6 Samarbeidspartnere
Norges internasjonale arbeid for fred og konfliktløsning ledes i hovedsak av Utenriksdepartementet, og innsatsen er en viktig del av utenrikstjenestens virke. Samtidig er den norske innsatsen del av en større helhet, hvor vi samarbeider med en rekke aktører. Andre departementer og etater har viktige roller og bidrar med støtte til arbeidet. Norske, lokale og internasjonale ikke-statlige aktører er også verdifulle samarbeidspartnere. I tillegg til samarbeidspartnere som nevnes i dette kapittelet, jobber Norge tett sammen med en rekke andre land. Dette er omtalt flere andre steder i meldingen og gjentas ikke her.
6.1 Øvrige norske statlige institusjoner
Utenriksdepartementet er i tett dialog med andre departementer og etater og direktorater som er relevante for fredsinitiativer og -forhandlinger, deriblant Justisdepartementet, Utlendingsdirektoratet, Forsvarsdepartementet og Klima- og miljødepartementet. Det er også kontakt mellom Utenriksdepartementet og Etteretningstjenesten knyttet til flere konfliktsituasjoner, samtidig som det klare skillet mellom diplomatiets og etterretningens roller ligger fast. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har de siste tjue årene bygget opp en operativ spisskompetanse på sikkerhet og logistikk, og bidratt til at Norge raskt og profesjonelt kan tilby fortrolige møteplasser.
6.2 NOREF
NOREF Senter for internasjonal konfliktløsning ble etablert i 2008 av Utenriksdepartementet, som en uavhengig stiftelse. NOREF arbeider diskré gjennom egeninitiert, uformelt og operativt diplomati og støtte til norske og internasjonale initiativer for konfliktløsning. Finansieringen kommer fra Utenriksdepartementet. NOREF arbeider i flere land og regioner, inkludert i Midtøsten, Sahel, Myanmar, Colombia, og Filippinene.
6.3 Norske sivilsamfunnsorganisasjoner
Mange norske sivilsamfunnsorganisasjoner og kirkelige aktører har jobbet i konfliktområder over tid. Den humanitære og utviklingsrettede innsatsen, ofte basert på lokale partnerskap, har gitt disse organisasjonene en dyp forståelse av området de arbeider i, et bredt nettverk i samfunnet, og tilgang til sentrale beslutningstakere. Dette har ansporet flere av dem til å utforske muligheter for politisk dialog og fredssamtaler. Eksempler er Kirkens Nødhjelps engasjementer i en rekke land, inkludert Eritrea og Etiopia, Guatemala, Haiti, Mali og Øst-Timor, og Norsk Folkehjelps innsats i blant annet Sør-Sudan og Myanmar. Flyktninghjelpen, Caritas Norge, Norges Røde Kors og Redd Barna er andre norske organisasjoner som har vært engasjert i forskjellige konfliktland. Utenriksdepartementet har et godt samarbeid med de norske organisasjonene i konfliktområder der Norge engasjerer seg.
Norske organisasjoner har i tillegg konsolidert sin innsats gjennom folk-til-folk-samarbeid med lokalsamfunn i Norge. Også forskjellige diasporagrupper har vektlagt betydningen av å involvere lokalsamfunn og sørge for folkelig eierskap til de politiske prosessene.

Figur 6.1 Bilde fra et NOREF-besøk til Sinjar i Irak i 2023, ni år etter at IS gikk til angrep på jesidi-minoriteten som har sitt viktigste hjemsted der. NOREF støtter dialogarbeid i området for å fremme lokalt samarbeid og begrense konflikt.
Foto: Katja Strøm Cappelen/NOREF

Figur 6.2 Et team av mineryddere trent av Norsk Folkehjelp forbereder seg på å lete etter klasebomber på et jorde nær byen Tibnin i Sør-Libanon i 2008.
Foto: Ali Hashisho/REUTERS
6.4 Internasjonale konfliktløsningsorganisasjoner
Internasjonale og regionale konfliktløsningsorganisasjoner har bidratt til fred og konfliktløsning verden over, ofte i samarbeid med Norge. Den norske finansieringen gis i form av kjernestøtte eller prosjektstøtte. Arbeidsområdene spenner fra lokal konfliktløsning til tilrettelegging av fredsprosesser, humanitære forhandlinger og analysevirksomhet. Organisasjonene har ekspertise på mange felt og gir råd til parter. De spiller ofte komplementære roller til offisielle aktører som Norge. På hver sin måte bidrar disse organisasjonene til at Norge oppnår målet om å dempe og løse konflikter.
