5 Spesielle utfordringer

I Handlingsplan for ein giftfri kvardag 2021–2024 ble det redegjort for noen spesielle utfordringer i reguleringsarbeidet på kjemikalieområdet, som må følges opp i myndighetenes arbeid også fremover. Dette gjelder tema som effektene på dyr og mennesker fra hormonforstyrrende stoffer, effekter av å eksponeres for flere farlige stoffer sammen, og stoffer på nanoform inkludert avanserte materialer, polymere og komplekse blandinger. Slike utfordringer er også tema som Norge sammen med miljøministre fra likesinnede land (REACH-Up gruppen) har påpekt overfor EU-kommisjonen.

Det er stor bekymring knyttet til hormonforstyrrende stoffer i Europa og globalt, fordi eksponering kan ha alvorlige konsekvenser for mennesker og i miljøet. Et svært viktig tiltak i Europa er at det er innført nye fareklasser for hormonforstyrrende stoffer i regelverket for fareklassifisering og merking (CLP), som vil benyttes for informasjon om slike egenskaper til brukere av kjemikalier og utfasing av hormonforstyrrende stoffer gjennom kjemikalieregelverk. I perioden 2021–2024 er seks nye stoffer identifisert som hormonforstyrrende i mennesker og/eller miljøet og ført opp på kandidatlista i REACH. Etter at kriterier for hormonforstyrrende stoffer ble innført i regelverkene for biocider og plantevernmidler, har det blitt identifisert og faset ut flere hormonforstyrrende stoffer i Europa. I regelverket for matkontaktmaterialer og for kosmetikk og kroppspleieprodukter er reguleringer av hormonforstyrrende stoffer skjerpet eller i prosess, ved innstramning av grenseverdier, senkede tålegrenser og forbud mot bruk. Norge bidrar i arbeidet under de ulike regelverkene.

Mennesker og dyr blir eksponert for en kompleks blanding av kjemiske stoffer, og norske myndigheter er opptatt at slike samvirkende effekter må vurderes på en mer systematisk måte. Dette er også understreket i EUs kjemikaliestrategi og i den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet EFSAs arbeid. Eksempler der det ses på samvirkning av ulike farlige stoffer er i vurdering av søknader om godkjenning av plantevernmidler, og at det planlegges tatt inn i revisjonen av REACH.

Det er fremdeles begrenset kunnskap om stoffer på nanoform og viktig å sikre bedre regulering av de stoffene som kan utgjøre en risiko for menneskers helse og i miljøet. For å kunne vurdere sikkerhet til nanomaterialer må anerkjente testmetoder benyttes. OECD har utgitt en rekke nye tester og veiledninger for bedre vurdering av nanomaterialer, og fra 2020 ble REACH og CLP oppdatert med informasjonskrav til nanomaterialer. Disse fremskrittene legger grunnlag for en bedre regulering av nanomaterialer, noe som fortsatt må følges opp fra norsk side.

Tilsvarende som for nanomaterialer er det viktig å sikre at andre avanserte materialer (partikler med kjemisk modifisert overflater) er tilstrekkelig regulert med tanke på helse- og miljøegenskaper.

Polymere, som blant annet er byggesteinene i plast, er unntatt fra krav til registrering og systemet med evaluering under REACH. Dette har ført til at myndighetene har begrenset kunnskap om egenskapene til de polymerene som er på det europeiske markedet. Norge har i perioden 2021–2024 deltatt i EU-kommisjonens arbeid med å innføre registreringskrav for polymere i REACH, og vil fortsette å være pådriver for at slike krav vil innføres.

Regelverksutvikling for komplekse blandinger med dårlig definert kjemisk sammensetning er utfordrende. De siste årene har det kommet flere endringer i hvordan komplekse blandinger vurderes under REACH og CLP, blant annet er registreringskravene i REACH oppdatert for å sikre mer omfattende og nøyaktige data.