3 Utvikling internasjonalt
De norske miljømålene nås bare gjennom internasjonalt samarbeid, og Norge er en sentral aktør i arbeidet med å fase ut helse- og miljøfarlige stoffer. Mange viktige grep er tatt i Europa og globalt, som er vesentlig for å oppnå øket beskyttelse av mennesker og miljøet fra farlige kjemikalier.
3.1 Europeisk samarbeid
Norge har felles regelverk med EU på kjemikalieområdet gjennom EØS-avtalen, og det europeiske samarbeidet er hjørnesteinen i det nasjonale arbeidet.
Norge har deltatt aktivt i det europeiske arbeidet under de ulike kjemikalieregelverkene innenfor ansvarsområdene til arbeidsmiljø-, helse-, landbruks- og miljømyndighetene siden EØS-avtalen ble inngått. Norge er representert i komiteer og ekspertgrupper i EU-byråene og i EU-kommisjonen, noe som er viktig for å bidra i dugnaden med å få regulert flere farlige stoffer.
Det europeiske kjemikaliebyrået ECHA er sentralt i arbeidet med å regulere farlige stoffer sammen med den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet EFSA og legemiddelbyrået EMA. De som berøres av forbud og andre reguleringer, og andre interessenter, må tilgjengeliggjøre relevant informasjon til reguleringsprosessene. I internasjonale høringer kan alle gi sine synspunkter til EU-byråene og EU-kommisjonen, i tillegg til å være representert i ulike fora gjennom interesseorganisasjoner. Informasjon om pågående prosesser finnes hos etatene i Norge, EU-byråene og EU-kommisjonen.
Norge er del av et nettverk av europeiske miljømyndigheter som arbeider for en ambisiøs kjemikaliepolitikk i Europa (REACH-Up gruppen). Dette er en god arena for Norge å bidra til å påvirke det europeiske regelverket, og gruppen er pådriver for gjennomføring av en rekke ulike initiativ, slik som en målrettet revisjon av kjemikalieregelverket REACH.
Boks 3.1 Kjemikalieregelverket REACH
REACH skal sikre at produksjon, omsetning og bruk av kjemikalier ikke utgjør fare for mennesker og miljø. REACH er et grunnleggende og omfattende regelverk for identifisering og regulering av kjemikalier. Regelverket gjelder for stoffer alene, i blanding og i faste produkter og legger ansvar og plikter på virksomheter i hele forsyningskjeden. Hovedelementene er:
Registrering . Virksomheter må registrere sine stoffer til det europeiske kjemikaliebyrået ECHA.
Evaluering. Myndighetene gjennomgår dokumentasjonen i virksomhetenes REACH-registreringer i tre ulike prosesser. Virksomhetene kan bli pålagt å sende inn mer informasjon.
Autorisasjon. Stoffer som gir stor grunn til bekymring (SVHC, substances of very high concern ) føres opp på REACH kandidatlista. Stoffene er kandidater til videre regulering, og de som er i omfattende bruk og medfører fare for eksponering av mennesker og miljø underlegges krav om autorisasjon fra EU-kommisjonen, og all annen bruk av stoffene er forbudt.
Restriksjon. Stoffer og stoffgrupper som utgjør uakseptabel risiko for helse eller miljø blir helt eller delvis forbudt.
Informasjon i forsyningskjeden. Leverandører av farlige kjemikalier skal levere sikkerhetsdatablad (SDS) til sine kunder. Et sikkerhetsdatablad gir informasjon om egenskaper og angir vernetiltak for de som jobber med eller i nærheten av farlige kjemikalier.
Initiativer i perioden 2021–2024
Nye regelverk og revidering av eksisterende regelverk er lagt fram som oppfølging av EU-kommisjonens ambisiøse kjemikaliestrategi for bærekraft fra 2020. Strategien er en del av EUs grønne giv og angir viktige mål og tiltak på kjemikalieområdet. Oppfølging av flere sentrale tiltak gjenstår. Særlig viktig er å få på plass en målrettet revisjon av det grunnleggende kjemikalieregelverket REACH fra 2006, blant annet for å få regulert flere farlige kjemiske stoffer raskere.
