6 Status og arbeidet framover

I perioden 2021–2024 har det vært en positiv utvikling både med tanke på innskjerping i europeiske regelverk på kjemikalieområdet og i FN-avtaler. Norge har bidratt vesentlig både i arbeid i EU, og for å styrke globale tiltak. En rekke nye miljøgifter og andre helse- og miljøfarlige stoffer er regulert gjennom EU/EØS-regelverket, som også gjennomfører de globale avtalene.

Arbeidet i perioden 2021–2024 og prioriteringene framover på de særskilte områdene oppsummeres i dette kapitlet. Oppnådde resultater er nærmere utdypet i vedlegg 1.

6.1 Regulering av de farligste stoffene

Det omfattende arbeidet fra norsk side med å fremme forslag til internasjonale forbud mot prioritetslistestoffer gjennom kjemikalieregelverket REACH og globale kjemikaliekonvensjoner videreføres. Norge skal fortsatt bidra til strengere regulering av flere helse- og miljøfarlige stoffer i de produktspesifikke regelverkene. Norge deltar på linje med EU-landene i samarbeidet med å regulere biocider, plantevernmidler og legemidler gjennom godkjenningsordningene. Miljøeksponering skal fortsatt reduseres gjennom revidering av tillatelser ved søknad om utslipp fra forurensende virksomhet, og eksponering for farlige stoffer i arbeidsmiljø, mat og drikkevann skal begrenses. En forutsetning for å lykkes med regulering av farlige kjemiske stoffer, er et robust og solid kunnskapsgrunnlag gjennom forskning og overvåkning samt virksomhetenes dokumentasjon.

6.1.1 Kunnskapsgrunnlaget

Virksomhetene har et stort ansvar for å vite og dokumentere hva de lager, omsetter og bruker av kjemikalier. Dokumentasjon av egenskapene til farlige kjemiske stoffer, og risikoen de kan utgjøre for menneskers helse og miljøet, er en sentral kilde til informasjon i myndighetenes arbeid med å regulere de farligste stoffene. Dette gjøres blant annet gjennom registreringskrav i REACH og med dokumentasjon som kreves ved søknader om godkjenning og autorisasjon i ulike kjemikalieregelverk. En ny felles dataplattform som samler informasjon om fare- og risikovurderinger av kjemikalier i 74 ulike EU/EØS-regelverk, er under utvikling hos kjemikaliebyrået ECHA.

Det norske Produktregisteret er myndighetenes register for farlige kjemikalier i Norge. Informasjon i produktregisteret brukes av flere myndigheter for kartlegging, bidrag til regulatorisk arbeid, og for planlegging og gjennomføring av tilsynsvirksomhet. Produktregisteret leverer data til den åpne offentlige nordiske kjemikaliedatabasen SPIN ( Substances in Prerparations in Nordic Countries ), som blant annet brukes i regelverksutvikling og forskning.

Uavhengig forskning og overvåkning er nødvendig for å kunne få på plass effektive reguleringer og tiltak mot helse- og miljøfarlige kjemiske stoffer. Det produseres mye kunnskap om helse- og miljøfarlige stoffer, samtidig er det fortsatt kunnskapshull, også om konsekvensene av den totale belastningen av farlige kjemikalier, og sammenhengen med klima- og naturkrisen.

For områder som PFAS og farlige stoffer i plast er det mye fokus også internasjonalt, og ny forskning publiseres raskt. For andre områder kan det være mindre ny publisering. Offentlige midler til forskning på helse- og miljøfarlige stoffer kanaliseres gjennom Forskningsrådet, og Norge deltar også i europeisk forskningssamarbeid på feltet.

Norge bruker mye ressurser på miljøgiftovervåking og norske overvåkningsdata brukes aktivt for å identifisere nye miljøgifter og i arbeidet med å forby nye stoffer i EU og globalt. Tilsvarende viktig er overvåking av miljøgifter og kartlegging av kjemikalieeksponeringen i befolkningen. Slik overvåking vil gjøre det mulig å tidlig varsle om forekomst av nye helse- og miljøfarlige stoffer i miljøet og befolkningen, få bedre kunnskapsgrunnlag om hvordan de spres og påvirker helse og miljø, men også for å måle effekten av tiltak og reguleringer. Også her er internasjonalt samarbeid viktig, et eksempel er Horisont Europa prosjektet Partnership for the Assessment of Risks from Chemicals (PARC) som blant annet finansieres med bidrag fra norske departementer. Norge skal fortsette å sørge for en forutsigbar og jevnlig overvåkning av mennesker og miljø, for å sikre at myndighetene iverksetter mest mulig målrettede tiltak. Norge skal også være en pådriver for produksjon av relevant kunnskap nasjonalt, i Europa og globalt slik at dette kan nyttiggjøres i utviklingen av regelverk og politikk, inkludert gjennom det nye FN-panelet.

