status for avtalepartenes arbeid med å oppfylle avtalen i forbindelse med de årlige jordbruksforhandlingene. Rapporteringen skal gi grunnlag for at partene skal kunne vurdere om progresjon og utvikling er som forutsatt i klimaavtalen. Metodikken for regnskapsføring ble presentert i Prop. 121 S (2022–2023).

Klimaavtalens regnskap for utslipp og opptak, som utarbeides årlig, gir oversikt over jordbruksrelaterte utslipp i sektorene jordbruk, energibruk og arealbruk slik det føres i det offisielle klimagassregnskapet. Det inkluderer ikke skog og utmarksbeite i arealbrukssektoren. Utenom utslippene fra energibruk og kalking, stammer utslipp og opptak i jordbruket fra biologiske prosesser. De faktiske utslippene påvirkes av mange forhold som vi ikke har full oversikt over. Noen av disse utslippene mangler vi metode eller data for å kunne registrere i det offisielle klimagassregnskapet. I 2024 fikk NMBU i oppdrag av regnskapsgruppen å kvalitetssikre, og eventuelt oppdatere, beregningsmetodikken for enterisk metan fra kviger og okser i det nasjonale klimagassregnskapet. Prosjektet konkluderte med at det ikke finnes nok data for å oppdatere beregningene. Det ble imidlertid avdekket en mulig svakhet ved beregningen av bruttoenergi i fôr slik den gjøres i dag. Det er stor forskningsaktivitet på metanutslipp fra kviger og okser, derfor anbefaler NMBU å gjøre en ny gjennomgang om noen år. Et annet prosjekt initiert av regnskapsgruppen, «SkitGass», har hatt som mål å få bedre data på utslipp av metan (CH₄) og lystgass (N₂O) fra ulike typer norske gjødsellager for storfe. Prosjektet er støttet med midler fra Klima- og miljøprogrammet. I gjennomføringen av prosjektet ble det avdekket utfordringer med metodikken ved måling av metankonsentrasjon og regnskapsgruppen innvilget støtte til tilleggsprosjektet «Metansensor» for å styrke og komplementere registeringene av metanutslipp og få bedre kunnskap om faktorer som påvirker metanutslippene. Hovedprosjektet «SkitGass» inkl. støtteprosjektet «Metansensor» ble avsluttet i 2024. Resultater fra prosjektene er publisert i rapport fra Norsøk6.

NIBIO har fått i oppdrag av regnskapsgruppen å levere et oppdatert kunnskapsgrunnlag for lystgassutslipp fra dyrket jord. Målet er å avdekke hva som skal til for å gjøre forbedringer i metodikken som benyttes til å beregne direkte lystgassutslipp fra dyrket mark i Norge. Oppdraget inkluderer blant annet en beskrivelse av metodikker brukt i andre land. Oppdraget skal være ferdig i juni 2025. Se for øvrig regnskapsgruppen sine nettsider7 for mer informasjon om intensjonsavtalen, samt ferdigstilte og igangsatte prosjekter.

I den følgende teksten presenteres regnskapsgruppens siste rapportering på klimaavtalen. Klimaavtalens regnskap for utslipp og opptak er en sammenstilling av historiske utslipp og opptak som er omfattet av avtalen slik det rapporteres i det nasjonale klimagassregnskapet. Avtalen omfatter jordbruksrelaterte utslipp og opptak i sektorene jordbruk, arealbruk og energibruk. Det totale utslippet i klimaavtalens regnskap for det tredje året i avtaleperioden (2023), var 7,6 tonn CO₂-ekvivalenter. Mellom 2020 og 2023 hadde utslippet en nedgang på 3 pst.

Figur 3.14 viser utviklingen for utslippene for alle kilder i klimaavtalens regnskap for utslipp og opptak på aggregert CRF-nivå for årene 1990–2023. Mellom 2020 og 2023 har de jordbruksrelaterte utslippene i arealbrukssektoren økt med 2 pst. Siden 1990 har utslippene gått opp med 33 pst. Den største kilden til jordbruksrelaterte utslipp fra arealbrukssektoren er drenert, organisk jord. I tillegg er det utslipp fra arealbruksendringer i form av at skog blir til beite. Utslippene fra drenert, organisk jord fortsetter og registreres til myrsynkingen har kommet ned til ny grunnvannstand, eller til arealet restaureres tilbake til myr, anslagsvis 20 år. Høye utslippstall siden 1990 gjenspeiler omfattende nydyrking av myr i foregående tiår. Samtidig viser den stigende trenden at nydyrkingen har fortsatt, og at omfanget av arealer av dyrket mark og beite med organisk jord derfor har økt også etter 1990. Det har imidlertid begynt å gå nedover fra 2019. Dette skyldes mest sannsynlig at nydyrking av myr ble forbudt i 2020, noe som har ført til at nydyrking av myr nesten har opphørt.

På vegne av regnskapsgruppen ble NIBIO bedt om å undersøke årsakene bak utslippene i forbindelse med arealbruksendringen, primært der skog gjøres om til beite. Utslippene var spesielt høye i perioden 2008 til 2015. I rapporten fra NIBIO belyses faktorene som bidro til økningen i utslipp fra overganger til beite i denne perioden, med hovedvekt på overganger fra skog. Data fra Landsskogtakseringen viser at en stor del av arealet som ble omgjort til beite, var skog med høy bonitet og granskog i hogstklasse 4, noe som resulterte i høye karbonutslipp. Overgangene toppet seg rundt 2005, sammenfallende med endringer i skogloven og innføring av beitetilskudd i 2006. Usikkerheten i dataene skyldes et begrenset antall observasjoner og metodene for beregning av utslipp. NIBIO viser til at økt tetthet av observasjoner og bruk av nasjonale faktorer for død ved og jordkarbon kan øke nøyaktigheten.

