2 Bakgrunnen for lovforslaget

2.1 Flere virkemidler og effektiv plangjennomføring

Regjeringen vil få fart på boligbyggingen igjen og har et ambisiøst mål om å få til bygging av 130.000 boliger innen 2030. For å nå målet, har regjeringen satt i gang en rekke tiltak. Denne lovproposisjonen er ett av flere forslag i regjeringens boligsatsing.

Departementet har over tid sett at utbygging i byer og tettsteder blir mer og mer krevende, og har av denne grunn vurdert behovet for lovendringer. Større deler av utbyggingene enn før skjer som fortetting og transformasjon i utbygde områder. Planleggingen skjer i hovedsak gjennom offentlig-private samarbeidsprosesser hvor vedtakene blir fattet av kommunene som planmyndighet, men hvor planene for en stor del er basert på private innsendte planforslag. Selve utbyggingen finansieres og gjennomføres i stor grad i privat regi.

Fortetting og transformasjon forutsetter ofte at kommunen først har gjort et omfattende og kostbart forarbeid for å gjøre området attraktivt for investeringer, slik at private utbyggere senere kan gjennomføre sine planer. Fortetting, transformasjon og områdeutvikling forutsetter ofte store, langvarige og kostbare prosesser, hvor det er nødvendig med omfattende samhandling og koordinering mellom mange ulike aktører.

At utbygging i byer og tettsteder blir mer og mer krevende er også blitt bekreftet i forskningsprosjekter og i ulike rapporter, senest rapporten Undersøkelse av årsaker til høy tidsbruk i plansaker og forslag om mer effektive planprosesser fra 2025 utført av Asplan Viak i samarbeid med By- og regionforskningsinstituttet (NIBR) ved Oslo Met og Universitet i Bergen på oppdrag fra Kommunal- og distriktsdepartementet. Rapporten gir svar på hvorfor saksbehandlingstiden øker, og kommer med forslag til tiltak for å redusere saksbehandlingstiden.

Reglene i plan- og bygningsloven har ikke holdt tritt med denne utviklingen, og er i for stor grad innrettet på at utbygging vil skje på ubebygd mark. Departementet mener at dagens regler, eller praktiseringen av disse, ikke i tilstrekkelig grad er tilpasset den økende kompleksiteten som oppstår når bebygde arealer skal omformes til ny bebyggelse og endret bruk. Kompleksiteten i planlegging og gjennomføring av utbyggingstiltak i bebygde områder krever nye verktøy som bedre legger til rette for større helhetlig områdeplanlegging, mer effektiv plangjennomføring og eiendomsomforming, samt finansiering av infrastruktur. Manglende samarbeid vanskeliggjør i dag både planleggingen og plangjennomføringen i betydelig grad. Det er derfor behov for å skjerpe kravene til aktivt samarbeid mellom kommunen, grunneiere og utbyggere. Det samme gjelder samarbeidet grunneiere, næringsdrivende, utbyggere og beboerne imellom. Forslagene i denne proposisjonen er ment å avhjelpe dagens situasjon.

Kommunene har behov for flere virkemidler for å kunne effektivisere arbeidet med fortetting og transformasjon i byer og tettsteder. Det gjelder blant annet hvordan kommunene kan sikre bidrag til finansiering av infrastruktur i utbyggingsområder på en mer hensiktsmessig måte enn i dag. Det kan også omfatte utvidet bruk av hensynssoner som et mer helhetlig virkemiddel til bruk ved felles planlegging, fortetting, omforming, fornyelse og plangjennomføring. Det er for eksempel et spørsmål om hensynssoner skal kunne omhandle finansiering av nødvendig infrastruktur. Kommunen bør kunne fastsette mål for planleggingen og utarbeide en egen områdeutviklingsstrategi for de rammene og hensynene som skal ivaretas ved den etterfølgende planleggingen av området. Det kan også være behov for å utvide mulighetene for å håndtere kompliserte eiendomsendringer i transformasjonsområder.

