2 Miljømål på kjemikalieområdet
Kjemikaliearbeidet omfattes av to nasjonale mål, et overordnet mål om at forurensning ikke skal skade helse og miljø, og et spisset mål om at bruk og utslipp av stoffer på prioritetslista skal stanses.
2.1 Nasjonalt mål om at bruk og utslipp av stoffer på prioritetslista skal stanses
Stoffer på prioritetslista utgjør en alvorlig trussel mot helse og miljø. Prioritetslista omfatter miljøgifter og stoffer med tilsvarende grunn til bekymring, blant annet stoffer med hormonforstyrrende effekter og stoffer som gjenfinnes i næringskjeden eller i morsmelk. For å unngå alvorlige langtidseffekter på helse og miljø er det viktig å stanse bruken og utslippene av prioritetslistestoffene.
Mye av arbeidet på kjemikalieområdet retter seg mot stoffer og stoffgrupper som er ført opp på listen. Prioritetslista gir en sentral føring for norske myndigheters arbeid med å regulere farlige stoffer i Europa og globalt. Prioritetslista oppdateres jevnlig etter hvert som nye stoffer tilfredsstiller kriteriene 2 for å føres opp på listen.
Prioritetslista er ikke en forbudsliste, men et viktig signal til virksomhetene om å fase ut bruken av stoffene og stoffgruppene som er listet.
Utviklingen for dette målet vurderes som positiv, selv om viktig arbeid med å redusere bruk og utslipp av prioritetslistestoffer gjenstår. Siden prioritetslista ble opprettet i 1997 har utslipp av mange av disse stoffene gått vesentlig ned. Reduserte nivåer i miljøet viser at innskjerping i regelverkene virker. Likevel gjenstår betydelige utfordringer. Flere av stoffene som har blitt ført på listen i nyere tid, og som foreløpig ikke er tilstrekkelig regulert, er målt i miljøet i Norge.
I 2024 var totalt 89 prosent av stoffene på prioritetslista omfattet av en eller flere reguleringer. Dette er en positiv utvikling, men det er likevel en utfordring at ikke alle bruksområder er regulert. Det mangler også kunnskap om mange stoffer. Nærmere omtale av måloppnåelse for de ulike indikatorene knyttet til målet om å stanse bruk og utslipp av prioritetslistestoffer finnes på miljøstatus.no .
Boks 2.1 REACH kandidatlista versus den norske prioritetslista
Den norske prioritetslista angir stoffer som utgjør en trussel mot helse og miljø og som omfattes av myndighetens mål om utfasing.
I det felleseuropeiske kjemikalieregelverket REACH finnes en tilsvarende liste, kandidatlista, med stoffer som gir stor grunn til bekymring (SVHC, substances of very high concern ). Når stoffer listes på kandidatlista, er de kandidater for videre regulering. Virksomheter som omsetter produkter med kandidatlistestoffer har plikt til å informere myndigheter, arbeidstakere og forbrukere om innholdet av stoffene.
Kriteriene for å føre opp stoffer på kandidatlista i REACH er noe videre enn kriteriene for den norske prioritetslista, og inkluderer stoffer som har langtidseffekter på helse alene, slik som kreftfremkallende stoffer, stoffer som kan skade arvemateriale eller reproduksjonsskadelige stoffer (CMR-stoffer). Kandidatlista oppdateres med nye stoffer to ganger i året.
Tilsvarende som for stoffene på prioritetslista skal virksomheter som omsetter eller bruker stoffer på kandidatlista arbeide for å erstatte disse med mindre helse- og miljøfarlige stoffer eller alternativ teknologi. Norge deltar i det europeiske samarbeidet med å føre opp nye stoffer på kandidatlista.
2.2 Nasjonalt mål om at forurensning ikke skal skade helse og miljø
Målet om at forurensning ikke skal skade helse og miljø er viktig i arbeidet med å ivareta forsvarlig håndtering av farlige stoffer og å redusere utslippene. Viktige tiltak er å klassifisere helse- og miljøfarlige stoffer, regulere bruken av farlige stoffer i eksempelvis leketøy, kosmetikk, matkontaktmateriale og gjødselvare, og ved å stille strenge krav til utslipp fra forurensende virksomheter. I tillegg kommer arbeid med å redusere eksponering for farlige stoffer i arbeidsmiljø og gjennom godkjenningsordninger for biocider, plantevernmidler og legemidler.
Hvordan forurensning påvirker helse og miljø er komplekst og krevende å måle. Krav fra myndighetene gjør at utslipp fra industri reduseres, selv om utslippene fremdeles er betydelige. Farlige stoffer som finnes i produkter, kan også havne i miljøet og bidra til forurensning. Mange av de farligste stoffene er faset ut eller er under god kontroll når de brukes. For eksempel blir stadig flere stoffer fareklassifisert. Det er samtidig en utfordring at det stadig settes nye stoffer på markedet. Dette gir behov for nye reguleringer og tiltak. Nærmere omtale av måloppnåelse for indikatorene knyttet til målet om at forurensning ikke skal skade helse og miljø finnes på miljøstatus.no .