6 Kompetanse og arbeid
Befolkningens kompetanse og arbeidskraft er Norges viktigste ressurs. Et høyt utdannings- og kompetansenivå i befolkningen legger til rette for en mer produktiv arbeidsstyrke og økonomisk vekst. God tilgang på arbeidskraft med riktig kompetanse er avgjørende for at bedrifter skal kunne skape verdier i hele landet, og for at offentlige virksomheter skal kunne levere gode tjenester til innbyggerne. For enkeltindividet er arbeid og utdanning viktig for livskvaliteten, gjennom blant annet helse, inntektsevne og deltakelse i samfunns- og arbeidslivet. I dette kapitlet vil vi se nærmere på regionale forskjeller i befolkningens utdanningsnivå, deltakelse i arbeidsmarkedet og tilgangen på arbeidskraft.
- De mest sentrale kommunene har gjennomgående en større andel høyt utdannede enn mindre sentrale kommuner.
- I Norge er det en relativt høy andel som kun har utdanning på grunnskolenivå, og andelen unge voksne med kun grunnskoleutdanning er høyest i Østfold, Finnmark og Vestfold.
- Østfold og Vestfold har også størst andel unge utenfor arbeid, utdanning og opplæring (NEET). Det er generelt små forskjeller i ungt utenforskap mellom sentrale og mindre sentrale kommuner.
- Sysselsettingsandelen er høyest i de mest sentrale kommunene. Det skyldes i hovedsak at mer sentrale kommuner har en yngre befolkning. Korrigert for alder er sysselsettingen høyest i de minst sentrale kommunene.
- Utdanningsnivå har stor betydning for sysselsettingsandelen, og generelt øker sysselsettingen med høyere utdanning. Den høyeste deltakelsen i arbeid og utdanning finner vi imidlertid blant de med yrkesfaglig utdanning. Denne deltakelsen er høy i alle deler av landet.
- Andelen sysselsatte med yrkesfaglig utdanning er størst i distriktene.
- Sysselsettingen blant ukrainske flyktninger er høyest i de mindre sentrale kommunene. Blant fylkene er den høyest i Troms, Finnmark og Buskerud.
- Østfold har høyest andel som mottar uføretrygd og arbeidsavklaringspenger i 2023, akkurat som i 2008, men er i ferd med å bli tatt igjen av Agder. Andelen er lavest i de minst og mest sentrale kommuner.
- Troms, Nordland og Finnmark har størst arbeidskraftmangel sett i forhold til størrelsen på det regionale arbeidsmarkedet.
6.1 Kompetanse og utdanningsnivå
Utdanningsnivået i Norge er omtrent likt med gjennomsnittet for OECD-landene. Andelen av befolkningen som har en mastergrad er lavere i Norge enn i de øvrige nordiske landene, spesielt Finland. Norge har også relativt høy andel voksne som kun har utdanning på grunnskolenivå (Meld. St. 14 (2022–2023) Utsyn over kompetansebehovet i Norge ). I OECD-landene samlet sett har 13,6 prosent av unge voksne bare grunnskoleutdanning i 2023, mens andelen i Norge er på 14,8 prosent. Voksne med bare grunnskoleutdanning møter ofte utfordringer på arbeidsmarkedet. Dette inkluderer større risiko for arbeidsledighet og lavere lønninger (OECD, 2024b).
Framskrivinger peker på at Norge kommer til å få en høyere utdannet arbeidsstyrke i årene som kommer. Det vil fortsatt være økt etterspørsel etter arbeidskraft med høyere utdanning, men også arbeidskraft med høyere yrkesfaglig utdanning og yrkesfag i de fleste næringer (Cappelen m.fl., 2020). Imidlertid varierer næringslivets behov og tilgang på kompetent og kvalifisert arbeidskraft mellom regioner og næringer. Utdanningsnivået i en region er derfor i stor grad påvirket av hva slags kompetanse som blir etterspurt i det regionale arbeidsmarkedet.
Store forskjeller i utdanningsnivået mellom by og land
Figur 6.1 viser at de mest sentrale kommunene gjennomgående har en større andel høyt utdannede enn de mindre sentrale kommunene. Over halvparten av befolkningen i de mest sentrale kommunene har fullført utdanning på universitets- eller høyskolenivå, noe som er over dobbelt så høy andel som i de minst sentrale kommunene (25 prosent). I de mindre sentrale delene av landet er det fremdeles mest vanlig å ha utdanning på videregående skolenivå.
Denne geografiske spredningen i utdanningsnivå har sammenheng med både ulikheter i næringsstruktur, som gir ulike kompetansebehov i ulike arbeidsmarkeder, og flytting fra mindre sentrale deler av landet til de sentrale utdanningsstedene (se boks 6.1). I tillegg velger ungdom som vokser opp i distriktene i mindre grad universitets- og høyskoleutdanning enn personer fra mer sentrale steder (SSB, 2023a).
Figur 6.1 Utdanningsnivå* for befolkningen 16 år og over etter sentralitet. 2023. Prosent.
*Ikke medregnet personer med uoppgitt eller ingen fullført utdanning.
Kilde. SSB (tabell 09429). Beregninger: KDD.
