1 Innledning
Regjeringen legger med dette frem en proposisjon om jordbruksavtalen for 2025–2026. Avtalen er inngått mellom staten og Norges Bondelag 16. mai 2025. Jordbruksoppgjøret gjelder bevilgninger over statsbudsjettets kapittel 1150 for kalenderåret 2026 og endringer og omdisponeringer innenfor bevilgningen for 2025. Videre omfatter avtalen endringer i målpriser for perioden 1. juli 2025 til 30. juni 2026. Partene er enige om at enkelte mindre spørsmål av teknisk karakter kan avklares i forbindelse med gjennomgang av avtaleteksten for kommende periode.
I kapittel 1–5 gjennomgås det politiske grunnlaget og en del utviklingstrekk som bakgrunn for forhandlingene. Kapittel 6 gjengir hovedtrekkene i avtalen, og kapittel 7 går nærmere inn på noen sentrale politikkområder. Kapittel 8 omtaler overførte og innsparte midler, og forslag til omdisponering av disse, samt detaljerte forslag til bevilgninger på de enkelte ordningene i 2026.
1.1 Grunnlaget for jordbruksforhandlingene i 2025
Dette kapitlet gjennomgår det mest sentrale politiske grunnlaget for forhandlingene, som er regjeringens politiske plattform, Arbeiderpartiets partiprogram, statsministerens redegjørelse for Stortinget om endringer i regjeringen, Stortingets behandling av Meld. St. 10 (2024–2025) Prinsipper for tallgrunnlag m.m. i jordbrukspolitikken i Innst. 197 S (2024–2025), Meld. St. 11 (2023–2024) Strategi for auka sjølvforsyning av jordbruksvarer og plan for opptrapping av inntektsmoglegheitene i jordbruket i Innst. 258 S (2023–2024), Meld. St. 35 (2023–2024) Bærekraftig bruk og bevaring av natur i Innst. 115 S (2024–2025), Meld. St. 8 (2024–2025) Dyrevelferdsmeldingen i Innst. 200 S (2024–2025), Prop. 105 S (2023–2024) Endringer i statsbudsjettet 2024 under Landbruks- og matdepartementet (Jordbruksoppgjøret 2024) i Innst. 448 S (2023–2024) samt Meld. St. 9 (2024–2025) Totalberedskapsmeldingen, Meld. St. 25 (2024–2025) Klimamelding 2035 – på vei mot lavutslippssamfunnet og klimaavtalen med jordbruket.
Gjeldende mål for landbrukspolitikken, slik de er beskrevet i Landbruks- og matdepartementets budsjettproposisjon for 2025, er gjengitt i kapittel 6.
1.2 Regjeringens politiske plattform
Senterpartiet valgte i januar 2025 å gå ut av regjeringen. Regjeringen legger likevel Hurdalsplattformen til grunn for sitt arbeid i tillegg til Arbeiderpartiets partiprogram og statsministerens redegjørelse for Stortinget i forbindelse med endringene i regjeringen.
I Hurdalsplattformen heter det at samfunnsoppdraget til jordbruket er å sikre Norges befolkning nok og trygg mat produsert på norske naturressurser. For å sikre landbruk over hele landet, økt verdiskaping og redusert klimaavtrykk er det nødvendig å øke lønnsomheten i bruken av jordbruksarealene. Næringsutøverne i landbruket må ha samme inntektsmuligheter som andre grupper. Det vises videre til kapittelet «Landbruk: Trygg mat og levande distrikt» i Hurdalsplattformen.
I Arbeiderpartiets partiprogram heter det at landbruket er en bærebjelke for bosetting og arbeidsplasser i hele landet. Jordbrukets samfunnsoppdrag er å produsere nok, naturlig og trygg mat på norske naturressurser og dermed gi arbeid, god ernæring og helse. Arbeiderpartiet vil jobbe for en helhetlig matpolitikk som setter bonden først, bidrar til et aktivt jordbruk og foredlingsindustri over hele landet, med konkurransevilkår som bidrar til å holde prisen hos forbruker på et tålelig nivå. Gode velferdsordninger er viktig for rekrutteringen.
1.3 Stortingets behandling av Meld. St. 10 (2024–2025)
Stortinget behandlet Meld. St. 10 (2024–2024) Prinsipper for tallgrunnlag m.m. i jordbrukspolitikken i Innst. 197 S (2024–2025). I innstillingen ble følgende anmodningsvedtak vedtatt:
«Vedtak 556
Stortinget ber regjeringen snarest mulig sette ned et offentlig utvalg som skal vurdere inntektene i jordbruket i forhold til inntektene til sammenlignbare grupper.