I det hele tilsier dagens situasjon at kommunen i planleggingen må ta større ansvar for at en plan som vedtas senere kan gjennomføres. Denne proposisjonen legger opp til forslag som øker kommunens ansvar for å påse at planer er realistiske og lar seg gjennomføre før de vedtas. Det ideelle er at plangjennomføringen kan starte straks kommunen har vedtatt en plan, og at de ulike aktørene, ut fra sine forutsetninger, har kunnet påvirke planens utforming med dette som siktemål.

2.2 Høringer

Departementet sendte 30. juni 2021 forslag på høring om mer effektive virkemidler for planlegging og gjennomføring ved fortetting og transformasjon i byer og tettsteder, samt finansiering av infrastruktur. Forslaget omfattet også endringer i matrikkellova. Høringsfristen var 1. november samme år. Høringen ble sendt til følgende instanser:

• Departementene

• Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir)

• Barneombudet

• Bioforsk Jord og Miljø

• Brønnøysundregistrene

• Datatilsynet

• Deltasenteret

• Direktoratet for arbeidstilsynet

• Direktoratet for byggkvalitet (DiBK)

• Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI)

• Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard

• Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

• Distriktssenteret

• Finanstilsynet

• Fiskeridirektoratet

• Folkehelseinstituttet

• Forbrukerrådet

• Forsvarets ingeniørhøgskole

• Forsvarsbygg

• Havforskningsinstituttet

• Helsedirektoratet

• Husbanken

• Jernbanedirektoratet

• Justervesenet

• Konkurransetilsynet

• Kystdirektoratet

• Kystverket

• Landbruksdirektoratet

• Likestillings og diskrimineringsombudet

• Mattilsynet

• Miljødirektoratet

• Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom)

• Norges forskningsråd

• Norges geologiske undersøkelser (NGU)

• Norges institusjon for menneskerettigheter

• Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)

• Norsk Design- og arkitektursenter (DOGA)

• Norsk Polarinstitutt

• Oljedirektoratet (Nå Sokkeldirektoratet)

• Politidirektoratet

• Regelrådet

• Regjeringsadvokaten

• Riksantikvaren

• Sjøfartsdirektoratet

• Skattedirektoratet

• Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI)

• Statens forurensningstilsyn (SFT)

• Statens helsetilsyn

• Statens jernbanetilsyn

• Statens kartverk

• Statens råd for likestilling av funksjonshemmede

• Statens seniorråd

• Statens strålevern

• Statens vegvesen Vegdirektoratet

• Statistisk sentralbyrå

• Statsforvalterne

• Sysselmesteren (tidligere Sysselmannen på Svalbard

• Finnmarkseiendommen

• Sametinget

• Sivilombudet (tidligere Sivilombudsmannen)

• Fylkeskommunene

• Kommunene

• Avinor AS

• Bane NOR Eiendom AS

• Bane NOR SF

• Enova SF

• Helse Midt-Norge RHF

• Helse Nord RHF

• Helse Sør-Øst RHF

• Helse Vest RHF

• Innovasjon Norge

• Nye Veier AS

• SINTEF Byggforsk

• Statkraft SF

• Statnett SF

• Statsbygg

• Statsskog SF

• Sykehusbygg HF

• Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO)

• Handelshøyskolen BI

• Høgskolen i Bergen

• Høgskolen i Innlandet

• Høgskolen i Kristiania

• Høgskolen i Oslo og Akershus

• Høgskolen i Sørøst-Norge

• Høgskolen i Volda

• Høgskolen i Østfold

• Høgskulen på Vestlandet

• Norges Brannskole

• Norges Handelshøyskole (NHH)

• Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

• Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)

• Nord Universitet

• OsloMet – By- og regionforskningsinstituttet NIBR

• Samisk høgskole

• Universitetet i Agder (UiA)

• Universitetet i Bergen (UiB)