Kilde: Miljødirektoratet.

3.5.2 Rapportering på enkeltordninger innenfor natur-, miljø- og klimaområdet

3.5.2.1 Genetiske ressurser – Bevaringsverdige husdyrraser

Hovedkriteriene for å definere en bevaringsverdig rase går frem av Norsk genressurssenters Handlingsplan for bevaringsverdige husdyrraser 2021–20258. For 2024 viser tallene en økning i antall avlsdyr i de bevaringsverdige husdyrrasene innen storfe, sau, hest og geit. Ingen av de bevaringsverdige kurasene er lenger vurdert som «kritisk truet». Ingen av rasene er likevel så tallrike at de kan karakteriseres som «ikke truet».

3.5.2.2 Nasjonalt program for jordhelse

Jordas fysiske, kjemiske og biologiske egenskaper er forutsetningen for produksjon av mat og biomasse. God jordhelse og økt innhold av karbon i jord har positive effekter for blant annet matproduksjon, klimagassutslipp, biologisk mangfold og vannmiljø. Jord i god tilstand bidrar til 13 av 17 bærekraftsmål og er av stor betydning for jordbrukssystemets evne til å håndtere klimaendringene. I Meld. St. 11 (2023–2024) varslet regjeringen at den vil legge til rette for tiltak som styrker god jordhelse. De siste årene har både krav og tilskudd blitt trappet opp for at større del av åpenåkerarealene skal ha plantedekke en større del av året. NIBIO har startet arbeidet med å etablere et overvåkingsprogram for jordbruksjord. For å støtte innføringen av det nye gjødselregelverket blir det nå etablert system for å samle inn analyseresultat fra gårdbrukernes jordprøver. Slik vil foretak og forvaltning i større grad ha en felles oversikt over utviklingen i norsk jordbruksjord.

3.5.2.3 Regionale miljøprogram

Regionalt miljøprogram (RMP) omfatter en sentral del av de mest målrettede miljøtiltakene og miljøvirkemidlene over jordbruksavtalen. Formålet er bevaring og skjøtsel av naturmangfold, kulturminner og kulturmiljøer i kulturlandskapet og å redusere forurensing til vann og luft. I de fireårige fylkesvise programmene skal det være en beskrivelse av miljøutfordringer i fylket og på bakgrunn av disse, prioriteringer for hvordan fylket vil følge opp med tiltak. Programmene skal også gi føringer for prioriteringer i de kommunale tiltaksstrategiene for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL-midler). Det er fastsatt en nasjonal meny av tiltak som fylkene kan velge fra, basert på sine miljøutfordringer. Landbruksdirektoratet fastsatte i 2022 revidert nasjonal instruks som danner rammer for de regionale forskriftene.

I jordbruksoppgjøret 2024 ble det bestemt at Regionalt miljøprogram skal evalueres. På bakgrunn av evalueringen skal Landbruksdirektoratet, i samråd med Miljødirektoratet og Riksantikvaren, legge frem forslag til eventuelle endringer i organisering og faglige rammer for regionalt miljøprogram for avtalepartene til jordbruksforhandlingene 2026. Evalueringsoppdraget er gitt til NIBIO som har kommet med en midtveisrapportering til avtalepartene. Grunnet evalueringen, ble partene enige om i jordbruksforhandlingene 2024 at nåværende programperiode blir forlenget med ett år, til og med 2027.

I 2024 ble det, innenfor RMP, gjennomført tiltak på om lag 60 pst. av alle foretak som mottar produksjonstilskudd. I Oslo og tidligere Viken fylke er oppslutningen størst og det ble gjennomført miljøtiltak over RMP på om lag 76 pst. av alle foretak som søkte produksjonstilskudd. Det var litt over 22 100 foretak som gjennomførte tiltak og 753 beitelag som fikk tilskudd. Det ble utbetalt ca. 1 104 mrd. kroner for gjennomførte tiltak i 2024, en økning på ca. 108 mill. kroner fra 2023. Søknadsdata viser økende oppslutning om RMP med økende foretaksstørrelse. På foretak over 250 dekar gjennomfører nesten 83 pst. miljøtiltak over RMP, på foretak over 1000 dekar er oppslutningen nesten 94 pst. Økningen til RMP har vært på 110 pst. fra 2019 til 2024. Figur 3.15 viser økningen fordelt på de ulike hovedtemaene.

Kilde: Landbruksdirektoratet

Det er stor variasjon i prioriteringer av tiltak i RMP mellom de ulike fylkene, jf. figur 3.16. Fylker med stor andel korndyrking bruker en betydelig andel av midlene til tiltak for å redusere erosjon og avrenning av næringsstoffer til vann og vassdrag, mens de øvrige fylkene særlig vektlegger tiltak som hindrer gjengroing og ivaretar verdifulle kulturlandskap og naturtyper. Den ulike prioriteringen av tiltak mellom fylker er i tråd med intensjonen for ordningen.

Kilde: Landbruksdirektoratet

De siste jordbruksoppgjørene har hatt kraftfull satsing på vannmiljøtiltak i områder som drenerer til Oslofjorden, «Oslofjordfylkene» (Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus, Innlandet og Vestfold og Telemark). I tillegg er det nå innført forskrifter om regionale miljøkrav for jordbruket i store deler nedbørsfeltet til Oslofjorden. Miljøkravene legger begrensninger på driften av store deler av jordbruksarealene som gir rett på RMP-tilskudd. Om lag 1 mrd. kroner er innvilget til vannmiljøtiltak i Oslofjordområdet gjennom de Regionale miljøprogrammene de siste 5 årene.