Oslo har et særskilt høyt utdanningsnivå
Oslo skiller seg ut med en svært høy andel av befolkningen med fullført universitets- eller høyskoleutdanning. Høyere utdanning er nesten dobbelt så vanlig i Oslo (56 prosent) som i Innlandet (29 prosent). Når det gjelder høyere utdanning utover fire år, er forskjellene enda større: 24 prosent i Oslo mot 7 prosent i Innlandet. Det er også langt vanligere med høyere utdanning i Oslo enn i de andre store byene i Norge. Blant fylkene er det i tillegg til Oslo bare Akershus som har en andel med universitets- eller høyskoleutdanning over landsgjennomsnittet.
Figur 6.2 Utdanningsnivå for befolkningen 16 år og over etter fylke. 2023. Prosent.
*Ikke medregnet personer med uoppgitt eller ingen fullført utdanning.
Kilde: SSB (tabell 09429). Beregninger: KDD.
Figur 6.3 Andelen av befolkningen 16 år og over med høyere utdanning, etter sentralitet. 1981–2023. Prosent.
*Ikke medregnet personer med uoppgitt eller ingen fullført utdanning.
Kilde: SSB (tabell 09429). Beregninger: KDD.
Stadig flere har høyere utdanning – også i distriktene
En stadig større andel av befolkningen i Norge har høyere utdanning, og en del av denne utviklingen kan tilskrives kohorteffekter der eldre kull blir erstattet av yngre som i større grad tar høyere utdanning. I 1981 hadde 11,7 prosent av befolkningen over 16 år høyere utdanning og dette har økt til over 37 prosent i 2023. Figur 6.3 viser at andelen av befolkningen som har høyere utdanning har økt år for år siden 1980-tallet i både sentrale og mindre sentrale deler av landet. Den viser også at nivåforskjellen mellom de mest sentrale kommunene og de andre delene av landet likevel er større i dag enn den var på begynnelsen av 1980-tallet. Andelen med høyere utdanning i distriktskommuner på sentralitet 5 og 6 ligger i dag på det nivået de mest sentrale kommunene hadde på starten av 1990-tallet.
Boks 6.1 Hva påvirker nivå og sammensetning av kompetanse i en region?
Forskjellene i utdanningsnivå mellom ulike regioner henger sammen med variasjoner i næringsstruktur, der etterspørselen etter type og nivå av utdanning varierer mellom næringer og bransjer. Andelen sysselsatte med høyere utdanning er lavest i industrien og primærnæringene, mens tjenestesektoren sysselsetter mange med høyere utdanning (NOU 2011: 3). Kompetansearbeidsplasser vokser i stor grad frem i større arbeidsmarkeder, hvor større fagmiljøer og et større mangfold av arbeidsgivere er attraktivt både for bedrifter og for høyt utdannede med behov for arbeidsmuligheter (ibid.).
Næringsstrukturen påvirker også studievalg og studietilbøyelighet. Analyser viser at ungdom som vokser opp i distriktene i mindre grad velger universitets- og høyskoleutdanning enn personer fra mer sentrale steder. Studenter fra distriktene tar også i større grad utdanninger innen helse- og lærerutdanning (SSB, 2023e). I tillegg har plassering av høyere utdanningsinstitusjoner betydning for utdanningsnivået i en region. Ungdom i distriktene flytter som regel til større steder for å studere, mens unge fra de store byene i stor grad velger å studere på universitet i egen by. Nærhet til en utdanningsinstitusjon fører til at flere i en region kan ta utdanning, og etter studier tar mange arbeid i regionen hvor de studerte (NOU 2020: 15).
En tredje faktor som kan påvirke utdanningsnivå og sammensetning av kompetanse er befolkningssammensetningen. Ulikheter i alderssammensetning vil ha betydning for utdanningsnivået, fordi dagens unge i større grad tar høyere utdanning enn tidligere generasjoner. En yngre befolkning vil dermed typisk ha et høyere utdanningsnivå. Regioner med en stor andel eldre vil ha et stort behov for faglærte innen helse- og omsorgsyrker, og eldrebølgen vil slå ulikt ut i ulike deler av landet (se kapittel 3). I tillegg har den høye innvandringen de siste femten årene og hvor innvandrerne bosetter seg også betydning. Innvandrerne har kommet av ulike grunner og er en svært heterogen gruppe. De ulike gruppene har ulik kompetanse og ulike muligheter til å ta i bruk eller utvikle sin medbrakte kompetanse.
I flere fylker har mange unge voksne kun grunnskoleutdanning
Lav formell kompetanse henger sammen med flere uønskede livsutfall som frafall fra arbeidsmarkedet, helserelaterte ytelser og lav inntekt. Å fullføre videregående opplæring er viktig for tilknytning til arbeidsmarkedet. Fram til år 2000 ble økningen i andelen voksne med høyere utdanning fulgt av en stor nedgang i andelen med kun grunnskole. De siste årene har andelen voksne med kun grunnskoleutdanning stagnert, mens andelen med videregående opplæring som høyeste utdanningsnivå har gått ned (Meld. St. 14 (2022–2023) Utsyn over kompetansebehovet i Norge ).
Figur 6.4 viser at i landet som helhet har 17,6 prosent av de unge voksne mellom 25 og 29 år kun utdanning på grunnskolenivå, men her er det store regionale forskjeller. Andelen er høyest i Østfold (24,4 prosent), etterfulgt av Finnmark (23,4 prosent) og Vestfold (23 prosent). Klart lavest andel finner vi i Oslo (11,2 prosent). Figur 6.5 viser at andelen med kun grunnskole er lavest i de mest sentrale kommunene (12,4 prosent). I flere sentralitetsnivåer er det mer enn én av fem unge voksne som kun har grunnskoleutdanning (sentralitet 3, 4 og 6). Det er typisk en lav andel med kun grunnskole i de største byene, mens det ellers er stor variasjon – i noen fylker er det de mer sentrale kommunene som har størst andel, mens i andre er det de minst sentrale.