• Universitetet i Oslo (UiO)

• Universitetet i Stavanger (UiS)

• Universitetet i Sørøst-Norge (USN)

• Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet (UiT)

• Institutt for samfunnsforskning (ISF)

• Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO)

• Norsk institutt for kulturminneforskning NIKU

• Norsk institutt for luftforskning

• Norsk institutt for naturforskning (NINA)

• Norsk Institutt for vannforskning (NIVA)

• Norsk Treteknisk Institutt

• Teknologisk institutt

• Transportøkonomisk Institutt

• Møreforskning

• Nordlandsforskning

• Vestlandsforskning

• Østlandsforskning

• Abelia

• Akademikerne

• Alpinanleggenes Landsforening (ALF)

• AOF Norge

• Arkitektenes Fagforbund

• Arkitektbedriftene i Norge

• Bedriftsforbundet

• Betongelementforeningen

• Boligbyggelaget USBL

• Boligprodusentenes Forening

• Byggemiljø

• Byggenæringens Landsforening (BNL)

• Byggmesterforbundet

• Byggvareindustriens Forening

• Chr. Michelsens institutt

• Civitas AS

• Den norske Advokatforening

• Den Norske Turistforening

• Den Polytekniske Forening

• Det kgl.selskap for Norges vel

• Det norske hageselskap

• Det norske skogselskap

• Econa

• Eiendom Norge

• EL & IT-Forbundet

• Energi Norge

• Entreprenørforeningen – Bygg og Anlegg (EBA)

• FAFO – Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning

• Fagforbundet

• Fellesforbundet

• Finans Norge

• Finansforbundet

• Folkeuniversitetet

• Foreningen for Ventilasjon Kulde og Energi

• Forsikringsselskapenes Godkjenningsnemnd (FG)

• Fortidsminneforeningen

• Forum for kommunale planleggere

• Forum for plan- og bygningsrett

• Friluftsrådenes landsforbund

• Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)

• GeoForum

• Geomatikkbedriftene

• Glass og Fasadeforeningen

• Greenpeace

• GRID Arendal

• Grønn Byggallianse

• Heisleverandørenes Landsforening (HLF)

• Heismontørenes fagforening

• Hovedorganisasjonen Virke (HSH)

• Huseierne

• IKT-Norge

• Industri-Energi

• KS – Kommunesektorens organisasjon

• KS – Forum for utdanning i samfunnsplanlegging (FUS)

• Landsorganisasjonen i Norge (LO)

• Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner

• Lavenergiprogrammet

• Lyskultur

• Maskinentreprenørenes Forbund (MEF)

• Mesterbrevnemnda

• Miljøstiftelsen Bellona

• Miljøstiftelsen ZERO

• Natur og Ungdom

• Naturvernforbundet

• Nelfo

• NITO Takst

• NORCE Norwegian Research Centre AS

• Nordnorske Entreprenørers Service Organisasjon SA (NESO)

• Norges Astma- og Allergiforbund

• Norges Blindeforbund

• Norges Bondelag

• Norges Bygg- og eiendomdsforening (NBEF)

• Norges byggforskningsinstitutt

• Norges Byggmesterforbund (NBF)

• Norges Eiendomsmeglerforbund

• Norges Fiskarlag

• Norges Handikapforbund

• Norges Huseierforbund

• Norges Hytteforbund

• Norges idrettsforbund

• Norges Ingeniør- og teknologorganisasjon (NITO)

• Norges Jeger- og Fiskerforbund

• Norges Juristforbund

• Norges Kulturvernforbund

• Norges Kvinne- og Familieforbund

• Norges Miljøvernforbund

• Norges Skogeierforbund

• Norges Takseringsforbund (NTF)

• Norsk Akkreditering

• Norsk Anleggsgartnermesterlag (NAML)

• Norsk Bergindustri

• Norsk Bioenergiforening (NoBio)