Figur 3.17 viser at en økning på hele 151 pst. i utbetalt tilskudd for tiltaket «Ingen jordarbeiding om høsten» i Oslofjordfylkene fra 2020 til 2024.

Kilde: Landbruksdirektoratet

Oppslutningen om tiltakene «Miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel» har økt betydelig over flere år, og alle fylker har implementert disse tiltakene i RMP. Tiltakene bidrar til mindre utslipp av ammoniakk og lystgass, mindre avrenning av næringsstoff til vann og gir bedre utnyttelse av husdyrgjødsel. Om lag 18 pst. av RMP-midlene gikk til dette formålet i 2024, og tiltakene ble gjennomført på drøyt 2,9 mill. dekar, en økning på om lag 1,1 mill. dekar fra 2019.

Det ble utbetalt 43,1 mill. kroner i driftstilskudd fra RMP til 753 godkjente beitelag, noe som omfattet om lag 74 pst. av totalt antall sau og 39 pst. av totalt antall storfe som ble sluppet på utmarksbeite. Data fra ordningen er grunnlaget for Beitelagskart på nett (BLN). Kartet viser hovedtrekk i beitedyrenes bruk av områdene. BLN driftes av NIBIO og gir statistikk og grunnlag for rådgivning til næring og forvaltning om bruken av utmarksbeite.

I jordbruksoppgjøret 2020 ble det bestemt at klimarådgivning skulle innlemmes som et tiltak i RMP, gjeldende fra søknadsomgangen 2021. Tilskuddsordningen ble etablert for en treårig prøveperiode, og ble tilgjengelig i RMP i juni 2021. Alle som oppfyller kravene, kan få godkjenning som klimarådgiver. Per i dag er det nær 200 klimarådgivere med godkjente rådgivningsopplegg. Alle godkjente rådgivere er per nå fra Norsk landbruksrådgivning og TINE. I 2023 søkte 1 235 bønder om tilskudd til klimarådgivning, en økning fra 303 i 2023.

Rapporten «Vurdering av RMP-tilskudd til lovpålagte tiltak»

Rapporten er utarbeidet av Landbruksdirektoratet i samarbeid med Miljødirektoratet og Riksantikvaren. Oppdraget var å vurdere prinsipper og utfordringer ved å gi RMP-tilskudd til dekning av kostnader for lovpålagte tiltak, spesielt i form av regionale miljøkrav. Rapporten beskriver utviklingen av miljøtiltak i jordbruket fra 1970-tallet til i dag, inkludert innføring av ulike forskrifter og tilskuddsordninger. Videre diskuteres økosystemtjenester og behovet for virkemidler for å ivareta miljøhensyn i jordbruket og ulike typer virkemidler juridiske, økonomiske, organisatoriske og pedagogiske omtales. Rapporten beskriver regionalt miljøtilskudd (RMP) og spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL), og omtaler eksempler på regionale miljøkrav og tilhørende RMP-tiltak i ulike fylker. Prinsipper for virkemiddelutforming beskrives, herunder måloppnåelse, likebehandling, forurenseren betaler-prinsippet, regional forvaltning, frivillig vs. pålagt tiltaksgjennomføring, forutsigbarhet, og dobbel virkemiddelbruk. I rapporten vises det til at det mangler klare prinsipper for hvordan RMP-tilskudd skal håndteres ved lovpålagte tiltak. Tilskuddet fungerer i praksis i dag både som motivasjon for gjennomføring av frivillige tiltak, kostnadskompensasjon for gjennomføring av både frivillige og lovpålagte tiltak og betaling for produksjon av økosystemtjenester og miljøgoder. Det er identifisert en del mulige utfordringer for forvaltningen og brukerne ved å eventuelt endre virkemiddelbruken slik at regionale miljøkrav ikke lenger skal kunne følges av RMP-tilskudd. Direktoratene vurderer det derfor som hensiktsmessig for den generelle oppslutningen om vannmiljøtiltak at en eventuell endring av eksisterende virkemiddelbruk skjer gradvis og eventuelt med overgangsordninger. I en videre diskusjon av problemstillingen vil det også være relevant å vurdere om enkelte vannmiljøtiltak kan ansees å være en del av (miljøforsvarlig) vanlig jordbruksdrift og som kan innføres som et nasjonalt krav som sikrer en form for nasjonal likebehandling. Det vil også være relevant å se denne utredningen i sammenheng med resultatene fra den pågående evalueringen av RMP-tilskuddsordningen.

Statusrapport «Evaluering av RMP»

NIBIO er tildelt oppdraget med å evaluere RMP med frist 15.12.2025. NIBIO er godt i gang med arbeidet og har levert en statusrapport til avtalepartene.

3.5.2.4 Rapportering på miljøvirkemidler i Landbrukets utviklingsfond

Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL)

Formålet med SMIL er å ivareta natur- og kulturmiljøverdiene i kulturlandskapet, samt redusere forurensingen fra jordbruket. Ordningen skal gi mer målrettet innsats med utgangspunkt i lokale behov, utfordringer og målsettinger.

SMIL-ordningen forvaltes av kommunene og totalt ble det i 2024 innvilget 239,3 mill. kroner. Dette er en økning på 25,7 mill. kroner fra 2023. Totalt var det 3 366 prosjekter som fikk innvilget tilskudd. Det ble innvilget tilsagn på mer enn årets innvilgningsramme. Dette skyldes bruk av inndratte midler i løpet av året.