Vedtak 557
Stortinget ber regjeringa våren 2025 kome med framlegg til jordbrukskonto, med verknad frå og med inntektsåret 2025.
Vedtak 558
Stortinget ber regjeringa leggje til grunn følgjande målsetting om produksjon av økologisk mat: Eit produksjonsmål der 10 pst. av det totale jordbruksarealet skal vere økologisk innan 2032, kombinert med verkemiddel som stimulerer til auka omsetnad av og etterspurnad etter økologisk mat i marknaden.
Vedtak 559
Stortinget ber regjeringa våren 2025, i «Nasjonal strategi for økologisk jordbruk», kome med framlegg til korleis ein kan auke etterspurnaden etter økologisk mat gjennom ulike konkrete tiltak som legg til rette for auka etterspurnad både frå private og det offentlege. Det skal mellom anna vurderast om det er tiltak i Danmark og Sverige som kan nyttast i Noreg. Det skal vere eit særleg fokus på at norsk økologisk produksjon skal kunne møte ein auka etterspurnad.
Vedtak 560
Stortinget ber regjeringa ha ei kraftig prioritering av Nord-Noreg i jordbruksoppgjeret 2025.
Vedtak 561
Stortinget ber regjeringa leggje til grunn at normeringsfaktoren, avsetning til investeringar i avskrivbar eigenkapital og samanlikningsgruppe ligg fast i talgrunnlaget slik det vart nytta ved jordbruksoppgjeret 2024, men at timetalet per årsverk i jordbruket vert redusert med 50 timar til 1 700 timar i to like trinn med verknad for kalenderåra 2026 og 2027.»
1.4 Stortingets behandling av jordbruksoppgjøret 2024
Stortinget behandlet Prop. 105 S (2023–2024) Endringer i statsbudsjettet 2024 under Landbruks- og matdepartementet (Jordbruksoppgjøret 2024) i Innst. 448 S (2023–2024). I innstillingen ble følgende anmodningsvedtak vedtatt:
«Vedtak 846
Stortinget ber regjeringen sørge for at ny markedsordning for melk har fungert minst ett år, før det vurderes å gjennomføre reduksjon av de konkurransefremmende tiltakene i prisutjevningsordningen for melk.
Vedtak 847
Stortinget ber regjeringen innen februar 2025 på nytt komme tilbake med egen sak med forslag til prinsipper for beregning av inntekt i jordbruket og sammenligning med andre grupper, for å sikre demokratisk forankring av tallgrunnalet til bruk i jordbruksoppgjørene og legitimitet til forhandlingsinstituttet.
Vedtak 850
Stortinget ber regjeringen frem til jordbruksoppgjøret for 2025 utrede en tiltakspakke for å redusere jordbruksareal som er ute av drift.
Vedtak 851
Stortinget ber regjeringen stimulere til mindre bruk av kraftfôr og mer bruk av norskprodusert grovfôr.»
1.5 Stortingets behandling av Meld. St. 11 (2023–2024)
Stortinget behandlet Meld. St. 11 (2023–2024) i Innst. 258 S (2023–2024). Flere av romertallsvedtakene følges opp i andre prosesser enn i jordbruksoppgjøret, blant annet gjennom en ny NOU om fremtidens matsystemer, regjeringens oppfølging av Totalberedskapskommisjonens rapport NOU 2023: 17 i Meld. St. 9 (2024–2025) og samfunnsoppdrag bærekraftig fôr. Følgende romertallsvedtak følges helt eller delvis opp i jordbruksoppgjøret:
«Vedtak 565
Stortinget ber regjeringen arbeide etter et mål om at 50 pst. selvforsyning, korrigert for import av fôr, skal nås innen 2030.
Vedtak 566
Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget våren 2025 med en plan for mer plantebasert mat, hvor målet er at den samlede norske plantebaserte produksjonen skal styrkes og sammenhengen mellom de ulike leddene i verdikjeden skal økes.
Vedtak 568
Stortinget ber regjeringen utrede og prøve ut et teigbasert system, eller tilsvarende, som skal bidra til drift av krevende areal.