6.1.2 Fareklassifisering og -merking

Klassifisering og merking av helse- og miljøfarlige stoffer og stoffblandinger har betydning for regulering i mange andre regelverk, i tillegg til å sørge for informasjon til brukerne om farene ved kjemikalier og korrekt håndtering. Produsenter og importører skal selv klassifisere og merke sine kjemikalier, og må omklassifisere og endre merkingen for kjemikaliene som inneholder stoffer som får ny bindende fareklassifisering.

Norge deltar aktivt i det felleseuropeiske arbeidet med å få på plass bindende fareklassifisering, med hovedfokus på stoffer med alvorlige langtidseffekter som kreft, skader på arvematerialet og reproduksjon eller fostere (CMR-stoffer). Dette er også viktig som grunnlaget for identifisering av nye miljøgifter.

I perioden 2021-2024 ble det vedtatt bindende fareklassifisering for 171 nye stoffer i det europeiske regelverket for fareklassifisering- og merking (CLP). Norge skal fortsette innsatsen med å foreslå klassifisering for flere stoffer og stoffgrupper. Det omfatter også de nye fareklassene for miljøgiftegenskaper (PBT, vPvB, PMT, vPvM) og for hormonforstyrrende stoffer, som ble innført i 2023. Norge har deltatt aktivt i arbeidet med de nye klassifiseringskriteriene. EU-kommisjonen har varslet flere nye fareklasser, blant annet for stoffer som kan påvirke immunforsvaret eller skade nervesystemet. Innføring av nye fareklasser vil gi forbrukere og arbeidstakere et mer fullstendig bilde av farene ved kjemikaliebruk.

Etablering av de samme fareklassene i det globalt harmoniserte systemet GHS er igangsatt, i første omgang for stoffer med miljøgiftegenskaper og for hormonforstyrrende stoffer. EU er pådriver for denne prosessen. Nye fareklasser vil, sammen med de allerede etablerte fareklassene for langtidseffekter, bli betydningsfullt for å styrke regelverket og bedre informasjonen om slike farer til brukerne av kjemikalier. Det vil også kunne brukes som grunnlag for regulering av de farligste stoffene som brukes i plast i en global plastavtale.

6.1.3 Forbud og andre restriksjoner

En rekke nye miljøgifter og andre farlige stoffer er forbudt eller på annen måte strengt regulert i perioden 2021–2024. 11 nye REACH restriksjoner er innført, 38 nye stoffer og stoffgrupper er ført opp på REACH kandidatlista, og fem nye stoffer er underlagt krav om autorisasjon i REACH. Fire nye stoffer er listet i Stockholm-konvensjonen. Kvikksølv er faset ut i flere nye produkttyper og produksjonsprosesser på globalt nivå gjennom Minamata-konvensjonen. I tillegg har EU regulert kvikksølv i flere nye produktkategorier som enda ikke er omfattet av den globale avtalen.

I perioden 2021–2024 er et nytt stoff regulert i regelverket for leketøy og det er jobbet med å revidere leketøydirektivet der formålet er å øke beskyttelsen av barn mot eksponering for kjemikalier og sikre bedre overholdelse og håndheving.

I regelverkene for matkontaktmaterialer er flere miljøgifter strengere regulert i perioden 2021–2024. Regelverket for matkontaktmaterialer er under revisjon i EU. Blant annet skal bærekraftperspektivet i større grad synliggjøres fremover og Norge har deltatt i ulike workshop om dette temaet.

For kosmetikkområdet har det blitt innført flere viktige reguleringer for å beskytte forbrukere og miljø. Det er nylig startet en evalueringsprosess i EU for å vurdere nødvendigheten av en revisjon på kosmetikkområdet.

