1 Innledning

Miljøgifter er tungt nedbrytbare, de opphopes i organismer og næringskjeder og kan gi alvorlige langtidseffekter som kreft, fosterskader eller redusert forplantningsevne. Miljøgifter som slippes ut i miljøet kan spres over store deler av kloden med luft- og havstrømmer, og med produkter. Andre kjemiske stoffer kan også gi alvorlige langtidseffekter på dyr og mennesker, slik som hormonforstyrrende stoffer.

Stans i produksjon, bruk og utslipp av miljøgifter og stoffer med tilsvarende grunn til bekymring er grunnleggende for god folkehelse, et rent miljø, trygg matproduksjon og for å beskytte økosystemene. Det er særlig viktig å ivareta sårbare og utsatte grupper som fostre, barn og eldre, og å unngå eksponering i kjønnsmoden alder eller gjennom arbeid.

Nivåene av flere helse- og miljøfarlige stoffer i mennesker og miljøet har gått ned. Det viser at reguleringer, og andre tiltak som opprydning i forurenset grunn og sedimenter virker. Samtidig brukes og slippes det fremdeles ut farlige stoffer som kan gi skadelige effekter, og stadig nye stoffer tilføres markedet uten at konsekvensene fullt ut er kjent.

Forurensning, blant annet fra miljøgifter og andre helse- og miljøfarlige stoffer utgjør en av de tre store, globale miljøutfordringene sammen med klimaendringer og tap av naturmangfold, også kalt den triple planetære krisen. Disse utfordringene henger sammen, og effektene av påvirkningene kan gjensidig forsterke hverandre. Utviklingen med et varmere og våtere klima kan blant annet påvirke frigjøring og spredning av miljøgifter i naturen, og eksponering for miljøgifter kan påvirke arter, populasjoner og økosystemer. Naturavtalen fra 2022 omfatter blant annet å redusere risikoene for og negative konsekvenser av farlige kjemikalier til nivåer som ikke skader naturmangfold og økosystemfunksjoner og -tjenester.

Internasjonalt samarbeid på globalt og europeisk nivå er nødvendig for å møte utfordringene knyttet til miljøgifter. Derfor prioriterer Norge dette arbeidet høyt, og jobber for et ambisiøst internasjonalt kjemikalieregelverk. For å løse den tiltagende triple planetære krisen er det dessuten viktig å arbeide på tvers av fagdisipliner.

Om handlingsplanen

Dokumentet som nå legges frem har til hensikt å gi en oppdatering av relevant utvikling på kjemikalieområdet de seneste årene, og redegjøre for myndighetens videre prioriteringer i arbeidet. Det er en videreføring av Handlingsplan for ein giftfri kvardag 2021–2024. 1 En gjennomgang av oppnådde resultater for perioden 2021–2024 gis i vedlegg 1. I handlingsplanen for 2021–2024 beskrives bredden i kjemikaliearbeidet.

Utfordringene med helse- og miljøfarlige stoffer, og politikken for å håndtere dem, er sektorovergripende. Problemstillingene berører helse, naturmiljø, matproduksjon, arbeidsmiljø, industripolitikk, innovasjon og forbrukerrettigheter. Handlingsplanen er derfor utarbeidet av Klima- og miljødepartementet i samråd med andre myndigheter med ansvar på kjemikalieområdet.