Vedlegg 1 Oppnådde resultater i planperioden 2021–2024

Kunnskapsgrunnlaget, forskning og overvåking

Det produseres mye kunnskap om helse- og miljøfarlige stoffer, men utvikling av solide forskningsresultater tar lang tid. Det er fortsatt kunnskapshull, også om konsekvensene av den totale belastningen av farlige kjemikalier, og sammenhengen med klima- og naturkrisen.

Det europeiske kjemikaliebyrået ECHA publiserer omfattende informasjon om kjemiske stoffer på det europeiske markedet. 3

ECHA beskriver i sin rapport fra 2023, Key Areas for Regulatory Challenges , forskningsbehov for fremtidig regulering og håndtering av kjemikalier. Rapportens formål er å forbedre samarbeidet mellom forskere og lovgivere. ECHA peker på at det er behov for mer vitenskapelig forskning for å gi beskyttelse mot de farligste stoffene (nevrotoksiske, immuntoksiske og hormonforstyrrende stoffer), adressere forurensning i miljøet (bioakkumulering, pollinatorer, biodiversitet, overvåking), erstatte tradisjonelle dyretester i vurdering av kjemikaliers egenskaper (modeller, validering), og øke tilgjengeligheten for kjemiske data (for polymere, mikro- og nanomaterialer, analysemetoder for tilsyn).

Data fra miljøgiftovervåking og human biomonitorering gir kunnskap om eksponering av mennesker og dyr for miljøgifter og om forekomst i miljøet. Det er et viktig utgangspunkt for å identifisere stoffer som bør forbys eller reguleres, inkludert i arbeidet med de tre særskilte satsningsområdene omtalt i kapittel 4. Jevnlig overvåkning, inkludert målinger i mat og drikkevann, kan også vise effekten av iverksatte tiltak. Det kan også være aktuelt å følge med på andre stoffer, for eksempel hvis de brukes i store volumer eller der det er høy eksponering for mennesker og miljø.

I både FN- og EU-regi pågår det kunnskapsarbeid for å kartlegge miljøtilstanden og påvirkning fra helse- og miljøfarlige stoffer. Stockholm- og Minamata-konvensjonene gjør jevnlige vurderinger av status for arbeidet med å begrense produksjon og bruk av stoffer omfattet av disse avtalene, og for å redusere nivåene av stoffene i miljøet. Gjennom undergrupper i Arktisk Råd gjøres det også viktig arbeid med å kartlegge nivåer, trender, spredning og risiko av helse- og miljøfarlige stoffer i Arktis.

Sentral forskning på kjemikaliefeltet

Kunnskapsutviklingen for farlige stoffer har i perioden 2021–2024 vært varierende. For noen stoffer produseres det mye ny forskning, mens andre får mindre plass i litteraturen. For å støtte vurderinger av stoffer for regulering er det nødvendig med overvåkningsdata og annen relevant forskning.

For særskilte norske satsingsområder, som PFAS og farlige stoffer i plast, er det mye fokus også internasjonalt og ny forskning publiseres raskt. Nye publikasjoner kan dekke alt fra grunnforskning til mer anvendt forskning eller forvaltningsrelevante sammenstillinger.

Restriksjonsforslaget for PFAS som Norge la frem sammen med fire andre land i 2023, bygger på et kunnskapsgrunnlag som dekker mange hundre vitenskapelige studier og rapporter. I perioden 2021–2024 har Miljødirektoratet gjennomført flere prosjekter for å utvikle kunnskapsgrunnlaget som ligger til grunn for restriksjonsforslaget for PFAS, eksempelvis om skismøring, gruvevirksomhet og f-gasser. Imidlertid er selve restriksjonsforslaget den klart mest omfattende sammenstillingen av forskningen på området.

I perioden 2021–2024 er kunnskapen om farlige stoffer i plast økt gjennom blant annet en kunnskapssyntese State of the Science on Plastic Chemicals 4 publisert våren 2024 av forskningsgruppen PlastChem. Siden 2021 har Norge også overvåket mikroplast i kystområder, elver, innsjøer og luft, og norske forskningsmiljøer gjennomfører parallelt mye forskning på plast, mikroplast og plastkjemikalier. Kunnskapen om innholdet av farlige stoffer i plast og mikroplast har sammen med kunnskapssammenstillinger fra FNs miljøbyrå blitt benyttet i forhandlingene om en global plastavtale. 5 ^, 6

Norge deltar også i store EU-prosjekter som studerer hvordan den totale eksponeringen for miljøfaktorer gjennom livet, «eksposomet», påvirker helsen til befolkningen. Det fokuseres også på spesifikke kjemikalier som PFAS og stoffer i plast, og hvordan disse påvirker helsen i studier hvor målinger i mennesker kobles til ulike helsedata. Å beregne sykdomsbyrden av eksponering for kjemikalier og luftforurensning er et viktig pågående arbeid.

Miljøgiftovervåkning

Miljøovervåkning dokumenterer at nivåene av flere miljøgifter har gått ned. Det viser at reguleringer og andre tiltak som opprydning i forurenset grunn og sedimenter virker. Nivåene av miljøgifter som f.eks. PCB og PFAS-er er imidlertid fortsatt forhøyede i norske toppredatorer. Dette gjelder også nye miljøgifter som ennå ikke er regulert. Mange av disse stoffene finnes i forbrukerprodukter, og de høyeste nivåene påvises derfor i byområder som følge av diffuse utslipp.

I perioden 2021–2024 har Miljødirektoratet inkludert mange nye miljøgifter i sine overvåkningsprogram. Det har blitt utviklet metoder for å identifisere og analysere disse miljøgiftene, og for å prioritere utvelgelse av nye miljøgifter. Dette vil bidra til en mer effektiv, målrettet screening, og overvåkning av de mest bekymringsfulle miljøgiftene i norsk natur.

Gjennom mange lange tidsserier ses utvikling på uregulerte miljøgifter, samt effekten av tiltakene på allerede regulerte miljøgifter. Resultater fra den norske miljøovervåkingen blir i stor grad brukt i internasjonal kjemikalieregulering, og det er kort vei fra et funn i norsk miljø til at resultatene spilles inn og diskuteres internasjonalt. Det er viktig å fortsette med løpende tilgjengeliggjøring og deling av kunnskap.

En pågående evaluering av miljøovervåkningen vil bidra til stadig forbedring og effektivisering. Å ta i bruk ny teknologi i miljøgiftovervåkingen, for å kunne identifisere og bestemme mengdene av nye miljøgifter, vil være ressursbesparende.

Human biomonitorering

I EU-prosjektet HBM4EU, hvor Norge deltok, er det generert sammenliknbare data på en rekke miljøgifter i mennesker. Det er publisert mange artikler som beskriver eksponering og/eller helseutfall, blant annet for PFAS og stoffer i plast.

Partnership for the Assessment of Chemicals (PARC) 7 ^, 8 er det største EU-partnerskapsprogrammet for kjemikalier og dekker både miljø og human helse, human biomonitorering, farevurdering og forbedre risikovurdering. Prosjektet varer til 2028 og flere kunnskapsetater og universiteter i Norge deltar. Norske myndigheter bidrar økonomisk i hele prosjektperioden.

Folkehelseinstituttet utga i 2023 rapporten Miljøgifter i norske barn. Resultater fra Miljøbiobanken 9 med data om eksponering for miljøgifter og hormonforstyrrende stoffer i norske barn og ungdommer. Den viser at de er utsatt for en rekke stoffer, og en stor andel har høyere nivåer av Bisfenol A og PFAS-er, enn det som anses som trygt. Dette gir grunn til bekymring og viser at det fortsatt er behov for å redusere eksponeringen for PFAS -er i befolkningen, selv om nivåene av flere PFAS -er har gått betydelig ned fra tidlig på 2000-tallet. Folkehelseinstituttet gjennomførte i 2024 en ny innsamling av prøver og spørreskjemadata i regi av Miljøbiobanken. Deler av dette inngår i PARC, og det er planlagt kjemiske analyser av et utvalg stoffer.

