6 Hovedtrekk i avtalen

6.1 Mål og rammer for oppgjøret

Kapittel 1–5 gjennomgår premissgrunnlaget for forhandlinger om ny jordbruksavtale. Stortinget behandlet den 18. april 2024 Meld. St. 11 (2023–2024) Strategi for auka sjølvforsyning av jordbruksvarer og plan for opptrapping av inntektsmoglegheitene i jordbruket. Her er det nedfelt at jordbruket sitt samfunnsoppdrag er å sikre befolkningen nok og trygg mat produsert på norske naturressurser, og gjennom dette bidra til sysselsetting i hele landet, god ernæring og helse.

Den 8. april 2025 behandlet Stortinget Meld. St. 10 (2024–2025) Prinsipper for tallgrunnlag m.m. i jordbrukspolitikken. Med behandlingen av disse meldingene er det satt nye mål, og lagt viktige premisser for forhandlingene. Ved behandlingen av meldingen vedtok Stortinget ytterligere reduksjon i timetallet per årsverk, et mål om at 10 pst. av jordbruksarealet skal være økologisk innen 2032 og en kraftig prioritering av Nord-Norge i oppgjøret i 2025. Videre var innføring av jordbrukskonto med virkning for skatteåret 2025 en del av enigheten. Et forslag ble lagt frem for Stortinget i Revidert nasjonalbudsjett 2025.

Hovedavtalen for jordbruket sier at jordbruksavtalens formål er å regulere tiltak som er egnet til å fremme fastlagte mål for jordbruket, og som ikke er uttømmende regulert ved lov, stortingsvedtak eller forskrift. Hovedavtalen sier også at jordbruksavtaler står tilbake for lover og stortingsvedtak, og kan heller ikke kreves gjennomført i strid med traktater som er bindende for staten.

Norsk Bonde- og Småbrukarlag trakk seg

Stortingets vedtak 561 ved behandlingen av Meld. St. 10 (2024–2025) avklarer alt det nødvendige med hensyn på premissene for tallgrunnlaget, både for årets og neste års forhandlinger:

«Stortinget ber regjeringa leggje til grunn at normeringsfaktoren, avsetning til investeringar i avskrivbar eigenkapital og samanlikningsgruppe ligg fast i talgrunnlaget slik det vart nytta ved jordbruksoppgjeret 2024, men at timetalet per årsverk i jordbruket vert redusert med 50 timar til 1 700 timar i to like trinn med verknad for kalenderåra 2026 og 2027.»

Norsk Bonde- og Småbrukarlag trakk seg fra årets jordbruksforhandlinger i forhandlingenes sluttfase, med grunnlag i et spørsmål som ligger utenfor rammene av det det kan forhandles om. Forløpet av forhandlingene er omtalt i kap. 2.3, og referat fra forhandlingsmøter i perioden 15.–16. mai er gjengitt i vedlegg.

6.1.1 Hovedmålene i jordbrukspolitikken

Gjeldende mål for landbrukspolitikken er gjengitt i Landbruks- og matdepartementets budsjettproposisjon for 2025, jf. figur 6.1. Jordbruksoppgjørets oppgave er å utvikle virkemidlene med sikte på en best mulig samlet måloppnåelse.

6.1.2 Et mer bærekraftig matsystem

FNs bærekraftsmål vedtatt i 2015 er verdens felles handlingsplan for bærekraftig utvikling frem mot 2030, og utgjør en overbygning for alle land og samfunnsområder. Samtidig med global vekst i matproduksjonen har også forekomsten av sult og feilernæring økt globalt, og kostnader knyttet til miljøødeleggelser og ressursbruk er blitt mer tydelig. En viktig erkjennelse er derfor at mål for matproduksjon ikke kan ses isolert, men henger sammen med mål for verdiskaping og sosial likhet, helse, forbrukeradferd, miljø og bekjempelse av klimaendringer. Begrepet «bærekraftige matsystem» er ment å fange opp disse sammenhengene.

Landbruks- og matpolitikken skal i hovedsak bidra til å nå bærekraftsmål 2 som vektlegger matsikkerhet og bærekraftig landbruk. De fire hovedmålene for landbruks- og matpolitikken er i likhet med bærekraftsagendaen tuftet på en gjensidig avhengighet mellom sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft, og utgjør samlet sett målsettingene for bærekraft i det norske landbaserte matsystemet. Bærekraften i det landbaserte matsystemet avhenger av en rekke nasjonale forhold. Geografi, topografi og klima påvirker mulighetene for jordbruksdrift. Målbildet er videre tett koblet til distriktspolitiske mål, særlig gjennom delmålet om landbruk i hele landet. Bosetting, sysselsetting, bruk av jord og beiteressurser, ivaretagelse av kulturlandskap og redusert utslipp til luft og vann er viktige deler av norsk landbrukspolitikk. I tillegg til matsikkerhet og beredskap bidrar landbruket med en rekke fellesgoder til samfunnet. Videre kommer ringvirkningene av landbruksproduksjonen, i form av arbeidsplasser i næringsmiddelindustri og leverandørindustri i hele landet.