Det er innført et felles europeisk system for notifisering av stoffblandinger som er klassifisert for helsefare eller fysiske farer. Det er krav om merking av kjemikaliene med en kode (UFI), slik at landenes nasjonale kompetanseorganer for akutte forgiftninger og forgiftningsfare (Giftinformasjoner) ved ulykker raskt kan identifisere stoffene og gi medisinske råd og veilede om tiltak ved akutt helserespons.
EU-kommisjonen har lagt fram veiledende kriterier og prinsipper for å begrense bruken av de farligste kjemiske stoffene til det som er essensiell bruk. For Norge er det viktig at dette vil gjøre at forbud kan innføres raskere og mer effektivt, samtidig som det ikke medfører at det tillates for mange unntak fra reguleringene. Prinsippet kan i tillegg gi bedre forutsigbarhet for virksomhetene. EU-kommisjonen har også igangsatt et arbeid med tanke på hvordan samvirkende effekter av ulike farlige stoffer kan ivaretas i kjemikalieregelverkene, der Norge deltar.
EU-kommisjonen har foreslått endringer for å ivareta raskere, forenklede og mer åpne prosesser i arbeidet med å vurdere farlige stoffer ( One Substance One Assessment ). Det omfatter blant annet omfordeling av oppgaver mellom de ulike europeiske byråene som jobber med kjemikalier, og medfører at nytt ansvar innenfor flere regelverk legges til ECHA. I tillegg er det behov for dialog mellom ulike myndigheter der nye reguleringer omfatter farlige stoffer, eksempler er innenfor vannforvaltning eller i regelverk om byggematerialer.
Andre viktige grep er et rammeverk for å sikre at kjemikalier og materialer blir safe and sustainable by design . Det jobbes også videre med å utvikle alternativer til dyretester og grunnlag for tilstrekkelig regulering av nye avanserte materialer (partikler med kjemisk modifiserte overflater). Det europeiske kjemikaliebyrået ECHA og det europeiske miljøbyrået EEA har utarbeidet indikatorer for å evaluere arbeidet med målene i kjemikaliestrategien for bærekraft. Én helse initiativet ( One Health ) er en tilnærming initiert av verdens helseorganisasjon (WHO) som fremmer samarbeid mellom ulike sektorer for å forbedre folkehelsen, og omfatter blant annet kjemikalier.
I vedlegg 2 finnes en nærmere beskrivelse av ulike initiativer med betydning for framgang i kjemikaliearbeidet.
Boks 3.2 Behov for ytterligere regulering av bruken av bly og blyforbindelser
Bly og blyforbindelser har mange alvorlige effekter på menneskers helse og i miljøet, selv i lave konsentrasjoner. Det omfatter redusert forplantningsevne og fosterskader, skader på nervesystemet, økt blodtrykk, hjerte-kar sykdommer og nyreskader. Gravide og barn er spesielt sårbare for blyeksponering, og bly kan hemme barns intellektuelle utvikling. Det finnes ingen nedre grense for hva som anses som helt trygge nivåer. Kostholdet er en viktig kilde til bly hos barn og voksne. Bly fra ammunisjon kan også spre seg i kjøtt og overføres til mennesker som spiser det. Det er anslått at omtrent en million barn hvert år er utsatt for bly fra viltkjøtt i Europa. I norske studier er det funnet blynivåer i blod fra gravide som kan føre til at barnet får redusert utvikling av nervesystemet.
Bly er akutt giftig for vannlevende organismer og pattedyr. Bly tas opp i fisk og pattedyr når de eksponeres over tid, og stoffet skilles langsomt ut av organismene og hoper seg opp i næringskjeden. Fugler kan forgiftes av rester av blyhagl, fordi de får i seg bly sammen med småstein og grus når de spiser. Det er anslått at minst 135 millioner fugler er utsatt for blyforgiftning i Europa. Rovdyr og åtseletere får i seg blyhagl hvis de spiser forgiftede fugler, og dette kan medføre oppkonsentrering i næringskjeden. Bly fra ammunisjon og fiskeutstyr frigis når det blir liggende i vann. Det er forgiftningstilfeller hos husdyr i nærheten av skytebaner i Norge.