• Norsk Bolig- og byplanforening

• Norsk bonde- og småbrukarlag

• Norsk botanisk forening

• Norsk Brannvern forening

• Norsk Byggtjeneste AS

• Norsk Eiendom

• Norsk Fjernvarme

• Norsk Forbund for Utviklingshemmede

• Norsk forening for farlig avfall NFFA

• Norsk Friluftsliv

• Norsk Heiskontroll

• Norsk huseierforening

• Norsk Industri

• Norsk Klimaskjerm

• Norsk Kommunalteknisk forening (NKF)

• Norsk Landbrukssamvirke

• Norsk ornitologisk forening

• Norsk Pensjonistforbund

• Norsk Sentrumsutvikling

• Norsk solenergiforening

• Norsk Teknologi (TELFO)

• Norsk Vann

• Norsk Varme

• Norsk VA-verkforening (NORVAR)

• Norsk VVS – Energi- og Miljøteknisk Forening

• Norske Arkitekters Landsforbund (NAL)

• Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL)

• Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforening (NIL)

• Norske Landskapsarkitekters Forening (NLA)

• Norske Murmestres Landsforening (NML)

• Norske Reindriftssamers Landsforbund

• Norske Samers Riksforbund

• Norske Trevarefabrikkers Landsforbund (NTL)

• Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)

• Næringsmiddelbedriftenes Landsforening (NBL)

• OBOS

• Oljeindustriens Landsforening (OLF)

• Polyteknisk Forening

• Reiselivsbedriftenes Landsforening (RBL)

• Rørentreprenørende Norge

• Rådet for funksjonshemmede i Oslo, Helse og velferdsetaten

• Rådgivende ingeniørers forening (RIF)

• Sabima

• Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO)

• Samarbeidsrådet for yrkesopplæring

• Samenes Folkeforbund

• Samfunn og næringslivsforskning AS (SNF)

• Samfunnsbedriftene

• Samskipnadsrådet

• Sjømat Norge

• Standard Norge

• Stiftelsen Stopp diskriminering

• Tekna Samfunnsutviklerne

• Tekniske foreningers servicekontor (TFSK)

• Teknisk-naturvitenskapelig forening (Tekna)

• Telenor Norge AS

• TKS Heis AS

• Treforedlingsindustriens Bransjeforening

• Trelastindustriens Landsforening (TL)

• Vegforum for byer og tettsteder

• Velferdsforskningsinstituttet NOVA

• Vellenes Fellesorganisasjon

• WWF-Norge

• Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)

Følgende instanser har uttalt at de ikke har kommentarer:

• Forsvarsdepartementet

• Justis- og beredskapsdepartementet

• Klima- og miljødepartementet

• Kystverket

• Nasjonal Kommunikasjonsmyndighet

• Nye Veier AS

• Statens Arbeidsmiljøinstitutt

• Statens jernbanetilsyn

• Statens kartverk

• Sysselmesteren på Svalbard

Departementet har mottatt høringsuttalelser med realitetsmerknader fra:

• Bane NOR SF og Bane NOR Eiendom AS

• Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

• Finnmarkseiendommen

• Helse Midt-Norge RHF

• Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)

• Regelrådet

• Statens vegvesen

• Statistisk sentralbyrå

• Statsbygg

• Statsforvalteren i Oslo og Viken

• Statskog SF

• Akershus fylkeskommune

• Buskerud fylkeskommune

• Østfold fylkeskommune

• Arendal kommune

• Asker kommune

• Askøy kommune

• Bergen kommune

• Bjørnafjorden kommune

• Bykle kommune

• Bærum kommune

• Drammen kommune

• Eidfjord kommune

• Fredrikstad kommune

• Holmestrand kommune

• Horten kommune

• Innlandet fylkeskommune

• Kinn kommune

• Kristiansand kommune

• Lillestrøm kommune

• Lørenskog kommune

• Moss kommune

• Nordre Follo kommune

• Oslo kommune

• Sandnes kommune

• Sola kommune

• Stavanger kommune

• Trondheim kommune

• Ålesund kommune

• Adv. Arve Lønnum

• Advokatforeningen

• Asplan Viak

• Aud Hellstrøm på vegne av 60 privatpersoner

• Boligprodusentenes Forening

• Bærum Velforbund

• KS

• Lillestrøm Eiendomsforum, Kunnskapsbyen Lillestrøm

• Lnett AS

• Norges Automobil-Forbund (NAF)