Som vi viser senere i dette kapittelet (figur 6.13), er det særlig de unge voksne som kun har grunnskole som i mindre grad er aktive i arbeid eller utdanning. Samtidig finner vi også her regionale forskjeller som tyder på at det i noen regionale arbeidsmarkeder kan være bedre muligheter for arbeid for de med kun grunnskoleutdanning enn andre steder.
Figur 6.4 Andel unge voksne (25–29 år) med kun grunnskoleutdanning etter fylke. 2023. Prosent.
*Ikke medregnet personer med uoppgitt eller ingen fullført utdanning.
Kilde: SSB/Panda. Beregninger: KDD.
Figur 6.5 Andel unge voksne (25–29 år) med kun grunnskoleutdanning etter sentralitet. 2023. Prosent.
*Ikke medregnet personer med uoppgitt eller ingen fullført utdanning.
Kilde: SSB/Panda. Beregninger: KDD.
Fagbrev er mest vanlig utenfor byene
Elever fra distriktskommuner tar andre valg i videregående opplæring enn elever fra mer sentrale steder. Flertallet av elevene fra distriktene velger yrkesfag, mens flertallet fra sentrale steder velger studieforberedende retninger. Figur 6.6 viser at i de mest sentrale kommunene har 8 prosent av de sysselsatte fagbrev. Andelen med fagbrev stiger frem til sentralitetsnivå 5, der 24 prosent har fagbrev som høyeste oppnådde utdanning.
Blant enkeltkommuner er det Oslo (7,3 prosent), Bærum (7,7 prosent) og Nesodden (10,9 prosent) som har den laveste andelen med fagbrev. Kommune med høyest andel fagbrev er Årdal (35,8 prosent), Sunndal (33,5 prosent) og Sokndal (33,4 prosent).
Figur 6.6 Andel sysselsatte med fagbrev som høyest fullførte utdanning etter sentralitet. 2023. Prosent.
Kilde: NHO: «Kommune NM»/SSB. Beregninger: KDD
Flere studier viser at elevers retningsvalg er knyttet til foreldrenes utdanningsnivå, og sannsynligheten for å velge studieforberedende fremfor yrkesfag øker dersom foreldrene har høy utdanning (Hovdhaugen m.fl., 2021). Tidligere i kapittelet viste vi at sentrale kommuner har en høyere andel personer med høyt utdanningsnivå. Analyser fra SSB (2023a) viser imidlertid at sammenhengen mellom sentralitet og valg av yrkesfag gjelder uansett hvilket utdanningsnivå foreldrene har. Forskjellene skyldes dermed ikke bare at foreldrenes utdanningsnivå i snitt er høyere i de mest sentrale kommunene.
Fullføringsgraden i videregående opplæring varierer mellom studieforberedende og yrkesfag. Elever på studieforberedende fullfører i større grad enn de som velger yrkesfag. Det er imidlertid små forskjeller i fullføring mellom elever fra distriktene og sentrale kommuner i de studieforberedende retningene. Når det gjelder yrkesfag, fullfører elever fra distriktene og de mellomstore kommunene i større grad sin yrkesfaglige opplæring enn elever fra de mest sentrale kommunene (SSB, 2023a).
6.2 Deltakelse i arbeidsmarkedet
Boks 6.2 Internasjonale sammenligninger
I Norge er det satt et mål om at sysselsettingsandelen skal øke til 82 prosent av befolkningen i aldersgruppen 20–64 år innen 2030 og videre til 83 prosent i 2035 (Meld. St. 33 (2023–2024)). I EU er målet at 78 prosent i samme aldergruppe skal være sysselsatt i 2030. I tillegg er det satt mål om at flere skal stå lenger i jobb.
Ved å knytte måltallet til en felles aldersgruppe og til samme definisjon som i andre europeiske land gjennom arbeidskraftundersøkelsen (AKU), blir det lettere å følge utviklingen og sammenlikne mellom land.
AKU blir imidlertid ikke fordelt på lavere nivå enn landsdelsnivå. Vi må derfor anvende de registerbaserte sysselsettingstallene knyttet til aldersgruppene 20–66 år og 15–74 år fra SSB til å beregne sysselsettingsandeler på kommune- og fylkesnivå.
Beregninger basert på registerbaserte sysselsettingstall vil vise noe lavere sysselsettingsandel enn når beregningene er basert på AKU-tall i aldersgruppen 20–64 år. Dette skyldes blant annet at ulike statistikkene har ulike målemetoder og at færre er sysselsatte blant de yngste og eldste årskullene.
Sysselsettingsandelen er igjen fallende
Norge har relativt høy sysselsettingsandel sammenlignet med andre OECD-land. Etter at sysselsettingsandelen i Norge hadde en nedadgående trend over en lengre periode fra midten av 2000-årene, økte den gradvis fram til koronapandemien. Under pandemien falt både sysselsettingen og sysselsettingsandelen. Det var en sterk opphenting i 2021 og 2022. Antall sysselsatte har også økt i 2023 og 2024, men sysselsettingsandelen er igjen fallende. Dette skyldes blant annet at relativt få av de nyankomne flyktningene fra Ukraina er sysselsatt (se boks 6.5).
