Forord

Forurensning, blant annet fra miljøgifter og hormonforstyrrende stoffer, er en av vår tids største miljøutfordringer. Det er en global utfordring som berører mennesker og natur i hele verden. Selv i uberørte områder som Arktis, gjenfinnes i dag miljøgifter i høye nivåer. Hit fraktes de med hav- og luftstrømmer.

På verdensbasis ser vi en økning i dødsfall som skyldes kjemikalier. I 2022 fikk vi nye tall som viser at det er rundt 1,8 millioner slike dødsfall årlig, og dette anslaget er antagelig for lavt. Dette kommer i tillegg til at luftforurensning årlig antas å forårsake over 6,5 millioner dødsfall. Utfordringen er størst i de landene som mangler effektive regelverk for å beskytte mennesker og miljø, og understreker behovet for internasjonalt samarbeid.

Også i Norge er miljøgiftsutfordringen alvorlig, og noe vi aktivt følger opp. Nyere studier viser at miljøgifter og hormonforstyrrende stoffer gjenfinnes i forhøyede nivåer hos norske barn og voksne. Det er også en trussel mot natur og dyreliv. Vi utsettes for stoffene blant annet gjennom maten vi spiser, drikkevannet vårt, og i produkter vi omgir oss med. Slik eksponering kan ha alvorlige konsekvenser over tid. Det kan påvirke immunforsvar, reproduksjonsevne og øke sjansen for å utvikle ulike typer kreft. Fostre og barn er særlig utsatt.

Det er titusenvis av ulike kjemiske stoffer på markedet. Mange er nyttige, men mange kan også ha alvorlige konsekvenser, slik som miljøgiftene. Og hvert år tas det i bruk nye stoffer, uten at vi alltid har tilstrekkelig kunnskap om konsekvensene det medfører. Den siste tiden har fokus dessuten vært rettet mot de mange varene som importeres til Norge fra land utenfor Europa gjennom netthandel, og som inneholder stoffer som er forbudt etter regelverket vårt.

Norge jobber aktivt, og på mange områder, for å sikre en trygg bruk av kjemikalier og for å stanse utslippene av miljøgifter. Dette arbeidet ble grundig presentert i Handlingsplan for ein giftfri kvardag 2021–2024 , og arbeidet fortsetter å være høyt prioritert. I oppdatering av handlingsplanen som legges frem her, vises både hva som er de viktigste prioriteringene for norske myndigheter i årene som kommer, og hva som er oppnådd siden 2021.

Globale og internasjonale tiltak mot de farligste stoffene er fortsatt høyest prioritert. Dette har Norge en lang tradisjon for, og vi bidrar aktivt til å styrke de europeiske kjemikalieregelverkene og for å få på plass tiltak gjennom de globale FN-konvensjonene på kjemikalieområdet. Norge jobber også for at den globale plastavtalen skal regulere de farligste stoffene i plast.

Men vi må samtidig jobbe bredt og bruke ulike verktøy og virkemidler. I tillegg til å styrke kjemikalieregelverkene må vi hindre utslipp av miljøgifter fra ulik næringsaktivitet og industri. Vi må jobbe for at produkter, varer og tjenester i større grad designes slik at de er bærekraftige, og at miljøbelastningen redusere gjennom hele livsløpet. Dette gjelder også bruken av kjemikalier. Vi må kontrollere at regelverket overholdes gjennom tilsyn, og vi må gi veiledning der det trengs. Utfordringen med netthandel er noe vi tar på stort alvor, og som viser at strenge regler alene ikke er nok.

Med denne oppdaterte handlingsplanen viser vi hvordan norske myndigheter skal fortsette å jobbe mot målet om en giftfri hverdag, og hva som er de aller viktigste prioriteringene i arbeidet.

Andreas Bjelland Eriksen Klima- og miljøminister