Fareklassifisering og -merking

Rundt 350 000 kjemiske stoffer er i produksjon og bruk globalt, og det kommer stadig nye på markedet. Noen av dem kan medføre fare for helse og miljø. For å sikre at farlige stoffer og stoffblandinger blir håndtert forsvarlig, må de klassifiseres, merkes og emballeres riktig. Dette gjøres gjennom et globalt harmonisert system (GHS), som skal sikre felles forståelse av faren ved kjemikalier. Systemet inneholder felles klassifiseringsregler, symboler og standardsetninger. Det globale systemet er gjennomført i det europeiske regelverket for klassifisering og merking av farlige kjemikalier, CLP. 10

For de farene som er mest betenkelige skal fareklassifisering og -merking av kjemiske stoffer og stoffblandinger harmoniseres i hele Europa. Det gjelder særlig kreftfremkallende, arvestoffskadelige og reproduksjonsskadelige stoffer (CMR). Med nye fareklasser for hormonforstyrrende effekter i mennesker og miljøet og for miljøgiftegenskaper (PBT/vPvB, PMT/vPvM) som ble vedtatt i 2022 vil også flere stoffer enn tidligere fareklassifiseres.

Harmonisert fareklassifisering er nødvendig for å sikre korrekt håndtering av kjemikaliene. Slik harmonisert fareklassifisering fastsettes av myndighetene, og er bindende for virksomhetene når de merker sine kjemikalier. I tillegg skal produsenter, importører og nedstrømsbrukere selv klassifisere sine kjemikalier for alle farlige egenskaper.

Nye stoffer fareklassifiseres når kunnskapen øker. I 2024 hadde ca. 4700 stoffer i EU/EØS-området harmonisert fareklassifisering. I perioden 2021–2023 er det vedtatt harmonisert fareklassifisering for 171 stoffer, hvorav Norge sto for klassifiseringsforslaget til 11 stoffer.

Forbud og andre restriksjoner

Flere stoffer og stoffgrupper som medfører en uakseptabel risiko for menneske og/eller miljø er forbudt eller på annen måte strengt regulert.

Tiltak i FN-avtaler

Flere kjemiske stoffer transporteres over landegrensene. Forpliktende internasjonale avtaler er derfor nødvendig for å redusere eller stoppe tilførslene. Særlig viktig er arbeidet med persistente organiske miljøgifter (POP-er) og tungmetaller (spesielt kvikksølv).

Stockholm-konvensjonen om persistente organiske miljøgifter omfatter nå 38 stoffer, og flere nye stoffer er i prosess. 11 Norge har vært initiativtaker til flere av disse, som innebærer å lage det faglige grunnlaget for utvidelse av konvensjonen. I perioden 2021–2024 har partene i konvensjonen, kommet til enighet om behovet for globale forbud eller streng regulering av flere nye stoffer. I 2022 ble det perfluorerte stoffet PFHxS listet etter forslag fra Norge og i 2023 ble plantevernmidlet metoksyklor og de to industrikjemikaliene Dekloran pluss og UV-328 listet. Også Dekloran pluss ble listet etter forslag fra Norge.

Minamata-konvensjonen regulerer hele livsløpet til kvikksølv og kvikksølvforbindelser. 12 I 2023 ble forbudene utvidet til flere produkttyper og produksjonsprosesser.

REACH restriksjoner

74 stoffer og stoffgrupper er regulert ved restriksjoner som er listet i REACH vedlegg XVII. 13 Stoffene er helt eller delvis forbudt. I perioden 2021-2024 er det innført 11 nye restriksjoner, for diisocyanater, stoffer i tatoveringsblekk og permanent make-up, PAH i granulat og dekkmateriale, blyhagl over våtmarker, perfluorkarboksylsyrer med kjedelengde C9-C14 (C9-C14 PFCA-er), deres salter og beslektede stoffer, N,N-dimetylformamid, bly og blyforbindelser i PVC, formaldehyd og stoffer som frigjør formaldehyd, D4/D5/D6, syntetiske polymere mikropartikler (tilsatt mikroplast) og PFHxA, i tillegg til forbud mot en rekke CMR-stoffer 14 i stoffer og stoffblandinger omsatt til forbrukere.

Norge utarbeidet forslaget til REACH restriksjon for industrikjemikaliet Dekloran plus, parallelt med at Norge har arbeidet med å liste stoffet globalt i Stockholm - konvensjonen hvor det nå er regulert. Tilsvarende sto Norge bak REACH restriksjonsforslag for PFHxS, som deretter ble listet i Stockholm-konvensjonen.

Siden 2020 har Norge sammen med Nederland, Tyskland, Sverige og Danmark arbeidet med et europeisk forbud mot hele gruppen av PFAS-er som omfatter over 10 000 stoffer.

Miljødirektoratet bruker mye ressurser på å vurdere samfunnsøkonomiske konsekvenser av EU-restriksjoner, også opp mot norske forhold. I perioden 2021–2024 har det blant annet blitt lagt ned et betydelig arbeid for å påvirke utformingen av mikroplastrestriksjonen i EU. I tillegg er det brukt mye ressurser på restriksjonen for bly i PVC, den perfluorerte forbindelsen PFHxA og relaterte stoffer, siloksanene D4, D5 og D6, PAH i granulater og dekkmateriale og restriksjon for blyhagl i og ved våtmark og forslag om forbud mot annen bruk av blyammunisjon og fiskesøkker av bly.

Miljødirektoratet har medlemmer i, og gir omfattende løpende faglig bidrag i ECHAs vitenskapelige komiteer og ekspertgrupper. Miljødirektoratet påvirker aktivt med innspill i høringer der det er relevant.

Flere nye forslag til REACH restriksjoner er i prosess, eksempler er forbud mot bly og blyforbindelser i ammunisjon og fiskeutstyr, PAH i lerduer, PFAS-er i brannskum, produksjon, salg og bruk av MCCP, bruk av seksverdige kromforbindelser, trevirke impregnert med kreosot, hudsensibiliserende stoffer i tekstiler, lær, skinn og pels, og PAH, dioksiner, furaner og PCB i bleier til barn.

I 2022 lanserte EU-kommisjonen et veikart for restriksjonsarbeidet under REACH. 15 Formålet er å gi virksomheter tidlig informasjon om hvilke stoffer myndighetene planlegger å regulere i EU/EØS, noe som vil gi bransjen forutsigbarhet og tid til å finne alternativer. Veikartet oppdateres jevnlig. Grupperestriksjoner for de mest skadelige stoffene for helse og miljø prioriteres, i tråd med EUs kjemikaliestrategi for bærekraft.

Etter utløpsdatoen for å søke autorisasjon skal ECHA vurdere om bruken av stoffet i faste produkter (articles) er tilstrekkelig kontrollert. Hvis ikke, forberedes restriksjon. For 10 stoffer/stoffgrupper er behov for restriksjon identifisert og inkludert i EU-kommisjonens veikart. EU-kommisjonen er for øvrig noe forsinket i arbeidet med å behandle forslag til restriksjoner, primært som følge av arbeidet med autorisasjonssøknader (se nedenfor).

En integrert reguleringsstrategi (IRS) 16 med mål om raskere vurdering av stoffer som er registrert i REACH, har ført til en mer effektiv identifisering av risikohåndteringstiltak. Norge følger utviklingen tett og bidrar aktivt.

REACH kandidatlista og autorisasjonsordningen

REACH kandidatlista inneholder per januar 2025 247 stoffer som gir stor grunn til bekymring for helse og miljø (SVHC). 17 Kandidatlista oppdateres med nye stoffer to ganger i året. 59 av stoffene på kandidatlista er hittil underlagt krav om autorisasjon i REACH. 18

I perioden 2021-2024 ble 38 nye stoffer og stoffgrupper ført opp på kandidatlista.

