1 Sammendrag

Regionale utviklingstrekk blir utgitt annethvert år, og gir en oversikt over samfunnsutviklingen i ulike deler av landet. Analysene har fokus på utviklingen på tvers av fylker, sentralitet og kommunestørrelse.

Temaene i rapporten er nært knyttet til målene for regional- og distriktspolitikken 1 . Årets rapport ser nærmere på den regionale utviklingen innenfor følgende temaer:

• Demografi og befolkningsutvikling
• Boliger og tjenester
• Det gode liv
• Innovasjon
• Kompetanse og arbeid
• Areal og klima
• Økonomisk utvikling

Flyktninger fra Ukraina har bidratt til høy befolkningsvekst

Befolkningsveksten i Norge er høy, og de siste tre årene har folketallet økt i distriktskommunene. Dette er knyttet til bosettingen av et høyt antall flyktninger fra Ukraina. Uten denne innvandringen ville folketallet i distriktskommunene gått ned. Den høye innvandringen har bidratt til et større mangfold blant innbyggerne i hele landet. Ukrainere utgjør nå den største innvandrergruppen i distriktskommunene, mens innvandrere fra Polen fortsatt er den største gruppen i de mest sentrale kommunene.

Til tross for vekst fra innvandring, er det fortsatt underliggende demografiske utfordringer, spesielt i distriktene. Flere distriktskommuner opplever vedvarende og betydelig befolkningsnedgang. Det er fortsatt flytting fra mindre sentrale til mer sentrale deler av landet. Flest flytter ut av de tre nordligste fylkene – sett i forhold til folketallet. Finnmark blir hardest rammet. Aldringen i befolkningen tiltar etter hvert som de store etterkrigskullene for alvor går inn i pensjonistenes rekker. Eldrebølgen rammer hardest i distriktene og spesielt i Innlandet. Samtidig har det vært et fall i fødselstall blant unge vokse og en betydelig økning i mors alder ved fødsel. Aldring og lave fødselstall betyr at stadig flere fylker får et fødselsunderskudd, og er dermed avhengige av tilflytting for å opprettholde eller øke folketallet.

De minste kommunene har størst utfordringer med tjenestetilbudet

Det er mer utfordrende å opprettholde et bredt og godt tjenestetilbud i områder med spredt bosetting og lavt befolkningsgrunnlag, enn i mer sentrale områder. Dette gir geografiske ulikheter i folks tilgang til tjenester.

Innen utdanning skjer det en sentralisering. Antallet grunnskoler har gått ned med 20 prosent i de minst sentrale kommunene de siste ti årene, og det er særlig små skoler som legges ned. Dette har ført til lengre reisevei for elever og lavere tilfredshet med skoleavstand. Også antallet videregående skoler har gått ned med 10 prosent nasjonalt, med størst nedgang i fylker som Vestland, Møre og Romsdal og Trøndelag.

Helse- og omsorgstjenestene er også under press. Innbyggere i små kommuner har mer ustabile fastlegetjenester, og i Finnmark manglet over 10 prosent av befolkningen fastlege ved utgangen av 2024. Pasienter som har ikke har hatt samme fastlege over tid har høyere dødsrisiko og risiko for akuttinnleggelse. I små kommuner er det mer vanlig med kortvarige fastlegeforhold.

Analyser av flerårige data fra Kommunebarometeret viser en tydelig tendens: Kommuner med færre innbyggere har i gjennomsnitt færre tjenester og svakere resultater. Samtidig er det store variasjoner mellom kommuner av samme størrelse. Tilfredsheten med kommunale tjenester varierer også geografisk. Innbyggerne i Rogaland, Oslo og Innlandet er mest fornøyde, mens innbyggerne i Nordland, Troms og Finnmark og Møre og Romsdal er minst fornøyde. Samtidig viser analyser at det ikke er kommunestørrelse som forklarer forskjellene i tilfredshet, men heller individuelle faktorer som alder og utdanningsnivå på innbyggerne i kommunen.