Overgangen til blyfri bensin har vært et viktig tiltak for å få ned blyutslippene. Andre grep er krav om å rense utslipp, opprydding i forurenset sjøbunn, innsamling av blybatterier og forbud mot bruk av blyhagl. Bruken av bly og blyforbindelser er regulert i mange produkter som leketøy, elektriske og elektroniske produkter, maling, smykker og PVC-plast.
Utslippene av bly har blitt betydelig redusert siden bly og blyforbindelser ble oppført på norske myndigheters prioritetsliste da denne ble opprettet i 1997. Bruk av blyammunisjon anses nå som den største kilden til blyforurensning i Norge. Det forårsaker betydelig lokal forurensning og utgjør en risiko for menneskers helse og for miljøet. Det er behov for tiltak rettet mot både bruk og utslipp av bly fra ammunisjon. Et europeisk arbeid med regulering av bruken av blyammunisjon til jakt og på utendørs skytebaner, og bly i fiskesøkker og fiskesluker diskuteres nå. Målet er å hindre ny tilførsel av bly til miljøet. Parallelt pågår vurdering av norsk forskrift om etablering, drift og nedlegging av skytebaner. Det er også viktig å få fortgang på utviklingen av alternativer til blyammunisjon.
Varslede nye initiativer
I prioriteringene til EU-kommisjonen 2024–2029 er konkurransekraft for europeisk industri høyt på agendaen. EU-kommisjonen la i januar 2025 fram et konkurranseevnekompass ( A Competitiveness Compass for the EU ). Konkurranseevnekompasset utgjør den overordnede rammen for arbeidet med å styrke europeisk konkurranseevne i denne kommisjonens mandatperiode.
EU-kommisjonen definerer en bred agenda og inviterer til samarbeid mellom EU-institusjonene og medlemslandene. Forenkling av regelverk, det indre markedet, finansiering, kompetanse og bedre koordinering vektlegges. Den nye konkurransekraftmodellen skal baseres på innovasjonsdrevet produktivitet. Målene i den grønne given står fast, og konkurranseevnekompasset er i all hovedsak en sammenstilling av allerede varslede initiativer.
EU-kommisjonen la i februar 2025 frem meddelelsen A comprehensive EU toolbox for safe and sustainable e-commerce om de voksende utfordringene økt netthandel medfører, blant annet for europeisk konkurranseevne og beskyttelse mot helse- og miljøfarlige stoffer.
Den rene industriplanen ( Clean Industrial Deal ) som ble lagt fram i februar 2025 skal bidra til å styrke EUs industrielle konkurranseevne og innovasjon, samtidig som den støtter overgangen til en bærekraftig økonomi og fokuserer på å fremme utviklingen av rene teknologier, redusere karbonutslipp, og sikre tilgang til bærekraftige og rimelige energikilder.
En kjemikalieindustripakke ( the EU Chemicals Industry Package ) skal legges frem i slutten av 2025. Det forventes at forslag til målrettet revisjon med forenkling av kjemikalieregelverket REACH vil være en del av denne pakken. Det er også signalisert at pakken skal gi klarhet om perfluorerte stoffer (PFAS-er) som er såkalte evighetskjemikalier. Dette blant annet fordi industrien er opptatt av fortsatt bruk av PFAS-er til prosesser og produkter som er nødvendige for det grønne skiftet, i lys av at hele gruppen av PFAS er foreslått strengt regulert. Kjemikalieindustripakken skal også anerkjenne den strategiske rollen til kjemikaliesektoren, behovet for kritiske kjemiske stoffer i Europa, og ha målrettede initiativ for å øke industriens konkurransekraft i Europa.
Norge har lenge jobbet for et høyt ambisjonsnivå ved en målrettet revisjon av REACH, både politisk og ved deltakelse i Kommisjonens arbeid. Norge har også fremmet flere forslag om regulering av PFAS-er. For Norge er det viktig at tiltakene som er annonsert i kjemikalieindustripakken ikke medfører svekkelse av REACH-forordningen eller mindre omfattende regulering av PFAS-er. Videre er det sentralt at innovasjon må omfatte tiltak for å bedre beskyttelsen av befolkningen og miljøet mot miljøgifter og andre farlige kjemiske stoffer, inkludert økt fokus på substitusjon av de farligste stoffene med andre kjemikalier eller metoder.