Fem nye stoffer ble listet i REACH vedlegg XIV og dermed underlagt krav om autorisasjon i 2022. Miljødirektoratet har utarbeidet grunnlaget og fått gjennomslag for å føre opp oktametyltrisiloksan, bis(α,α-dimethylbenzyl) peroxide og fem bromerte flammehemmere på REACH kandidatlista. ECHA har i perioden 2021–2024 anbefalt 15 stoffer 19 for oppføring på REACH vedlegg XIV. Dette er ikke ferdigbehandlet av EU-kommisjonen.

Arbeidet med behandling av autorisasjonssøknader har utfordret kapasiteten til både ECHA og EU-kommisjonen, dette til tross for noen effektiviseringsgrep. Det er særlig søknader om bruk av seksverdige kromforbindelser (Cr(VI)) som har utgjort og fremdeles utgjør en betydelig andel av ressursbruken og har forårsaket store forsinkelser i reguleringsarbeidet under REACH. Dette er stoffer som blant annet brukes til overflatebehandling av metaller, både korrosjonsbeskyttelse og mer dekorative formål. For å sikre et mer effektivt reguleringsarbeid og frigjøre ressurser hos både ECHA og EU-kommisjonen, utarbeider ECHA på oppdrag fra EU-kommisjonen et restriksjonsforslag for seksverdige kromforbindelser.

Produktspesifikt kjemikalieregelverk

Det er egne regelverk for produktgrupper der det er behov for spesifikke reguleringer, som omfatter forbud og andre restriksjoner for mange farlige stoffer.

Leketøydirektivet har strenge sikkerhetskrav til leker for barn under 14 år, og egne bestemmelser for leketøy beregnet på å brukes av barn under 36 måneder eller som er beregnet på å puttes i munnen. Direktivet regulerer mange farlige kjemiske stoffer og stoffgrupper 20 , i tillegg til å ha bestemmelser om fysiske og mekaniske egenskaper, for eksempel små deler, lange snorer, støy og brennbarhet. En rekke duftallergener er regulert, det er krav til utlekking av 19 metaller og grenseverdier for innhold av 12 farlige stoffer samt forbud mot stoffer som er klassifisert som kreftfremkallende, arvestoffskadelige eller reproduksjonsskadelige (CMR-stoffer). I perioden 2021–2024 er grenseverdiene senket for anilin. Norske myndigheter har gitt innspill til ny leketøyforordning og arbeidet for en skjerpet regulering av helsefarlige stoffer i leketøy, og for å innføre grenseverdier for stoffer i leketøy til barn over tre år. Det er nå politisk enighet i EU om ny forordning.

Regelverket for EE-produkter (RoHS-direktivet) omfatter regulering av kvikksølv, bly, kobber, kadmium, seksverdig krom, ftalatene DEHP, BBP, DBP og DIBP og polybromerte difenyletere (PBDE). Ingen nye stoffer er regulert i perioden 2021–2024. I 2022 ble norske synspunkter spilt inn i forbindelse med oppstart av en revisjon av regelverket. En full revisjon av RoHS ble senere lagt på is, men regelverket er likevel i ferd med å bli delvis revidert som en del av One Substance , One Assessment -arbeidet. Endringene vil innebære en mer strømlinjeformet prosess for vurdering av søknader om unntak, og for restriksjon av flere stoffer. Oppgaven legges til kjemikaliebyrået ECHA.

I regelverkene for batterier, emballasje- og emballasjeavfall og komponenter i kjøretøy er flere metaller regulert (kvikksølv, kadmium, bly, seksverdig krom). I  den nye emballasjeforordningen reguleres også PFAS i matkontaktemballasje.

Det er også enkelte særnorske produktreguleringer (PCB, blyhagl på skytebane, kvikksølv, oktylfenol, metylolakrylamid til tetting av vannlekkasjer, oppbevaring av brannskum med PFOS, tekstil- og lærvarer med pentaklorfenol, krombehandlet trevirke, fosfor i vaskemidler, etylenglykol i frostvæske).

I materialer som er beregnet til kontakt med mat er flere farlige stoffer regulert, det omfatter nitroserbare stoffer i flaskesmokker, bly og kadmium i keramikk og andre materialer, epoksyderivater i plast, overflatebelegg og lim. 21 I 2022 ble det fastsatt nytt regelverk for materialgjenvunnet plast i kontakt med mat. Det har skjedd en stor utvikling siden regelverket ble fastsatt i 2008, og det nye regelverket vil i større grad møte denne utviklingen, samtidig som mattrygghet er ivaretatt. Prosessen med godkjenning av materialgjenvinningsprosesser er nå i gang. Det er også bestemmelser om import av kjøkkenartikler i plast fra Kina eller Hong Kong for å unngå helsefare fra primære aromatiske aminer (PAA) og formaldehyd. EFSA har senket tålegrensen for Bisfenol A betraktelig, og et utvidet forbud mot å bruke Bisfenol A og andre bisfenoler i matkontaktmaterialer er fastsatt. Det samme forbudet vil også gjelde i Norge. Grenseverdier for ftalater i matkontaktmaterialer er også strammet inn. Det er Mattilsynet som bidrar i utviklingen av det europeiske regelverket for matkontaktmaterialer.

Mattilsynet sine aktiviteter på kosmetikkområdet er knyttet til å ivareta helse, kvalitet og informasjon til forbrukere. 22 I perioden 2021 til 2024 er det innført forbud mot en rekke forbindelser i kosmetikk, på bakgrunn av at de er klassifisert som kreftfremkallende, arvestoffskadelige eller reproduksjonsskadelige (CMR-stoffer). Det gjelder til sammen 79 stoffer som er ført opp i vedlegg II over forbudte stoffer. Videre er det innført bruksbegrensninger for allergifremkallende stoffer som Hema/Di-Hema, formaldehydfrigjørere og enkelte parfymestoffer. Bruksbegrensningene gjelder blant annet forbehold om bruk av profesjonelle og merkekrav med advarselstekster om at produktene kan forårsake allergisk reaksjon eller om at produktet frigjør formaldehyd. Dette skal informere sensitiviserte forbrukere slik at de kan unngå allergifremkallende produkter. Det er også flere stoffer som kan være hormonforstyrrende hvor det er innført restriksjoner (deriblant UV-filtrene benzofenon-3, octocrylen og homosalat). Dette er tiltak som er med til å beskytte helse og miljø fra kjemikalier som kan forstyrre kroppens hormonbalanse. I tillegg har det blitt gjort endringer i regulering av konserveringsmidler og for stoffene Alfa-arbutin og arbutin, som brukes i hudblekeprodukter. Det er også satt krav til bruken av vitamin A i kosmetikk og kroppspleieprodukter. Dette bidrar til å redusere risikoen for overeksponering av vitamin A både via kost, kosttilskudd og fra kosmetikk.

Godkjenningsordninger

Godkjenningsordningene for biocider 23 , plantevernmidler 24 og legemidler 25 innebærer at de aktive stoffene og preparatene de inngår i må risikovurderes og godkjennes før bruk. Flere farlige stoffer fases ut etter hvert som det kommer ny kunnskap om helse- og miljørisiko og alternativer utvikles.

Biocider

I perioden 2021–2024 har det vært mye aktivitet i arbeidet med reguleringen av biocider i Europa, men det er fortsatt store forsinkelser i forhold til den felleseuropeiske planen. Reguleringsprosessene tar for lang tid, og konsekvensen er at mange uregulerte biocidaktive stoffer og biocidprodukter er på markedet. EUs vurderingsprogram for biocider ble opprettet i 2000 og i 2024 var under 50 prosent av stoffene vurdert. Norge har i perioden sluttført vurderingene av to aktive stoffer på vegne av EU/EØS-landene, og er godt i gang med ytterligere to stoffer. Samtidig har Norge vurdert ni produktfamilier (totalt 90 produkter) for det europeiske markedet. Flere vurderinger av nye produkter er i gang.