Den norske innsatsen med å lage grunnlag for internasjonal regulering av farlige stoffer skal fortsette, med særlig innsats på områdene som er beskrevet i kapittel 4. Norge skal til enhver tid ha i prosess nye forslag til forbud og andre restriksjoner for prioritetslistestoffer i kjemikalieregelverket REACH (Europa) og for listing av stoffer i Stockholm-konvensjonen (globalt).

Samarbeidet med EU for å styrke de produktspesifikke kjemikalieregelverkene for leketøy og EE-produkter (RoHS) videreføres. Aktiv deltakelse i EU-kommisjonens arbeid med å videreutvikle regelverket for at kosmetikk og kroppspleieprodukt skal være trygge vil også fortsette. Det omfatter videreutvikling av kosmetikkregelverket for stoffer som inngår i EUs kjemikaliestrategi og å bidra til revisjonen av EUs anbefaling for solbeskyttelsesprodukter. Norge vil fortsette deltakelsen i arbeidet med regulering av farlige stoffer i fôrvare og matkontaktmateriale, og med fastsettelse av tålegrenser for helsefarlige stoffer i mat og drikkevann.

6.1.4 Godkjenningsordninger

Gjennom godkjenningsordninger som er etablert for biocider, plantevernmidler og legemidler må virksomme kjemiske stoffer og produktene de inngår i risikovurderes og godkjennes før bruk.

Biocider og plantevernmidler er kjemiske eller biologiske preparater som inneholder aktive stoffer som har til hensikt å motvirke eller kontrollere uønskede og skadelige organismer som rotter og mus, mygg, sopp, insekter og ugress. Før preparatene kan godkjennes gjør myndighetene en grundig vurdering etter gitte kriterier, der det blant annet er bestemmelser for å sikre at stoffer som kan gi langtidseffekter som kreft eller reproduksjonsskader, forstyrrer hormonsystemet eller er miljøgifter, fases ut.

Norge har i perioden 2021–2024 bidratt aktivt i arbeidet med å vurdere biocidaktive stoffer og biocidprodukter for EU/EØS-markedet, og denne innsatsen fortsetter. Vurderingsprogrammet for biocider ble opprettet i 2000 og innen utgangen av 2024 var 50 prosent av stoffene ferdig vurdert. Arbeidet tar lang tid og effektivisering blir et viktig element i revideringen av biocidforordningen som starter i 2025. Miljødirektoratet deltar i arbeidet med forenkling av prosessene.

Norge jobber også systematisk for å redusere bruken av kjemiske plantevernmidler og risiko for negative helse- og miljøeffekter ved bruk. Dette gjøres blant annet gjennom å delta i EUs arbeid med å vurdere aktive stoffer og styrke regelverket. Arbeidet knyttet til bærekraftig bruk av plantevernmidler fortsetter. Handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler (2021–2025) fastsetter mål og tiltak for å redusere avhengigheten av kjemiske plantevernmidler og for å redusere risiko for helse og miljø ved bruk av plantevernmidler. Handlingsplanen skal revideres.

Legemidler blir godkjent dersom de har en medisinsk nytte som overstiger helserisikoen ved bruk. Samtidig kan legemidler både til mennesker og dyr ha negative konsekvenser når de havner i miljøet. En ny europeisk veiledning for miljørisikovurdering av humane legemidler gjelder fra 2024, og skal sikre god dokumentasjon om miljøprofilen av nye legemidler. Det er også strenge krav til miljødokumentasjon for legemidler til dyr, i særlig grad gjelder dette legemidler for bruk i matproduserende dyr, inkludert oppdrettsfisk. Norge skal fremover fortsette å øke kunnskapen om forekomst, egenskaper og effekter av virkestoffer i legemidler og nedbrytningsproduktene i miljøet. Mer kunnskap om antimikrobielle midler og mulig resistensutvikling hos mikroorganismer i miljøet vil også stå sentralt, sammen med overvåkning av forekomst av legemidler og videreutvikling av regelverk.

6.1.5 Redusere utslipp og eksponering

Forurensning og utslipp skjer fra en rekke aktiviteter og virksomheter i Norge. Som følge av tidligere tiders forurensing, kan også grunn og sjøbunn inneholde høy konsentrasjon av helse- og miljøfarlige stoffer, og forurensningen kan spres videre til omgivelsene.

