2 Gjennomføringen av forhandlingene

Stortinget behandlet Meld. St. 10 (2024–2025) Prinsipper for tallgrunnlag m.m. i jordbrukspolitikken den 8. april, og Budsjettnemnda for jordbruket la frem omforent grunnlagsmateriale den 14. april.

2.1 Jordbrukets krav

Jordbrukets forhandlingsutvalg la frem felles krav, på vegne av Norges Bondelag og Norsk Bonde og Småbrukarlag, den 28. april. Kravet hadde en ramme på 2 000 mill. kroner som ble foreslått finansiert gjennom økte budsjettmidler over jordbruksavtalen med 1 650 mill. kroner, økte målpriser tilsvarende 288 mill. kroner (som utgjør i snitt 4,8 pst. på disse varene) og 64 mill. kroner i ledige midler.

Jordbrukets forhandlingsutvalg la til grunn en sterk kostnadsvekst fra 2025 til 2026, bl.a. for gjødsel, og i tillegg hadde de lagt inn vel 300 mill. kroner i ekstra kostnadsøkninger som de hevdet ikke ville gi økte inntekter i 2026. De forutsatte kronelik utvikling fra et nivå over sammenligningsgruppen i 2025, slik at de fortsatt ville ligge over sammenligningsgruppen i 2026.

Kravet innebar en prioritering av (1) matberedskap og sjølforsyning (2) inntektsløft og utjevning (3) løft for Nord-Norge gjennom landbruk, sikkerhet og verdiskaping (4) miljø- og klimakrav (5) dyrehelse og smittevern. I fordelingen prioriterte kravet i hovedsak økte inntektsmuligheter for sau og ammeku, og i noen grad potet og korn. Jordbrukets forhandlingsutvalg krevde videre at det blir innført sterkere virkemidler for produksjonsregulering, for å unngå at opptrappingen av inntektsmulighetene fører til overproduksjon. Videre krevde Jordbrukets forhandlingsutvalg endringer i velferdsordningene for å bedre situasjonen for kvinner ved svangerskap og fødsel.

Kravet la videre vekst på arbeidet med klima og miljø og understreket betydningen av å prioritere tiltakene i Landbrukets Klimaplan, som krever betydelige ressurser.

Jordbrukets forhandlingsutvalg reagerer på regjeringens varsel om nye særavgifter i klimameldingen. De skrev i kravet at det vil svekke produksjon og selvforsyning og undergrave både klimaarbeidet og tilliten til avtaleverket.

2.2 Statens tilbud

Statens tilbud ble lagt frem den 7. mai. Tilbudet viste til at med Stortingets behandling av Meld. St. 10 (2024–2025) anså staten at grunnlaget partene skulle forholde seg til var avklart. Staten viste videre til at av 3 grunner vil rammen for oppgjøret være klart lavere enn de foregående årene: (1) Kostnadsveksten er mer normalisert, (2) grunnlagsmaterialet viste at opptrappingen av inntektsmulighetene kan bli nådd før 2027, og (3) rammen blir per definisjon vesentlig mindre når melk er tatt ut av målprissystemet, og prisøkninger ikke telles med i rammen.

Tilbudet hadde en ramme på 805 mill. kroner. Det ble foreslått finansiert med 191 mill. kroner i økte målpriser på de gjenværende planteproduktene i målprissystemet, 545 mill. kroner i økt bevilgning over kapittel 1150, 64 mill. kroner i ledige midler og 5 mill. kroner i økt verdi av jordbruksfradraget. Staten la til grunn en lavere kostnadsvekst enn jordbruket i sine tekniske forutsetninger og avviste jordbrukets anslag på kostnadsvekst uten inntektseffekt i 2026.

I fordelingen prioriterte statens tilbud plantevekster, og begrunnet det med hovedstrategien for å øke selvforsyningsgraden. Relativt til kravet var dermed økte inntektsmuligheter for sau og ammeku prioritert klart lavere. Videre prioriterte tilbudet klima- og miljøarbeidet høyt, og bevilgningen til ordninger med natur-, miljø eller klimaeffekt ble foreslått økt med 258 mill. kroner.

Videre prioriterte tilbudet å styrke landbruket i Nord-Norge, en seter- og utmarkssatsing, økologisk jordbruk og investeringsvirkemidlene. Samtidig pekte staten på at partene måtte ha oppmerksomhet på at ikke enhver kostnad eller enhver ønsket handling i jordbruket kan ha sin egen tilskuddsordning, fordi det i sum over tid vil gi et enda mer detaljert og uoversiktlig tilskuddssystem, og mer byråkrati.

2.3 Det videre forløpet av forhandlingene

I plenumsmøte mellom forhandlingsutvalgene meldte Jordbrukets forhandlingsutvalg muntlig tilbake den 9. mai kl. 09:30 at de ønsket å gå i forhandlinger. I perioden 9. til 11. mai møttes partene i plenum for å diskutere seg igjennom innholdet i krav og tilbud for å klarlegge posisjoner og argumentasjon på ulike tema.