I Norge har effektivisering av arbeidsprosesser og en pragmatisk tilnærming til nasjonale produktgodkjenninger ført til raskere fremdrift i arbeidet med vurderingene, slik at flere biocidprodukter nå er regulert i Norge. Dette bidrar til redusert risiko for skader på helse og miljø. Norges arbeid som rapportørland har ført til færre biocider med betenkelige helse- og miljøegenskaper på det europeiske markedet. Av biocider som er særlig viktige for norske interesser og forhold, prioriterer Miljødirektoratet vurderinger av notimpregneringsmidler til akvakultur og bunnstoff til båter.

Plantevernmidler

Norge har jobbet systematisk i mange år for å redusere bruken av kjemiske plantevernmidler og risiko for negative helse- og miljøeffekter ved bruk. Dette gjøres gjennom deltakelse i EUs arbeid med å vurdere aktive stoffer og styrking av regelverket, og gjennom nasjonale tiltak.

Legemidler

EU la i 2019 frem en strategisk tilnærming for legemidler i miljøet med mål om mer kunnskap om forekomst og effekter. Utvikling av mer miljøvennlige substanser og lavere utslipp er viktige områder i strategien, men endelige beslutninger er ikke klare. Det pågår også en revisjon av regelverket for antiparasittmiddel i EU. Direktoratet for medisinske produkter (DMP) har bidratt i arbeidet.

Retningslinjene for miljørisikovurdering av legemiddel til human bruk er ferdig revidert og implementert. Det jobbes med en ny forordning for legemidler til mennesker, noe som kan få konsekvens for disse retningslinjene. I tillegg jobber det europeiske legemiddelbyrået, EMA med en ny retningslinje for miljørisikovurdering for legemidler til bruk i akvakultur, som er i sluttfasen.

Som et grep for å redusere bruken av antimikrobielle legemidler i EU pålegger en ny forordning om legemidler til dyr, land å rapportere salgs- og forbruksdata for antimikrobielle midler brukt til den felles legemiddeldatabasen The Collection of Antimicrobials Sales and Use Data (ASU). Norge rapporterer også årlig norske data til World Organisation for Animal Health (WOAHs) globale database for antimikrobielle legemidler solgt til bruk hos dyr (ANIMUSE). Det har blitt satt begrensing på gyldigheten av resepter på antimikrobielle legemidler for både dyr og mennesker, og det er generelt mye aktivitet i EU på antimikrobielle legemidler for å fremme nyvinninger, bruk av smalspektrede antimikrobielle midler og resistensutvikling.

Redusere utslipp og eksponering

Petroleumsvirksomhet

Målet for petroleumsvirksomheten er å stanse utslipp av de mest miljøfarlige kjemikaliene og minimere eller stanse utslipp av prioriterte miljøgifter som finnes naturlig. For olje og andre stoffer er målet ingen, eller minimering, av utslipp som kan gi skade, jf. St.meld. nr. 58 (1996–1997) Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling – Dugnad for framtida . 26 Dette nullutslippsmålet er videreført i Meld. St. 21 (2023–2024) Helhetlige forvaltningsplaner for de norske havområdene 27 og gjelder for hele den norske sokkelen. Det er enda behov for tiltak for å nå målene.

Utslipp reguleres gjennom forurensningsloven og HMS-forskriftene. Hovedkilder til utslipp er produsert vann, kjemikalier brukt i boring og produksjon, samt utslipp til luft fra fakling og energiproduksjon. På gassfelt med høyt kvikksølvinnhold i gassen dannes kvikksølvavleiringer i rørledninger og produksjonsutstyr. I  perioden 2021–2024 har nullutslippsmålene blitt fulgt opp gjennom selskapenes årlige utslippsrapportering, med fokus på produsert vann og feltene med størst risikobidrag.

Fremover vil Miljødirektoratet følge opp feltene med størst risikobidrag fra utslipp i produsert vann. Direktoratet søker å oppnå nullutslippsmålet for utslipp til sjø fra petroleumsvirksomheter gjennom strengere krav til oljeinnhold i produsert vann fra 1. januar 2025. Det følges også opp at kvikksølv fjernes så nær brønnen som mulig, og at kvikksølvholdig avfall sendes i land og håndteres som farlig avfall. Miljødirektoratet planlegger også å kartlegge utslipp av helse- og miljøfarlige stoffer til luft fra sokkelaktiviteter.

Landbasert industri

Landbasert industri krever i mange tilfeller en tillatelse til forurensning av forurensningsmyndigheten. Ved søknad om ny eller endret tillatelse til forurensende virksomhet må søkeren blant annet redegjøre for forventede utslipp av prioriterte miljøgifter. Forurensningsmyndigheten setter vilkår i tillatelsen som sørger for å redusere utslipp av miljøgifter så mye som mulig og at forurensningen er forsvarlig for mennesker og natur.

Forurensningsmyndigheten gir tillatelser til forurensning etter forurensningsloven, men annet regelverk har også betydning for om det kan gis tillatelse. Regelverk som kan ha slik betydning er blant annet naturmangfoldloven, forurensningsforskriften, avfallsforskriften og vannforskriften. Flere lovfestede miljøkrav har ført til en mer enhetlig praksis, men også til strengere vilkår i tillatelsene. Særlig har utviklingen i miljøkvalitetsstandarder i vannforskriften vært et viktig insentiv for strengere regulering.

I perioden 2021–2024 har Miljødirektoratet sikret enhetlig praksis med forskriftsfestede krav for betongprodusenter, utarbeidet veiledningsmateriale og kontrollert brannøvingsplasser for å redusere bruk av fluorholdig skum. Direktoratet har også regulert diffuse vannutslipp (overflatevann/takvann) ved de største industribedriftene og revidert utslippsvilkårene i tråd med den beste tilgjengelige teknikken for bransjen i tråd med industriutslippsdirektivet.

Fremover vil verktøy og veiledning for søknader forbedres, slik at bedrifter kan presentere tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag ved søknad om tillatelse eller endring av tillatelse til forurensende virksomhet. Overvåking av resipient og bruk av resipientdata ved fastsettelse av utslippsvilkår blir viktig, og tillatelser skal oppdateres i tråd med beste tilgjengelige teknikker.

Akvakultur

I 2024 ble det innført nytt forurensningsregelverk for havbruk av fisk i sjø. Det er minstekrav til miljødokumentasjon for nye lokalitetssøknader og nye standardiserte krav til miljøovervåking. Innehavere av akvakulturtillatelser må nå overvåke miljøfarlige stoffer i bunnsedimentene og iverksette tiltak ved uakseptabel miljøtilstand. Det er også nye krav om rapportering av fôrforbruk, miljøfarlige stoffer i fôret, legemidler og bruk av impregnerte nøter. Disse tiltakene vil øke kunnskapen om utslipp av helse- og miljøfarlige stoffer.

Det er stort behov for mer kunnskap om viktige arter og naturtyper som kan påvirkes av flytende akvakulturanlegg. Regjeringen jobber videre med å utvikle regelverket og kravsetting til forurensning fra oppdrettsnæringene, herunder vurdere forslag til krav om kartlegging av sårbar natur i akvakultursøknader og vurdere behov og mulighetene for å stille standardiserte krav for forurensning også til landbasert akvakultur.

Fremover skal Miljødirektoratet øke kunnskapen om utslipp fra akvakulturanlegg. Det skal brukes mer ressurser til tilsyn og oppfølging av det nye regelverket, og dette vil bidra til økt kunnskap om utslipp av miljøfarlige stoffer og forurensning i miljøet. Økt kartlegging av sårbart naturmangfold skal også prioriteres, og vil øke kunnskap om mulige effekter på sårbar natur som for eksempel koraller og svamp.

Gjødselvarer

Ny gjødselvareforskrift og gjødselbruksforskrift som fokuserer på ressursutnytting og å hindre at farlige stoffer kommer inn i matkjeden og miljøet, ble fastsatt i februar 2025. I det nye gjødselregelverket er det blant annet innført endringer for bedre kontroll med råvarer og oppfølging av aktsomhetsplikten for miljøgifter. Gjødselvarene skal overholde kvalitetskravene i forskriften. Disse endringene vil bidra til bedre gjødselvarer og beskytte av helse og miljø.