FNs bærekraftsmål 17 «Samarbeid for å nå målene» handler blant annet om gode samarbeidsmekanismer og institusjoner. I Norge bidrar de årlige jordbruksforhandlingene mellom staten og næringsorganisasjonene i jordbruket til at de langsiktige rammevilkårene for jordbruket og norsk matproduksjon utformes i fellesskap. Avtaleinstituttet som samarbeidsmodell har bred politisk oppslutning i Stortinget. Jordbruksavtalen er i praksis et verktøy for å oppnå økt bærekraft i den landbaserte delen av matsystemet, med vekt på primærproduksjonen.

Økonomisk bærekraft

Fra et samfunnsøkonomisk perspektiv er økonomisk bærekraft knyttet til effektiv ressursbruk og måloppnåelse. Fra et bedriftsøkonomisk perspektiv dreier økonomisk bærekraft seg om lønnsomhet, dvs. balanse mellom inntekter, kostnader og produktivitetsutvikling. Forutsigbare rammevilkår og gode inntektsmuligheter er grunnleggende forutsetninger for at jordbruksproduksjonen skal oppnå tilstrekkelig økonomisk bærekraft og sikre god rekruttering til næringen.

Opptrappingen av inntektsmulighetene i jordbruket har vært prioritert siden denne regjeringen tiltrådte høsten 2021, blant annet gjennom jordbruksoppgjørene i 2022 til 2024. Opptrappingen er gjennomført i en periode med ekstraordinær kostnadsvekst og årets grunnlagsmateriale viser regjeringens gode resultater så langt av vektlegging av økonomisk bærekraft i næringen. Investeringsvirkemidlene er videre prioritert høyt for å kunne bidra til økonomisk bærekraftig utvikling og omstilling av små og mellomstore bruk i hele landet, og for å imøtekomme dyrevelferdshensyn. Videre er det innført strømstøtte og Bionova er etablert.

Miljømessig bærekraft

Den inngåtte avtalen har en tydelig klima-, natur- og miljøprofil, med styrking av de målrettede klima- og miljøordningene, samt virkemidler knyttet til utviklings- og omstillingstiltak. Avtalen skal legge til rette for en rettferdig og bærekraftig omstilling av jordbruket til et lavutslippssamfunn, klimatilpasning av jordbruket til et klima i endring, reduserte utslipp til vann og styrking av naturmangfoldet. Avtalen prioriterer målet om økt selvforsyning, som går ut på mer og konkurransedyktig planteproduksjon til mat og fôr. Økt omsetning og forbruk av norsk korn, proteinvekster, frukt og grønt bidrar også til økt verdiskaping basert på norske ressurser, mer mangfold for forbrukeren og god helse.

Sosial bærekraft

For den enkelte næringsutøver i jordbruket er sosial bærekraft sterkt knyttet til forutsigbare rammevilkår, gode velferdsordninger og inntektsmuligheter. For samfunnet for øvrig handler sosial bærekraft i jordbruket bl.a. om hvilke samfunnsgoder jordbruksnæringen bidrar til totalt sett. Et sentralt mål for norsk landbrukspolitikk er målet om landbruk i hele landet. Det innebærer en tydelig kobling til distriktspolitikk og landbrukets bidrag til matproduksjon, sysselsetting, verdiskaping og lokalsamfunnsutvikling i hele Norge. Avtalen viderefører den særskilte satsingen på å styrke landbruket i Nord-Norge. Grunnlagsmaterialet viser at bøndene, for første gang på svært lenge blir yngre. Gjennomsnittsalderen har falt med nesten 2 år på 2 år, og andelen bønder under 40 år har økt med over 4 prosentpoeng på 2 år.

Offentlig utredning om fremtidens matsystemer

Den 7. februar satte regjeringen ned et offentlig utvalg som skal utrede fremtidens matsystemer. Ekspertutvalget skal identifisere muligheter, utfordringer og dilemma, og komme med anbefalinger til tiltak. Arbeidet skal legge grunnlag for en stortingsmelding om fremtidens matsystemer, der folkehelse, klima, natur og landbruks- og matpolitikken blir satt i sammenheng.

6.1.3 Selvforsyning

Regjeringen lanserte i Meld. St. 11 (2023–2024) sin strategi for å nå det ambisiøse målet om at selvforsyningsgraden, korrigert for import av fôr, skal økes til 50 pst. på energibasis. Regjeringens hovedstrategi fikk bred oppslutning ved Stortingets behandling. Den er å:

«forbedre og øke produksjonen av planteprodukter, både til mat og fôr, på en måte som styrker jordbrukets konkurransekraft mot import, slik at etterspørselen etter norske jordbruksvarer øker.»

Oppfølging av planen og tilhørende vedtak vil måtte skje på mange områder og med en rekke spesifikke virkemidler, rettet både mot ulike deler av landet og av verdikjeden. Også virkemidler over jordbruksavtalen vil være helt sentrale, og oppfølgingen av denne målsettingen var et viktig premiss for forhandlingene.

Årets avtale har som mål å bidra til å forbedre og øke produksjonen av planteprodukter, både til mat og til fôr, samt opprettholde den høye norskandelen av kjøtt, egg og melk. Å forbedre kvalitet er på flere områder en forutsetning for å kunne øke produksjonen. Det gjelder både for korn og grovfôr som bruker det aller meste av det norske jordbruksarealet. Mer og bedre grovfôr og mer norsk korn til både mat og fôr samt mer proteinvekster produsert i Norge, skal redusere behovet for import av korn og andre råvarer til kraftfôr. Skal selvforsyningsgraden korrigert for import av fôr øke, og uten at det gir ubalanse og deretter fallende inntekter, er det en forutsetning at norsk planteproduksjon styrkes slik at importen av korn kan reduseres.