Tradisjonelt har den største andelen av SMIL-midlene blitt innvilget til kulturlandskapstiltak, (biologisk mangfold, kulturminner og kulturmiljø og friluftsliv), men over tid har en stadig større andel av midlene gått til forurensingstiltak, særlig tiltak mot utslipp til vann. I 2024 utgjorde andelene hhv. 50,4 pst. og 49,6 pst. Denne dreiningen kan forklares med behov for blant annet tilpasning til et endret klima og oppfølging av regionale vannforvaltningsplaner. Dette er også i tråd med overordnede føringer om å prioritere vannmiljøtiltak, særlig i fylkene rundt Oslofjorden, se figur 3.18 for innvilgning av tilskuddsmidler innen hovedområder.

Kilde: Landbruksdirektoratet

Drenering

Drenering er et viktig ledd i tilpassingen til et endret klima med mer nedbør. God drenering kan redusere faren for erosjon i form av overflateavrenning som fører til tap av jord og fosfor, og på den måten også bidra til bedre vannkvalitet. Dreneringssystemet er imidlertid også hovedveien for nitrogenavrenning fra jordbruket. Godt drenert jord vil gi mindre dannelse av lystgass enn dårlig drenert jord. Dette er avhengig av om dreneringen utføres på organisk eller mineralsk jord, samt god gjødslingsplanlegging. Godt drenert jord gir også redusert bruk av gjødsel per produsert enhet noe som medfører en klima- og miljøeffekt av tiltaket. Økte tilskuddssatser fra 1.7.2023 førte til en betydelig økt aktivitet fra midten av 2023. Avtalepartene ble i 2023 enige om å øke satsen for dreneringstiltak til 4 000 kroner per daa for systematisk grøfting og økt sats på 60 kroner per løpemeter grøft med ei øvre grense på 4 000 kroner per daa. For å sikre forutsigbare vilkår ble partene enige om at satsen skal ligge fast på dette nivået. Innvilget beløp i 2024 ble 189,1 mill. kroner til 2 889 søknader, noe som vil bidra til å drenere nær 47 000 dekar jordbruksareal. De siste årene har det blitt tilsagn for å drenere mellom 35 000 og 56 000 dekar. Om lag 30 pst. av tilsagnene om tilskudd går til drenering av leid jord. Siden ordningen ble innført i 2013/2014, er det innvilget tilskudd til drenering av drøyt 570 000 dekar jordbruksareal. Det er fortsatt stort behov for å drenere arealer, noe også Riksrevisjonen viste til i sin rapport Matsikkerhet og beredskap på landbruksområdet (Dokument 3:4 (2023–2024)).

Rapport: Kostnader og barrierer for drenering i norsk jordbruk

I jordbruksoppgjøret 2024 ble avtalepartene enige om at det skulle innhentes bedre kunnskap om variasjon i dreneringskostnader og kartlegging av andre barrierer for økt drenering. NIBIO utførte oppdraget og leverte sin rapport9 28.2.2025. NIBIO har samlet data gjennom spørreundersøkelser til 5000 bønder på tvers av landet, intervjuer med NLR og statsforvaltere, samt statistikk på innvilget drenering over årene fra Landbruksdirektoratet. I spørreundersøkelsen ble bøndene spurt om erfaringer med drenering (på både eid og leid areal), hvilke metoder og utstyr de har brukt, hvilke kostnader og tilskudd de har hatt, samt erfaringer med dette og barrierer for økt dreneringsaktivitet. 1295 bønder svarte på spørreundersøkelsen, hvorav de fleste driver innenfor grovfôr- og kornproduksjon i Trøndelag, Viken, Innlandet og Vestland. 82 pst. av bøndene oppga at de hadde behov for å drenere, og en tilsvarende andel svarte at de hadde planer om drenering. De fleste svarte samtidig at dreneringstilskuddet var for lavt i forhold til kostnadene i vanskelig drenerbare områder, som typisk må dreneres med gravemaskin. Av rapporten fremkommer at kostnadene for drenering varierer betydelig avhengig av faktorer som jordtype, terreng, og eksisterende infrastruktur. Gjennomsnittskostnaden ved bruk av grøftehjul/gravehjul er 5 500 kroner per dekar, mens gjennomsnittskostnaden ved bruk av gravemaskin er ca. 9 500 kroner per dekar. Etter utført drenering var den gjennomsnittlige avlingsøkningen rapportert til 26 pst, med relativt små forskjeller mellom fylkene. NIBIO konkluderer med at tid og likviditet er de to største barrierene for å drenere for produsentene som har deltatt i undersøkelsen. NIBIO mener dreneringsordningen, for de fleste rente- og levetidsscenarioene, gir tilstrekkelig insentiv for å skape økonomisk aktivitet i områdene som kan bruke grøfteplog og gravehjul. Når det gjelder i områder det er nødvendig med gravemaskin for å drenere, viser lønnsomhetsberegningene større usikkerhet og NIBIO mener det er mer tvilsomt om tilskuddet er utløsende for dreneringsaktivitet. Videre viser NIBIO til at det er barrierer knyttet til saksbehandlingstid, mangel på økonomisk ramme i kommuner med lettdrenert jord, og at det er krav om kulturminneundersøkelser på søknader som omfatter drenering på over 100 dekar.

Levering av husdyrgjødsel til biogassanlegg

Tilskuddets formål er å redusere utslipp av klimagasser fra husdyrgjødsel, gjennom å støtte jordbruksforetak som leverer husdyrgjødsel til biogassanlegg. Når husdyrgjødsel blir brukt i produksjon av biogass reduseres lagringstida av gjødsla, og dermed reduseres utslipp av metan og lystgass fra gjødsellager. Samtidig produseres det klimavennlig biogass som kan komme til erstatning for fossile drivstoff. Norsk biogassproduksjon og bruken av husdyrgjødsel som substrat i produksjonen går stadig opp. Syv nye gårdsbaserte biogassanlegg og Havila sitt anlegg på Nesset i Molde startet opp i løpet av 2024.