Regulering av virksomheter og aktiviteter som medfører forurensning skal bidra til å redusere at mennesker og miljø eksponeres for helse- og miljøfarlige stoffer. Dette gjelder på områder som petroleumsvirksomhet, landbasert industri, akvakultur, landbruksvirksomhet, avløp, overvann, vannforvaltning og havforvaltning. Det stilles også krav til eksponering for kjemikalier i arbeidsmiljøet og til kjemikalier i mat og drikkevann. Regelverket skjerpes når ny kunnskap tilsier at det er nødvendig. Dette er beskrevet nærmere i Handlingsplan for ein giftri kvardag 2021–2024 , og i vedlegg 1.

6.2 Effektivt tilsyn, tett oppfølging og god veiledning

Tilsyn er viktig for å sikre at regelverket overholdes, og øker samtidig oppmerksomheten rundt helse- og miljøkrav både hos næringslivet og forbrukere. Oppfølgende tilsyn, varsel om tvangsmulkt og annen virkemiddelbruk bidrar ytterligere. Tilsynsvirksomheten i de ulike etatene er nærmere beskrevet i vedlegg 1.

God veiledning fra myndighetene er sentralt for at aktørene skal kunne forstå og etterleve regelverk, og fase ut farlige kjemikalier. Mange avvik skyldes manglende kunnskap om regelverket. Det er derfor viktig å prioritere forebyggende arbeid. En kombinasjon av tilsyn og veiledning gir mest effekt når det gjelder regelverksetterlevelsen, og tilsyn og veiledning bør ses i sammenheng for å sikre effektiv ressursbruk. Etatene har svartjenester som bistår virksomhetene, bransjeorganisasjoner og konsulenter.

Samarbeid mellom nasjonale tilsynsmyndigheter og med tilsynsmyndigheter i andre land er viktig for å skape gode synergier, sikre effektiv ressursbruk og dra nytte av andres erfaringer og kompetanse. I Norge er det etablert uformell informasjonsutveksling og kunnskapsdeling om kjemikalier og regelverksutvikling på tvers av sektorer og aktører gjennom et kjemikalieforum.

Mange overordnede prioriteringer vil bli videreført fremover. Det omfatter risikobasert tilsyn, kontroll av netthandel, tett nasjonalt, nordisk og europeisk samarbeid, bruk av teknologi for å effektivisere tilsynsarbeidet, samt bruk av ulike fremgangsmåter for å nå flest mulige virksomheter og bruk av ulike virkemidler i oppfølgingen av bruddene som avdekkes. Etatene veksler mellom dokumenttilsyn, digitale og stedlige tilsyn.

De siste årene har problemstillinger rundt netthandel fra land utenfor Europa blitt aktualisert. Netthandel har vokst kraftig de siste årene. Miljødirektoratets tilsynsvirksomhet viser at risikoen for at produkter inneholder helse- og miljøfarlige stoffer er mye større når de kjøpes direkte fra nettbutikker og plattformer utenfor EU og EØS. Kontroll med netthandel er en prioritering for tilsynsmyndighetene fremover. Gjennom EØS-avtalen kommer det etter hvert nye regler om bærekraftige produkter, digitale tjenester og markedstilsyn som skal møte utfordringene ved netthandel, og sørge for tryggere og mer bærekraftige produkter på markedet.

EUs nye markedstilsynsforordning innfører blant annet nye bestemmelser for netthandel. Eksempelvis vil det innføres krav om at noen produktkategorier kun kan bringes i omsetning på EU/EØS-markedet hvis det finnes en ansvarlig markedsaktør etablert i EU/EØS. Det nye regelverket vil i visse situasjoner gi myndighetene mulighet til å kreve at innhold fjernes fra en nettside, at det settes inn en advarsel eller til slutt kreve at tilgangen til nettsiden begrenses.

Forordningen om digitale tjenester (DSA) er, sammen med Digital Markets Act (DMA), den største reguleringspakken for den digitale økonomien EU har vedtatt så langt. Kravene gjelder for alle digitale plattformer som selger eller formidler varer, tjenester eller knytter forbrukere til innhold. Kravene er strengest for de største selskapene. DSA pålegger digitale plattformer plikter om fjerning av ulovlig innhold, produkter og tjenester, krav til begrunnelse for hvorfor noe fjernes, og setter krav til klageadgang og rapportering.