Det er flere grunner til variasjonene over tid. Etterspørsel etter arbeidskraft vil alltid variere med konjunkturene, og effektene av finans- og oljekrisene i midten av 2000- og 2010-årene bidro til å trekke ned sysselsettingsandelen betydelig. En gunstigere økonomisk utvikling i årene etter oljeprisfallet har på samme måte bidratt til økt sysselsetting. Selv om disse økonomiske rystelsene bidro til redusert sysselsetting i perioder, har antallet sysselsatte likevel økt siden finanskrisen. Nedgangen i sysselsettingsandel de siste par årene må sees i sammenheng med en relativt beskjeden økonomisk vekst i Norge etter 2022, noe som har gitt lav sysselsettingsvekst og bidratt til å trekke sysselsettingsandelen ned (SSB, 2025e).
Det er ikke bare konjunkturer som påvirker sysselsettingsandelen. Det at flere er i utdanning, og at flere utdanner seg uten å arbeide ved siden av skolegang, er et eksempel. En aldrende befolkning og økt innvandring er eksempler på andre forklaringsvariabler som er blitt trukket fram for å forklare den negative utviklingen i sysselsettingsandelen (Bhuller og Eika, 2020).
Små geografiske forskjeller i sysselsettingsandeler etter alder
Figur 6.7 viser at det er forskjeller i sysselsettingsandelen når man sammenligner aldersgrupper mellom ulike sentraliteter, men de er ikke veldig store. Sysselsettingsandelen er lav i de yngste aldersgruppene, og den er aller lavest i sentrale kommuner.
I de midtre aldersgruppene er sysselsettingsandelen høyest, og forskjellene er små. Aller høyest er den i sentralitet 1 og 2 med 82,4 prosent i aldersgruppen 40–54 år, tett fulgt av sentralitet 5 og 6 i aldersgruppen 25–39 år med 82,2 prosent. I den eldste aldersgruppa ser vi at det er flest sysselsatte i sentralitet 5 og 6 med 26,4 prosent og færrest i sentralitet 3 og 4 med 21 prosent.
Figur 6.7 Sysselsettingsandeler i ulike aldersgrupper, etter bosted. Sentralitet. 2024. Prosent.
Kilde: SSB (tabell 07984 og 07459). Beregninger: KDD.
Sysselsettingsandelen er høyest i de mest sentrale kommunene, men ikke om andelen blir justert for alderssammensetning
Sysselsettingsandelen var ved utgangen av 2024 høyest i sentralitet 1 med 71,8 prosent, mens den var lavest i sentralitet 6 med 67 prosent. Dette skyldes i hovedsak demografiske forhold, som at sentralitet 1 har en relativt ung befolkning, med mange sysselsatte i de aldersgruppene der flest er i arbeid. Ved justering av alderssammensetning i de ulike sentralitetene («aldersstandardisering») ligger sysselsettingsandelen i sentralitet 1 omtrent på landsgjennomsnittet. Sentralitet 3 ligger lavest også ved aldersstandardisering, mens sentralitet 5 ligger høyest. Også sentralitet 6 ligger over landsgjennomsnittet når andelen er aldersstandardisert.
Figur 6.8 Faktisk og aldersstandardisert sysselsettingsandeler etter sentralitet, 15–74 år. 4. kvartal 2024. Bosted. Prosent.
Kilde: SSB (tabell 07984 og 07459). Beregninger: KDD.
Blant fylkene er faktisk sysselsetting høyest i Oslo med 71,5 prosent, etterfulgt av Akershus, Rogaland og Vestland. Justert for alder ligger imidlertid Oslo under landsgjennomsnittet. Her ligger Møre og Romsdal høyest med 70,2 prosent, tett fulgt av Vestland og Troms. Østfold har både den laveste faktiske og aldersstandardiserte sysselsettingsandelen på henholdsvis 63,3 og 64,3 prosent. Også Telemark, Agder og Vestfold har lave sysselsettingsandeler. Dette er et regionalt mønster som har vedvart over tid.
Figur 6.9 Faktisk og aldersstandardisert sysselsettingsandeler etter fylke, 15–74 år. 4. kvartal 2024. Bosted. Prosent.
Kilde: SSB (tabell 07984 og 07459). Beregninger: KDD.
Tabell 6.1 viser at sysselsettingsandelen varierer til dels betydelig i ulike deler av landet. Andelen var i 2024 høyest på sentralitet 3 i Troms (Tromsø), mens den var lavest på sentralitet 4 i Østfold. Det er ingen systematiske forskjeller i andel sysselsatte mellom mer og mindre sentrale kommuner. Store deler av Distrikts-Norge er i en situasjon med lav arbeidsledighet og mangel på arbeidskraft. I mange fylker var dermed sysselsettingsandelen høyest i de minst sentrale kommunene. Dette gjelder fylker på Sør- og Østlandet. For de nordnorske fylkene var situasjonen omvendt. Der er sysselsettingsandelen lavest i de mindre sentrale kommunene. I Trøndelag og Rogaland er sysselsettingsandelen lavest på sentralitet 4, mens Vestland har høyest andel på sentralitet 5. Mye av forskjellene i sysselsettingsandel kan forklares av ulikhet i alderssammensetningen, slik som vi tidligere har sett i figur 6.8 og figur 6.9.
Tabell 6.1 Faktiske sysselsettingsandeler etter sentralitet og fylke, 15–74 år. 4. kvartal 2024. Prosent.
