2 Bakgrunnen for lovforslaget

2.1 Bakgrunn

Det har i de senere årene vært sterkere fokus både i Norge og i andre europeiske land på betydningen av å fremme et godt psykososialt arbeidsmiljø. Flere land, herunder Sverige, Danmark og Finland, har innført nye reguleringer på området. Også EUs strategiske rammeverk for helse og sikkerhet på arbeidsplassen 2021-2027 understreker viktigheten av å adressere psykososiale risikoer i arbeidslivet.

Arbeidsmiljølovens grunnleggende krav til arbeidsmiljøet er at det skal være «fullt forsvarlig». Allerede ved arbeidsmiljøloven av 1977 ble det slått fast at dette forsvarlighetskravet både omfatter – og likestiller – fysiske og psykiske faktorer i arbeidsmiljøet. I arbeidsmiljøreguleringen, både i loven og ikke minst i forskriftene til loven, er det likevel et mye sterkere søkelys på de tradisjonelle, fysiske og kjemiske arbeidsmiljøfaktorene enn de psykososiale.

Arbeidsmiljømyndighetene og arbeidslivets parter er enige om, og legger til grunn, at «arbeidsmiljø» handler om hvordan man organiserer, planlegger og gjennomfører arbeidet. Arbeidsmiljøarbeid handler med andre ord ikke først og fremst om trivselsfremmende velferdstiltak, men om selve arbeidet.

Ifølge «Faktabok om arbeidsmiljø og -helse 2024» fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) oppgir en av tre sysselsatte som har hatt et fravær på mer enn 14 dager at fraværet var arbeidsrelatert. Av beregninger fra Oslo Economics fremgår det at et ikke-optimalt arbeidsmiljø, som forhindrer arbeidstakerne fra å produsere det de ellers kunne ha gjort eller som utsetter arbeidstakerne for uhelse, sykdom og skade, koster norske virksomheter om lag 30 milliarder kroner årlig og samfunnet om lag 75 milliarder kroner årlig (Oslo Economics, 2018).

Det er derfor av stor verdi og gir gevinst for både arbeidstakere, virksomhetene og samfunnet at det gjennomføres et godt, systematisk og forebyggende helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid.

I et europeisk perspektiv rangerer sysselsatte i Norge høyt når det gjelder jobbtilfredshet og motivasjon, og norske arbeidstakere scorer i gjennomsnitt høyt på ulike positive aspekter ved det psykososiale arbeidsmiljøet, som muligheten til å påvirke eget arbeid, anerkjennelse og utviklingsmuligheter.

Samtidig viser kartlegginger at et betydelig antall arbeidstakere rapporterer om et belastende psykososialt arbeidsmiljø, kjennetegnet av for eksempel tidspress og stress, uklare krav og forventninger og høye emosjonelle krav og belastninger i arbeid med mennesker. Videre er risikoen for å bli utsatt for trakassering, vold og trusler en alvorlig arbeidsmiljøutfordring i flere bransjer. Blant hovedfunnene i STAMIs faktabok for 2024 er at arbeidsrelaterte psykiske plager øker, spesielt blant yngre i arbeidslivet. I alle aldersgrupper er det økning i andelen som oppgir at de har psykiske plager som skyldes forhold ved jobben.

Arbeidstilsynet satte i 2021 i gang et arbeid med å utrede ulike tiltak som kan sette virksomhetene bedre i stand til å forebygge uheldige psykososiale belastninger, herunder hvordan arbeidsmiljøregelverket i større grad kan bidra til bedre forebygging.

Arbeidet ble gjort i dialog med arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner, gjennom to partssammensatte arbeidsgrupper, hvor også Havindustritilsynet og STAMI deltok.

Arbeidet resulterte i 2023 i Arbeidstilsynets rapport «Behov for bedre regulering av arbeidsmiljølovens krav til psykososialt arbeidsmiljø». Rapporten gir et bredt bilde av utfordringene i arbeidslivet og erfaringene med dagens regelverk på det psykososiale området og synliggjør ulike tiltak for å fremme forebygging. I rapporten peker etaten blant annet på at det er behov for styrket veiledningsinnsats på dette området. Arbeidstilsynet la videre til grunn at det også at er behov for regulatoriske grep, med sikte på å gjøre regelverket til et bedre verktøy for virksomhetene og myndighetene.