Eksempelvis har Centre for Humanitarian Dialogue (HD) støttet FNs og Tyrkias tilrettelegging av forhandlinger mellom Ukraina og Russland som resulterte i kornavtalen i 2022, og de fremmer dialog om samarbeid og risikohåndtering mellom land i Sør-Kinahavet. I tillegg har HD støttet FN i å forhandle frem våpenhvilen i Libya i 2020 og tilrettelagt for enighet om lokale våpenhviler i Sahel-regionen. Promediation er også en viktig partner i Sahel som tilrettelegger for lokale forhandlinger med lokalsamfunn og væpnede islamistiske grupper for å dempe vold og øke humanitær tilgang. Berghof Foundation bidrar med kapasitetsbygging og ekspertise for parter i konflikt, med særlig fokus på motstandsgrupper og kvinner. De jobber direkte med kvinner for å styrke deres stemme i forhandlinger, blant annet i Sudan. De har bidratt til å fremforhandle lokale avtaler for fordeling av vann og andre ressurser i Irak og bygget nettverk av lokale ressurspersoner som bistår ved klankonflikter i Somalia. Berghof Foundation har også støttet regionale dialoginitiativer i Etiopia (blant annet dialog mellom oromo-grupper).
Internasjonale samarbeidspartnerne som får norsk støtte inkluderer:
-
Centre for Humanitarian Dialogue (HD)
-
International Crisis Group (ICG)
-
European Council on Foreign Relations (ECFR)
-
Berghof Foundation
-
Inter Mediate
-
Promediation
-
European Institute of Peace (EIP)
-
Institute for Integrated Transitions (IFIT)
-
Stimson Center
-
Atlantic Council
-
Dialogue Advisory Group (DAG)
I tillegg til de store internasjonale organisasjonene, støtter Norge lokale organisasjoner som er involvert i dialog- og konfliktløsningsarbeid på landnivå. Disse har ofte gode forutsetninger for å dempe konflikt i sine områder. Norge prioriterer særlig støtte til lokale kvinneledete organisasjoner.
Boks 6.1 Oslo Forum og samarbeidet med Centre for Humanitarian Dialogue
I 2003 lanserte Norge og HD en felles fredsmeklerkonferanse i Oslo. Siden den gang har Utenriksdepartementet og HD arrangert Oslo Forum 21 ganger. Hvert år i juni er den norske utenriksministeren vertskap for rundt 100 fredsmeklere, beslutningstakere, eksperter og parter i konflikt som samles for å utveksle erfaringer fra fredsdiplomati og konfliktløsning.
Forumet har blitt en viktig møteplass. At også parter i konflikt deltar, skiller Oslo Forum fra mange andre internasjonale meklingskonferanser. Ofte møtes aktører som ikke ellers kan ha kontakt, for å utforske mulighetene for dialog i en pågående konflikt. Forumet tar for seg dagsaktuelle problemstillinger, med vekt på hvordan kontaktdiplomati og tilrettelegging kan bidra til å dempe og løse konflikter. I de senere årene er Oslo Forum blitt utvidet til å inkludere regionale konferanser, med Oslo Forum-arrangementer avholdt i Beijing, Doha, Mexico by og Muscat. Videre har HD og Utenriksdepartementet en felles Oslo Forum-podkast, «The Mediator’s Studio».

Figur 6.3 Deltakere i samtale under Oslo Forum i 2022 og 2024.
Foto: Centre for Humanitarian Dialogue og Flick/Ilja C. Hendel/Oslo Forum
6.5 FN
Fra norsk side er det viktig å støtte FNs fredsdiplomatiske rolle, som er folkerettslig og verdimessig forankret i FN-pakten og basert på politisk nøytralitet. Norge har samarbeidet tett med FN på forskjellige nivåer i en lang rekke fredsprosesser. Økt geopolitisk spenning mellom de permanente medlemslandene i FNs sikkerhetsråd de siste årene har stått i veien for at de store krigene man står ovenfor, som Russlands krig mot Ukraina, krigføringen i Gaza og borgerkrigen i Sudan, kan løses gjennom FN. FN har likevel en unik verktøykasse for fred, fra forebyggende diplomati til fredsoperasjoner, spesialrepresentanter og fredsbygging på grasrotnivå, som suppleres og understøttes av organisasjonens arbeid under de andre pilarene i helhetlig innsats. Generalsekretæren kan stille med såkalte «good offices» – en plattform for samtaler mellom parter i konflikt. FNs avdeling for politiske saker og fredsbygging (DPPA) spiller en nøkkelrolle og er en viktig samarbeidspartner. Med norsk støtte opprettholder de blant annet omreisende team med eksperter på fredsmekling som bistår med råd og tilrettelegging av fredsprosesser (Mediation Support Unit, MSU).