Et helhetlig samarbeid mellom alle leddene i verdikjeden for mat er avgjørende for å lykkes. Aktørene må blant annet gå sammen om forskning, agronomi og produktutvikling. Å styrke konkurransekraften mot import er avgjørende for å øke hjemmemarkedsandelene. Stor forbedring i inntektsmulighetene vil ikke bidra til å øke selvforsyningsgraden hvis ikke konkurransekraften forbedres. Da vil heller selvforsyningsgraden falle, og produksjonsapparatet i Norge vil bli dårligere utnyttet. Alle tiltak i jordbrukspolitikken må vurderes opp mot hvordan de påvirker målet som er satt om økt selvforsyning korrigert for fôrimport. Staten og Norges Bondelag har gjort slike vurderinger i avtalen, og tiltakene er gjengitt i kapittel 6.4.

6.1.4 Normalisering, men fortsatt usikkerhet i matvaremarkedene

Verdens matvaremarkeder har stått i en ekstraordinær situasjon de siste årene. FAOs råvareprisindeks for matvarer har falt med 22 pst. siden toppen i mars 2022, men har økt med 6,2 pst. de siste 12 mnd., og prisveksten har vært størst for melk.

De siste hhv. 12 og 24 mnd. har forbrukerprisene på mat økt nesten dobbelt så mye i Norge som i nabolandene, men sammenlignet med situasjonen før pandemien har prisene økt 2 prosentpoeng mindre enn i Danmark og 7,5 prosentpoeng mindre enn i Sverige. Norske matvarepriser har også steget mindre enn i EU-27 siden januar 2021.

Jordbruket har i perioden 2021–2023 opplevd en ekstraordinær kostnadsvekst for gjødsel, fôr, strøm, drivstoff, frakt, emballasje, bygningsmaterialer m.m., jf. figur 6.2. Dette bidro, sammen med regjeringens ambisjon om å løfte inntektsmulighetene i jordbruket, til at de tre foregående års jordbruksavtaler har hatt svært høye økonomiske rammer. Nå er kostnadsutviklingen mer normalisert og Budsjettnemndas materiale viser at målet for opptrapping av inntektsmulighetene kan bli nådd allerede i 2025. Dette innebærer at årets oppgjør kan gjennomføres med klart lavere «ramme» enn de foregående årene. I tillegg ble melk tatt ut av målprissystemet i fjorårets oppgjør, og rammen blir dermed vesentlig mindre. Tine vedtok at planlagt gjennomsnittlig engrospris økes med 33 øre fra 1. juli 2025. En slik økning i målprisen ville utgjort om lag 500 mill. kroner i rammen, men kommer nå som en prisøkning uten at det inngår i rammen.

Kilde: Budsjettnemnda for jordbruket

6.1.5 Matpriser og budsjettstøtte

Regjeringen vil bidra til trygghet for norsk matproduksjon, selvforsyning og matberedskap i en usikker verdenssituasjon og med klimaendringer som truer stabiliteten i matproduksjonen. Samtidig har Regjeringen oppmerksomhet på utviklingen i forbrukerprisene på mat, både av hensyn til lavinntektsgrupper og bidraget til inflasjon, selv om avtalen ikke lenger har målpriser på husdyrprodukter. Regjeringen legger også vekt på at utviklingen i råvareprisene påvirker konkurransekraft mot import og substitutter, og dermed også selvforsyningen med jordbruksvarer. Trygg økonomisk styring er viktig også for jordbruket, og moderat prisvekst på jordbruksråvarer bidrar til å få inflasjonen under kontroll.

Både for å følge opp opptrappingsplanen og for å bidra til å dempe presset på råvareprisene, er bevilgningen til gjennomføring av jordbruksavtalen økt betydelig de siste årene, jf. figur 6.3. Fra regnskapet for 2021 til budsjettet for 2026, inkl. den inngåtte avtalen, er jordbruksavtalen økt med 12,7 mrd. kroner, til 29,7 mrd. kroner (75 pst). I tillegg kommer strømstøtten til primærprodusenter i jordbruket, veksthusnæringen og vanningslag og verdien av jordbruksfradraget. Det er bare Forsvaret som har hatt en sterkere budsjettvekst.

Kilde: Budsjettnemnda for jordbruket

6.1.6 Prioritere natur, miljø og klima

Den menneskeskapte klima- og naturkrisen er vår tids største utfordring. Jordbruksavtalen har over flere år blitt dreid i en mer klima- og miljøvennlig retning. I tråd med regjeringens prioriteringer fortsetter denne vridningen i årets avtale.

Avtalen legger til rette for en rettferdig og bærekraftig omstilling av jordbruket til et lavutslippssamfunn, klimatilpasning av jordbruket til et klima i endring, reduserte utslipp til luft og vann, og styrking av naturmangfoldet. Satsingen på Oslofjorden videreføres. En styrking av tilskuddsordningene RMP og SMIL er sentralt i dette arbeidet. Kunnskapsgrunnlaget til oppfølging av klimaavtalen med jordbruket skal videreutvikles, og ved vesentlige endringer i ordninger over jordbruksavtalen skal klimaeffekten så lang som mulig effektberegnes eller beskrives.