Blå og rød markerer hhv. høyeste og laveste verdi innad i hvert fylke, samt fylket med høyest og lavest verdi totalt..
Kilde: SSB (tabell 07459). Beregninger: KDD.
Boks 6.3 Hvorfor er det forskjell mellom SSB og Nav sine tall på utenforskap?
For 2023 har Nav oppgitt at 20,2 prosent av befolkningen i alderen 20–66 år er i utenforskap fra arbeidslivet, mens tilsvarende tall fra SSB er 18 prosent. SSB skriver på sine nettsider at forskjellene kan skyldes flere faktorer, som definisjoner, prioritering av arbeidsstyrkestatus, bruk av aldersgrupper og forskjeller i måletidspunkt.
I SSB defineres utenforskap som bosatte personer som ikke er sysselsatte (lønnstakere og selvstendig næringsdrivende), under ordinær utdanning eller deltakere på arbeidsmarkedstiltak, inkludert introduksjonsordningen. Definisjonen tar utgangspunkt i begrepet «Not in Education, Employment or Training» (NEET) som brukes om ungdom i alderen 15–29 år som er utenfor arbeid, utdanning og opplæring. I denne statistikken beregner SSB kun en status for den enkelte persons forhold til arbeidsmarkedet, utdanning og ytelser, der kun den høyest prioriterte statusen vises. Prioriteringsrekkefølgen ligger på SSBs nettside.
Nav definerer utenforskap som bosatte personer som ikke har et arbeidsforhold i Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret (Aa-registeret), er i høyere utdanning, har tatt ut alderspensjon eller offentlig avtalefestet pensjon (AFP) eller har næringsinntekt over 50 000 kroner som selvstendig næringsdrivende. For de unge bruker Nav aldersgruppen 20–29 år.
Det betyr at deltakere på arbeidsmarkedstiltak, inkludert introduksjonsprogrammet, sees på som «innenfor» i SSBs statistikk og «utenfor» i Navs tall. På samme måte regnes mottakere av alderspensjon og avtalefestet pensjon (AFP) som «utenfor» i SSB sin statistikk og «innenfor» hos Nav. Arbeidsmarkedstiltakene gir om lag 50 000 flere utenfor i Nav-tallene for 2023, mens alderspensjon og AFP gir om lag 50 000 flere utenfor hos SSB. Nav får i tillegg om lag 50 000 flere utenfor enn SSB fordi de regner all annen ordinær utdanning enn høyere utdanning, som eksempelvis videregående opplæring, som utenfor. SSB har også om lag 30 000 – 35 000 flere sysselsatte enn det Nav beregner, som blant annet kan skyldes at Nav setter strengere inntektskrav til selvstendige næringsdrivende.
Distriktskommunene har mange alderspensjonister under 75 år
Om lag 69 prosent av befolkningen mellom 15 og 74 år var sysselsatt i 2024. Det betyr ikke at over 30 prosent var passive. Mange av de yngste er fremdeles under utdanning. Figur 6.10 viser at 5,9 prosent av alle mellom 15 og 74 år er under utdanning. Andelen som er under utdanning er noe høyere i sentralitet 1 og 2 enn i de andre sentralitetene.
Arbeidsledige og personer på arbeidsmarkedstiltak utgjør samlet 2 prosent, og denne andelen er omtrent lik i hele landet.
7,4 prosent av befolkningen mellom 15 år og 74 år mottar arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd. Andelen er lavest i sentralitet 1 og høyest i sentralitet 3 og 4.
Hele 17,9 prosent er mottakere av alderspensjon eller avtalefestet pensjon (AFP). Her er det imidlertid store geografiske forskjeller, med nesten 10 prosentpoeng høyere andel i sentralitet 6 enn i sentralitet 1. Dette på tross av at sysselsettingsandelen i aldersgruppen over 67 år er høyest i sentralitet 6. Det forteller litt om de utfordringene distriktskommunene står ovenfor med en aldrende befolkning (jf. kapittel 3.5 om befolkningssammensetning). Mange har nylig gått ut av arbeidslivet, eller vil snart gå ut av arbeidslivet, og det er stort behov for rekruttering for at ikke sysselsettingen skal gå ned.
Til slutt er det en relativt stor gruppe med «Andre» på 4,7 prosent, som ikke passer inn i de øvrige statusene. I denne gruppen er det mottakere av kontantstøtte, sosialhjelp og enslig forsørgerstønad, men også personer registrert bosatt i Folkeregisteret som ikke gjenfinnes i registre over sysselsetting, utdanning og andre ytelser. Dette kan eksempelvis skyldes pause mellom utdanning og jobb, at stønader er registrert på en annen i husholdningen, at man forsørges av en annen i husholdningen, grunnskoleopplæring som voksen eller at man er utvandret uten å ha meldt fra til Folkeregisteret.
Av de folkeregistrerte bosatte per 1.1.2022 anslår SSB at om lag 20 000 personer har utvandret uten å ha gitt melding om det (Krokedal m.fl., 2024). Om lag 18 000 av disse er innvandrere. Økt innvandring har gjort at omfanget av dette har økt siden tidlig på 2000-tallet. Alle som flytter til eller fra Norge, og som har til hensikt at oppholdet skal vare i minst seks måneder, plikter å gi melding om dette til Folkeregisteret. Det antas at mange innvandrere ikke har kjennskap til plikten om å melde utvandring, eller ikke har insentiver til å overholde den. Folkeregisteret har strenge kriterier for å registrere en person som utvandret, siden feilaktig emigrering vil ha store konsekvenser for den det gjelder.