Landbruksdirektoratet mottok 89 søknader for gjødsel brukt til biogassproduksjon i 2024, med en samlet tilskuddsutbetaling på om lag 18 mill. kroner.

I 2024 har Enova gitt støtte på til sammen 550 mill. kroner til biogassproduksjon (Malm biogass, Gasum, Havila Biogass, Rudskogen biogass, Haugaland biogass, Bio Jæren, Biogy Solutions og Renovo). Enova gir støtte til industrielle anlegg og innovative teknologier med spredningspotensial. Gårdsanlegg kan fornybar energi motta støtte fra Bionova gjennom Verdiskapningsprogrammet for fornybar energi og teknologi i landbruket, se omtale i kap. 3.3.3.14.

Klimasmart Landbruk

Landbrukets Klimaselskap ble etablert av næringen i 2016. I 2017 ble selskapet etablert som et samvirke bestående av faglagene i jordbruket, og 14 varemottakere og avlsorganisasjoner. I 2022 meldte Norsk Bonde- og Småbrukarlag seg ut av Landbrukets Klimaselskap. Selskapet har som formål å bidra til klimaløsninger for å redusere klimaavtrykket og legge til rette for klimatilpasninger i landbruksnæringen, samtidig som næringens konkurransekraft sikres. For å oppnå denne visjonen er det en målsetning å kunne tilby bonden en gratis klimakalkulator for alle produksjoner. Landbrukets Klimaselskap SA er prosjekteier og drifter klimakalkulatoren. Det er i perioden 2017–2024 stilt om lag 84 mill. kroner på kap. 1150 til disposisjon for Landbrukets Klimaselskap og utvikling av klimakalkulator for ulike jordbruksproduksjoner. Prosjektet har hatt fremdrift for sentrale aktiviteter i 2024. Det har vært stor aktivitet innen utvikling, forbedringer og kvalitetssikring for klimakalkulatorer innen husdyr og planter. Utviklingsoppgaver og feilrettinger har blitt prioritert. Klimaselskapet rapporterer at det mangler per i dag kalkulator på flere små produksjoner, men det skal jobbes i 2025 for å redusere dette, bl.a. med fokus på grønt. Det pågår for tiden en strategiprosess i klimaselskapet.

I begynnelsen av mars 2025 var det over 10 000 klimaberegninger av norske gårder i kalkulatoren. Flere initiativ, slik som Tines bærekraftstillegg har gjort at antall beregninger har økt. Avtalepartene er enige om at midler avsatt over jordbruksavtalen kun dekker investering og utvikling av klimakalkulatorene, mens drift av selve Klimaselskapet ikke dekkes av midler på jordbruksavtalen.

MetanHUB

Avtalepartene ble i jordbruksforhandlingene 2023 enige om å støtte etablering av MetanHUB med 10 mill. kroner for 2024. Det ble vedtatt tilsvarende bevilgning i 2024 for 2025. Tine er prosjekteier og mange landbruksaktører er involvert. Formålet med MetanHUB er forskning på effekten av flere typer metanhemmere under norske forhold, og utprøving av tildelingsmetoder for ulike driftsopplegg. Prosjektets ambisjon er at alle drøvtyggere skal få metanhemmere i fôret fra 2027. Prosjektet er et bidrag til å oppfylle intensjonsavtalen om klima mellom staten og organisasjonene i jordbruket. Bruken av metanhemmere skal være forenlig med norsk husdyrhold og ressursgrunnlag, god dyrevelferd, mattrygghet og forbrukeraksept. Prosjektet har i 2024 truffet på de fleste målsetningene, og har utført flere forsøk: Langtidsforsøk med 3-NOP10 (Bovaer) til melkeku; kalsiumnitrat (SilvAir) til melkegeiter på beite og innefôring; kalsiumperoksid til sauer i respirasjonskammer. Det er også undersøkt om genetikk hos melkekyr er av betydning for effekten av metanhemmer. Det er opprettet en nettside (www.metanhub.no) for fortløpende formidling av resultater.

Tilskudd til tiltak i beiteområder

Tilskuddet skal legge til rette for best mulig utnyttelse av beite i utmark, redusere tap av dyr på utmarksbeite og fremme fellestiltak i beiteområdene. Det kan gis tilskudd til investeringer i faste infrastrukturtiltak på utmarksbeite, elektronisk overvåkingsutstyr for beitedyr (radiobjeller mv.), elektronisk gjerdeteknologi og ulike typer planleggings- og tilretteleggingsprosjekter. Totalrammen er i jordbruksavtalen for 2025 er på 32 mill. kroner, hvorav 6,5 mill. kroner er øremerket skrantesjuketiltak (CWD-tiltak). Det ble også øremerket 1 mill. kroner til Norsk Sau og Geit sitt arbeid med rådgivning for beitelag.

Det er stor interesse for investeringer i teknologi på beitedyr. Dette gjelder både teknologi som kan spore dyr på utmarksbeite (radiobjeller) og teknologi som kan styre beitedyrene.

I 2024 ble det innvilget tilskudd til omtrent 780 prosjekter. Av det innvilgede beløpet var omtrent 64 pst. til elektronisk overvåkingsutstyr. Ellers ble mest midler innvilget til sperregjerder (ca. 11 pst.) og sanke- og skilleanlegg (ca. 11 pst.).

Klima- og miljøprogrammet

Klima- og miljøprogrammet skal bidra til å oppnå landbrukspolitikkens målsettinger på klima- og miljøområdet gjennom utredninger og informasjonstiltak som raskt kan formidles til landbruket.

