7 Høringsinstansenes syn
Organisasjonene på arbeidstakersiden, herunder LO, Unio, YS, Akademikerne, NITO, Parat, Norsk Sykepleierforbund, Den norske legeforening, Norsk Fysioterapeutforbund, Utdanningsforbundet, SAFE, Det norske maskinistforbund og Akademikerforbundet, støtter forslagene til endringer i § 4-3.
LO påpeker at dagens regelverk er fragmentert og krevende å navigere i, og at de foreslåtte endringene gir en mer pedagogisk fremstilling som kan gjøre det enklere for virksomheter å oppfylle sine forpliktelser. LO viser til at veiledninger erfaringsmessig brukes i varierende grad og at juridiske forpliktelser er en viktig motivasjonsfaktor for arbeidsmiljøarbeid. LO ser det som svært positivt at forslaget fremhever sammenhengen mellom organisatorisk arbeidsmiljø og psykososialt arbeidsmiljø. LO mener videre at det er nyttig og pedagogisk å utdype hva et fullt forsvarlig arbeidsmiljø innebærer med konkrete eksempler, og at det vil øke forståelsen av hva psykososialt arbeidsmiljø handler om.
Unio understreker viktigheten av å ha et aktuelt og presist regelverk som tar høyde for utfordringsbildet, og som klargjør innholdet i begrepet og konkretiserer risikofaktorene. Unio gir uttrykk for at de kjenner seg igjen i de erfaringer og den forskning som Arbeidstilsynet viser til om manglende kunnskap om hva er fullt forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø innebærer hos mange norske virksomheter. Lovforslaget vil etter Unios syn treffe yrkesgrupper som jobber med mennesker på en bedre måte enn dagens lov og gi en bedre balanse mellom det fysiske og det psykososiale arbeidsmiljøet i regelverket. Unio understreker betydningen av ny teknologi og digitalisering for det psykososiale arbeidsmiljøet, og etterspør en vurdering av hvorvidt dette er tatt tilstrekkelig høyde for i forslaget.
Akademikerne mener at forslaget om tydeliggjøring av regelverket vil gi en bedre «verktøykasse» for å kunne arbeide godt med psykososialt arbeidsmiljø ute i den enkelte virksomhet. Akademikerne uttrykker at det er positivt at det legges opp til en helhetlig tilnærming hvor det listes opp både fremtredende risikofaktorer og noen fremtredende beskyttende faktorer, samt at det fremgår direkte av ordlyden at opplistingen ikke er uttømmende.
YS er enig i at dagens bestemmelse har et for snevert fokus og viser til erfaringer fra privat sektor om at virksomhetene ikke har et bredt nok søkelys i sitt arbeid med det psykososiale arbeidsmiljøet. Etter YS’ syn er det positivt at forslaget til nytt andre ledd tydeliggjør hva som inngår i det psykososiale arbeidsmiljøet da dette kan bidra til økt bevissthet og gi bedre veiledning. YS stiller imidlertid spørsmål ved om konfliktsituasjoner mellom arbeidsgiver og arbeidstaker er godt nok dekket.
Norsk Sykepleierforbund påpeker at de risikofaktorene som nå foreslås regulert er av avgjørende betydning, men sjelden blir risikovurdert av virksomhetene.
NITO påpeker at det å definere mer konkret hva som kan påvirke et psykososialt arbeidsmiljø, gjør det lettere for både arbeidsgivere og tillitsvalgte å arbeide konkret og praktisk med det psykososiale arbeidsmiljøet.
LO, Utdanningsforbundet, SAFE og Norsk Fysioterapeutforbund foreslår å innta ytterligere faktorer eller elementer. LO fremholder at «mulighet til å ha innflytelse over betingelser for arbeidet og hvordan arbeidet skal utføres» er en av de viktigste beskyttende psykososiale arbeidsmiljøfaktorene og at også den bør tas inn i § 4-3.
Organisasjonene på arbeidsgiversiden er gjennomgående imot en mer detaljert regulering av det psykososiale arbeidsmiljøet. Organisasjonene mener at området ikke egner seg for regulering og at det heller bør satses på andre tiltak for å styrke virksomhetenes arbeid, herunder særlig veiledning, som påpekes å kunne gi mer konkrete og tilpassede råd, samt opplæring.
Blant de arbeidsgiverorganisasjonene som uttaler seg spesifikt om forslaget, støtter alle unntatt Virke forslaget om å innta et nytt første ledd som presiserer forsvarlighetskravet. NHO og Spekter trekker frem at arbeidsmiljølovens regulering av det psykososiale arbeidsmiljøet dermed blir likere og mer likestilt lovens regulering av det fysiske arbeidsmiljøet mens KS mener forslaget innebærer en viktig presisering som kan bidra til å styrke fokuset på et trygt og helhetlig arbeidsmiljø.
NHO mener at forholdet til gjeldende rett er mangelfullt utredet, og at det ikke kun er tale om en tydeliggjøring av allerede gjeldende rett, men om en skjerping av arbeidsgivers plikter. Ordlyden i forslaget fokuserer etter NHOs syn for mye på den enkelte arbeidstakers rett til beskyttelse mot negative helseutfall slik at søkelyset flyttes fra organisatorisk nivå til individnivå og tilsier at det er opp til den enkelte arbeidstakers subjektive opplevelse av krav og belastninger om loven er brutt. Videre er det for uklart hva som egentlig er en akseptabel/uakseptabel beskyttelse mot uheldige belastninger av de typer som listes opp. Forslagene vil ifølge NHO ha som konsekvens at det vil oppstå flere konflikter og varslingssaker på arbeidsplassene.