Som en del av EUs grønne giv har det kommet flere nye produktregelverk med krav til digitale produktpass i det forsterkede produktrammeverket EU utvikler under handlingsplanen for sirkulær økonomi og i regelverksendringer blant annet som oppfølging av EUs kjemikaliestrategi for bærekraft. Digitale produktpass vil lagre og tilgjengeliggjøre informasjon som er relevant for å vurdere om produkter oppfyller regelverket, blant annet innhold av kjemiske stoffer som gir grunn til bekymring. Informasjonen i produktpassene skal benyttes blant annet av importører og tollmyndighetene, og vil effektivisere tilsynsvirksomheten.

6.3 Andre virkemidler for å sikre trygge produkter

De som produserer, importerer og selger produkter er ansvarlig for at de er trygge gjennom hele livsløpet. De skal vite hva produktene inneholder og skal kunne svare på om det er stoffer som kan føre til helse- eller miljøskade i produktene, og hvilke stoffer dette eventuelt er.

Hvis myndighetene avdekker at produkter ikke er trygge, er regulering av stoffer og å forby bruken av de farligste stoffene det aller viktigste grepet. Samtidig er det andre virkemidler som bidrar til å fase ut bruken av helse- og miljøfarlige stoffer og å sikre trygg bruk.

Forbrukere kan finne informasjon om farlige stoffer hos mange aktører, som også kan være en hjelp til å ta gode miljøvalg. Myndighetene veileder om bestemmelser i regelverk, først og fremst til virksomheter.

Framover vil digitale produktpass, sammen med annen informasjon om stoffer av bekymring i produkter, øke informasjonsflyten. Digitale produktpass vil gjøre det lettere for aktørene langs hele produktets verdikjede og for forbrukerne å ta mer informerte valg samtidig som arbeidet for tilsynsmyndigheter forenkles.

For enkelte produktgrupper stiller regelverket krav om informasjon med fullstendig sammensetning. Dette gjelder kosmetikk, legemidler og næringsmidler. På den måten kan personer som for eksempel er allergiske mot spesifikke kjemiske stoffer velge bort produkter som inneholder disse. Biocidbehandlede produkter skal også merkes med informasjon om de aktive stoffene som er brukt.

CE-merke er en ordning der produsentene må erklære at et produkt samsvarer med krav som stilles i regelverket og derfor kan selges i Europa. Krav om slik merking som også omfatter at produktene ikke inneholder farlige stoffer som er regulert, gjelder for leketøy og for elektriske og elektroniske produkter.

Gjennom miljømerking av produkter med det offisielle Svanemerket eller EU-blomsten, kan forbrukere og profesjonelle få lett forståelig informasjon om gode miljøvalg for produkter. Svanemerkede produkter inneholder ikke stoffer på den norske prioritetslista. Ved å fremme miljøbevissthet i offentlige innkjøp ligger det mulighet til å redusere miljøpåvirkning i valg av produkter og tjenester. Det redegjøres nærmere for arbeid med dette i Handlingsplan for ein giftfri kvardag 2021–2024 , se også vedlegg 1.

I EU utvikles produktregelverk med krav til at produksjon og forbruk av produkter i hele livsløpet, og i et globalt perspektiv, utnytter ressurser bedre og blir mer bærekraftig i alle ledd. Det omfatter også bruken av helse og miljøfarlige kjemikalier. Formålet med miljølovgivningen har til nå først og fremst vært å redusere bruk og utslipp av helse- og miljøfarlige stoffer. Dette suppleres nå med regler som fremmer positive bærekraftsegenskaper ved produkter. Det stilles for eksempel strengere krav til bærekraftige produkter gjennom ny økodesignforordning, og også til batterier, kjøretøy og emballasje i egne regelverk. Norge vil gjennomføre annet EU-regelverk som legger til rette for at forbrukerne kan ta gode miljøvalg. Regelverket skal også motvirke villedende markedsføring (grønnvasking) og upålitelig merking.

For å harmonisere ulike metoder for å måle miljøpåvirkning av produkter og gjøre det lettere å ta dette i bruk, er det utviklet metodikk for miljøfotavtrykk til produkter ( Product Environmental Footprint , PEF). I  2021 la EU-kommisjonen fram metodikk for å måle og kommunisere produkters og organisasjoners miljø- og klimapåvirkning over hele livsløpet. Norge følger arbeidet.