9 Diverse bestemmelser

I høringsnotatet ble det redegjort for diverse bestemmelser i direktivet som innebærer endringer i forhold til motorvognforsikringsdirektivet 2009/103/EF, og vurdert om disse nødvendiggjør endringer i norsk rett.

Om endringene i artikkel 1 og 10 ble det uttalt i høringsnotatet:

«I artikkel 1 gjøres det en mindre endring av definisjonen av «skadelidt», og det inntas en ny definisjon av ordet «hjemland». Videre fremgår det av fortalen punkt 2 at ordet «skadelidt» bør erstatte ordet «offer» i de bestemmelsene i direktivet som bruker dette ordet. Disse endringene har ifølge fortalen ikke innholdsmessig betydning, og departementet legger til grunn at de ikke nødvendiggjør endringer i norsk rett.

Departementet antar at det samme er tilfellet for artikkel 10. Også endringene i denne bestemmelsen synes kun å være av terminologisk art.»

Det ble videre nevnt at endringsdirektivet innebærer at det inntas en ny artikkel 15a om tilfeller der et kjøretøy med tilhenger forårsaker en ulykke. Om denne artikkelen ble det uttalt:

«Nr. 1 gjelder tilfeller der et kjøretøy trekker tilhengeren, og tilhengeren har egen ansvarsforsikring. Det følger av bilansvarslova § 3 tredje ledd at tilhengeren regnes som en del av motorvognen når den er koblet sammen med motorvognen eller er festet til motorvognen på annen måte. Etter norsk rett omfattes tilhengeren med andre ord av motorvognens ansvarsforsikring når motorvognen trekker tilhengeren, og artikkel 15a nr. 1 får ikke anvendelse. Også nr. 2 i artikkel 15a forutsetter at tilhengeren har egen ansvarsforsikring. Heller ikke denne bestemmelsen er derfor relevant for norsk rett. Departementet legger etter dette til grunn at artikkel 15a ikke krever endringer i bilansvarslova eller annet regelverk.»

I høringsnotatet ble det også vist til at direktivet i ny artikkel 16a gir anvisning på at medlemsstatene kan velge å sertifisere verktøy som gir forbrukerne mulighet til gratis å sammenligne priser, takster og dekning mellom tilbydere av lovpliktig motorvognforsikring. Slike sertifiserte verktøy betegnes som uavhengige prissammenligningsverktøy for motorvognforsikring. Artikkel 16a nr. 2 gir nærmere regler om hvilke krav slike prissammenligningsverktøy må oppfylle. Om denne artikkelen og forholdet til norsk rett ble det gitt uttrykk for følgende:

«Departementet finner ikke grunn til å foreslå regler om prissammenligningsverktøy slik endringsdirektivet åpner for. I den forbindelse bemerkes at statene etter direktivet kan velge om slike ordninger skal innføres, og at endringer i bilansvarslova ikke synes å være nødvendig. Departementet er ikke kjent med at det har vært noen klar etterspørsel etter slike ordninger i Norge, og nevner at det i dag finnes tjenester som gir forbrukere mulighet til å sammenligne blant annet forsikringsprodukter, slik som Finansportalen.no, som er en tjeneste fra Forbrukerrådet.»

Om endringen i artikkel 23 om informasjonssentre ble det uttalt:

«Direktivet gjør enkelte mindre endringer i artikkel 23 om informasjonssentre. Etter nytt nr. 1a skal medlemsstatene sikre at forsikringsselskaper og andre enheter er forpliktet til å gi de opplysninger som nevnt i nr. 1 bokstav a nr. i, ii og iii til informasjonssentrene og underrette dem når en forsikringspolise blir ugyldig eller på annen måte ikke lenger dekker et kjøretøy med et registreringsnummer. I nr. 6 om behandling av personopplysninger som følge av nr. 1 til 5 henvises det til personvernforordningen (EU) 2016/679 i stedet for tidligere direktiv 95/46/EF. Etter bilansvarslova § 17 annet ledd kan departementet «gje nærare føresegner om oppretting og drift av informasjonssenter og erstatningsorgan i samsvar med dei plikter staten har påtatt seg gjennom EØS-avtalen». Forskrift om trafikktrygd § 1d gir regler om informasjonssenter. I bestemmelsen er det blant annet angitt opplysninger som informasjonssenteret skal føre et register over eller koordinere innsamling og formidling av, samt bistå berettigede personer med å få. Om det er behov for justeringer i forskriftsreglene, bør vurderes nærmere i forbindelse med arbeidet med eventuelle nødvendige forskriftsendring som følge av endringsdirektivet.»

Om ny artikkel 26a om informasjon til skadelidte ble det uttalt:

«Endringsdirektivet innfører en ny artikkel 26a, som angir at medlemsstater som oppretter eller godkjenner forskjellige erstatningsorganer etter artiklene 10 nr. 1, 10a nr. 1, 24 nr. 1 og 25a nr. 1, skal sikre at skadelidte har tilgang til nødvendige opplysninger om mulige måter for å søke om erstatning. I Norge har Trafikkforsikringsforeningen oppgaven som erstatningsorgan etter artikkel 10 nr. 1 og 24 nr. 1, og foreningen er også foreslått som erstatningsorgan ved insolvens i forsikringsselskap etter artikkel 10a og 25a, jf. høringsnotatet punkt 7. Ettersom bestemmelsen i artikkel 26a gjelder der det skal være forskjellige erstatningsorganer i samme land, synes det ikke å være behov for regler til gjennomføring i norsk rett av denne direktivbestemmelsen.»

Det ble med andre ord lagt til grunn at de overnevnte direktivbestemmelsene ikke krever lovendringer. I høringen er det ingen som har hatt merknader til dette. Departementet opprettholder vurderingen av at det ikke synes å være grunn for lovendringer som følge av de nevnte bestemmelsene i direktivet.