Avløpsslam og fiskeslam brukes som gjødselvare og kan inneholde helse- og miljøfarlige stoffer. I Norge brukes ca. 80 prosent av avløpsslam som gjødselvare i dag. Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) utreder for Mattilsynet om dette kan ha negative effekter på dyrking av mat. Risikovurderingen fra VKM ferdigstilles i 2025 og vil si noe om hvilke farlige stoffer som finnes i avløpsslam og risikoer ved dagens praksis. En eventuell fremtidig innskjerping av regelverket, basert på VKMs vurdering, vil kunne begrense muligheten til å bruke avløpsslam i landbruket i fremtiden. Samtidig forventes det at strengere krav til rensing av avløpsvann, bl.a. gjennom avløpsdirektivet, både vil øke konsentrasjonen av uønskede stoffer i slammet og mengden slam. Dette kan redusere muligheten for å bruke avløpsslam som gjødselvare i landbruket over tid, og kommuner må finne alternative behandlings- og disponeringsløsninger. VKM er i gang med et arbeid for å vurdere om bruk av avløpsslam som gjødsel- og jordforbedringsprodukt kan ha negative effekter for helse og miljø i Norge. Den vil kunne gi svar på om energigjenvinning av avløpsslam (biogassanlegg) vil redusere risikoen for spredning av helse- og miljøfarlige stoffer.

Fremover blir det økt fokus på sirkulær økonomi. Viktige næringsstoffer må utnyttes bedre, samtidig må det være oppmerksomhet på oppkonsentrering av uønskede stoffer. Sirkulære produkter må være trygge å tilføre matjorden i et kort- og langtidsperspektiv, og det er viktig å dekke kunnskapshull på området. Fremover skal kunnskapen om innholdet av helse- og miljøfarlige stoffer som finnes i matjord og organiske gjødselvarer økes, og regelverket for trygg bruk av organiske avfallstyper som gjødsel styrkes.

Utslipp av avløpsvann

Utslipp fra avløp er en av de fem største påvirkningsfaktorene på vannforekomstene i Norge. Utslipp av urenset og mangelfullt renset avløpsvann fører til utslipp av næringsstoffer og organisk materiale som forårsaker eutrofi, men også spredning av bakterier, virus, legemidler og miljøgifter. Norge har et stort etterslep i vann- og avløpssektoren. Lav fornyelsesgrad og manglende oppgradering av avløpssystemet innebærer en risiko for forurensing av drikkevann og vannforekomster. Siden 2019 har Miljødirektoratet og statsforvalterne stilt strengere rensekrav og prioritert arbeidet med å få på plass bedre avløpsrensing. Det er også etablert en tilskuddsordning for planlegging og prosjektering av nitrogenfjerning ved avløpsrenseanlegg i Oslofjordens nedbørsfelt.

Revidert avløpsdirektiv trådte i kraft i EU 1. januar 2025. Det reviderte direktivet har et utvidet virkeområde slik at flere og mindre tettbebyggelser enn i dag omfattes, og det stilles strengere rensekrav. Det stilles for eksempel krav om at de største anleggene må etablere et nytt rensetrinn for å fjerne mikroplast og legemidler. Det reviderte avløpsdirektivet ligger til vurdering i EØS/EFTA-landene. Gjennomføring av direktivet i norsk rett vil kreve store investeringer i kommunene.

Overvåkning viser at flere farlige stoffer dominerer i avløpsvann, overvann og slam, og det er derfor viktig å regulere disse stoffene strengt i produktregelverkene. I perioden 2021-2024 har flere miljøfarlige stoffer blitt strengere regulert under REACH og POPs-forordningen, spesielt PFAS, som er vanskelig å fjerne med tradisjonelle rensemetoder.

Overvann

Klima- og miljødepartementet arbeider med forslag til nytt kapittel i forurensningsforskriften med krav til etablering, tømming og vedlikehold av sandfang. Aktiv drift av sandfang bidrar blant annet til å redusere utslipp av mikroplast og miljøgifter som kommer fra dekkslitasje og veistøv. Det er også foreslått å inkludere spredning av forurensende stoffer via overvann i nasjonale vannforvaltningsplaner, slik at overvann som spredningsvei inkluderes i blant annet tiltaksvurderinger. Miljødirektoratet har publisert en oversikt over renseeffekt for miljøgifter i naturbaserte renseanlegg for overvann.

Vannforvaltning

Vannforskriften, som gjennomfører EUs vanndirektiv i norsk rett, sikrer at det utarbeides regionale vannforvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogrammer som rulleres hvert sjette år. Det generelle målet etter forskriften er at alt vann skal ha god økologisk og kjemisk tilstand. Arbeidet øker kunnskapen om vannforekomst og konsentrasjon av prioriterte og relevante stoffer i norsk vannforvaltning, avdekker tiltaksbehov, og begrenser nye utslipp og tilførsler gjennom tiltak i medhold av sektorregelverk.

Forskrift om rammer for vannforvaltningen krever blant annet at vannforekomster identifisert som drikkevannskilder skal oppfylle miljømålene og kravene til råvann for drikkevann i annet regelverk, slik at omfanget av rensing ved produksjon av drikkevann reduseres. Fra EU-kommisjonens side er det også tydelige føringer på at drikkevannshensyn må inngå som en av hensynene ved overvåking av vannmiljøet. Hensyn til trygt drikkevann må derfor inngå som et av formålene til programmene som overvåker vannmiljøet.

I perioden 2021–2024 er det som del av arbeidet under vannforskriften overvåket en rekke nye vannforekomster og oppdatert krav til myndighetspålagt overvåkning slik at overvåkningsprogrammene inkluderer prioriterte- og vannregionspesifikke stoffer.

Datterdirektivet for prioriterte stoffer under vanndirektivet revideres, og en oppdatert liste over prioriterte stoffer forventes vedtatt i 2025. Listen utvides trolig fra 45 til 70 stoffer og stoffgrupper. Norge deltar i EU-kommisjonens arbeid for å ivareta norske hensyn.

I perioden 2021–2024 har andelen vannforekomster som står i fare for å ikke nå miljømålet på grunn av forurensning fra næringsstoffer, forsuring eller miljøgifter hatt en svak økning, fra 22,9 prosent i 2021 til 24 prosent i 2024. Norge har imidlertid mange vannforekomster i forhold til andre land, og for de fleste er det for lite kunnskap om kjemisk tilstand.

Fremover blir det viktig å øke kunnskapen om nivåer av prioriterte stoffer og sikre at flere vannforekomster får kjent kjemisk tilstand gjennom videre satsning på overvåkning og kartlegging.

Havforvaltning

Arbeidet med å styrke kunnskap om tilførsler, utslipp og nivå av helse- og miljøfarlige kjemikalier i havområdene har i perioden 2021–2024 hovedsakelig vært gjort gjennom å videreføre eksisterende overvåking, for å kunne avdekke trender over tid. Gruppen for overvåking av de marine økosystemene (Overvåkingsgruppen) sluttfører nå en revisjon av indikatorsettet som brukes for å beskrive miljøtilstand i de norske havområdene. Noen av anbefalingene er å etablere nye indikatorer for forurensning i polarmåke, tannhval, mikroplast i norske havområder, avfall på norske strender og forurensning i sedimenter i Nordsjøen. Disse indikatorene kan etableres basert på eksisterende overvåking. I tillegg har Norge deltatt aktivt i ulike internasjonale fora som sammenstiller informasjon fra hele nordøst-Atlanteren gjennom OSPAR og pan-arktisk gjennom AMAP, noe som har styrket kunnskap om utslipp, tilførsler og nivå av helse- og miljøfarlige kjemikalier også i norske havområder.

Fremover skal kunnskapen om tilførsler, utslipp og nivåer av helse- og miljøfarlige kjemikalier i havområdene styrkes.