Avtalen øker bevilgningene til de målrettede klima- og miljøordningene. Den prioriterer tiltak som skal styrke oppslutningen om klimatiltak. Økt miljømessig bærekraft i sektoren kan bidra til oppfyllelse av de andre landbrukspolitiske målene, eksempelvis gjennom bedre ressursutnyttelse, klimatilpasning og omdømme. I avtalen avsettes 10,9 mrd. kroner til ordninger med natur-, miljø- eller klimaeffekt i 2026, dette er 310 mill. kroner mer enn det som ble avsatt for 2025.

6.1.7 Opptrapping av inntektsmulighetene

Gode inntektsmuligheter er et viktig virkemiddel for å nå målet om økt selvforsyning og de øvrige målene i jordbrukspolitikken. Budsjettnemndas omforente tall viser at målet om opptrapping av gjennomsnittsinntekten, med grunnlag i de politisk fastsatte premissene for inntektssammenligning, kan bli nådd allerede i 2025, dersom regnskapet neste år er om lag i tråd med årets budsjett.

Ved behandlingen av Meld. St. 10 (2024–2025) vedtok Stortinget at:

«Stortinget ber regjeringa leggje til grunn normeringsfaktoren, avsetning til investeringar i avskrivbar eigenkapital og samanlikningsgruppe ligg fast i talgrunnlaget slik det vart nytta ved jordbruksoppgjeret 2024, men at timetalet per årsverk i jordbruket vert redusert med 50 timar til 1 700 timar i to like trinn med verknad for kalenderåra 2026 og 2027.»

Den ytterlige reduksjonen i timetall per årsverk berører ikke Budsjettnemndas budsjett for 2025, men påvirker avtalepartenes anslag for 2026. Gjennom Stortingets vedtak vil timetallet per årsverk bli redusert fra 1845 til 1700 timer (7,9 pst.) på 3 år. Budsjettnemndas materiale viser at det faktisk utførte antall timer fortsatt er svakt fallende, iflg. SSBs undersøkelser, mens antall årsverk øker, per definisjon. Det innebærer at inntektsveksten per utførte time øker mer enn inntektsveksten per årsverk. Forskjellen på antall utførte timer, iflg. registreringene, og antall definerte årsverk går frem av figur 6.4. Reduksjonen i timetallet fra 1845 til 1700 timer gjør at inntektene må øke med i størrelsesorden 1,6 mrd. kroner, sammenlignet med et uendret timetall, for å oppnå samme inntektsnivå per familieårsverk som før endringen. I figuren er timetallet i 2027 framskrevet som fra 2025 til 2026.

Kilde: Budsjettnemnda for jordbruket

Inntektsopptrapping og måloppnåelse

Opptrapping av gjennomsnittlig sammenligningsinntekt i jordbruket har generert en betydelig økning i overføringene til jordbruket. Med det utgangspunktet har avtalepartene de siste årene fordelt bevilgningsøkningen med sikte på måloppnåelse i jordbrukspolitikken. I fordelingen må i mange tilfeller rent inntektspolitiske begrunnelser avveies mot måloppnåelse for samfunnet. Strategien for økt selvforsyning var en sentral føring for dette oppgjøret, dvs. å prioritere planteproduksjoner til mat og fôr. Videre hadde partene en tydelig føring på å prioritere grøntsektoren, Nord-Norge og økologisk jordbruk. I avtalen er bedrede inntektsmuligheter for sau og ammeku prioritert høyere enn i statens tilbud, som følge av Norges Bondelags vektlegging av det i forhandlingene.

6.1.8 Vilkår for opptrappingsplanen

I Meld. St. 11 (2023–2024) stilles det opp flere vilkår for opptrappingsplanen for inntektsmulighetene. Avtalepartene har forholdt seg til dem i forhandlingene. Hensynet til klima og miljø, konkurransekraft og budsjettet er omtalt over. Budsjettstøtten er prioritert innenfor det økonomiske handlingsrommet og jordbruket fortsatt skal ha det økonomiske ansvaret for overproduksjon. Etter en periode med markedsoverskudd for kjøtt ser vi nå en utvikling i retning bedre markedsbalanse og økte inntektsmuligheter, men utviklingen i kjøttforbruket er en usikkerhetsfaktor. Det er også behovet for melk i 2026.

Budsjettnemnda har beregnet en årlig gjennomsnittlig vekst i bruttoprodukt per timeverk på om lag 2 pst. i gjennomsnitt for de 10 siste årene. Avtalen legger til grunn at denne utviklingen fortsetter.

I opptrappingsplanen sa regjeringen at andelen markedsinntekter av jordbrukets bruttoinntekter bør holdes oppe. Fra regnskapet i 2021 til 2024 reduseres andelen markedsinntekt av bruttoinntekt i Totalkalkylen fra 71,2 pst. til 63,4 pst. Det er en betydelig reduksjon og er ikke i tråd med vilkårene for opptrappingen. I den inngåtte avtalen ligger an til at andelen markedsinntekt kan øke igjen. Både fordelingen mellom budsjettstøtte og markedsinntekter og endringen i fordelingen i opptrappingsperioden fra 2021 varierer mellom produksjoner.