Det ble bestemt i jordbruksoppgjøret 2022 å avsette 8 mill. kroner over tre år (2023 til 2025) til prosjekter som bidrar til bærekraft som konkurransefortrinn i norsk grøntsektor.

Av total avsetning på 40 mill. kroner for 2024 var det avsatt 29 mill. kroner til nasjonale prosjekter, hvorav 12 mill. kroner var avsatt til følgende øremerkede prosjekter: Bærekraft som konkurransefortrinn for norsk grøntsektor (8 mill. kroner), evaluering av klimarådgivning (0,5 mill. kroner), forprosjekt til handlingsplan for nitrogenforvaltning, som også inkluderte utredning om jordhelsetiltak (2 mill. kroner) og regnskapsgruppen for klimaavtalen mellom jordbruket og staten (1,5 mill. kroner). Resten av de avsatte midlene ble lyst ut. Det kom inn 56 søknader innen fristen, med totalt søknadsbeløp på om lag 83,5 mill. kroner, noe som var en stor økning fra forrige år. Det var mange prosjekter innen samtlige kategorier og 14 søknader ble innvilget, jf. tabell 3.14. De regionale midlene lyses ut med utgangspunkt i samme retningslinjer som de nasjonale, men med noen regionale tilpasninger. Fylkenes rapportering viser at de fylkesvise midlene i hovedsak går til aktiviteter som retter seg direkte mot bønder.

I jordbruksoppgjøret 2024 ble det avsatt 40 mill. kroner til Klima- og miljøprogrammet for 2025. I budsjettmøte mellom avtalepartene i juni 2024 ble det bestemt å avsette 18 mill. kroner til nasjonale prosjekter og 11 mill. kroner til regionale prosjekter. De øremerkede midlene er avsatt til utredninger og arbeid i regnskapsgruppa for klimaavtalen, til evaluering av pilotperioden for klimarådgivning og prosjektet Bærekraft som konkurransefortrinn for norsk grøntsektor.

Utvalgte kulturlandskap i jordbruket og verdensarvområdene Røros bergstad og Circumferensen, Vegaøyan og Vestnorsk fjordlandskap

Tilskudd til tiltak i Utvalgte kulturlandskap i jordbruket omfatter 51 områder over hele landet der formålet er å bidra til å sikre verdier knyttet til landskap, biologisk mangfold, kulturminner og kulturmiljøer, herunder sikre langsiktig skjøtsel og drift. Ulike skjøtsels- og istandsettingstiltak blir finansiert med midler over jordbruksavtalen og Klima- og miljødepartementets budsjett. For 2024 var det til sammen 31,8 mill. kroner til tilskuddet hvorav 15,5 mill. kroner er avsatt over jordbruksavtalen. Aktiv jordbruksproduksjon er viktig for gjennomføring av satsingen.

Landbruket spiller en vesentlig rolle i verdensarvområdene Vegaøyan, Vestnorsk fjordlandskap og Røros bergstad og Circumferensen. Det ble i 2024 avsatt 9,5 mill. kroner over jordbruksavtalen til tilskudd for å styrke landbruket i disse områdene. Disse midlene kommer i tillegg til Klima- og miljødepartementets midler. For 2025 er Klima- og miljødepartementets midler i underkant av 44,0 mill. kroner til ulike tiltak som forvaltning, skjøtsel, kunnskapsinnhenting og formidling, tilretteleggingstiltak, verdiskapingsmidler mv.

Handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler

Referansegruppen for bærekraftig bruk av plantevernmidler11 vektlegger hensyn til pollinatorer, informasjon og holdningsskapende arbeid for riktig bruk av plantevernmidler og utstyr, bedre kunnskap om tiltak som kan redusere avdrift og avrenning til vann, bedre kunnskap om plantevernmidler under norske forhold, herunder helserisiko, miljørisiko i jord og vann m.m. Totalt søknadsbeløp for 2025 er ca. 31 mill. kroner fordelt på 21 søknader. Landbruksdirektoratet har vurdert søknadene i samarbeid med Mattilsynet og har tildelt 15 mill. kroner til 9 prosjekter.

Handlingsplanperioden utløper 31.12.2025. Norge er forpliktet til å ha en handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler gjennom EØS-avtalen, og det vil vurderes om det skal utarbeides en ny handlingsplan eller om den eksisterende planen skal rulleres.

Referansegruppen viser til at utviklingen i omsetning og bruk av plantevernmidler og kunnskapsstatusen på prioriterte temaer i handlingsplanen, viser at det fortsatt er udekte behov på flere viktige områder som det bør arbeides videre med i 2026. Dette gjelder blant annet kunnskap om plantevernmidler under norske forhold og hensyn til jord, integrert plantevern og metoder for alternativer til kjemiske plantevernmidler, kartlegging av faktisk eksponering og helseeffekter for brukere og andre av slik eksponering som skyldes spredning av plantevernmidler.

Det er også en trend at kjemiske plantevernmidler enten ikke blir godkjent eller ikke re-godkjent på grunn av helse- og /eller miljørisiko.

3.5.3 Økologisk jordbruk

Regjeringen la frem en oppdatert nasjonal strategi for økologisk jordbruk i april 2025, Fra økologisk jord til middagsbord. Den oppdaterte strategien gjelder for perioden 2025–2032 og erstatter eksisterende strategi. Utgangspunkt for strategien er målet om at 10 pst. av det totale jordbruksarealet skal være økologisk innen 2032, samtidig som det stimuleres til økt omsetning og etterspørsel i markedet, jf. Meld. St. 10 (2024–2025) og Innst. 197 S (2024–2025). I strategien la regjeringen frem 10 punkter som skal bidra til å nå målet. Innholdet i strategien er omtalt i kap. 7.4.