Vedtak 569
Stortinget ber regjeringen gå gjennom tilskuddssystemet for å vurdere om overføringene til jordbruket fører til en styrking av norsk selvforsyning, og at mer jord i Norge tas i bruk til matproduksjon.
Vedtak 571
Stortinget ber regjeringen sørge for at timetall pr. årsverk i jordbruket trappes ned i like deler til 1750 timer fram til 2027.»
I Innst. 258 S (2023–2024) under komiteens merknader, heter det at:
«Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter målet om å øke selvforsyningsgraden i Norge til 50 pst korrigert for import av fôr.
Komiteen viser til at lønnsomhet i drift og investeringer i jordbruket er det viktigste tiltaket for å sikre at selvforsyningsmålet kan nås. Komiteen viser til at særlig økt lønnsomhet i planteproduksjonen vil være avgjørende.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser videre til at en opptrapping av inntektsmulighetene i jordbruket er viktig for å sikre lønnsomheten for bonden, slik at selvforsyningsmålet kan realiseres, og at en plan for opptrapping baseres på et nytt tallgrunnlag.»
Og videre at:
«Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstre parti (…) ser det som viktig å styrke beredskapen, og mener at økt selvforsyning er viktig for å sikre økt matberedskap.»
Om konkurransekraft sier komiteen at:
«Komiteen viser til at økt selvforsyning er avhengig av at forbrukerne etterspør norske jordbruksvarer, og at en økning i inntektsmulighetene ikke vil bidra til å øke selvforsyningen dersom jordbruksvarene ikke blir etterspurt. Komiteen viser til at pris, kvalitet og evne til å møte endringer i forbrukertrender er viktig.»
Om forsterket Nord-Norge-satsing sier et flertall i komiteen at:
«Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det er spesielt viktig både av bosettingshensyn og beredskap å styrke matproduksjonen i Nord-Norge, og viser til de særskilte satsingene på jordbruket i Nord-Norge som har vært i de to siste jordbruksoppgjørene, og ber om at denne innsatsen forsterkes.»
Om økt planteproduksjon til fôr sier komiteen at:
«Komiteen viser til at økt norskandel i kraftfôr må komme fra norsk fôrkorn. Komiteen viser til at en økning i norsk fôrkorn vil konkurrere om de samme arealene som produksjonen av matkorn, som også må økes betraktelig. Komiteen mener det er viktig å tilpasse virkemidlene slik at det finnes egnede arealer til tilstrekkelig produksjon av både fôrkorn og matkorn, uten at det forringer den geografiske arbeidsdelingen i jordbruket.»
Om økt produksjon av frukt og grønt sier komiteens flertall at:
«Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at det er viktig å øke produksjonen av frukt og grønt for å nå målet om økt selvforsyning, i tillegg til at det er viktig i et klima- og kostholdsperspektiv. Flertallet viser videre til at forbruket og norskandelen er lav på frukt og grønt i Norge. Gartnerhallen, Norges største produsentorganisasjon for frukt, bær og grønnsaker, viser til at nordmenn kun spiser 3 av de anbefalte «5 om dagen». Flertallet mener at regjeringen fremover må ha et mål om å stimulere til økt produksjon av frukt og grønt i jordbruksoppgjørene, og at regjeringen bør se på andre virkemidler utenfor jordbruksoppgjørene som kan bidra til økt frukt- og grøntproduksjon i Norge.»
Om å styrke kanaliseringspolitikken og ta hele landet i bruk til matproduksjon sier et flertall i komiteen at:
«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, ser det som viktig å videreføre kanaliseringspolitikken og ta norske ressurser i hele landet i bruk til matproduksjon. Det er nødvendig å sikre arbeidsfordelingen mellom korn- og grasområder, og legge til rette for et bærekraftig og aktivt landbruk, også i fjellområdene og i nord.»
Og videre at:
«Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det bør stimuleres til økt bruk av grovfôr og beitebruk.»
Om klimatilpassing i landbruket sier et flertall i komiteen at:
«Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det er behov for gode virkemidler som bidrar til klimatilpasningen av landbruket, herunder at det stimuleres til grøfting, drenering og vannløp, korntørker, lager og klimatilpassa sorter. Andre viktige tiltak er sortsutvikling, frøutvikling og lokale forsøksordninger (korn/gras/frø/poteter) som er tilpasset dagens klimautfordringer, markedsforventninger og bedret lønnsomhet som bidrar til mest mulig sterk produksjon i hele landet. Flertallet mener derfor det er nødvendig å ha fokus på dette i årene som kommer.»