I listen over kommuner med størst andel antatte utvandringer finner vi kommuner med mange sysselsatte innen næringer med store sesongvariasjoner, som fiskeri og turisme.
Figur 6.10 Arbeidsmarkedsstatus blant de som ikke er sysselsatt. 15–74 år. 4. kvartal 2023. Prosent.
Kilde: SSB (tabell 13563). Beregninger: KDD.
Det er blitt større geografiske forskjeller blant de som mottar trygd og arbeidsavklaringspenger
Tall fra SSB viser at i perioden 2008–23 har andelen av befolkningen i alderen 15–74 år på arbeidsavklaringspenger (APP) og uføretrygd økt fra 7,5 til 8,2 prosent. Sentralitet 1 skiller seg ut med den klart laveste andelen gjennom hele perioden. Mye av forskjellen kan forklares av utdanningsnivå og helsetilstand. Flytting av ikke-uføre til sentrale områder med godt studietilbud og variert arbeidsmarked er med på å forsterke forskjellene mellom sentralitet 1 og 2 fra øvrige sentraliteter.
Mens sentralitet 6 hadde den høyeste andelen med AAP og uføretrygdede i 2008, er det i 2023 sentralitet 3 og 4 som har den høyeste andelen. Mellom de ulike fylkene er imidlertid statusen som før. Østfold hadde høyest andel AAP og uføretrygdede i 2008 (10,3 prosent) og har også høyest andel i 2023 (11,7 prosent). Det er imidlertid Agder som har den største økningen målt i prosentpoeng (1,8 prosentpoeng), mens Troms og Finnmark er de to eneste fylkene med lavere andel AAP og uføretrygdede i 2023 enn i 2008.
Små forskjeller i ungt utenforskap mellom sentrale og mindre sentrale kommuner
Ifølge SSB er 9,9 prosent av unge i alderen 15–29 år i 2023 utenfor arbeid, utdanning og opplæring (NEET). Dette tilsvarer om lag 102 000 personer. Andelen unge i utenforskap er lavere enn for 10 år siden, da andelen var 11,1 prosent. Sammenlignet med de fleste andre land i Europa, er andelen i Norge lav, og betydelig lavere enn gjennomsnittet for EU-landene 14 .
Boks 6.4 Arbeidsavklaringspenger og uføretrygd
Arbeidsavklaringspenger (AAP) er en ytelse som sikrer inntekt for personer som har fått arbeidsevnen sin redusert med minst 50 prosent på grunn av sykdom, skade eller andre helseutfordringer. I 2018 ble det innført omfattende innstramming av regelverket for forlengelse av AAP etter 4 års mottak. Navs analyser viser at dette førte til færre mottakere av AAP og flere mottakere av uføretrygd og sosialhjelp.
Uføretrygd er en ordning som skal sikre inntekt for personer som av helsemessige årsaker ikke kan delta for fullt i arbeidslivet. Andelen med uføretrygd er særlig høy blant personer med grunnskole som høyeste utdanning, og forskjellen mellom utdanningsgruppene har økt over tid.
Det er store bevegelser inn og ut av NEET-gruppen i aldersgruppen 15–29 år. Av de som var registrert som arbeidsledig eller i andre-kategorien i 2022, var henholdsvis 54 og 40 prosent registrert som sysselsatt eller under ordinær utdanning året etter. Blant mottakere av AAP og trygd er bevegelsene mindre. 79 prosent er fortsatt i samme kategori året etter.
Vi ser av figur 6.11 at det er relativt små forskjeller i ungt utenforskap mellom sentralitetsnivåene. Høyest er andelen i sentralitet 3 med 10,2 prosent, og lavest i sentralitet 5 med 9,2 prosent.
Det er imidlertid noen forskjeller i type utenforskap. På sentralitet 4 mottar 3,3 prosent av de unge arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd, mens denne andelen er 1,6 prosent i de mest sentrale kommunene. Arbeidsledigheten blant de unge er lav på alle sentralitetsnivå, og den er lavest på sentralitet 5 (0,8 prosent) og 6 (0,9 prosent). Den største andelen i alle sentralitetsnivå er i kategorien «Andre». I denne kategorien er et mindretall på andre ytelser (sosialtrygd og kontantstøtte), men hoveddelen er personer med ukjent status. Personer med ukjent status er registrert som bosatt i Folkeregisteret, men gjenfinnes ikke i registre over sysselsetting, utdanning og andre ytelser.
Figur 6.11 Andel utenfor arbeid, utdanning og opplæring (NEET) i alderen 15–29 år, etter sentralitet og arbeidsmarkedsstatus i 2023. Prosent.
Kilde: SSB (tabell 13563). Beregninger: KDD.
Det er større forskjeller mellom fylkene enn mellom de ulike sentralitetsnivåene når det gjelder andelen unge utenfor arbeid, utdanning og opplæring (NEET). Høyest andel finner vi i Østfold og Vestfold (hhv. 11,8 og 11,6 prosent), og lavest andel i Rogaland (8,7 prosent).
Figur 6.12 Andel utenfor arbeid, utdanning og opplæring (NEET) i alderen 15–29 år, etter fylker og arbeidsmarkedsstatus i 2023. Prosent.
Kilde: SSB (tabell 13563). Beregninger: KDD.
