3 Kunnskap og erfaringer om psykososialt arbeidsmiljø og psykososialt arbeidsmiljøarbeid

Sammenhengen mellom psykososialt arbeidsmiljø og helse er veldokumentert. Faktorer i det psykososiale arbeidsmiljøet kan bidra til å øke risikoen for både psykiske plager og lidelser (Harvey, 2017, Niedhammer, 2021), muskel- og skjelettplager (Lang, 2012), hjerte- og karsykdommer (Niedhammer 2021) og søvnproblemer (Johannessen og Sterud, 2017). Blant dokumenterte risikofaktorer i det psykososiale arbeidsmiljøet er høye jobbkrav (som stor arbeidsmengde og tidspress) og lav selvbestemmelse og innflytelse, rolleuklarhet (uklare krav og forventninger), rollekonflikt (motstridende krav og forventninger), emosjonelle krav, lav sosial støtte og mobbing (Niedhammer, 2021, Harvey, 2017, Johannessen, 2013).

Psykososiale arbeidsmiljøfaktorer kan også øke risikoen for sykefravær (Knardahl, 2016, Aagestad mfl., 2014) og arbeidsuførhet (Knardahl, 2017). Aagestad mfl. (2014) anslår at om lag 15 prosent av langtidssykefraværet kan forklares av høy eksponering for rollekonflikter, emosjonelle krav og lav støtte fra ledelsen. På den andre siden er det gjort studier som viser at høy grad av faktorer som selvbestemmelse og sosial støtte fra kollegaer eller ledere kan beskytte mot helseplager (Finne mfl., 2014, Nielsen mfl., 2017). Flere studier viser også at helheten i arbeidsmiljøet eller samspillet mellom faktorer har betydning (Clausen mfl., 2022).

Statistisk sentralbyrå (SSB) gjennomfører jevnlig bredt anlagte levekårsundersøkelser om arbeidsmiljø blant norske arbeidstakere. Formålet med undersøkelsene er å styrke kunnskapsgrunnlaget om situasjon og utfordringer når det gjelder arbeidsmiljø og helse. Resultatene analyseres av STAMI og inngår i deres faktabok som publiseres hvert tredje år. Faktaboka oppsummerer status og utviklingstrekk for den nasjonale arbeidsmiljøtilstanden, og er et helt sentralt verktøy for arbeidsmiljømyndighetenes prioriteringer, både når det gjelder tilsyn, veiledningsinnsats og reguleringsbehov.

I svarene på levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø fra 2022 oppga 83 prosent av arbeidstakerne at de var fornøyde med sin arbeidssituasjon, mens 76 prosent oppga at de hadde høy jobbmotivasjon og 73 prosent at de opplevde høy grad av lojalitet, engasjement og tilknytning til sin arbeidsplass.

Samtidig oppga over halvparten av arbeidstakerne at de opplever høye jobbkrav i form av stor arbeidsmengde eller behov for å jobbe i høyt tempo, mens en fjerdedel oppga at de har liten kontroll over sin egen arbeidssituasjon. Om lag 16 prosent oppga at de både opplever høye jobbkrav og lav jobbkontroll. Én av fem rapporterer at de er utsatt for høye emosjonelle krav i jobben, og om lag 13 prosent opplever å møte uforenlige krav i jobben (rollekonflikt). I noen næringer, som sykehustjenester, hjemmetjenesten, luftfart, overnatting og servering, sykehjem/omsorgsinstitusjon, legetjenester/helseklinikker, barnehage og SFO og undervisning, er tallene høyere enn for arbeidslivet som sådan, og mange rapporterer om at de både har høye jobbkrav, lav jobbkontroll, høye emosjonelle krav og rollekonflikt. Innen sykehustjenester, luftfart og sykehjem/omsorgsinstitusjon er det også mange som oppgir lav lederstøtte som et problem. Disse næringene utgjør en betydelig andel av norsk arbeidsliv. Særlig innen helse og omsorg vil behovet for arbeidskraft vokse kraftig. Sektoren sysselsetter i dag i overkant av 400 000 personer. Fremskrivninger gjengitt i regjeringens perspektivmelding, Meld. St. 31 (2023–2024), tilsier et behov for ytterligere økt sysselsetting på vel 180 000 personer frem mot 2060. Tiltak som kan styrke forebyggingen av psykososiale belastninger har derfor et stort potensial når det gjelder å oppnå helse- og velferdsgevinster, hindre frafall og bidra til at arbeidstakere ønsker å jobbe der arbeidskraften trengs.