• Norges Bondelag

• Norges Skogeierforbund

• Norsk Eiendom

• Norsk Fjernvarme

• Norsk Kommunalteknisk Forening

• Norsk studentorganisasjon

• Norsk Vann

• Norske Boligbyggelags Landsforbund SA

• OBOS BBL

• Olav Fjeld Kraugerud

• Samskipnadsrådet

• Tekna Samfunnsutviklerne

• Vellenes Fellesorganisasjon

• Voll Vel

• WWF Verdens naturfond

Alle høringsuttalenene i sin helhet er tilgjengelige på regjeringen.no.

Departementet mottok 91 høringssvar, og avholdt i etterkant av høringen flere møter med relevante aktører. I forbindelse med gjennomgangen av høringssvarene kom departementet til at det burde gjøres såpass store endringer i enkelte av lovforslagene i forhold til hva som tidligere var sendt på høring, at det var nødvendig med en ytterligere høring av disse spørsmålene. Behovet for høring gjaldt særlig spørsmålet om å innføre en ny hensynssone om grunneierfinansiering av infrastruktur, av mange kalt «områdemodellen». Departementet valgte for sammenhengens skyld også å sende forslaget til endringer i bestemmelsene om utbyggingsavtaler på ny høring, selv om endringene her var små.

Departementet sendte det reviderte forslaget på høring 11. september 2023 med høringsfrist 12. desember samme år. Høringen ble sendt til de samme instansene som i 2021, med følgende tillegg:

• Domstoladministrasjonen

• Norges geotekniske institutt – NGI

• Norges Geotekniske Forening (NGF)

Departementet mottok 75 svar i forbindelse med den nye høringen i 2023. Av disse var det 47 som også hadde uttalt seg til høringen i 2021.

Til sammen 46 instanser støtter høringsforslaget helt eller delvis. Dette gjelder Arendal kommune, Asker kommune, Askøy kommune, Bergen kommune, Bjørnafjorden kommune, Bykle kommune, Bærum kommune, Drammen kommune, Eidfjord kommune, Fredrikstad kommune, Holmestrand kommune, Horten kommune, Kinn kommune, Kristiansand kommune, Lillestrøm kommune, Nordre Follo kommune, Oslo kommune, Sandnes kommune, Sola kommune, Stavanger kommune, Akershus fylkeskommune, Buskerud fylkeskommune, Innlandet fylkeskommune, Østfold fylkeskommune, Bane NOR SF og Bane NOR Eiendom AS, Domstoladministrasjonen, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Statsbygg, Statsforvalteren i Oslo og Viken, Helse Midt-Norge RHF, Advokatforeningen, Boligprodusentenes Forening, Bærum Velforbund, Lillestrøm Eiendomsforum, Norges Automobil-Forbund (NAF), Norges Bondelag, Norges Skogeierforbund, Norsk Eiendom, Norsk Kommunalteknisk Forening (NKF), Norsk studentorganisasjon, Norske Boligbyggelags Landsforbund SA, OBOS BBL, Samskipnadsrådet, Tekna Samfunnsutviklerne, Vellenes Fellesorganisasjon og Voll Vel.

Til sammen 6 høringsinstanser går imot forslaget. Dette gjelder Moss kommune, Trondheim kommune, Ålesund kommune, Asplan Viak AS, KS og Norsk Vann.