Det ble gjennomført møter på lederplan og utvidede ledermøter, hvor også organisasjonenes generalsekretærer deltok på jordbrukets side. I disse møtene ble det gjentatt at Stortingets behandling av Meld. St. 11 (2023–2024) og Meld. St. 10 (2024–2025), herunder premissene for tallgrunnlaget, dannet rammene for partenes oppdrag fra Stortinget, sammen med Budsjettnemndas omforente grunnlagsmateriale. Jordbruket sluttet seg til dette.

Staten la frem en uformell skisse til løsning 15. mai kl. 08:00. I møte på utvidet lederplan kl. 11:10 meldte et samlet jordbruk at de aksepterte den økonomiske rammen og ønsket å gå videre med sikte på å komme frem til en avtale. Kl. 22:40 mottok staten tilbakemelding fra et samlet jordbruk på omtalen av grunnlaget for avtalen, som skulle inngå som kapittel 1 i en sluttprotokoll. Kl. 00:35 la staten frem utkast til sluttprotokoll, inkludert omtalen av grunnlaget for avtalen, der alle jordbrukets endringsforslag var tatt inn.

I utvidet ledermøte fra kl. 02:40 var partene i sluttdiskusjoner om innholdet i en ny jordbruksavtale. Da fremholdt Solberg, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, at han så det som et grovt tillitsbrudd at det ikke var avklart hva som skulle gjelde etter 2027, når målet for opptrappingen av inntektsmulighetene skulle være fullført. Dette kom overraskende både for jordbrukets forhandlingsleder og for staten. Statens forhandlingsleder Søyland sa at hva Stortingets rammer for jordbruksforhandlingene etter 2027 er, lå utenfor det som var tema i forhandlingene.

Kl. 05:15 meldte jordbrukets forhandlingsleder at jordbruket ikke lenger kunne opptre som én part. Statens forhandlingsleder hadde deretter kontakt med lederne for å undersøke om det kunne finnes grunnlag for at jordbruket kunne opptre som én part, slik Hovedavtalen sier at staten skal.

I plenumsmøte kl. 07:30 gikk statens forhandlingsleder igjennom det som hadde skjedd og spurte om organisasjonene kunne gå videre i prosessen. Gimming viste til at Norges Bondelag la Stortingets behandling av Meld. St. 11 (2023–2024) og Meld. St. 10 (2024–2025) til grunn, og sa at han mente det er grunnlag for å sluttføre årets forhandlinger.

Solberg sa det hadde vært ryddige og gode forhandlinger. Han viste deretter til at et spørsmål fra NBS i forbindelse med Meld. St. 11 (2023–2024) om hva som gjelder etter 2027 ikke var besvart, og at et udatert brev, journalført hos LMD 3. juni 2024, sendt fra NBS til LMD v/statsråd Geir Pollestad, ikke var besvart skriftlig.

Gimming kommenterte deretter at NB ikke var enig i beskrivelsen av at det er stor avstand mellom jordbrukets organisasjoner. Gimming sa at dette handler om NBS’ tolkning av Stortingets vedtak. Søyland sa at dette spørsmålet var kommentert tidligere og gjentok at dette er utenfor det som kan håndteres i jordbruksoppgjøret.

Søyland spurte om organisasjonene kunne bekrefte at staten hadde gjort det som var mulig for å oppnå felles opptreden fra organisasjonene. Gimming og Solberg bekreftet dette.

Søyland konstaterte at NBS ikke kunne stille seg bak protokollen som beskriver grunnlaget for årets forhandlinger. Hun uttrykte dyp skuffelse over tidspunktet NBS hadde brakt spørsmålet opp på, og at hun hadde et ansvar for å fullføre forhandlingene på en ryddig måte innen fristen. Hun viste videre til Hovedavtalen § 1-4 og at staten går videre i forhandlingene med Norges Bondelag.

Staten fortsatte deretter forhandlingene med Norges Bondelag. Partene sluttførte arbeidet med en ny jordbruksavtale og sluttprotokoll som følger proposisjonen som vedlegg 1.

I plenumsmøte kl. 15:00 konstaterte Søyland at det var inngått ny jordbruksavtale. Gimming beklaget at det ikke hadde vært mulig for jordbruket å opptre samlet, men at Norges Bondelag hadde brukt forhandlingsretten innenfor rammene Stortinget hadde lagt.

Vurdering

Stortingets vedtak 561 ved behandlingen av Meld. St. 10 (2024–2025) avklarer alt det nødvendige med hensyn på premissene for tallgrunnlaget, både for årets og neste års forhandlinger:

«Stortinget ber regjeringa leggje til grunn at normeringsfaktoren, avsetning til investeringar i avskrivbar eigenkapital og samanlikningsgruppe ligg fast i talgrunnlaget slik det vart nytta ved jordbruksoppgjeret 2024, men at timetalet per årsverk i jordbruket vert redusert med 50 timar til 1 700 timar i to like trinn med verknad for kalenderåra 2026 og 2027.»

Norsk Bonde- og Småbrukarlag trakk seg fra årets jordbruksforhandlinger i forhandlingenes sluttfase, med grunnlag i et spørsmål som ligger utenfor rammene av det det kan forhandles om.