Mat og drikkevann

Årlig analyserer Mattilsynet utvalgte mat- og drikkevarer for forurensende stoffer (miljøgifter, mykotoksiner, plantetoksiner osv.), veterinære legemiddelrester og plantevernmiddelrester. Største delen av overvåkingen omfatter kontroll om fastsatte grenseverdier overholdes. Stort sett er innholdet av stoffene i maten lave og under grenseverdiene. I tillegg gjøres det analyser for å kartlegge innhold av forurensende stoffer som per i dag ikke har grenseverdi eller hvor det er behov for økt kunnskap forekomst i mat. Eksempelvis er analysene av PFAS i utvalgte næringsmidler øket, blant annet med sikte på å bidra med norske forekomstdata inn i regelverksutviklingen i EU. I dag er det kun grenseverdi for fire PFAS-er i kjøtt, egg, fisk og annen sjømat. Grenseverdier er et viktig verktøy for å redusere den totale eksponeringen av miljøgifter fra mat.

Mange av nedbørsfeltene som overvåkes for miljøgifter utgjør også en drikkevannsressurs eller de ligger tett inntil drikkevannsforekomster. Resultatene fra den generelle overvåkingen av vannressurser er viktige også for de risikovurderinger vannverkseiere er pålagt å gjøre etter drikkevannsforskriften. Trygt drikkevann må derfor være en del av formålet for overvåkingsprogram for alle vannressurser.

Arbeidsmiljø

Det er et mål at virksomhetene arbeider systematisk med forebyggende arbeidsmiljø, helse og sikkerhet. Mange i den yrkesaktive befolkningen rapporterer om arbeidsrelaterte helseplager, skader og sykdom, og det arbeidsrelaterte sykefraværet og frafallet fra arbeidslivet er fortsatt høyt. En reduksjon av eksponering for farlige kjemikalier er viktig for å forebygge arbeidsrelatert sykdom som blant annet kreft. Regelverksendringer på andre områder som kosmetikk, plantevernmidler, legemidler etc. vil også ha innvirkning på den totale eksponeringen av arbeidstakere.

I perioden 2021–2024 har Norge bidratt i EU sitt regelverksarbeid med å regulere flere stoffer, få tydeligere og strengere regelverk, og effektivisere regelverksutviklingen. Samtidig har håndheving av kjemikalieregelverkene stått sentralt.

Arbeidsmiljødirektivet beskytter arbeidstakere mot CMR-stoffer (kreftfremkallende, mutagene, arvestoffskadelige og reproduksjonsskadelige stoffer) ved å fastsette bindende europeiske grenseverdier. Direktivet ble i 2022 utvidet til å omfatte grenseverdier for reproduksjonsskadelige stoffer. Norge har også innført strengere grenseverdier for CMR-stoffer. Flere, og strengere grenseverdier for eksponering i arbeidsatmosfæren er en reguleringsvei for utfasing av farlige kjemikalier sammen med nye fareklasser i CLP, REACH autorisasjoner og restriksjoner. Europeisk og norsk innsats for å redusere kreftfremkallende eksponering har resultert i nye grenseverdier for 165 stoffer og stoffgrupper i perioden 2017–2024. Det har også vært rettet oppmerksomhet mot eksponering for asbest, respirabelt krystallinsk silika, trestøv og sveiserøyk.

Norge skal også fremover delta i EUs regelverksarbeid, innføre flere og vurdere behovet for strengere grenseverdier for forurensning i arbeidsatmosfæren, og håndheve nye og eksisterende lovkrav. Fokus vil fortsatt være på tilsyn av og veiledning om kreftfremkallende stoffer, med mål om å utvide til andre farlige kjemikalier. Korrekt informasjon om farlige kjemikalier via fareklasser, faremerking og sikkerhetsdatablader er viktig for sikkerhetstiltak og utfasing, og tilsyn med slike opplysninger vil derfor fortsatt ha høy prioritet, spesielt for kreftfare.

Tilsyn

Miljødirektoratets tilsynsvirksomhet

I perioden 2021–2024 har Miljødirektoratet gjennomført risikobasert tilsyn, i tråd med Miljødirektoratets strategi for tilsyn og oppsyn 2021–2025. Over 800 tilsyn på kjemikalie- og produktområdet med kontroll av produsenter, importører og selgere av kjemikalier og faste produkter er gjennomført. Det har blitt kontrollert over 7000 kjemikalier og faste produkter, inkludert kontroll av perfluorerte stoffer (PFAS-er). Kontroll av netthandel er høyt prioritert i Miljødirektoratet i tråd med Handlingsplan for ein giftfri kvardag 2021–2024 og stortingsmeldingen om miljøkriminalitet. Miljødirektoratet har utviklet en søkerobot som blant annet brukes til kontroll av nettsalg av kjemikalier.

Miljødirektoratet har også kontrollert blant annet treimpregnering, notimpregnering, duftoljer, siloksaner i kroppspleieprodukter, stoffer i lekeplassutstyr og i forbrukerprodukter på nett. Kontrollen av nettbutikker har omfattet om det gis tilstrekkelig informasjon om farene ved kjemikaliene til forbrukere. For noen varer analyseres innholdet av forbudte stoffer, og resultatene fra analysene blir rapportert inn i en offentlig database.

Kontinuitet i tilsynsvirksomhet over tid gir resultater og direktoratet ser effekten av tilsyn på enkeltområder, for eksempel når det gjelder faremerking av kjemikalier i fysiske butikker. På andre områder ses effekt av tilsyn som forbedringer i virksomhetene som har blitt kontrollert.

Mange avvik skyldes manglende kunnskap om regelverket. Miljødirektoratet har derfor revidert veiledningsmateriell, og markedsført disse gjennom bransjeseminarer.

Miljødirektoratet samarbeider tett med andre nasjonale myndigheter, særlig Arbeidstilsynet og Tolletaten, for å skape gode synergier og sikre effektiv ressursbruk på tvers i forvaltningen. Det nordiske og europeiske tilsynssamarbeidet er viktig for å dra nytte av andres erfaringer og kompetanse. Det er ulike tilsynsprosjekter og tett samarbeid med europeiske tilsynskolleger gjennom organiserte fora innen regelverkene CLP, REACH, biocider, RoHS, og leketøy. Felles tilsynsprosjekter omfatter blant annet kontroll av kjemikalier og produkter som selges på nett, sikkerhetsdatablader, PFCA i kosmetikk og oppfølging sammen med Arbeidstilsynet av virksomheter som bruker seksverdig krom og som er underlagt krav om autorisasjon under REACH.

Ved alvorlige brudd på regelverket følges virksomhetene opp med nye tilsyn, og det vurderes alltid bruk av virkemidler i forvaltnings- og straffesporene. I 2024 ble det innført en forskrift som gir Miljødirektoratet mulighet til å ilegge overtredelsesgebyr ved brudd på kjemikalieregelverket. Det forventes å gi en preventiv effekt på etterlevelse av kjemikalielovgivningen.

Å være en synlig tilsynsmyndighet har vært en aktiv del av Miljødirektoratets strategi for å øke oppmerksomheten rundt helse- og miljøkrav til produkter, både hos næringslivet, men også hos forbrukere. Slik synlighet gir et tydelig signal til næringslivet om at de kan bli valgt ut for kontroll, og bidrar samtidig til økt kjennskap til miljøregelverkene. Produkter som er i strid med regelverket meldes også inn i flere databaser 28 for å informere forbrukere, virksomheter og andre myndigheter.

I perioden 2021–2024 har Miljødirektoratet gjennomført over 400 tilsyn av landbasert industri og offshore. Miljødirektoratets tilsyn er risikobasert, noe som betyr at hyppighet og omfang avhenger av virksomhetens sannsynlighet for brudd og potensiale for påvirkning på ytre miljø. Miljødirektoratet fører tilsyn både med virksomheter som har tillatelser etter forurensningsloven, og med de som er regulert etter ulike lov- og forskriftskrav i kjemikalielovgivningen. Miljødirektoratet har avdekket mange brudd i perioden, og vurderer at tilsyn fører til bedre etterlevelse av miljøregelverket. Miljødirektoratet har også oppfølgende tilsyn for å kontrollere at virksomhetene retter opp bruddene fra tilsynsrapportene. Varsel om tvangsmulkt og annen virkemiddelbruk bidrar også til etterlevelse av miljøregelverket.