Lavest andel unge mottar trygd eller arbeidsavklaringspenger i de mest og minst sentrale kommunene
I aldersgruppen 15–29 år har andelen med AAP og uføretrygd økt mer enn for andre aldersgrupper. Fra 2008 til 2020 økte andelen fra 1,4 til 2,6 prosent, men andelen har etter det ligget på samme nivå. Nav (2023a) oppgir at et økende antall unge starter å motta uføretrygd før de er 30 år, og flere får uføretrygd allerede når de fyller 18 år. Også mange som starter med AAP går over til uføretrygd. Nær 60 prosent av 18–19-åringene som fikk innvilget AAP i 2012 var uføretrygdet innen det var gått ti år.
Vi gjenfinner det samme mønsteret i høy andel AAP- og trygdemottakere mellom fylkene og sentralitetene i 2023 som i 2008, og vi har det samme geografiske mønsteret i aldergruppen 15–29 år som i de øvrige aldersgruppene. Østfold har høyest andel i 2023, akkurat som i 2008, men er i ferd med å bli tatt igjen av Agder. Innad i Agder er andelen spesielt høy lengt øst og i midten av fylket. Også de andre fylkene på Østlandet, med unntak av Oslo og Akershus, ligger høyt. Spesielt i kommunene langs svenskegrensa fra Halden til Elverum er det mange som mottar trygd og AAP. Mange av disse kommunene har hatt utfordringer med mange trygde- og AAP-mottakere over tid, men det har i tillegg blitt flere mottakere blant grensekommunene som hadde lav andel i 2008. En mulig forklaring er at dette er attraktive bostedskommuner for folk som har for stram økonomi til å være bosatt i Osloregionen, med lave boligpriser og kort vei for å handle i Sverige.
Oslo og Akershus trekker landsgjennomsnittet ned, mens de øvrige fylkene i vest og i nord ligger rundt gjennomsnittet. Andelen med AAP og uføretrygd i aldersgruppen har gått opp i alle fylker gjennom perioden 2008–23. Økningen i prosentpoeng er størst i Agder, mens den er minst i Oslo og i Troms. Blant sentralitetene er økningen størst i sentralitet 4 og minst i sentralitet 1. I perioden 2020–23 er andelen med AAP og uføretrygdede stabil for landet sett under ett, men også i denne perioden øker andelen i sentralitet 4. Siden andelen i sentralitetene 2 og 6 faller, blir forskjellene mellom sentralitetene enda mer markant. Dette kommer tydelig frem i tabell 6.2. I de fleste fylker er andelen høyest på sentralitet 4, mens den er lavest enten på de minste eller mest sentrale kommunene i fylket.
Tabell 6.2 Mottakere av arbeidsavklaringspenger og uføretrygd i alderen 15–29 år etter fylke og sentralitet. 4. kvartal 2023. Prosent.
Blå og rød markerer hhv. høyeste og laveste verdi innad i hvert fylke, samt fylket med høyest og lavest verdi totalt.
Kilde: SSB (tabell 13563). Beregninger: KDD.
Sysselsettingen øker med utdanningsnivået
Sysselsettingen øker med utdanningsnivået. Det har blitt et stadig skarpere skille i arbeidsmarkedet mellom de som har fullført videregående opplæring og de som ikke har gjort det. En stadig mindre andel av de som bare har utdanning på grunnskolenivå, er i arbeid (Meld. St. 14 (2022–2023) Utsyn over kompetansebehovet i Norge ). SSB peker på at denne utviklingen mest sannsynlig skyldes en kombinasjon av flere faktorer som unges helse, endringer i velferdsordninger, samt endringer i arbeidsmarkedet.
Det er for eksempel svak sysselsettingsvekst i næringer som ansetter mange unge med lav utdanning (SSB, 2018). Det ser ut til at kravene til kompetanse i arbeidslivet har økt over tid. Siden årtusenskiftet har det vært en kraftig vridning bort fra yrker med kompetansekrav tilsvarende videregående skole eller grunnskole, og over mot yrker som krever høyere utdanning (Meld. St. 33 (2023–2024) En forsterket arbeidslinje ).
Høy deltakelse i arbeid og utdanning blant unge med yrkesfag – i alle deler av landet
Blant unge mellom 25–29 år er 86,8 prosent enten i arbeid, under utdanning eller på arbeidsmarkedstiltak. Andelen som er aktive i arbeid eller utdanning øker med utdanningsnivået. Den høyeste deltakelsen i arbeid og utdanning finner vi imidlertid blant de med yrkesfaglig utdanning, og denne deltakelsen er høy i alle deler av landet.
Figur 6.13 viser at andelen i aldersgruppen 25–29 år med yrkesfaglig eller høyere utdanning som er i arbeid, utdanning eller arbeidsmarkedstiltak er over 90 prosent i alle fylker. Andelen faller for de med studieforberedende videregående opplæring, og den er betydelig lavere for de med bare grunnskole.
For 25–29-åringer med bare grunnskole er andelen aktive i arbeid eller utdanning lavest i Agder med 62 prosent, mens den er høyest i Troms og Finnmark med 72 prosent. Andelen aktive er relativt høy i Troms og Finnmark, også blant de over 30 år med bare grunnskole. Dette tyder på at det i noen regionale arbeidsmarkeder kan være bedre muligheter for arbeid for de med grunnskoleutdanning enn andre steder.
Figur 6.13 Andel av befolkningen (25-29 år) som er i arbeid, under utdanning eller på arbeidsmarkedstiltak, etter utdanningsnivå og fylke. 2023. Prosent.