Store geografiske variasjoner i boligmarkedet

I distriktskommunene er over 90 prosent av boligene eneboliger, tomannsboliger eller rekkehus, og de fleste er bygget mellom 1945 og 1980-årene. I de minst sentrale kommunene er bare syv prosent av dagens boliger bygget etter 2010. Blant fylkene er boligbyggingen størst i Akershus. Det er også her boligbyggingen har økt mest.

Tilstanden på boligene varierer i ulike regioner. Det er særlig Nordland og Innlandet som skiller seg ut med dårligere standard på omsatte boliger. Oslo og omegn skiller seg ut med høy standard. Dette henger sammen med nyboligbygging de siste årene, og også med boligprisvekst. Verdiøkningen av en oppgradering vil variere etter hvor velfungerende boligmarkedet i regionen er.

Det er store geografiske forskjeller i boligprisene. I mange distriktskommuner er boligprisene lave, mens byggekostnadene ofte er de samme som i mer sentrale kommuner. Enkelte kostnader, som transportkostnader, kan være høyere i mindre sentrale strøk.

Det er større press på leiemarkedet i byer og mer tettbygde områder. Dette må ses i sammenheng med en mer presset boligmarked, høyere boligpriser og mange studenter. Mangelen på egnede leieboliger forsterkes av at boliger brukes til korttidsutleie gjennom plattformer som Airbnb og Vrbo. Det har vært en økning i antall boliger som leies ut gjennom korttidsutleie i alle de fem største byene i Norge fra 2016 til 2024. Økningen har vært høyest i Tromsø med 1000 prosent.

Det gode liv

Levekårene generelt i Norge er gode, og flere indikatorer på gode liv peker i positiv retning. Levealderen er høy, og har økt i hele landet. For både menn og kvinner er det høyest forventet levealder i de mest sentrale kommunene. Levealderen for menn er høyest i Akershus (82,2 år) og lavest i Finnmark (79,1 år). For kvinner er levealderen høyest i Akershus, Vestland og Møre og Romsdal (85,3 år), og lavest i Finnmark (82,9 år).

Andelen personer med lav inntekt over tid har gått ned i hele landet. Nedgangen har skjedd i alle fylker og på alle sentralitetsnivåer. De mest sentrale kommunene har den høyeste andelen med vedvarende lavinntekt. Inntektsulikhetene i Norge har også blitt redusert. Det er særlig i de mest sentrale kommunene at inntektsforskjellene går ned. Innbyggerne rapporterer også om høy tilfredshet med livet, og det er relativt små regionale forskjeller i denne vurderingen.

Samtidig viser rapporten noen tydelige geografiske forskjeller. Finnmark skiller seg negativt ut på flere områder, med lavest forventet levealder, høyest andel dagligrøykere og klart høyest selvmordsrate blant menn. Nord-Norge generelt har lavere tillit til politikere og statlige institusjoner enn resten av landet, og mange innbyggere i disse områdene mener at det foregår korrupsjon i staten.

Innbyggere i sentrale kommuner har mindre grad av overvekt og fedme, trener mer styrke og jogger oftere enn de som bor i mindre sentrale områder. Samtidig har folk i distriktene i større grad tilgang til nærturterreng, og deltar i større grad i tradisjonelle friluftsaktiviteter som fiske, jakt og bærturer. Trøndelag har høyest aktivitet blant barn og unge innen organisert idrett, men har imidlertid den laveste andelen barn og unge som driver med friluftsaktiviteter. Agder har høyest andel barn og unge som deltar i friluftsaktiviteter.

Geografiske forskjeller i kompetansenivå og sysselsetting

Tilgangen på kompetanse og arbeidskraft varierer mellom ulike deler av landet. De mest sentrale kommunene har gjennomgående en større andel høyt utdannede, mens distriktene i større grad preges av yrkesfaglig kompetanse. Selv om utdanningsnivået i hele landet har økt over tid, er det fortsatt mange unge voksne i enkelte fylker, som Østfold, Finnmark og Vestfold, som kun har grunnskoleutdanning.