Miljødirektoratet har digitale veiledninger om kjemikalieregelverket på nett, både tematisk informasjon om hovedtrekkene i de ulike regelverkene, og de ulike rollene i forsyningskjeden av kjemikalier og produkter. For utvalgte områder har det blitt laget veiledningsvideoer for å nå ut til små virksomheter. Miljødirektoratet informerer også jevnlig i form av fagmeldinger, nyhetsmeldinger, innlegg i sosiale medier, webinarer og egne temasider på nett. I tillegg foregår det en kontinuerlig veiledning av virksomheter og forbrukere gjennom Miljødirektoratets svartjeneste.

Kosmetiske produkter

Dersom kosmetiske produkter inneholder ulovlige ingredienser og/eller er feilmerket, kan de både gi varige helseskader og påvirke miljøet negativt. Mattilsynet vurderer og følger opp farene og risiko ved stoffene som brukes i kosmetiske produkter. Dette omfatter tilsyn hos importører, distributører og produsenter av kosmetiske produkter, og deltagelse i tollaksjoner for å beslaglegge ulovlig kosmetikk. I perioden 2021–2024 hadde Mattilsynet særlig oppmerksomhet på tilsyn med kosmetikk/sminke rettet mot spesielt sårbare grupper som barn og unge, hvor produktene ble analysert for blant annet tungmetaller og PFAS. Mattilsynet har også ført tilsyn med salg av tannblekemidler på nett, hvor det blant annet ble sett på merking og innhold av hydrogenperoksid i produktene. Tilsynsprosjekt med solkrem har blitt gjennomført og viste feil i merkingen og ufullstendige ingredienslister. Produktene ble også analysert for PFAS. Samtidig håndterer Mattilsynet hendelser gjennom året, for eksempel det nasjonale Pseudomonas-utbruddet 2021/2022, og følger opp bivirkningsmeldinger på kosmetikk i melde.no og altinn.

Det er et prioritert område å bli bedre rustet i møte med nye utfordringer med tilsyn på kosmetikkområdet, som økt bruk av netthandel, blant annet gjennom å bidra inn i nasjonalt nettverk for markedstilsyn sammen med andre myndigheter med ansvar for markedstilsyn av produkter.

Matkontaktmaterialer

Mattilsynet fører tilsyn med virksomheter som produserer og importerer matkontaktmaterialer. I tillegg føres tilsyn med bruken av matkontaktmaterialer hos næringsmiddelprodusenter. Det er gjennomført to analyseprosjekter hvor det er analysert for formaldehyd i melaminprodukter (2019) og PFAS i produkter av papp og papir (2024). I 2021 deltok Mattilsynet i en felles EU-aksjon for av dekke ulovlige bambusprodukter på det norske markedet. I oppdatert regelverk for materialgjenvunnet plast (2024) er det konkrete krav til tilsyn og rapportering som Mattilsynet har fulgt opp.

Arbeidsmiljø

Tilsyn og håndhevelse av regelverk er viktig også med tanke på veiledning. Dette for at riktig og adekvat informasjon er mottatt og benyttet, at regelverk etterleves for å unngå eksponering, lik konkurranse, samt utfasing. For prioritering av ressursene skal tilsynene være mest mulig risikobaserte.

I perioden 2021–2024 har det vært gjennomført tilsyn både med arbeidsgiverplikter og leverandørplikter. Det har vært ført tilsyn med leverandørplikter via tips, eget initiativ og EU prosjekt.

Det har vært håndheving av en ny REACH restriksjon for diisocyanat. Denne ble valgt fordi den var ny, annerledes, berører ulike aktører og bransjer, mange arbeidstakere kan bli eksponert og den har krav til faremerking, sikkerhetsdatablad, opplæring og statistikk over helseutfall. Norge har deltatt i EU REF-11 prosjektet for håndheving av regelverkskravene som ble innført for sikkerhetsdatablader fra 2020.

Det har også blitt gjennomført tilsyn og veiledning på REACH-autorisasjon for kromforbindelser, CLP-plikter, informasjonsplikter som sikkerhetsdatablad, REACH-restriksjon for asbest samt for å forebygge eksponering for kreftfremkallende kjemikalier, blant annet asbest, respirabelt krystallinsk silika, trestøv og sveiserøyk.

På arbeidsmiljøområdet har det i perioden vært gjennomført veiledning og informasjon via Arbeidstilsynets svartjeneste og fagpersoner, innføring av chat-roboten Leon, oppdaterte og utvidete nettsider, sjekkliste for aktørene for oppfyllelse av REACH restriksjonen for diisocyanat, opplæring for ulike aktører og av tilsynsinspektører.

Andre virkemidler for å sikre trygge produkter

Styrket offisiell miljømerking

De offisielle miljømerkene Svanen og EU Ecolabel formidler standardisert og kvalitetssikret informasjon om varer og tjenester som er blant de minst miljøskadelige på markedet. Miljømerkene gjør det enklere å ta gode miljøvalg for både vanlige forbrukere og profesjonelle innkjøpere. Svanemerkets krav til produkter utelukker miljøgifter, og forbyr generelt stoffer som er på det europeiske kjemikaliebyrået (ECHA) sin kandidatliste over stoffer som gir stor grunn til bekymring.

Siden 2020 har antallet svanemerkede produkter på det norske markedet økt fra 28 245 til 29 134 ved utgangen av 2024. Det finnes nå kriteriedokumenter for 60 produktgrupper. Svanemerket er godt kjent i den norske befolkningen. I 2020 oppga 95 prosent av befolkningen kjennskap til merket. I 2024 var kjennskapen på 96 prosent. EUs miljømerke, EU Ecolabel, er mindre kjent, med en kjennskap på 22 prosent i 2020, og 24 prosent i 2024.

Miljømerking Norge jobber for å gjøre det enklere for profesjonelle innkjøpere å stille miljøkrav til det de anskaffer. Svanemerkets nettsider tilbyr digitale verktøy for dette. Miljømerking Norge jobber tett med noen av landets viktigste innkjøpere i Nettverk for miljømerket. Svanemerket er også et effektivt verktøy i anskaffelsesprosesser.

Fremme miljøbevissthet i offentlige anskaffelser

Lov om offentlige anskaffelser som trådte i kraft i 2017 pålegger statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter og offentligrettslige organer å innrette sin anskaffelsespraksis slik at den bidrar til å redusere skadelig miljøpåvirkning, og fremme klimavennlige løsninger der dette er relevant. Dette skal blant annet skje ved at oppdragsgiveren tar hensyn til livssykluskostnader. Oppdragsgiveren kan stille egnede krav og kriterier knyttet til ulike trinn i anskaffelsesprosessen, slik at offentlige kontrakter gjennomføres på en måte som fremmer hensyn til miljø, innovasjon, arbeidsforhold og sosiale forhold, forutsatt at kravene og kriteriene har tilknytning til leveransen.

Regjeringen har med virkning fra 1. januar 2024 innført en ny bestemmelse i forskriftsverket om plikt til å vekte miljø som tildelingskriterium med minimum 30 prosent. Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ), har utarbeidet en veileder om vektingsbestemmelsen og klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser. 29

Enkelte særregler med krav til grønne anskaffelser, som gjelder ved siden av det generelle anskaffelsesforskriftsverket, er vedtatt. Forskrift om utslippskrav til kjøretøy ved offentlig anskaffelse til veitransport fastsetter obligatoriske miljøkrav til kjøretøy. Krav til nullutslipp i offentlige anskaffelser av ferjer og ferjetjenester er innført med virkning fra 1. januar 2025, gjennom ny forskrift om krav til nullutslipp av klimagasser ved offentlig anskaffelse av sjøtransport.