Arbeidstilsynet fører tilsyn med, og veileder om, arbeidsmiljølovens krav til psykososialt arbeidsmiljø. Dette er en del av Arbeidstilsynets aktivitet for å bidra til å oppnå målsettingen om at virksomhetene skal arbeide systematisk med forebyggende arbeidsmiljø, helse og sikkerhet. Prioriterte tema har vært tilsyn og veiledning om arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager og arbeidsrelaterte psykiske plager. I den forbindelse har det psykososiale arbeidsmiljøet vært et sentralt fokusområde for Arbeidstilsynet.

I perioden 2016-2023 gjennomførte Arbeidstilsynet 8 144 tilsyn hvor psykososialt arbeidsmiljø var tema, og i 61 prosent av disse ble det avdekket avvik. Arbeidstilsynets erfaring fra tilsyn tyder på at virksomhetene har varierende kunnskap om hvordan de i praksis bør jobbe med psykososiale arbeidsmiljøutfordringer som blir påpekt i tilsyn, og at mange har lite kjennskap til regelverket på dette området. Arbeidstilsynet veileder om psykososialt arbeidsmiljø som en del av tilsynsaktiviteten og formidler informasjon og rettledning til virksomhetene gjennom ulike kanaler, blant annet nettsider og svartjenesten. Veiledningen retter seg mot alle roller i arbeidsmiljøarbeidet, som arbeidsgivere, ledere, verneombud, tillitsvalgte, arbeidstakere og andre målgrupper.

SINTEF gjennomførte i 2022 en kartlegging (Thun, S. et al., 2022) av hvordan norske virksomheter jobber med det psykososiale arbeidsmiljøet, og hvilken forståelse av og kunnskap de har om begrepet. Både arbeidsgivere og ansattes representanter som tillitsvalgte og verneombud ble omfattet av undersøkelsen.

Resultatene av kartleggingen indikerer at psykososialt arbeidsmiljø oppleves som et bredt og delvis komplisert begrep og at forståelsen varierer både i og mellom virksomheter. Trivsel og gode mellommenneskelige relasjoner, herunder psykologisk trygghet, god kommunikasjon og fravær av mobbing og trakassering, er temaer som mange forbinder med begrepet, men også psykisk helse og sykdom nevnes av en god del respondenter.

Trivselstiltak og tiltak for å styrke det sosiale fellesskapet dominerer fortsatt når virksomhetene oppgir hva de konkret gjør for å skape et godt psykososialt arbeidsmiljø.

Kartleggingen viste at de fleste hadde god kunnskap og bevissthet om risikofaktorer ved egen arbeidsplass. Det varierte imidlertid i hvilken grad de konkretiserte de psykososiale risikofaktorene, og så disse i sammenheng med de organisatoriske arbeidsbetingelsene.

Store virksomheter med over 100 ansatte oppga i større grad å ha det psykososiale arbeidsmiljøet på dagsorden enn de små og mellomstore. Virksomheter der kontakt med mennesker utgjør en hoveddel av arbeidet har psykososialt arbeidsmiljøarbeid høyt på dagsordenen. Bare ca. halvparten av virksomhetene oppgir at psykososialt arbeidsmiljø i stor eller svært stor grad er en del av det systematiske HMS-arbeidet, og under halvparten oppga at deres arbeid med dette var godt planlagt og systematisert. En del virksomheter ser ut til å ha en reaktiv tilnærming til det psykososiale arbeidsmiljøet og fokuserer i mindre grad på forebygging. Arbeidsgiverne mener i større grad enn de ansattes representanter at arbeidet med psykososialt arbeidsmiljø er prioritert og fulgt opp av virksomheten.

SINTEF konkluderte i sin rapport med at virksomhetene trenger økt kunnskap om de konkrete innholdselementene i psykososialt arbeidsmiljø og sammenhengen med organisatoriske arbeidsmiljøfaktorer. De viste til at hvordan arbeidet er organisert og hvordan virksomheten er strukturert og ledet, legger føringer for det mellommenneskelige samspillet og arbeidstakernes opplevelse av arbeidssituasjonen. Det var kun et fåtall av virksomhetene som fremhevet dette i kartleggingen.