Tollvernet har betydning for utviklingen i markedsinntektene og skjermingsstøtten varierer mellom produksjoner. Begrensninger i mulighetene for prisøkninger av hensyn til konkurransekraften tilsier også at arbeidet med kostnadsreduksjoner og økt produktivitet, er viktig for at andelen markedsinntekt skal kunne opprettholdes.

6.1.9 Utforming av virkemidlene

Det er avtalepartenes oppgave å utforme virkemidlene best mulig for å nå målene Stortinget har fastsatt. Jordbruksavtalen har et meget høyt antall tilskuddsordninger, både brede ordninger som bidrar til å nå flere mål og spissede ordninger rettet inn mot særskilte delmål. Jordbrukspolitikken har flere målkonflikter og det er en krevende oppgave å utforme virkemiddelsystemet på en god måte i avveiningen mellom de kryssende hensynene.

Jordbrukets krav inneholdt en rekke forslag om ytterligere nye tilskuddsordninger og ytterligere differensiering av eksisterende ordninger. Videre var kravet preget av en tenking om at særskilte kostnadsposter skal ha sine egne kompensasjonsordninger og at de til enhver tid ønskede enkelthandlinger hos bøndene skal insentiveres med egne tilskuddsordninger, som for eksempel kalking og vekstskifte. Det bør kunne legges til grunn at næringen tar ansvar for å gjøre fornuftige, nødvendige og lønnsomme tilpasninger uten at det er en særskilt tilskuddsordning knyttet til det. En slik tilnærming vil over tid gi et enda mer uoversiktlig virkemiddelsystem, usikker måloppnåelse og behov for økt forvaltning, mer byråkrati og mer administrasjon i jordbruksforetakene. Differensiering av de store løpende tilskuddene skal sette bonden i stand til å håndtere forskjeller i enkelte kostnadsposter. Det er et nødvendig perspektiv for å komme noen vei med forenkling av virkemiddelapparatet.

6.2 Inntektsutviklingen

Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ) leverte et grunnlagsmateriale i tråd med Stortingets behandling av de to siste meldingene om tallgrunnlag mv. I Utredning 1B har nemnda beregnet jordbrukets sammenligningsinntekt under forutsetningene Stortinget har lagt for oppfølging av inntektsmålet. Grunnlagsmaterialet viser betydelig inntektsvariasjon både mellom bruk og bruksgrupper, og fra år til år. Variasjon i inntekter og kostnader, og periodisering i Totalkalkylen, har betydning for utviklingen fra år til år, og inntektene bør vurderes over noe tid.

Fra 2023 til budsjett for 2025 beregnes jordbrukets sammenligningsinntekt å øke med 50 pst., til tross for en kostnadsvekst på 3,9 pst. (1,9 mrd. kroner) inkl. rentekostnader. For opptrappingsperioden fra 2021 ligger det gjennomsnittlige «inntektsgapet» i 2021 an til å bli redusert med 197 000 kroner.

Det innebærer at for 2025 budsjetterer BFJ med en sammenligningsinntekt for jordbruket som er 3 200 kroner høyere enn inntekten for sammenligningsgruppen, jf. figur 6.5. Det er en vesentlig større inntektsvekst enn avtalepartene prognoserte med i fjor. Det skyldes særlig betydelig større vekst i inntektene fra melkeproduksjon, men også bedre markedsbalanse for kjøtt og økte inntekter i grøntsektoren.

Kilde: Budsjettnemnda for jordbruket

Etter at BFJ hadde avsluttet arbeidet med grunnlagsmaterialet, besluttet Tine å øke PGE for melk med 13 øre mer enn BFJs budsjett. Det tilsvarer om lag 100 mill. kroner i 2025, og vil i så fall løfte sammenligningsinntekten i 2025 med ytterligere 3 700 kroner per familieårsverk.

6.3 Økte inntektsmuligheter

Den inngåtte jordbruksavtalen tar utgangspunkt i regjeringens opptrappingsplan med målsetting om at gapet mellom jordbrukets sammenligningsinntekt og andre grupper skal tettes innen 2027. Samtidig skal vilkårene for målsettingen vurderes. I grunnlagsmaterialet fra Budsjettnemnda for jordbruket budsjetteres det med at inntektsgapet kan tettes allerede i 2025. Den inngåtte jordbruksavtalen legger til rette for en vekst i inntektsmulighetene som bidrar til å holde inntektsgapet tettet også i 2026.

Det er flere forhold som gjør at den økonomiske rammen for dette jordbruksoppgjøret er klart lavere enn de foregående årene:

• En mer normal kostnadsutvikling enn de foregående årene, jf. figur 6.2

• Målsettingen for opptrappingen av inntektsmulighetene ligger an til å bli nådd i 2025, og elementet i rammen som skulle bidra til å tette gap utgår

• Melk er tatt ut av målprissystemet, hvilket reduserer rammens størrelse, per definisjon

Avtalen har en ramme på 1 107 mill. kroner, jf. tabell 6.1. Avtalen legger til rette for full kostnadskompensasjon og en økning i jordbrukets sammenligningsinntekt på 3,5 pst. fra 2025, før oppgjør, til 2026. For opptrappingsperioden fra 2021 ligger det an til en inntektsvekst på 91 pst. per familieårsverk. Det har skjedd i en periode med sterk kostnadsvekst og til tross for at timetallet per årsverk er redusert de siste to årene. Budsjettnemndas tall viser at et inntektsgap på 194 000 kroner per familieårsverk i 2021 ligger an til å bli tettet to år før planen.