Østfold har den høyeste andelen innbyggere på arbeidsavklaringspenger og uføretrygd, og den høyeste andelen unge utenfor arbeid, utdanning og opplæring. Østfold har også den laveste andelen sysselsatte. Dette gjelder både før og etter kontroll for aldersammensetningen.

Arbeidsdeltakelsen er høy i distriktene. Sysselsettingen blant ukrainske flyktninger er høyest i distriktene og blant fylkene er den høyest i Troms og Finnmark. Dette tyder på at det i noen områder er enklere å få jobb for grupper som ellers har vanskeligheter med å komme seg inn på arbeidsmarkedet. Det kan også tyde på et stramt arbeidsmarked i disse områdene. Tilgang på arbeidskraft er en utfordring i flere regioner. Særlig er det en utfordring i Nord-Norge, hvor mangelen på kvalifisert arbeidskraft er størst i forhold til størrelsen på arbeidsmarkedet.

Mest innovasjon i store og sentrale kommuner

Det er mer innovasjon i store og sentrale kommuner enn i små distriktskommuner. Distriktskommuner står i liten grad for innovasjoner på egenhånd eller gjennomfører innovative anskaffelser, men de gjenbruker ofte andres innovasjoner.

Graden av digitalisering øker i kommunesektoren i hele landet. Det er likevel tydelige geografiske forskjeller blant annet i IKT-sikkerhetsarbeidet. I Sør-Norge er det mer digitalisering og digitaliseringssamarbeid enn i Nord-Norge. Innbyggere i mer sentrale områder er mer fornøyde med digitaliseringsarbeidet i staten og kommunen enn innbyggere i mindre sentrale områder.

Mange distriktskommuner har eldre kommunale planer

Oppdaterte kommunale planer er avgjørende for å sikre en bærekraftig samfunns- og arealutvikling og for å kunne gjennomføre lokal, regional og nasjonal politikk. I dag er det store geografiske forskjeller i hvor oppdaterte disse planene er – kommuner i sentrale strøk ligger generelt langt foran. Mange distriktskommuner i Norge har eldre kommunale planer.

Klimaet i Norge er i endring. Fram mot år 2100 vil vi få et varmere klima med mer nedbør, og samfunnet må tilpasse seg endringene. Mange bygg og veier i Norge ligger i områder med naturfare. Innlandet er spesielt utsatt for flom, og Trøndelag har flest bygninger og mest vei i kvikkleireutsatte områder. Distriktskommuner har mest vei og flest bygninger i områder med skredfare.

I 2024 ble det for første gang flere elbiler enn rene bensinbiler på norske veier. Oslo og nære omlandskommuner står i en særstilling når det gjelder elektrifiseringen av bilparken. Vestland og Rogaland har det høyeste totale utslippet av klimagasser. Dette fordi fylkene har mye utslippsintensive næringer som jordbruk og industri, olje og gass.

Ulikheter i verdiskaping og næringsstruktur

Det er betydelige geografiske forskjeller i verdiskaping og næringsstruktur i Norge. De økonomiske tyngdepunktene i Norge ligger i Oslo, Viken, Rogaland og Vestland. I disse fire fylkene skapes 63 prosent av alle verdiene i landet. Framskrivninger av fylkenes verdiskaping anslår at Oslo vil vokse mest av alle fylker fram mot 2060, etterfulgt av Akershus. Det største bidraget til veksten vil komme innenfor privat tjenesteyting.

Mindre sentrale kommuner har en mer ensidig næringsstruktur, ofte basert på stedbundne ressurser som landbruk, fiske, oppdrett og kraftkrevende industri. Dette gir grunnlag for lokal verdiskaping, men gjør også mange lokalsamfunn sårbare for endringer i enkeltsektorer. Samtidig viser tallene at distriktene har høyere andel sysselsatte i små og mellomstore bedrifter. Dette understreker betydningen av lokalt næringsliv for sysselsetting og økonomisk aktivitet. Distriktene har hatt en viss vekst i kommunal sektor de siste årene, blant annet som følge av økt bosetting av flyktninger og økt behov for offentlige tjenester.