Til sammen 9 høringsinstanser har kommentert forslaget uten å ta uttrykkelig stilling til om de støtter det eller ikke. Dette gjelder Lørenskog kommune, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Finnmarkseiendommen (FeFo), Norsk Fjernvarme, Regelrådet, Statens vegvesen, Statistisk sentralbyrå (SSB), Statskog SF og WWF Verdens naturfond.

Til sammen 10 høringsinstanser har meldt at de ikke har merknader til forslaget. Dette gjelder

Forsvarsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Kystverket, Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (NKOM), Nye Veier AS, Statens arbeidsmiljøinstitutt, Statens jernbanetilsyn, Statens kartverk og Sysselmesteren på Svalbard.

Forslagene som gjaldt bruk av matrikkelomforming i transformasjonsområder, bestemmelser om avfallssystem og tomtestørrelse, dekning av utgifter til arkeologiske undersøkelser, og rett til foreleggelse av forslag til endring av plan for kommunestyret, var ikke en del av tilleggshøringen. Uttalelsene til disse forslagene er oppsummert og nærmere omtalt under i tilknytning til de enkelte forslagene.

Olje- og energidepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet tok opp spørsmålet om prosesser for etablering av konsesjonspliktige solkraftanlegg på land i en egen høring. I høringen foreslo departementene endringer i energiloven og plan- og bygningsloven. Forslaget ble sendt på høring 19. desember 2023 med høringsfrist 31. januar 2024.

Høringsinstansenes som har svart, og deres syn på forslaget, er omtalt i punkt 8.4.4. Høringen ble sendt til følgende instanser:

• Departementene

• Digitaliseringsdirektoratet

• Direktoratet for arbeidstilsynet

• Direktoratet for byggkvalitet

• Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard

• Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

• Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet

• Distriktssenteret

• Landbruksdirektoratet

• Miljødirektoratet

• Norges vassdrags- og energidirektorat

• Riksarkivaren

• Statens vegvesen

• Statistisk sentralbyrå

• Statsforvalterne

• Domstoladministrasjonen

• Forbrukerrådet

• Forsvarsbygg

• Husbanken

• Konkurransetilsynet

• Kartverket

• Kystverket

• Mattilsynet

• Norges forskningsråd

• Regelrådet

• Regjeringsadvokaten

• Statens helsetilsyn

• Statens naturoppsyn

• Statsbygg

• Finnmarkseiendommen

• Sametinget – Sámediggi

• Sivilombudet

• Fylkeskommunene

• Kommunene

• Avinor AS

• Bane Nor SF

• Enova SF

• Entra

• Innovasjon Norge

• Nye Veier AS

• Statkraft AS

• Statnett SF

• Statskog SF

• Høgskolen i Innlandet

• Høgskolen i Volda

• Høgskolen i Østfold

• Høgskulen på Vestlandet

• Nord Universitet

• Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet NTNU

• OsloMet – storbyuniversitetet

• Universitetet i Agder

• Universitetet i Bergen

• Universitetet i Oslo

• Universitetet i Stavanger

• Universitetet i Sørøst-Norge

• Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet

• Institutt for samfunnsforskning ISF

• International Research Institute of Stavanger AS – IRIS

• Møreforskning

• Nordlandsforskning

• Norsk institutt for bioøkonomi – NIBIO

• Norsk institutt for kulturminneforskning

• Norsk institutt for naturforskning

• Norsk institutt for vannforskning – NIVA

• Norges geologiske undersøkelse

• Norsk Polarinstitutt

• Norwegian Research Centre AS (NORCE)

• Transportøkonomisk institutt

• Vestlandsforskning

• Østlandsforskning

• 1,5 Advokatfirma AS

• Advokatfirmaet Grette DA

• Advokatfirmaet Selmer AS

• Advokatfirmaet Thommessen AS

• Akademikerne

• Akershus Energi AS

• Aneo

• Arkitektbedriftene i Norge

• Arkitektenes fagforbund

• ASKO Norge

• Asplan Viak AS – KanEnergi

• BA-nettverket

• Cicero

• COWI

• Den norske Advokatforening

• Den Norske Turistforening

• DistriktsEnergi

• DNV AS

• Dæhlin Sand advokatfirma

• Eidsiva Vekst

• Elektroforeningen (EFO)