Avtalen innebærer økning i målpriser, som med fullt årsutslag utgjør 288 mill. kroner, for de planteproduktene som fortsatt har målpriser. Fordelingen på produkter fremgår av tabell 6.2. Regjeringen legger stor vekt på hensynet til utviklingen i forbrukerprisene og til jordbrukets konkurransekraft både mot import og substitutter. Målprisøkningene økes med et veid gjennomsnitt på 4,8 pst. Samtidig økes tilskuddet til matkorn, som bidrar til at matkornets konkurransekraft styrkes. Målprisøkningene fra 1. juli vil gi inntektseffekt allerede i 2025.

Bevilgningen til jordbruksavtalen økes med 747 mill. kroner. I tillegg finansieres avtalen med 64 mill. kroner i ledige midler som ikke ligger inne i grunnlagsmaterialet og et anslag på økt verdi av jordbruksfradraget på 8 mill. kroner. Anslaget på verdi av jordbruksfradraget er usikkert, fordi det ikke finnes tallgrunnlag for å vurdere hvordan enkeltbruk vil plassere seg i forhold til regelverket for fradragsrett.

Regjeringen vil peke på at nettoinntekten i jordbruksforetakene ikke kan vedtas, fordi den avhenger av en rekke andre forhold, herunder bøndenes egne valg. Inntektsveksten vil kunne gi større kostnadsvekst, og dermed i seg selv bidra til at forutsetningene om inntektsutvikling ikke oppfylles.

Tekniske forutsetninger

Den inngåtte jordbruksavtalen har lagt til grunn de tekniske forutsetningene for utviklingen fra 2025 til 2026 som går frem av tabell 6.3. Det er fortsatt betydelig usikkerhet, både om markedsutviklingen og kostnadsutviklingen, og det vil oppstå avvik fra gjennomsnittet for postene. Regjeringen mener det er svakt grunnlag for, og ikke hensiktsmessig, å vurdere alle enkeltposter i detalj, og legger til grunn prognoser som anses som forventningsrette på aggregert nivå.

For varer uten målpris er det lagt til grunn en prisvekst fra kalenderåret 2025 til 2026 lik Norges banks prognose for generell prisvekst på 2,7 pst. Det er en lavere prisøkning enn jordbruksråvarer har hatt de siste årene. Regjeringen vil også peke på at markedsbalansen for kjøtt er i bedring, og at det i tillegg til økte markedspriser kan være grunnlag for lavere omsetningsavgift i 2026.

Det prognoseres en prisvekst for gjødsel på 7 pst. fra 2025 til 2026, og 3,3 pst. for andre ikke-varige produksjonsmidler. Sistnevnte er 0,6 prosentpoeng mer enn det generelle anslaget for prisvekst. Det er lagt til grunn en utvikling i bruttoprodukt per timeverk som er om lag på linje med Budsjettnemndas beregnede gjennomsnitt for de siste ti årene, jf. også vilkårene for opptrappingsplanen.

For kapitalpostene, avsetning til investeringer og renter på lånt kapital legges til grunn beregninger fra Budsjettnemndas sekretariat. For verdien av jordbruksfradraget er det lagt til grunn at endringen i verdien vil utgjøre 1,3 pst. av endringen i driftsoverskuddet, slik det var fra 2024 til 2025 i Budsjettnemndas beregning i Utredning 1B.

Regjeringen vil likevel peke på at prognosene er usikre, at variasjon i tilpasningene i jordbrukshusholdningene som følge av en slik vekst i inntektsmulighetene vil påvirke resultatoppnåelsen, og at avtalepartene bare kan gi inntektsmuligheter og derfor aldri kan bestemme hva jordbruksbedriftene skal sitte igjen med som resultat.

Error for object: cElement. Element: [div class="K-NY-ElemLoc Id-TAB1.4 type-Index text-" id="ved4.p10"

Omdisponering innenfor budsjettet for 2025

Innenfor bevilgningen for 2025 (summen av udisponerte overførte midler fra 2024 og innsparinger innenfor budsjettet for 2025) er 234,5 mill. kroner disponibelt. Avtalens disponering av ledige midler i 2025 fremgår av tabell 6.4. Det må tilbakeføres 22,7 mill. kroner til Tilskudd til avløsning ved sykdom og fødsel mv. etter disponeringer ved utbetaling av produksjonstilskudd i februar. Videre tilføres Landbrukets utviklingsfond (LUF) 65,3 mill. kroner for å styrke fondet og for at Innovasjon Norge (IN) skal kunne innfri resterende rentestøtteforpliktelser for en ordning som ble avviklet i 2015.

6.3.1 Utslag på referansebrukene

Budsjettnemndas sekretariat har beregnet det kvantumsfaste isolerte utslaget av pris- og tilskuddsendringer i avtalen, inkludert forutsetninger om pris- og kostnadsendringer og utnytting av jordbruksfradraget.

