4 Regulering av psykososialt arbeidsmiljø i andre land

Både Sverige og Danmark har i de senere år samlet og presisert krav til det psykososiale arbeidsmiljøet i egne forskrifter, med sikte på å gjøre regelverket på området mer tilgjengelig og forståelig. Finland vedtok presiseringer i loven av begrepet psykososiale faktorer i 2023, og er i gang med å utrede eventuelle ytterligere regelverkskrav på det psykososiale området.

4.1 Sverige

I Sverige er reguleringen av det psykososiale arbeidsmiljøet forankret i den svenske arbeidsmiljøloven (arbetsmiljölag 1977:1160). Loven fastsetter generelle krav til arbeidsmiljøet og likestiller, i likhet med den norske arbeidsmiljøloven, fysiske og psykiske belastninger som kan føre til dårlig helse eller ulykker.

I 2015 ble det vedtatt en egen forskrift i Sverige om «Organisatorisk och social arbetsmiljö» som fokuserer spesifikt på organisatoriske og sosiale forhold på arbeidsplassen som kan påvirke ansattes trivsel, helse og sikkerhet. Psykososiale arbeidsmiljøfaktorer behandles her som en del av det organisatoriske og sosiale arbeidsmiljøet.

Formålet med forskriften er blant annet å sørge for at arbeidsgiverne har kunnskap om hvordan de kan forebygge og håndtere risikoforhold i det organisatoriske og sosiale arbeidsmiljøet. Forskriften tydeliggjør hvilke risikofaktorer som skal være en del av det systematiske forebyggende arbeidsmiljøarbeidet. Den stiller krav til arbeidsgiver blant annet når det gjelder å sikre tilpasning/balanse mellom ressurser og krav i arbeidet, å klargjøre hvilke krav som stilles til arbeidsutførelsen og å iverksette tiltak for å hindre at emosjonelle belastninger fører til uhelse. Det stilles videre krav når det gjelder arbeidstidens plassering og krenkende særbehandling.

4.2 Danmark

I Danmark har reguleringen av det psykososiale arbeidsmiljøet sitt grunnlag i den danske arbeidsmiljøloven (lov om arbejdsmiljø). Loven har som formål å sikre et fullt forsvarlig fysisk og psykisk arbeidsmiljø og stiller blant annet krav om at arbeidet skal planlegges, tilrettelegges og utføres slik at det er sikkerhets- og helsemessig fullt forsvarlig (vår oversettelse). I 2020 fikk Danmark en egen forskrift om psykisk arbeidsmiljø, «Bekendtgørelse om psykisk arbejdsmiljø nr. 1406».

Den danske forskriften tar sikte på å samle og tydeliggjøre gjeldende regelverkskrav på det psykososiale området, med sikte på å gjøre det lettere for virksomhetene å forstå hvordan de bør forebygge og håndtere psykososiale risikofaktorer på arbeidsplassen. Forskriften definerer generelle forsvarlighetskrav og gir regler om hvordan man skal vurdere risikoen for sikkerhet eller helse når det gjelder

• stor arbeidsmengde og tidspress

• uklare krav og motstridende krav i arbeidet

• høye følelsesmessige krav i arbeidet med mennesker

• krenkende handlinger, herunder mobbing og seksuell trakassering

• arbeidsrelatert vold

4.3 Finland

Bestemmelser som har til formål å forbedre arbeidsmiljø og arbeidsforhold, opprettholde arbeidstakers arbeidsevne og forebygge ulykker og helseskade er fastsatt i den finske arbeidervernloven (arbetarskyddslagen 738/2002). I juni 2023 ble en presisering av psykososiale belastningsfaktorer tatt inn i lovens § 10 om kartlegging og risikovurdering. Det fremgår nå av arbeidervernloven § 10 nr. 4 at arbeidsgiver skal ta hensyn til «fysiske belastningsfaktorer og belastningsfaktorer knyttet til innholdet i arbeidet, organiseringen av arbeidet og arbeidsfellesskapets sosiale funksjon» (vår oversettelse) ved vurdering av om ulemper og risiko utgjør en fare for arbeidstakers sikkerhet og helse.

Det pågår også i Finland en prosess med å vurdere ytterligere utvikling av regelverket på dette området.

4.4 EU og ILO

Uhelse som skyldes psykososiale risikofaktorer, slik som for høy arbeidsbelastning og stress, høye emosjonelle krav med videre, er et problem i hele Europa. En statusrapport fra det europeiske arbeidsmiljøorganet om HMS-standard og trender i EU (EU-OSHA 2023) viser at psykososiale risikofaktorer og særlig emosjonelt belastende arbeid med mennesker (klienter, pasienter, brukere mv.) er en arbeidsmiljøutfordring for stadig flere arbeidstakere i europeisk arbeidsliv.

Det mest sentrale direktivet i EU i denne sammenheng er direktiv av 12. juni 1989 om iverksetting av tiltak som forbedrer arbeidstakernes sikkerhet og helse på arbeidsplassen (rådsdirektiv 89/391 EØF). Direktivet, som også kalles rammedirektivet om arbeidsmiljø, er i likhet med EUs øvrige arbeidsmiljødirektiv en del av EØS-avtalen og er gjennomført i norsk rett. Rammedirektivet fastsetter generelle prinsipper for forebygging av alle typer risikoforhold, også de psykososiale.

Det har i de senere årene vært et økende fokus i EU på betydningen av å fremme et godt psykososialt arbeidsmiljø, og innføring av mer spesifikk regulering har vært diskutert både i EU og i flere europeiske land. EUs strategiske rammeverk for helse og sikkerhet på arbeidsplassen 2021-2027 understreker viktigheten av å adressere psykososiale risikoer, mens Europakommisjonens kommunikasjon fra 2023 om en helhetlig tilnærming til mental helse (COM(2023) 298 final) inkluderte, som et såkalt flaggskipsinitiativ, en fagfellevurdering av tilnærminger når det gjelder lovgivning og håndheving for å adressere psykososiale risikoer i medlemsstatene. Fagfellevurderingen (Peer Review 2024) konkluderte blant annet med at det er behov for særskilt nasjonal regulering på det psykososiale området. Europakommisjonen lanserte i 2024 også en første-fasehøring med de sosiale parter om fjernarbeid og retten til å koble fra («right to disconnect»), som berører slike arbeidsmiljøforhold. Det europeiske arbeidsmiljøorganet (EU-OSHA) har gjort et omfattende arbeid med psykososiale risikoer og mental helse på arbeidsplassen. I 2026-2028 vil byrået gjennomføre en «Healthy Workplaces»-kampanje som vil fokusere på dette området. Videre har både Europaparlamentet og European Trade Union Confederation (ETUC) bedt om initiativer, herunder et nytt direktiv, som spesifikt adresserer arbeidsrelaterte psykososiale risikoer.

Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) vedtok i 2019 ILO-konvensjon nr. 190 om avskaffelse av vold og trakassering, med en tilhørende rekommandasjon (nr. 206). Dette er den første internasjonale konvensjonen som innfører en internasjonal arbeidslivsstandard som anerkjenner alles rett til et arbeidsliv fritt for vold og trakassering, inkludert kjønnsbasert vold og trakassering. Norge ratifiserte ILO-konvensjon nr. 190 i 2023.