Mens arbeidstakerorganisasjonene ga uttrykk for at de var enig i at det er behov for en mer omfattende regulering av psykososialt arbeidsmiljø, har arbeidsgiverorganisasjonene som et generelt synspunkt fremholdt at det psykososiale området er mindre egnet for regulering og at det først og fremst er behov for en styrket veiledningsinnsats overfor virksomhetene.

Arbeidstilsynet er delegert myndighet til å gi forskriftsbestemmelser på arbeidsmiljøområdet og sendte 1. oktober 2024 forslag til en bredere forskriftsregulering av psykososialt arbeidsmiljø på alminnelig høring. For å sikre god sammenheng mellom lov og forskrift foresto Arbeidstilsynet også, i forståelse med departementet, høring av forslag til endring av arbeidsmiljøloven § 4-3. Det er høringen av dette lovforslaget som følges opp av departementet i denne proposisjonen.

2.2 Høringen

Arbeidstilsynets høringsnotat av 1. oktober 2024 med forslag om endringer i arbeidsmiljøloven § 4-3 om krav til det psykososiale arbeidsmiljøet og utdypende bestemmelser i forskrift om utførelse av arbeid hadde høringsfrist 19. desember 2024, og ble sendt til følgende instanser:

• Departementene

• Arbeids- og velferdsetaten

• Datatilsynet

• Digitaliseringsdirektoratet

• Direktoratet for byggkvalitet

• Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

• Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet

• Fiskeridirektoratet

• Folkehelseinstituttet

• Forsvaret

• Havforskningsinstituttet

• Havindustritilsynet

• Helsedirektoratet

• Hovedredningssentralen

• Kriminalomsorgsdirektoratet

• Kystverket

• Likestillings- og diskrimineringsombudet

• Luftfartstilsynet

• Mattilsynet

• Miljødirektoratet

• Norsk Polarinstitutt

• Regelrådet

• Sjøfartsdirektoratet

• Sjøforsvaret

• Sokkeldirektoratet

• Statens arbeidsmiljøinstitutt

• Statens helsetilsyn

• Statens vegvesen

• Sysselmesteren på Svalbard

• Statsforvalterne

• Økokrim

• Oslo kommune

• Helse Midt-Norge RHF

• Helse Nord RHF

• Helse Sør-Øst RHF

• Helse Vest RHF

• Innovasjon Norge

• SINTEF AS

• Arbeidsforskningsinstituttet Afi, OsloMet – Storbyuniversitetet

• Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

• Universitetet i Oslo

• Akvaplan-niva AS

• Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning AS

• Institutt for energiteknikk

• Institutt for samfunnsforskning

• Nordlandsforskning AS

• Norsk institutt for naturforskning

• Norsk institutt for vannforskning

• Stiftelsen Rogalandsforskning

• Akademikerne

• Apotekforeningen

• Arbeiderbevegelsens Arbeidsgiverforening

• Arbeidsgiverforeningen Spekter

• Arbeidsmiljøsenteret

• ASVL

• Befalets Fellesorganisasjon

• Bransjeforeningen Offshore Norge

• Clarineto Shipping Company Ltd NUF

• Coop Alliansen, Den Norske Avdeling

• Coop Norge SA

• Den Norske Advokatforening

• Den norske jordmorforening

• Den norske legeforening

• Den norske tannlegeforening

• Den norske veterinærforening

• DNV AS

• Entreprenørforeningen – Bygg og Anlegg

• Fellesforbundet

• Finans Norge

• Forbundet Styrke avd. Oslo

• Forbundet Styrke avd. Stavanger

• Funksjonshemmedes fellesorganisasjon

• Greenpeace-Norge

• Hovedorganisasjonen KA

• Hovedorganisasjonen Virke

• Human Ressurser Norge

• Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund

• KS – kommunesektorens organisasjon