• Elmera Group ASA

• Elvia AS

• Endra AS

• Energeia AS

• Energi Teknikk AS

• Entreprenørforeningen – Bygg og Anlegg (EBA)

• Fagforbundet

• Fagne AS

• Fellesforbundet

• Finans Norge

• Finansforbundet

• Fornybar Norge

• Fortidsminneforeningen

• Forum for natur og friluftsliv

• Fosseberg Kraft AS

• Framtiden i våre hender

• Friluftsrådenes Landsforbund

• GeoForum

• Geomatikkbedriftene

• Glitre Nett

• Greenpeace Norge

• GRID-Arendal

• Hafslund E-CO AS

• Hafslund Magnora Sol AS

• Hagal AS

• Hovedorganisasjonen Virke

• Huseierne

• Hydro Energi

• Hydro REIN

• Høland og Setskog Elverk SA/Skodre

• IFE

• IKT Norge

• Kraftfylka

• KS – Kommunesektorens organisasjon

• La naturen leve

• Landinfra Energy AB

• Landsorganisasjonen i Norge

• Landssamanslutninga av vasskraftkommunar

• Landssammenslutninga av norske vindkraftkommuner

• Lede AS

• l-nett

• Lyse Energi AS

• Maskinentreprenørenes Forbund

• Midtnett AS

• Miljøstiftelsen Bellona

• Multiconsult Norge AS

• Natur og Ungdom

• Naturvernforbundet

• Nelfo

• New-Tech

• NHO Reiseliv

• Norconsult AS

• Nordkraft AS

• Nordskog

• Norge Fjellstyresamband

• Norges Bondelag

• Norges Hytteforbund

• Norges ingeniør og teknologorganisasjon – NITO

• Norges jeger- og fiskerforbund

• Norges Juristforbund

• Norges Kulturvernforbund

• Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

• Norges Miljøvernforbund

• Norges Skogeierforbund

• Norges televisjon AS

• Norsk Bergindustri

• Norsk bonde- og småbrukarlag

• Norsk byggtjeneste AS

• Norsk Eiendom

• Norsk Fjernvarme

• Norsk friluftsliv

• Norsk Hydro ASA

• Norsk Industri

• Norsk Kommunalteknisk Forening

• Norsk Landbrukssamvirke

• Norsk ornitologisk forening

• Norsk Sentrumsutvikling

• Norske arkitekters landsforbund

• Norske Boligbyggelag Landsforbund SA

• Norske Landskapsarkitekters forening

• Norske reindriftssamers landsforbund

• Norske samers riksforbund

• Novå AS

• Næringslivets Hovedorganisasjon

• NØK

• Olav Thon Gruppen

• PQA

• Rådgivende Ingeniørers Forening

• SABIMA – Samarbeidsrådet for biologisk mangfold

• Samarbeidsrådet for Naturvernsaker (SRN)

• Samenes Folkeforbund

• Samfunnsbedriftene

• Skanska

• SINTEF Byggforsk

• SINTEF Energi AS

• SMB Norge

• Småkraftforeninga

• Småkraftkonsult AS

• Solcellespesialisten

• Solenergi FUSen

• Solenergiklyngen

• Solgrid AS

• Sustainable Materials AS

• Sweco Norge AS

• Tekna – Teknisk-naturvitenskapelig forening

• Telenor

• Tensio AS

• Vattenfall AB

• VIA – næringsklyngen for transportinfrastruktur

• WWF-Norge

• Zero Emission Resource Organisation

• Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund

• Å Energi AS

2.3 Konsultasjoner og lovmedvirkning

Samtinget

Departementet har forelagt lovforslaget for Sametinget med forespørsel om det skal gjennomføres konsultasjoner etter sameloven kapittel 4. Sametinget har svart at det ikke anses å være behov for slik konsultasjon.