Virke gir uttrykk for at faktorer som «emosjonelle krav i arbeid med mennesker» og «arbeidsmengde og tidspress» er klart relevante i arbeidet med psykososialt arbeidsmiljø, men stiller spørsmål ved om slike komplekse sosiale og psykologiske forhold egner seg for lovregulering på det detaljnivået som er foreslått. Det vises i denne forbindelse til at det vil være uklart hva som i den konkrete situasjon er uheldige eller uakseptable belastninger, og at det er en risiko for at den enkelte arbeidstakers subjektive opplevelse blir avgjørende for om loven er brutt.
Også KS og Spekter fremhever at det er tale om skjerpede reguleringer som vil gjøre arbeidstakers subjektive vurderinger til det sentrale og at det er utydelig når faktorer som tidspress og emosjonelle krav vil utgjøre uheldige belastninger og dermed lovbrudd. KS mener at bestemmelsen bør fokusere tydelig på hva arbeidsgiver skal gjøre for å forbedre arbeidsmiljøet, snarere enn å angi enkelte arbeidsmiljøfaktorer som arbeidstaker skal beskyttes mot.
Spekter og Virke fremholder at endringene ikke vil gjøre det lettere for virksomhetene å jobbe godt med det psykososiale arbeidsmiljøet, men tvert imot skape usikkerhet og behov for økt dokumentasjon med hensyn til arbeidsmiljøets forsvarlighet. Dette vil igjen gi økte kostnader og kan føre til at arbeidsgiver blir mindre villig til å inkludere arbeidstakere som forventes å «tåle» litt mindre enn gjennomsnittet.
KA mener at et krav om beskyttelse mot uheldige belastninger som følge av særlig motstridende krav vil være en uthuling av arbeidsgivers styringsrett og ikke i tråd med gjeldende rett. Arbeidsgivers behov for effektivitet og produksjon for å kunne ha en virksomhet som går i økonomisk balanse, og arbeidsgivers myndighet til å velge vekk høyere kvalitet til fordel for større effektivitet, er av grunnleggende betydning.
Samfunnsbedriftene stiller seg positiv til en tydeliggjøring av arbeidslivsregelverket, men vektlegger behovet for at regelverket, med en ytterligere understrekning og mer tydelig rettslig forankring med hensyn til arbeidsgivers overordnede ansvar for det psykososiale arbeidsmiljøet, også tydeliggjør arbeidstakernes medvirkningsansvar. Det vises videre til at forslagene gjelder forhold som arbeidsgiver har begrenset kontroll over eller begrenset mulighet til å forhindre eller avhjelpe og understrekes at forslaget ikke bør bidra til at terskelen for hva som er forsvarlig og akseptabelt heves ytterligere.
De offentlige myndighetene, Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, STAMI, Havindustritilsynet, Likestillings- og diskrimineringsombudet, Sjøfartsdirektoratet og Luftfartstilsynet stiller seg positive til forslagene. Det samme gjelder de offentlige virksomhetene NAV, Forsvaret og St. Olavs hospital samt Universitetet i Tromsø, Universitetet i Bergen og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Disse offentlige instansene gir uttrykk for at de er enig i behovet for å presisere gjeldende krav og i at en slik presisering er egnet til å fremme det forebyggende arbeidet på området. Samtidig påpeker flere av instansene at det vil være behov for å definere begreper og lage praktiske veiledninger for å støtte virksomheter i å forstå og oppfylle kravene.
Justis- og beredskapsdepartementet stiller spørsmål ved om det er hensiktsmessig å legge opp til en så skjønnsmessig regulering. Oslo kommune går imot forslaget da det etter deres syn ikke tydeliggjør bedre enn dagens krav hva som skal forstås som fullt forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø.
Blant de øvrige høringsinstansene er SINTEF, Norsk arbeidsmedisinsk forening, Avonova BHT, Universitetshovedverneombudene i Norge og Falck Norge (representert ved bedriftshelsetjenesten) positive til forslagene.
SINTEF mener at de foreslåtte endringene representerer et fremskritt i arbeidet med å fremme arbeidstakernes helse, sikkerhet og velferd på både kort og lang sikt. For å sikre at de nye kravene etterleves på en god måte, er det etter SINTEFs syn viktig å sørge for en felles forståelse av lovteksten og begrepene i denne. De påpeker at endringene forsterker kravet om oppdatert og tilstrekkelig kompetanse på området og tar til orde for et krav om at HMS-opplæringen, også for arbeidsgivere og ledere, skal inneholde oppdatert kunnskap om psykososiale arbeidsmiljøfaktorer mv.
Advokatfirmaet Wiersholm advarer mot forslaget til nytt andre ledd, som de mener vil skape urealistiske forventninger samt konflikter og varslingssaker.
Den Norske Advokatforening tar ikke stilling til hvilke reguleringer som bør innføres, men uttrykker bekymring for at forslagene bygger på en ny og utvidet forståelse av begrepet psykososialt arbeidsmiljø og dermed vil bli oppfattet som nye krav både av Arbeidstilsynet og aktørene, noe foreningen mener er underkommunisert i høringen. Videre oppfordres det til at departementet tar over videre regelverksarbeid og gjennomfører en ny høringsrunde for å sikre en helhetlig prosess.