I 2024 ble det utbetalt 161,2 mill. kroner i direktetilskudd til økologisk primærproduksjon. Dette er tilskudd som kommer i tillegg til ordinære tilskudd, og var en økning på 13,7 mill. kroner fra 2023.

3.5.3.1 Areal- og produksjonsutvikling

Figur 3.20 viser utviklingen i antall dekar økologisk drevet areal og areal under omlegging (karensareal) i perioden 1995–2024. Figuren viser også sammenlagt utvikling for økologisk areal og karensareal i prosent av totalt jordbruksareal. Andelen foretak med økologisk produksjon har holdt seg relativt stabil på 5 pst. de siste årene. I 2024 var det i overkant av 1800 jordbruksbedrifter med økologisk drift, og 421 350 daa jordbruksareal ble drevet økologisk. Jordbruksareal under omlegging utgjorde 34 064 daa, en liten nedgang fra året før. Medregnet karensareal utgjorde areal i økologisk drift 4,6 pst. av det totale jordbruksarealet, en nedgang på 0,1 prosentpoeng sammenliknet med året før.

Kilde: Debio og Landbruksdirektoratet

3.5.3.2 Produksjon og omsetning

Foreløpige data for sesongen 2024–2025 viser en økning på ca. 7 pst. i produksjonen av økologisk korn, erter, oljefrø og åkerbønner, sammenlignet med forrige sesong. Anslagene viser at betydelig reduserte leveranser av hvete veies opp av økte leveranser av andre kornslag. Produksjonen av erter, oljefrø og åkerbønner forventes å ta seg betydelig opp fra året før. Den totale økologiske produksjonen er anslått til å være 12 500 tonn.

Produksjonen av økologisk melk var på 43,6 mill. liter i 2024, 4,4 pst. mer enn året før. Anvendelsesgraden, dvs. andelen solgt videre som økologisk melk, var i 2024 på 69 pst., tilsvarende en økning på 3,1 prosentpoeng sammenlignet med 2023.

Det ble til sammen produsert 3 100 tonn økologisk kjøtt fra storfe, svin, fjørfe og småfe i 2024. Dette var en nedgang på 0,3 pst. fra året før. Det er det andre året på rad den totale produksjonen synker. Den økologiske produksjonen av svin og fjørfe økte, mens produksjonen av småfe og storfe gikk ned. Det ble produsert 640 tonn økologisk fjørfekjøtt i 2024, en økning på 1,3 pst. fra året før.

Anvendelsesgraden for økologisk kjøtt, altså hvor mye som blir solgt videre som økologisk vare, varierer mellom kjøttslagene. Alt fjørfekjøttet ble anvendt som økologisk vare og 95 pst. av den økologiske svinekjøttproduksjonen ble solgt videre som økologisk vare. For småfekjøtt og storfekjøtt var anvendelsesgraden på hhv. 47 pst. og 32 pst.

Produksjonen av økologiske egg økte i 2024, etter å ha gått ned tre år på rad. Det ble produsert 4 700 tonn økologiske egg i 2024, en økning på 3,6 pst. fra året før.

Omsetning av økologisk frukt, grønnsaker og poteter

Landbruksdirektoratets statistikk for omsetningen av økologiske poteter, grønnsaker og frukt er basert på data fra et utvalg grossister, og er justert for å ta høyde for omsetning til forbrukermarkedet. Omsetning til industribedrifter, deler av serveringsmarkedet og alternative salgskanaler er ikke inkludert. Tallene er omregnet til tonn.

Omsetningen av norske økologiske frukt, grønnsaker og poteter fra grossistleddet til dagligvarehandelen ble redusert med 4 pst. fra 2023 til 2024, og utgjorde 1,5 pst. av den totale omsetningen. Til sammenlikning gikk omsetningen av konvensjonelt produsert frukt og grønt ned med 3 pst. i 2023. Omsetningen av økologiske poteter var om lag lik i 2024 som i 2023, men andelen økologisk økte fordi total omsetning var noe lavere. For de fleste grønnsaker er andelen økologisk av total omsetning liten, varierer mye mellom produktene, fra 0,1 til 20,4 pst.

Fruktavlingen gikk ned total 8 pst. i 2024 sammenliknet med 2023, som var et godt svært fruktår. Det ble omsatt 48 tonn økologiske epler, men ingen plommer. En viss mengde økologiske epler og plommer ble omsatt som konvensjonell vare.

Omsetning i forbrukermarkeder

Landbruksdirektoratet har i sin rapport «Produksjon av økologiske jordbruksvarer. Rapport for 2024». innhentet tall over omsetningen av økologisk mat i dagligvarehandelen fra Nielsen IQ. Disse tallene representerer 99,9 pst. av det norske dagligvaremarkedet. Omsetningen er målt i verdi og ikke i mengde. Tall for perioden 2019−2021 er ikke tilgjengelig.

Omsetningen av økologiske landbruksvarer i dagligvarehandelen i 2024 var på 3,6 mrd. kroner. Dette var en økning på 7,8 pst. fra året før. Dette var en høyere vekst enn den generelle stigningen i matvarepriser i perioden, som var på 5,3 pst., og viser en økt etterspørsel etter økologiske matvarer. Kvalitative innspill Landbruksdirektoratet har innhentet fra sentrale aktører bekrefter at det er en positiv utvikling i omsetning i mange kategorier og peker på endret forbrukeratferd som årsak til dette.