Lovmedvirkning

Det har vært gjennomført lovmedvirkning i tråd med gjeldende konsultasjonsordning mellom regjeringen og KS. KS har anmodet departementet om at følgende tekst tas inn i lovproposisjonen:

«KS og Kommunal- og distriktsdepartementet gjennomførte 19. mars 2025 et møte under lovmedvirkningsordningen, hvor KS utdypet sine synspunkter.

KS mener det er sider av forslaget som bør utredes nærmere. Herunder mener KS at nasjonale hensyn som skal begrunne lovforslaget ikke er tilfredsstillende redegjort for og utredet.

KS oppfatter det slik at hovedformålet med den foreslåtte lovreguleringen er å gi kommunene nye virkemidler for å stimulere til raskere og mer boligutbygging, men fremhever at virkemidlene som foreslås neppe er godt egnet til å fremme dette formålet. Det er en risiko for at effekten kan bli motsatt.

Dette begrunner KS hovedsakelig med forslagets kompleksitet, den økonomiske risikoen for kommunen som bruk av modellen medfører og behovet for større fleksibilitet. Kompleksiteten kan i seg selv medføre økt saksbehandlingstid. Det er viktig at reglene utformes slik at kommunene er i stand til å forstå og anvende reglene på riktig måte. KS er blant annet bekymret for at kompleksiteten gjør det umulig for små og mellomstore kommuner å bruke modellen uten at de må knytte til seg spesialistkompetanse.

KS fremhever at kommuner og utbyggere i dag finner gode, situasjonsbestemte og tilpassede løsninger, og at det slik sett ikke er behov for innsnevringer i selvstyret. Som lokal myndighet er det kommunen selv som gjennom sitt ansvar og sin myndighet skal finne balanse i utviklingen i kommunen. Spesielt fremhever KS at i lys av behovet for redusert styringstrykk, burde endringer i kapittel 17 om utbyggingsavtaler tvert imot utvide kommunens handlingsrom. Forslaget synes imidlertid heller å innsnevre handlingsrommet, når den foreslåtte ordlyden fremstår mer begrensende enn gjeldende ordlyd. KS kan ikke se hvilke nasjonale behov som ytterligere tilsier å begrense det kommunale selvstyret.

KS er videre bekymret for at departementet har hjemmel i lov til å fastsette forskrift som innskrenker adgangen til å bruke utbyggingsavtaler, og at forskriftshjemmelen i § 17-7 kan få større praktisk betydning så fremt loven gjennom regulering av modell for grunneierfinansiering gir et alternativ til utbyggingsavtaler.

Slik KS oppfatter forslaget, vil forskriftshjemmelen i praksis kunne gi departementet en mulighet til å pålegge kommunene å bruke modellen for grunneierfinansiering. Dette vil ikke være tilstrekkelig i samsvar med hensyn til lokaldemokratisk prosess og beslutningskompetanse, og kan være en type endringer som eventuelt må fastsettes ved stortingsbehandling, jf. Grunnloven § 49 annet ledd, andre punktum.

KS støtter i utgangspunktet frivillige ordninger og modeller som innebærer at kommunene får flere verktøy, og at kommunene fremdeles står fritt til å bruke utbyggingsavtaler. Innskrenkningsmulighetene som i praksis ligger i § 17-7 gjør imidlertid at frivilligheten strengt tatt ikke er lovfestet.

Behovet for innføring av statlig klageadgang er ikke tilstrekkelig begrunnet. KS vil også vise til at det ikke er redegjort for hvorvidt statsforvalter har tilstrekkelig kompetanse, og at bruk av knappe ressurser for å bygge opp slik kompetanse ikke er ønskelig.»