Om produksjonsregulerende tiltak sier et flertall i komiteen at:
«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, vil understreke viktigheten av at inntektsopptrappingen ikke fører til overproduksjon. Overproduksjon vil gi økte kostnader og svekket lønnsomhet for bonden, og kunne undergrave målene om inntektsutjevning og selvforsyning.
Flertallet viser til behovet for å vurdere nye produksjonsregulerende virkemidler, og mener det skal gjennomføres en utredning av nye virkemidler for produksjonsregulering for ulike produksjoner innen 1. april 2025. Utredningen skal skje i tett dialog med faglagene.»
Om rekruttering/velferdsordninger sier et flertall i komiteen at:
«Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, mener en styrking av velferdsordningene er viktig for å bidra til rekruttering i landbruket.»
Om husdyrproduksjon sier komiteen at:
«Komiteen viser til at naturgitte premisser i Norge gjør at selvforsyningsgraden for husdyrprodukt, som har et høyt proteininnhold, er gjennomgående høy. Potensialet for å øke selvforsyningsgraden er dermed begrenset sammenlignet med planteproduksjonene. Komiteen viser til at den mest effektive måten å øke den norske selvforsyningsgraden i husdyrproduksjonen på er å øke bruken av norske fôrressurser.»
Om plan for opptrapping av inntektsmulighetene i jordbruket sier et flertall i komiteen at:
«Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at en opptrapping av inntektsmulighetene for jordbruket er avgjørende for å nå målet om økt selvforsyning.»
Og videre at:
«Selv om komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Venstre, har høye ambisjoner for inntektsmulighetene, er bøndene selvstendig næringsdrivende, og det kan derfor ikke vedtas hva bondens inntekt skal være. Innenfor de økte inntektsmulighetene som det legges til rette for, har bøndene selv ansvar for å realisere et best mulig resultat.»
Om prinsipper for nytt tallgrunnlag sier et flertall i komiteen at:
«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Venstre,
understreker at denne normeringsfaktoren ikke er et effektiviseringskrav, men en justering som gjøres ut fra den kjennskapen man har til jordbruket om hvordan bønder i ulik grad bruker de inntektsmulighetene de har. Flertallet viser til at det er flere bønder som har andre mål for gårdsdriften enn å tjene mest mulig penger, men også denne delen av landbruket er viktig for å nå de landbrukspolitiske målene.
Flertallet mener det er både relevant og nødvendig å ta hensyn til at det er ulike ønsker med hensyn til å utnytte inntektsmulighetene når jordbrukets inntekt skal måles mot andre grupper, og viser til at Stortinget også tidligere har knyttet ulike forutsetninger til et inntektsmål for landbruket. (…)»
1.6 Stortingets behandling av Meld. St. 8 (2024–2025) Dyrevelferdsmeldingen
Stortinget behandlet Meld. St. 8 (2024–2025) i Innst. 200 S (2024–2025). Følgende romertallsvedtak følges helt eller delvis opp i jordbruksoppgjøret:
«Vedtak 564
Stortinget ber regjeringen endre totalareal i fødebinger for svin slik at det fastsettes til minst 7,5 m2 for nybygg.
Vedtak 565
Stortinget ber regjeringen avvikle unntakene om fiksering av svin og avslutte bruken av fiksering senest innen utgangen av 2027.
Vedtak 566
Stortinget ber regjeringen innføre krav om naturlig lys i eksisterende fjørfefjøs og alle nye fjørfefjøs. I eksisterende fjørfefjøs kan LED-lys med dagslysspekter erstatte naturlig lys.»
1.7 Klimaavtalen mellom staten og organisasjonene i jordbruket
I juni 2019 inngikk staten og organisasjonene i jordbruket en intensjonsavtale med mål om å redusere klimagassutslippene og øke opptak av karbon tilsvarende 5 mill. tonn CO2-ekvivalenter innen 2030. Vurdering av aktuelle virkemidler for å følge opp avtalen er en del av de ordinære budsjettprosessene, inkludert de årlige jordbruksoppgjørene. Regnskapsgruppens rapportering på klimaavtalen ligger i kap. 3.5.1.3.