Tabell 6.5 viser fullt utslag for kalenderåret 2026 sammenlignet med 2025, før oppgjøret, med tekniske forutsetninger som vist i tabell 6.3. Det innebærer at det er regnet 2,7 pst. prisvekst fra 2025 til 2026 for alle varer uten målpris, med unntak for geitemelk, hvor prisen er regnet uendret. Videre er det regnet 7,0 pst. prisøkning på gjødsel, og 3,3 pst. økning i prisen på andre ikke-varige produksjonsmidler, og generell prisvekst på jord- og kvoteleie. For kraftfôr er det benyttet 3,3 pst. prisøkning pluss 4,3 øre som følge av fordelingen. Leid arbeid er regnet frem med lønnsvekstanslaget på 4 pst., og avskrivningene er regnet frem med 2,7 pst.

Det er også regnet kvantumsfast på arbeidsforbruket, ved at det er regnet inntektsutslag per årsverk à 1 755 timer både i 2024, 2025 og 2026. Utviklingen fra 2025 til 2026 bør ses i sammenheng med utviklingen fra 2024. For bruk med storfe og svin ligger det økte inntektsmuligheter ved bedre markedsbalanse og redusert omsetningsavgift.

6.4 Hovedprioriteringer

Plan for styrking av den samlede norske plantebaserte produksjonen og økt selvforsyning av jordbruksvarer

Stortinget behandlet Meld. St. 11 (2023–2024) i Innst. 258 S (2023–2024), og gjorde følgende vedtak: «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget våren 2025 med en plan for mer plantebasert mat, hvor målet er at den samlede norske plantebaserte produksjonen skal styrkes og sammenhengen mellom de ulike leddene i verdikjeden skal økes». Dette følges opp gjennom avtalen.

Arbeidet med å øke selvforsyningsgraden må foregå på mange områder og vil strekke seg over tid. Avtalen legger opp til å styrke korn- og grøntproduksjonen gjennom bl.a. økt konkurransekraft og bedre produsentøkonomi. Partene er videre enige om at avtalen bidrar til å opprettholde dagens høye selvforsyningsgrad for husdyrprodukter. I avtalen er følgende ordninger og satsinger rettet mot å styrke planteproduksjon og øke selvforsyningen av jordbruksvarer:

• Økt bøndenes inntektsmuligheter vesentlig og samtidig prioritert norsk matproduksjons konkurransekraft mot import.

• Kraftig satsing på matkorn gjennom økte tilskuddssatser og målpriser i jordbruksoppgjørene fra 2022 og frem til i dag.

• Bedret kornøkonomien generelt og økte målpriser på mathvete. Over flere oppgjør er forventet dekningsbidrag dreid i favør hvete, relativt til bygg. Økt hveteproduksjon er avgjørende for økt selvforsyning.

• Særskilte økninger i satser i arealtilskuddet for hvete, oljefrø og proteinvekster for å stimulere produksjon av hvete og proteinvekster.

• Økt arealtilskudd til korn i marginale kornområder, og prioritering av investeringer til tørke og lager i de samme områdene.

• Dreid balansen i arealtilskudd grovfôr vs. korn i favør av korn i sone 1–4.

• Økt bevilgning til beredskapslager såkorn for å sikre tilstrekkelig tilgang på såkorn.

• Styrke norsk produksjons konkurransekraft gjennom økning i matkorntilskuddet og utvidet vareomfanget i RÅK-ordningen med potetprodukter.

• Satsing på frukt, grønt, bær og potet gjennom økte tilskuddssatser og målpriser i jordbruksoppgjørene fra 2022 og frem til i dag.

• Videreføring av bevilgning til det treårige prosjektet «Det store norske grøntløftet» og prosjektet bærekraft som konkurransefortrinn i grøntnæringen.

• Økt distriktsdifferensieringen i tilskudd til grasbasert husdyrhold som styrker kanaliseringen.

• Betydelig økning i avsetningen til drenering som øker avlingspotensialet.

• Støtter opp om prosjekter som kan bidra til økt norsk selvforsyning gjennom bedre grovfôrproduksjon og effektiv fôring.

• Støtte opp om likeverdig og faglig kompetent rådgivningsapparat over hele landet gjennom å øke bevilgningen til Norsk Landbruksrådgivning.

• Økt bidraget til finansiering av avlsarbeid og sortsutvikling.

• Stiftelsen Norsk Mat har fått i oppdrag å komme med forslag til en nasjonal merkeordning til bruk i serveringsbransjen. Forslaget skal være klart 16. juni 2025.

Et betydelig løft for miljø- og klimaarbeidet

Avtalen vektlegger følgende på miljø- og klimaområdet:

• Oppfølging av klimaavtalen mellom staten og organisasjonene i jordbruket med styrking av kunnskapsgrunnlaget om klimatiltak, tiltak som bidrar til reduserte utslipp av metan og lystgass, og bedre klimatilpasning, herunder innfasing av krav til metanreduserende fôrvarer knyttet til husdyrtilskuddet. Videre prioriteres drenering, hydrotekniske anlegg, biogass og andre gjødseltiltak.

• Oppfølging av gjødselbruksforskriften for å minimere konsekvensene for bonden.

• Økt satsing på klimarådgivning gjennom innføring av krav og etablering av egen ordning for å stimulere til økt oppslutning og gjennomføring av klimatiltak på gårdsnivå.