De varegruppene der omsetningen av økologiske matvarer er størst i dagligvarehandelen er grønnsaker, meieriprodukter, kornprodukter og bakevarer, egg, barnemat og frukt, bær og nøtter. De aller fleste varegruppene økte i verdi fra 2023 til 2024. For de fleste varegruppene var omsetningsveksten større enn matvareprisveksten. Den generelle trenden er at det har skjedd et betydelig løft fra 2023 til 2024 i det økologiske dagligvaremarkedet.

Kilde: Nielsen IQ og Landbruksdirektoratet

I de salgskanalene utenom dagligvare som Landbruksdirektoratet har tall for, så har det vært en samlet vekst på 9,3 pst. fra 2023 til 2024. Dette er en vesentlig høyere vekst enn året før. Spesialbutikker hadde høyest vekst, mens veksten i storhusholdningsmarkedet var omtrent som i dagligvare.

3.5.3.3 Utviklingsmidler

For prosjektåret 2025 var det avsatt 15 mill. kroner til utviklingstiltak innen økologisk landbruk. Tilskudd til utviklingstiltak innen økologisk jordbruk skal gå til prosjekter som kan bidra til å løse flaskehalser i verdikjeden for økologisk produksjon og forbruk. Det ble innvilget 7,4 mill. kroner til prosjekter med oppstart i 2025, fordelt på sju prosjekter. Prosjektene var rettet mot ulike deler av verdikjeden for økologisk produksjon.

Det ble videre øremerket midler til anbudene med tema «Økologiske og bærekraftige menyer i storhusholdning» og «Produktutvikling av økologiske produkter fra norsk jordbruk». Disse har en innvilgning på hhv. 4 og 3 mill. kroner for 2025 og ble tildelt Matvalget (Debio Marked) og matforskningsinstituttet NOFIMA. Et tredje øremerket oppdrag var til Mattilsynet, til drift og utredninger av Regelverksutvalget for økologisk produksjon.

Det blir i tillegg gitt støtte til utviklingsprosjekter innenfor økologisk jordbruk over to andre ordninger: Nasjonale tilretteleggingsmidler, se omtale i kap 3.3.3.3, og Klima- og miljøprogrammet, se omtale i kap 3.5.2.1.

3.5.4 Andre politikkområder

3.5.4.1 Rådgivning og kunnskapsformidling i hele landet

For å bidra til god agronomi og økt kompetanse i landbruksnæringen, er det viktig at kunnskap og forskningsresultater er lett tilgjengelig for næringsutøverne.

Norsk Landbruksrådgivning (NLR) er en viktig kunnskapsprodusent for jordbruket og driver faglig utvikling og lokalt tilpasset rådgivning i landbruket i hele landet. Fra 1.1. 2024 ble de 10 regionale rådgivningsenhetene i NLR og den felles sentralenheten fusjonert til NLR SA. Den nye organisasjonen har 6 regionavdelinger samt byggrådgivning som er et landsdekkende forretningsområde. I tillegg er det en fagavdeling og en avdeling for forretningsstøtte som støtter hele NLR. Organisasjonen har 380 ansatte og i overkant av 23 600 medlemmer. I løpet av 2024 har antallet medlemmer økt noe.

NLR har virksomhet innen hovedproduksjonene grovfôr, korn, frukt og bær, grønnsaker, potet, veksthus, og fagområdene HMS, landbruksbygg, økonomi, jordprøvetaking og gjødslingsplan, jord og hydroteknikk, maskinteknikk og presisjonslandbruk, økologisk landbruk, kulturlandskap, klimarådgivning og fornybar energi. I tillegg til rådgivning arrangerer NLR kurs, samlinger og fagdager med ulike tema innen ulike fagområder de har ansvaret for, og samarbeider med relevante fagmiljø og aktører. I 2024 ble det gjennomført 578 feltforsøk, holdt 677 markdager og skrevet 342 fagartikler.

Formålet med støtten som gis til NLR over jordbruksavtalen er å bidra til at alle bønder skal ha et likeverdig rådgivningstilbud i hele landet. Kjerneområdet for støtten er rådgivnings- og kunnskapsutviklingsarbeid innen konvensjonell og økologisk planteproduksjon. NLR har også viktige oppgaver innenfor fagområdet HMS i landbruket og krisebistand.

For 2024 ble det satt av 115 mill. kroner til NLR over jordbruksavtalen. I NLRs rapportering vises det til at støtten er benyttet til rådgivnings- og kunnskapsarbeid innen organisasjonens fagområder, samt kostnader til administrasjon. NLR har selv sørget for en geografisk fordeling av tilskuddet for å bidra til et godt rådgivningstilbud i hele landet, der det også er tatt hensyn til særskilte geografiske utfordringer (f.eks. store reisekostnader knyttet til rådgivningstjenesten i Nord-Norge). NLR gir tilbud til både medlemmer og ikke-medlemmer, med differensierte priser. Fagstoff er gjort tilgjengelig på nett for alle. NLR har i 2024 jobbet med å ta ut gevinstene ved sammenslåingen til en organisasjon, blant annet ved at nasjonale ressurspersoner bidrar til å spre kunnskap til alle rådgivere innen det aktuelle fagfeltet og å samle informasjon fra de 11 tidligere regionene på en nettside og i en kunnskapsbase, tilgjengelig for alle. Arbeidet med å ta ut gevinstene fortsetter i 2025.

4 mill. kroner av støtten til NLR har i 2024 vært et bidrag til at NLR kan videreføre tilbudet med en mentorordning. Målet med mentorordningen er å hjelpe nye eller unge produsenter under 35 år med kompetanseheving gjennom personlig veiledning i en oppstarts- eller utviklingsfase. I 2024 var det 141 par adepter og mentorer som fikk tildelt plass, fordelt over hele landet. 120 par har rapportert om at de har fullført.