FNs fredsoperasjoner, både fredsbevarende operasjoner og særskilte politiske oppdrag, spiller en viktig rolle i å forebygge konflikt og opprettholde fred. Norge bidrar med personell og finansiering til FNs fredsoperasjoner som del av vår helhetlige fredsinnsats. Ofte vil en operasjon understøtte og bidra til gjennomføring av fredsavtaler oppnådd gjennom fredsdiplomati og mekling. Ett eksempel er FNs verifikasjonsoppdrag i Colombia (UNVMC), som overvåker gjennomføringen av fredsavtalen fra 2016. Forsvaret bidrar i dag med personell til FNs fredsoperasjon i Sør-Sudan (UNMISS) og FNs observatørkorps i Midtøsten (UNTSO). Politiet sekonderer i tillegg personell til UNMISS og UNVMC, og Norge sender sivile eksperter til FN-operasjonene gjennom den norske ressursbanken for demokrati og menneskerettigheter (NORDEM).
FNs fredsoperasjoner har vært under press over tid, og det er nå mer enn ti år siden sist en ny større operasjon ble etablert. Dette skyldes blant annet geopolitiske spenninger, mangel på ressurser og behovet for modernisering. Styrket samarbeid med regionale og subregionale organisasjoner, ikke minst Den afrikanske union (AU), er en viktig del av nytenkningen på området. Norge støtter reformarbeidet aktivt, basert på en klar holdning om at FNs fredsoperasjoner er et viktig verktøy for å ivareta internasjonal fred og sikkerhet.
6.6 Regionale organisasjoner
For at en fredsprosess skal ha fremdrift og gi resultater, er ofte regional forankring avgjørende. Av og til er fredsprosesser også initiert i – og av regionene. Konfliktparter har ofte behov for at naboland støtter opp om fred og avstår fra å forverre konflikter. Regionalt samarbeid kan bidra til at naboland finner sammen i å støtte fred fremfor å vektlegge konkurrerende interesser som kan forverre konflikt. Regionen kan i tillegg legge press på parter ved behov. Sentrale regionale aktører inkluderer Den afrikanske union (AU), Den arabiske liga (AL), Den europeiske union (EU), Organisasjonen for islamsk samarbeid (OIC), Sammenslutningen av sørøstasiatiske land (ASEAN), Organisasjonen av amerikanske stater (OAS) og ulike subregionale organisasjoner.
Norge er godt skodd til å oppnå resultater sammen med regionale organisasjoner. Norge har en strategisk partnerskapsavtale med AU-kommisjonen og støtter AUs arbeid med fred og konflikthåndtering, samt AUs arbeid med kvinner, fred og sikkerhet, inkludert det kvinnelige fredsmeklernettverket FEMWISE. I Sørøst-Asia er Myanmar den mest profilerte konflikten Norge har vært involvert i. Vår lange historie med støtte til fred og demokrati i Myanmar har gitt Norge god innsikt i en kompleks konflikt som er destabiliserende i regionen. Dette verdsettes i ASEAN. Norge har siden 2015 hatt et partnerskap med denne sammenslutningen av ti land med 660 millioner mennesker i Sørøst-Asia. Dette er Norges femte største handelspartner etter EU, Storbritannia, Kina og USA.1 Her er det et stort potensial for samarbeid og samhandel på en lang rekke felt av betydning for Norge.
Fotnoter
Nærings- og fiskeridepartementet. (2025, 24. januar). ASEAN –samarbeidserklæring. Regjeringen.no. https://www.regjeringen.no/no/tema/naringsliv/handel/nfd---innsiktsartikler/frihandelsavtaler/partner-land/asean-samarbeidserklaring/id3084735/