• Oppfølging av Helhetlig tiltaksplan for Oslofjorden med tilskuddsmidler som skal stimulere til gjennomføring av avrenningsreduserende tiltak.

Styrking av landbruket i Nord-Norge

Landbruk og landbruksbasert virksomhet har stor betydning for verdiskaping og sysselsetting i mange kommuner i Nord-Norge. I Stortingets behandling av Meld. St. 10 (2024–2025) ble det vedtatt en kraftig prioritering av Nord-Norge i årets jordbruksoppgjør. Å sikre matproduksjon, industri og bosetting i Nord-Norge er viktig for totalberedskapen i landet.

I avtalen er partene enige om følgende styrking av Nord-Norge:

• Avsette 4 mill. liter kumelk til rekrutteringskvoter i Troms og Finnmark

• Styrking av tilskudd som direkte bidrar til å bedre produsentøkonomi i landsdelen.

• Heve tilskuddsandelen for investeringer i omlegging til løsdrift i Nordland, Troms og Finnmark for storfe og svin til 65 pst.

• Videreføre satsingen på bærekraftig matproduksjon i nord med 15 mill. kroner.

• Videreføre prøveordningen med 5 mill. kroner til teigbaserte tilskudd i Troms og Finnmark.

• Styrke produsentøkonomien på svin i Nord-Norge for å bidra til råvaretilgang til industrien.

Seter- og utmarkssatsing

Den inngåtte avtalen skal bidra til å ivareta Norges forpliktelser i forbindelse med at seterkulturen står på UNESCOs liste over immateriell kulturarv. Kombinasjonen av investeringstilskudd for gårdene og setrene skal bidra til at denne unike delen av bærekraftig norsk matkultur, som er særlig verdifull i verdenssammenheng, kan leve videre. I Hurdalsplattformen er det nedfelt at regjeringen vil sørge for bedre bærekraft i landbruket, blant annet gjennom økt bruk av utmarksbeite og setring. Prioriteringen av aktiv seterdrift er også med på å bygge opp under satsingen på verdiskaping innen både lokalmat og reiseliv.

Avtalen innebærer en satsing på seter og utmark:

• Ny nasjonal tilskuddsordning til setre med melkeproduksjon. Ordningen forvaltes av Landbruksdirektoratet

• 77,4 mill. kroner i økte satser til utmarksbeite

• Økte minstesatser til setring over RMP tilsvarende jordbrukets krav

• Økt bevilgning til SMIL, som bl.a. kan gå til investeringer i seterdrift

• 9 mill. kroner i økt bevilgning til tiltak i beiteområder, til digital teknologi

• 1 mill. kroner i økning til Fjellandbruket, med føring om prioritering av seter

Økologisk jordbruk

Satsingen på økologisk jordbruk styrkes for å bidra til å nå målet om at 10 pst. av det totale jordbruksarealet skal være økologisk innen 2032, samtidig som det stimuleres til økt omsetning og etterspørsel i markedet, jf. Meld. St. 10 (2024–2025) og Innst. 197 S (2024–2025). Dette følger også opp den oppdaterte strategien for økologisk jordbruk, Fra økologisk jord til middagsbord, som ble lagt frem i april 2025 og gjelder for perioden 2025–2032. Avtalen innebærer:

• Det innføres et nytt pristilskudd for økologiske grøntprodukter, med en budsjettert kostnad på 5 mill. kroner.

• Å øke de ekstra arealtilskuddene til økologisk produksjon

• Å øke pristilskudd for økologisk melk med 0,10 kr/liter til 0,60 kr/liter for 2026

• Å øke prisnedskrivingstilskuddet for økologisk korn med 50 øre/kg til 2,98 kr/kg

• Å øke tilskudd til økologisk lammeslakt med 50 kr/slakt tilsvarende 1,2 mill. kroner.

• Å sette av 2 mill. kroner til Landbrukets Økoløft over LUF for 2026

• Å sette av 13 mill. kroner til ordningen Utviklingstiltak innen økologisk landbruk for 2026.

• Å gi Kompetansenettverkene for lokalmat større ansvar innenfor økologisk lokalmatproduksjon

• Å prioritere økologiske utviklingsprosjekter over ordningene Nasjonale tilretteleggingsmidler og Klima- og miljøprogrammet

• Å evaluere Stiftelsen Norsk Mats arbeid med forbrukerrettet informasjon om økologisk mat og økologiske produkter.

Landbrukets utviklingsfond

Landbrukets utviklingsfond omfatter virkemidler innen næringsutvikling, kunnskapsutvikling og klima- og miljøtiltak. Avtalepartene prioriterer for 2026 å øke investeringsvirkemidlene for å imøtekomme løsdriftskravet for små og mellomstore melkebruk. Investeringsvirkemidlene økes med 40 mill. kroner til 1 312,5 mill. kroner. I tillegg er virkemidler for å øke seteraktiviteten prioritert. Tiltak rettet mot Nord-Norge og ordninger med klima- og miljøinnretning har fortsatt prioritet. For 2026 er partene enige om å øke bevilgningene til fondet med 92 mill. kroner. Partene er enige om å øke utbetalingene fra fondet med 72 mill. kroner, og fondet styrkes dermed med 20 mill. kroner.