Kilde: SSB (tabell 13678). Beregninger: KDD.
6.3 Tilgang til arbeidskraft
Strammest arbeidsmarked i Nord-Norge
Navs bedriftsundersøkelse (NAV, 2025a) kartlegger hver vår virksomhetenes etterspørsel etter arbeidskraft, og gir innsikt i virksomhetenes utfordringer med å skaffe etterspurt kompetanse. Undersøkelsen blir gjennomført blant et representativt utvalg av offentlige og private virksomheter. I 2025 har 11 311 virksomheter svart på undersøkelsen.
På bakgrunn av virksomhetene sine svar har Nav estimert mangelen på arbeidskraft til 39 000 i 2025. Dette er 4 600 færre enn i 2024, men nedgangen er ikke statistisk signifikant. Målt i absolutte tall er mangelen på arbeidskraft estimert til å være størst i Vestland, med 6750 personer, etterfulgt av Rogaland og Oslo, med henholdsvis 5 150 personer og 4 000 personer.
21 prosent av virksomhetene oppgir at de har rekrutteringsproblemer. For 12 prosent var problemene så store at de ikke fikk ansatt arbeidskraften de trengte, mens 9 prosent oppga at de valgte å ansette noen med lavere eller annen kompetanse enn det de søkte etter. Størst rekrutteringsproblemer finner vi innenfor helse- og sosialtjenester, der nesten én av tre virksomheter har store vanskeligheter med å få ansatt folk.
Nav estimerer en stramhetsindikator som viser forholdet mellom mangelen på arbeidskraft og ønsket sysselsetting. Stramhetsindikatoren måler den relative mangelen på arbeidskraft ved at den tar hensyn til ulik størrelse på sysselsettingen. Stramhetsindikatoren utrykker dermed hvor stor andel av den ønskede sysselsettingen den estimerte mangelen utgjør. En stramhetsindikator på 3 kan tolkes som at det per 100 lønnstakere var et behov for ytterligere 3 ansatte som virksomheten ikke klarte å rekruttere.
Målt ved stramhetsindikatoren er arbeidskraftmangelen størst i Troms med stramhetsindikator på 2,9 prosent. Finnmark og Nordland etterfølger Troms med en stramhetsindikator på 2 prosent.
Figur 6.14 Estimert mangel på arbeidskraft i forhold til den eksisterende arbeidsstyrken. Nav sin stramhetsindikator etter fylke. 2025. Prosent.
Kilde: NAV. Beregninger: KDD.
Boks 6.5 Sysselsetting blant flyktninger fra Ukraina
Totalt har kommunene i årene 2022–2024 bosatt om lag 79 000 flyktninger fra Ukraina. 15 De har kommet i en tid med lav arbeidsledighet og mangel på arbeidskraft. Ukrainerne har en midlertidig beskyttelse. De har en rett, men ikke plikt, til å delta i introduksjonsprogram.
Blant ukrainere i yrkesaktiv alder som har kommet etter oppstarten av krigen er nesten 32 prosent i jobb per februar 2025. På tilsvarende tidspunkt året før var omtrent 18 prosent i jobb, mot kun 9,5 prosent i februar 2023 (SSB, 2025d). Sysselsettingen øker med botid. Nav finner at sammenlignet med andre flyktninger med kort botid, er sysselsettingen noe høyere for de ukrainske flyktningene som kom i 2022. Ukrainske flyktninger skiller seg fra andre flyktninggrupper ved at det er færre menn i yrkesaktiv alder, og flere kvinner, eldre og barn. De har også i større grad høyere utdanning, men relativt begrensede engelskkunnskaper (Nav, 2024b).
Sysselsettingen blant ukrainske flyktninger er høyest i de mindre sentrale kommunene. Blant fylkene er den høyest i Troms, Finnmark og Buskerud. Sysselsettingen er lavest i Agder, Telemark, Østfold og Oslo.
Figur 6.15 Andel i jobb blant ukrainere 20–66 år som innvandret etter invasjonen, etter sentralitet. 2025. Prosent.
Kilde: SSB (egen bestilling).
Boks 6.6 Sysselsetting blant flyktninger fra Ukraina
Figur 6.16 Andel av ukrainere i jobb 20–66 år som innvandret etter invasjonen, etter fylke. 2025. Prosent.
Kilde: SSB (egen bestilling).
Forhold ved det regionale arbeidsmarkedet trekkes fram som en mulig forklaring på de regionale forskjellene (Nav 2024b). Fylkene i Nord-Norge har i lang tid hatt et stramt arbeidsmarked (jf. punkt 6.3). Et stort og udekket arbeidskraftsbehov kan føre til at arbeidsgivere er mer åpne for å ansette personer med lavere formell kompetanse og norskferdigheter. Andre faktorer som kan påvirke sysselsettingen kan være forskjeller i hvordan introduksjonsprogrammet gjennomføres, ulik næringssammensetning og ulike kompetansebehov (Nav, 2024b). Det kan for eksempel være variasjon mellom fylkene i etterspørselen etter lavt kvalifisert arbeidskraft. I en studie av sysselsettingen blant ukrainske flyktninger i ulike land finner man blant annet at land med høy etterspørsel etter lavt kvalifisert arbeidskraft generelt sett har høyere sysselsettingsgrad blant ukrainske fordrevne. Norge er det landet i rapporten som har lavest etterspørsel etter lavt kvalifisert arbeidskraft (Kosyakova m.fl., 2024).