• KranTeknisk Forening

• Landsorganisasjonen i Norge

• Lederne

• Maskinentreprenørenes Forbund

• Maskingrossisternes Forening

• Mental Helse

• Miljøstiftelsen Bellona

• Natur og Ungdom

• Nemko Group AS

• Nettverk for miljørettet folkehelsearbeid

• NHO Byggenæringen

• NHO Elektro

• NHO Logistikk og Transport

• NITO – Norges ingeniør – og teknologorganisasjon

• Norges Bondelag

• Norges Dykkeforbund

• Norges Fiskarlag

• Norges Juristforbund

• Norges Miljøvernforbund

• Norges Naturvernforbund

• Norges Rederiforbund

• Norges Skogeierforbund

• Norsk Arbeidsmandsforbund

• Norsk Bonde- og Småbrukarlag

• Norsk Elektroteknisk Komite

• Norsk Flygelederforening

• Norsk Fysioterapeutforbund

• Norsk Industri

• Norsk Journalistlag

• Norsk Kabinforening

• Norsk Kiropraktorforening

• Norsk Landbrukssamvirke

• Norsk nukleær dekommisjonering

• Norsk Oljevernforening for operatørselskap

• Norsk Sjøoffisersforbund

• Norsk Sykepleierforbund

• Norsk Tjenestemannslag – Nærings- og fiskeridepartementet

• Norsk Yrkeshygienisk Forening

• Norske frisør- og velværebedrifter

• Norske Murmestres Landsforening

• NORSKOG

• Næringslivets Hovedorganisasjon

• Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

• Oslo Economics AS

• Parat

• Politiets Fellesforbund

• SAFE

• Skanska Norge AS

• SMB Norge

• St. Olavs Hospital HF, Universitetssykehuset i Trondheim

• Standard Norge

• Stiftelsen Norsk brannvernforening

• Stiftelsen WWF Verdens Naturfond

• Tekna – Teknisk-naturvitenskapelig forening

• Unio

• YS - Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund

Høringen ble også lagt ut på Arbeidstilsynets nettsider. Arbeidstilsynet mottok høringsinnspill fra følgende instanser:

• Justis- og beredskapsdepartementet

• Arbeids- og velferdsetaten NAV (som arbeidsgiver)

• Folkehelseinstituttet

• Forsvaret

• Havindustritilsynet

• Helsedirektoratet

• Likestillings- og diskrimineringsombudet

• Luftfartstilsynet

• NAV Trøndelag arbeidslivssenter avd. Trøndelag

• Sjøfartsdirektoratet

• Statens arbeidsmiljøinstitutt

• Oslo kommune

• SINTEF AS

• St. Olavs Hospital HF, Universitetssykehuset i Trondheim

• Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

• Universitetet i Bergen

• Universitetet i Tromsø

• Advokatfirmaet Wiersholm

• Akademikerforbundet

• Akademikerne

• Avonova Helse AS

• Bedriftshelsetjenestens Bransjeforening

• Det norske maskinistforbund

• Den Norske Advokatforening

• Falck Norge ved bedriftshelsetjenesten

• Hovedorganisasjonen KA (KA)

• Hovedorganisasjonen Virke (Virke)

• KS – Kommunesektorens organisasjon (KS)

• Landsorganisasjonen i Norge (LO)

• Den norske legeforening

• Maskinentreprenørenes Forbund

• NITO – Norges ingeniør- og teknologorganisasjon

• Norsk arbeidsmedisinsk forening

• Norsk Fysioterapeutforbund

• Norsk Sykepleierforbund

• Norsk Sykepleierforbunds Landsgruppe av Bedriftssykepleiere

• Næringslivets hovedorganisasjon (NHO)

• Parat

• SAFE

• Samfunnsbedriftene

• Spekter

• Utdanningsforbundet

• Unio

• Universitetshovedverneombudene i Norge

• YS - Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)

I tillegg mottok Arbeidstilsynet høringsinnspill fra en privatperson.

Følgende høringsinstanser har svart at de ikke har merknader:

• Forsvarsdepartementet

• Domstolsadministrasjonen

• Sokkeldirektoratet