1.8 Bærekraftig matproduksjon
FNs bærekraftsmål ble vedtatt i 2015 og er verdens felles handlingsplan for bærekraftig utvikling frem mot 2030. Sammen med andre vestlige land skårer Norge godt på de fleste av de globale indikatorene for bærekraftig utvikling. Norge er et velordnet samfunn med høyt inntektsnivå, gode offentlige tjenester og små forskjeller mellom folk, men skårer dårligere på bærekraftsmålene om klimautslipp og ressursbruk.
Målene for landbruks- og matpolitikken er i likhet med bærekraftsagendaen tuftet på en gjensidig avhengighet mellom sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft, med overordnede målsetninger om matsikkerhet og beredskap, økt verdiskapning, landbruk over hele landet og bærekraftig landbruk med lavere utslipp av klimagasser. Disse målsetningene skal bidra til å oppnå bærekraftsmål 2 om nok og trygg mat, men også til oppnåelse av bærekraftsagendaen i sin helhet. Sektorens betydning for verdiskapning og sysselsetting, helse og ernæring, bærekraftig forvaltning av naturressurser og klima og miljø gjør sektoren sentral for måloppnåelse på flere områder.
Fremtidens matsystem skal være bærekraftig. Ifølge FN er et bærekraftig matsystem et system som tar vare på matsikkerhet og sikrer økonomisk, sosialt og miljømessig grunnlag for fremtidige generasjoner. Matsystemutvalget ble oppnevnt at regjeringen 7. februar 2025. Utvalget, som er et ekspertutvalg, skal bl.a. gjøre rede for muligheter, utfordringer og dilemma i fremtidens matsystem, komme med anbefalinger og tiltak som kan styrke bærekraften i det norske matsystemet, samt bidra til at det globale matsystemet blir mer bærekraftig. Matsystemet omfatter både grønn og blå sektor. Utvalget skal levere en utredning i form av en NOU (Norges offentlige utredninger) innen 1. november 2026.
Regjeringens omfattende satsing og tiltak, både innenfor og utenfor jordbruksavtalen, bidrar til en mer bærekraftig landbrukssektor og således til å oppfylle FNs bærekraftsmål. For ytterligere omtale av bærekraft og bærekraftige matsystemer vises det til kapittel 6.
1.9 Den økonomiske politikken og utviklingen i norsk økonomi
Aktivitetsveksten i norsk økonomi er på vei opp. Lav arbeidsledighet, fortsatt sysselsettingsvekst og god reallønnsvekst tilsier økt aktivitetsvekst fremover, særlig som følge av sterkere vekst i husholdningenes konsum. Utsikter til vekst i bedriftsinvesteringene kommer samtidig med at oljeinvesteringene slutter å vokse, mens økte boliginvesteringer også ventes å bidra til vekst mot slutten av året. Etterspørselen etter arbeidskraft fortsatt høy, men beholdningen av ledige stillinger har gått noe tilbake, og andelen bedrifter som melder om knapphet på arbeidskraft er nær det historiske gjennomsnittet. Den registrerte ledigheten har økt noe, men nivået er fremdeles lavt, og godt under gjennomsnittet siste tjue år.
For norsk økonomi kommer virkningen av den pågående handelskrigen først og fremst gjennom svakere vekst i verdensøkonomien, og spesielt europeiske økonomier, som er vårt største eksportmarked. Selv om Norge ikke innfører høyere tollsatser, kan høye tollmurer i andre land løfte den importerte prisveksten, mens økt tilbud av varer til det europeiske markedet, for eksempel fra Asia, kan trekke i motsatt retning. Usikkerheten om de økonomiske utsiktene er større enn normalt, i lys av endrerede og uavklarte betingelser for internasjonal handel og stor usikkerhet om den videre utviklingen i verdensøkonomien. En annen risikofaktor er knyttet til prisveksten. De siste årene har prisveksten kommet godt ned uten at arbeidsledigheten har blitt høy. Det er likevel fortsatt usikkerhet om hvor lang tid det tar før den kommer ned til målet.
I årene fremover vil bærekraften i offentlig finanser her hjemme bli utfordret av økt forventet levealder, flere eldre i forhold til sysselsatte og avtakende inntekter fra petroleumsvirksomheten. På sikt vil det bli mindre handlingsrom i budsjettene til politiske prioriteringer etter at økte utgifter i regelstyrte ordninger under folketrygden er dekket. Dermed må eventuelle nye satsinger, herunder videreføring av historisk vekst i velferdstjenester, i større grad dekkes inn ved omprioriteringer eller økte inntekter.