Boks 3.3 Initiativer som følge av økt netthandel fra plattformer utenfor Europa
Netthandel har økt mye de siste årene. Ifølge EU-kommisjonen øker privat handel med varer av lav verdi under EUs taxfreegrense på 150 euro aller mest. I 2024 kom 91 prosent av all e-handel i EU under denne verdigrensen fra Kina. Denne økningen faller sammen med en svært sterk vekst i markedsandeler for plattformer som Temu og Shein. Det har også medført økte utfordringer med å sikre at handelen ikke skader helse og miljø og for øvrig overholder regelverket. Miljødirektoratet har avdekket gjentatte funn av stoffer som er forbudt i europeiske kjemikalieregelverk i ulike produkter fra netthandelsplattformer utenfor Europa. Det er særlig private forbrukeres import av produkter som leveres direkte til forbruker som i økende grad viser seg å inneholde miljøgifter og andre forbudte helse- og miljøfarlige stoffer.
EU-kommisjonen la i februar 2025 frem meddelelsen A comprehensive EU toolbox for safe and sustainable e-commerce . Denne gir en oversikt over regelverk og tiltak som EU har til rådighet for å takle de voksende utfordringene med netthandel. EU står godt rustet når det gjelder regelverk som skal beskytte mennesker, miljø, bærekraft og konkurransevilkårene for næringslivet. Utfordringen er i første rekke en mer helhetlig og samordnet innsats i EU for å føre kontroll med og håndheve dette regelverket. Også i Norge er det behov for å koordinere arbeidet mellom myndighetsområder.
Som en del av EUs grønne giv har det kommet flere nye produktregelverk med krav til digitale produktpass. Digitale produktpass vil lagre og tilgjengeliggjøre informasjon som er relevant for å vurdere om produkter oppfyller regelverket, blant annet innhold av kjemiske stoffer som gir grunn til bekymring. Informasjonen i produktpassene skal benyttes blant annet av importører og tollmyndighetene, og vil effektivisere tilsynsvirksomheten.
Klima- og miljødepartementet har bedt Miljødirektoratet om å utføre flere kontroller mot nettplattformer som er etablert utenfor Europa slik som Temu, Shein og Alibaba. Samtidig arbeider departementet med å styrke sanksjonsmulighetene ved brudd på regelverket, for eksempel ved å gjøre det mulig å fjerne nettinnhold. Departementet vil i tillegg forsterke samarbeidet med kolleger i Norden og Europa for å stanse innførselen av miljøfarlige stoffer.
3.2 Globalt samarbeid
Norge har over lang tid bidratt aktivt i arbeidet med globale konvensjoner og andre globale tiltak og vært en sterk støttespiller og bidragsyter til FNs miljøprogram UNEP. Norge har tatt initiativ til flere globale konvensjoner med mål om å få på plass bindende forpliktelser. Norge har også fulgt opp eksisterende konvensjoner, slik som regulering av nye stoffer under Stockholm-konvensjonen.
Et nytt globalt rammeverk for kjemikalier og avfall (GFC) ble etablert i 2023, med konkrete mål for 2030 og 2035 som må følges opp for å nå visjonen om en giftfri framtid. Denne handlingsplanen dekker forpliktelsen til nasjonale handlingsplaner under rammeverket.
I perioden 2022–2025 forhandles det om å etablere et nytt FN-panel for forsvarlig håndtering av kjemikalier og avfall, og å forebygge forurensning. Planen er at panelet skal etableres i 2025. Norge er opptatt av at panelet raskt kan starte sitt arbeid. Deltakelse fra norske forskningsmiljøer blir viktig. Panelet vil på sikt etablere globalt kunnskapsgrunnlag for ulike problemstillinger, på samme måte som klimapanelet og naturpanelet på sine fagområder.
Det forhandles om en juridisk bindende global plastavtale i samme periode. Norge er blant annet pådriver for å stille krav til å fase ut bruken av de farligste kjemiske stoffene i plast.