Regjeringen oppnevnte i 2022 et lovutvalg for å utarbeide forslag til en ny og helhetlig lovgivning om offentlige anskaffelser. Utvalgets mandat inkluderer forslag til hvordan miljømessig bærekraft, sosial bærekraft og økt innovasjon i offentlige anskaffelser kan styrkes i anskaffelsesregelverket. Lovutvalgets første delutredning, NOU 2023: 26 Ny lov om offentlige anskaffelser , ble lagt fram i november 2023 og inneholder bl.a. forslag til en ny formålsbestemmelse som inkluderer bærekraft i lovens formål, og et eget kapittel om samfunnshensyn, herunder grønn omstilling.

DFØs Handlingsplan for økt andel klima- og miljøvennlige anskaffelser og grønn innovasjon fra 2021 skal revideres i 2025.

DFØ har diverse veiledninger på anskaffelser.no, i tillegg til veiledning for de prioriterte kategoriene. DFØ har også en kriterieveiviser med formuleringer oppdragsgiver bør ta inn i sine anskaffelsesdokumenter.

På kjemikalieområdet har DFØ krav og kriterier i kategoriene anlegg, avfallshåndtering, PC’er og skjermer og møbler. Aktuelle temaer for arbeid med helse- og miljøfarlige kjemikalier er kunstgress (kjøp og avhending), barnehager/førskoler og lekeplasser.

Sikre god forbrukerinformasjon

Forbrukerrådet er opprettet for å ivareta forbrukernes interesser. Som uavhengig interesseorgan har Forbrukerrådet dermed en viktig rolle i å informere forbrukere, og påvirke myndigheter, organisasjoner og næringsdrivende til å opptre forbrukervennlig.

Forbrukerrådet har gjenopptatt og oppskalert testarbeidet, 30 blant annet av produkter med innhold av miljø- og/eller helsefarlige kjemikalier. En egen digital miljøveileder 31 ble lansert i 2024, der både tester og annen informasjon gjøres tilgjengelig for forbrukere.

Økodesign

EUs økodesignforordning 32 er et nytt rammeverk for fastsettelse av økodesignkrav som gjelder for de aller fleste produkter. Hensikten er å fremme miljømessig bærekraftige produkter gjennom å tilpasse produkter til en klimanøytral, ressurseffektiv og sirkulær økonomi, som reduserer avfall. Når et produkt blir regulert under økodesignforordningen i en produktspesifikk rettsakt, vil det stilles krav om at stoff som gir grunn til bekymring skal kunne spores gjennom hele livsløpet til produktet, gjennom digitale produktpass. Det vil også være mulig å begrense bruk og innhold av stoffer som gir grunn til bekymring, slik at produkter blir mer bærekraftige og at innhold av kjemiske stoffer ikke er et hinder for økt materialgjenvinning og bruk av sekundær råvare i nye produkter. Norge støttet arbeidet med slike nye regler.

Norge vil fremover støtte utarbeidelse av økodesignkrav som begrenser innholdet av stoffer som gir grunn til bekymring for produktgrupper med høyt potensiale for sirkularitet og når det er en risiko for helse og miljø. Disse kravene kommer i produktspesifikke regler som EU-kommisjonen skal fastsette. Dette kommer i tillegg til at Norge vil arbeide for at restriksjoner mot slike stoffer som utgjør en helse- og/eller miljørisiko primært skjer under REACH-regelverket. Norge støtter at kjemikalier er et av mellomproduktene som prioriteres for fastsettelse av økodesignkrav. Flere restriksjoner for stoffer som gir grunn til bekymring vil gjøre produkter mer bærekraftige og mer sirkulære.

Batterier

EUs batteriforordning, som skal gjennomføres i Norge gjennom en ny batteriforskrift, stiller krav til alle typer batterier. Formålet med regelverket er å gi høyere kvalitet på batterier, gi mer effektive og sikrere batterier, redusere miljø- og sosiale problemer i hele verdikjeden og stimulere til en sirkulær økonomi for batterier.

I batteriforordningen er forbudet mot tungmetallene kvikksølv og kadmium i bærbare batterier videreført fra tidligere regelverk, og utvidet til også å gjelde for bly i bærbare batterier. Merking og produktpass skal inneholde informasjon om innhold av farlige stoffer i henhold til CLP-regelverket. En ny prosedyre for å regulere stoffer i batterier med uakseptabel helse- eller miljørisiko skal speile restriksjonsprosessen i kjemikalieregelverket REACH og administreres av kjemikaliebyrået ECHA. Innen 2028 skal stoffer i batterier som gir grunn til bekymring for helse og miljø kartlegges. Norge vil fremover støtte utarbeiding av forslag til regulering av stoffer i batterier med uakseptabel risiko.

Kjøretøy

EU-kommisjonen har lagt fram forslag til forordning om krav til sirkularitet i design av kjøretøy og håndtering av kasserte kjøretøy som blant annet skal erstattet det eksisterende regelverket om kasserte kjøretøy. Formålet er å redusere klima- og miljøfotavtrykket i verdikjeden for kjøretøy samlet sett, og forordningen gir omfattende nye krav til sirkulær design av kjøretøy som skal fremme ombruk og materialgjenvinning.

Når det gjelder kjemikalier foreslås økt informasjonsflyt om innhold av farlige stoffer gjennom et krav om digitalt sirkulært kjøretøypass. De eksisterende restriksjonene for bruk av bly, kadmium, kvikksølv og seksverdig krom videreføres. EU-kommisjonen kan i underliggende rettsakter få myndighet til å utvikle kravene i henhold til teknisk-vitenskapelig utvikling.

EU-kommisjonen skal ved revisjon av forordningen blant annet vurdere om det er behov for å forbedre sporbarheten av stoffer som gir grunn til bekymring, inkludert vurdering av mulige tiltak for å håndtere disse stoffene når kjøretøyene når slutten av sin levetid, slik at behandlingen av dem blir mer i tråd med økodesignforordningen.

Emballasje

EUs emballasjeforordning er et verdikjederegelverk med krav som dekker hele livsløpet til emballasje. Emballasje skal designes slik at materialgjenvunnet råvare har tilstrekkelig kvalitet til å erstatte den opprinnelige råvaren. Bestemmelsene vil sikre at det brukes mindre helse- og miljøfarlige stoffer i emballasje. Det blir også innført grenseverdier for bruk av PFAS i matkontaktemballasje.

Framover skal bruk av stoffer som gir grunn til bekymring i emballasje kartlegges, og behovet for tiltak for å redusere negativ effekt på helse og miljø vurderes. Innen 2030 skal emballasje merkes med innhold av stoffer som gir grunn til bekymring. Norge støtter at utarbeiding av fremtidige forslag til regulering av stoffer i emballasje med uakseptabel helse- eller miljørisiko gjøres under REACH-regelverket.

Miljøfotavtrykk

For å harmonisere ulike metoder for å måle miljøpåvirkning av produkter og gjøre det lettere å ta dette i bruk har EU de siste ti årene lagt ned betydelige ressurser for å utvikle metodikken for miljøfotavtrykk til produkter ( Product Environmental Footprint , PEF). I  2021 la EU-kommisjonen fram denne metodikken om bruk av miljøfotavtrykkmetoder for å måle og kommunisere produkters og organisasjoners miljø- og klimapåvirkning over hele livsløpet. PEF har blitt tatt i bruk gjennom utvikling av kategoriregler for produktgrupper (PEFCR) og sektorregler for organisasjoner.

PEF er nevnt i økodesignforordningen, men det er for tidlig å si hvor stor betydning det vil ha for krav som settes. PEF er også nevnt i andre regelverk slik som batteriforordningen.

Norge vil fremover følge diskusjonene rundt PEF-relaterte krav i batteriforordningen, økodesignforordningen, herunder sentrale underliggende rettsakter, arbeidet innen miljøfotavtrykk og utarbeidelse av nye PEFCR.

Direktivet knyttet til miljøpåstander og miljømerking ( Green Claims ), som EU-kommisjonen la fram i 2023, gjør at PEF kan brukes for å underbygge miljøpåstander der hensikten er å sammenligne produkter.